Jeg snakket om det å være i nuet.
Vi har reist mye de siste årene.
Vi husker ikke alltid hvor eller når.
Kanskje husker vi situasjoner, men ikke lokalasjon.
Vi er jo mye på cruise og da er vi innom mange havner.
I vinter var vi i Australia og New Zealand.
En fantastisk reise.
Jeg tenkte før jeg dro at nå skal jeg suge inn hvert øyeblikk.
Være tilstede.
Jeg prøvde jo det jeg kunne, men hva skjer når vi kommer hjem?
Plutselig er alt fjernt.
Vi husker ikke navn på havner eller hva som var hvor.
Vi greier ikke gjenoppleve hendelsen.
Jeg skulle så gjerne spolt tilbake og sett det i reprise.
Vi så et par programmer fra Sydney havn og da fikk vi litt flashback.
Det å seile ut fra Sydney, med Harbor Bridge bak oss og passere operahuset.
Heldigvis hadde vi to cruise ut fra Sydney, så to ganger fikk vi denne nydelige opplevelsen.
Og etter å ha sett filmen min, kom dette bildet opp.
Lignende bilder, både mine og andres.
Jeg har en YouTube kanal.
Det er ikke så mye spennende der enda, men abonner gjerne, da blir jeg glad.
Har du mange subscribers, spurte 8- åringen meg her forleden.
De er litt imponert over at bestemor har YouTube kanal.
Bare 24 måtte bestemor innrømme.
Du kan jo tjene penger sier han lille smartingen.
Jeg er nok langt fra det måtte jeg fortelle han, så enkelt er det ikke 😀
https://www.youtube.com/@lillasjel6513
Men nå er denne turen minner.
Kun minner
Nå drar vi på nye turer, skaper nye minner.
Likedan er det med bøkene.
Jeg leser ca 150 bøker i året.
Jeg reiser i historier også.
Fra mange land og tidsepoker.
Jeg synker inn i andres opplevelser.
Men husker jeg alt?
Nei, langt i fra.
Likevel er titler og forfattere noe jeg har vært god på.
Stort sett vet jeg hva jeg har og hva jeg har lest.
Trist merker jeg at nå svekkes dette også.
Sa du en tittel, visste jeg forfatteren.
Sa du forfatteren, kunne jeg gi deg titlene.
Nå sier jeg ofte hmmmm, jeg vet det, men….
Hukommelsen svekkes med alderen.
Så hva gjør man?
Jo man lever i nuet.
Man er i opplevelsen i det det skjer.
Vi vet at kroppen husker alt vi har opplevd som barn.
Slik vil den fortsette å huske.
For å få et rikt liv, er opplevelser viktig.
Ved å oppleve, utvider vi bevisstheten vår.
Det jeg liker å kalle tankegodset vårt, det øker i bevissthet.
Vi lærer oss å se utenfor vår egen lille sfære av trygghet.
Derfor liker jeg å reise.
Derfor liker jeg å lese.
Jeg lærer mennesker å kjenne, både i nåtid og fortid.
Jeg tror reisene, både de fysiske og de verbale, for oss til å forstå mer.
Så selv om du ikke husker alt, ikke kan ramse opp alt du har gjort eller lest.
Tenk at du likevel har bidratt til mer forståelse om verden rundt deg.
Den kunnskapen har en verdi.
Den vil også gå i arv som alt annet vi etterlater oss.
Det er spor som blir igjen etter oss når vi går videre.
Og tro bare ikke at vi da slutter å inspirere.
Neida, da lærer vi oss andre metoder.
Det sier den som ga meg disse ordene å skrive ned.
Så ikke stress, vær i nuet, lev livet ditt så godt du kan.
I dag
Snart drar vi ut på nye eventyr 😍
Jeg husker bedre stemninger ved det jeg opplevde og så, enn alt som faktisk skjedde på reisene. God tur når nye eventyr er klare for å oppleves! 😍
Det rareste for meg er at jeg husker jeg satt på en kafé i Frankrike og bestilte cappuccino og ble fortalt at nå er du i Frankrike, her er det cafe creme. Hihi. Men jeg husker ikke navnet på byen. Det må jeg bare finne ut. Hjernen er rar og ja gleder meg 😀