Lesestabel november 2021, Noe nytt, noe gammelt, litt jul.

 

November var en vanskelig nøtt å knekke.

Det har vært harde forhandlinger.

Ja til og med fastlåste konflikter, som har vært nesten umulig å løse.

Her har det vært mange sure miner under denne planleggingen.

Det er særlig de nye som er så innmari kjepphøye.

De tror de har førsterett bare fordi det ryker litt av dem.

Det har roet seg litt, men det ulmer fortsatt.

Siden jeg skal på ferie, må jeg nemlig ha desember snart klar også.

Må og må, fnyser du kanskje.

Nei selvsagt må jeg ikke, men jeg har lyst.

Og desember blir kun nyheter, så synes du ikke du hører hvordan det argumenteres i hylla?

Det er fortsatt noen som må ut der og det vet de jo.

Men først november.

Noe nytt, noe gammelt, litt jul.

Alle julebøkene er ikke på plass enda, så de blir å fortrenge noen i desemberstabelen.

Men for all del, ikke si det til dem enda, nå når den verste striden har lagt seg.

La oss holde fred.

Her er de jeg har planlagt å lese denne måneden.

Ikke si det en gang, og ihvertfall ikke høyt, men jeg når nok ikke å lese alle.

Det er leseeksemplarer i stabelen, men jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese.

Det eneste jeg er pålagt er å si fra at de er der.

 

Kristin A. Norenberg, Med hjertet som gps

Leseeksemplar fra forfatteren.

 

Denne ligger øverst og det er selvfølgelig fordi jeg gleder meg veldig til å lese den. Dette er jo mitt største interessefelt. Jeg prøver så godt jeg kan å følge hjertet og det leder meg til mange nydelige opplevelser.

Jeg likte svært godt den forrige boken hennes, Balansekvinnen, som også er basert på hennes egne erfaringer.

BØKER LEST I SEPTEMBER

Jeg ble så begeistret etter å ha lest Balansekvinnen, at jeg brukte noen av sitatene på bilder.

https://kristinnorenberg.no/boker/med-hjertet-som-gps/

 

 

Fra omslaget:

Hvem spør du når du skal ta små og store valg i livet?
Spør du alle andre, eller lytter du innover og til deg selv? Hva med intuisjonen, ditt indre kompass, stoler du på det?

I denne boken får du nærkontakt med hjerte og sjel og en høyere bevissthet i alt du gjør. Dette kan gjøre at du ser annerledes på livet og døden og får større tro på hva du faktisk har av egne evner og muligheter. Du henter frem din indre visdom og opplever ro og balanse.

Vi følger forfatterens personlige reise og får mange eksempler på hvordan kontakt med energier, guider og hjelpere bidrar til å gi livet mening og magi. Du blir blant annet tatt med til en sjamanprest i Machu Picchu, pilgrimsvandring i Maria Magdalenas fotspor og merkelige sammentreff. Mange sterke historier som viser hvordan du kan oppdage ditt indre skattekammer.

Denne boken gir deg inspirasjon, ny innsikt og ulike verktøy i form av intuisjonstrening.

 

Stacey Halls, Heksejakten

Leseeksemplar fra Gursli-Berg forlag

Denne ser spennende ut. Jeg ville jo vært mest sannsynlig brent på bålet selv hvis jeg hadde levd på 1600~tallet, i og med at jeg driver med både healing og mediumskap.

 

Fra omslaget:Fleetwood Shuttleworth er 17 år og ser døden i hvitøyet. Som husfrue på den store herregården Gawthorpe Hall, har hun til gode å føde et levende barn og gi sin utålmodige ektemann en arving. Hun vet hun ikke vil overleve et svangerskap til.

Ved en tilfeldighet møter Fleetwood den unge og mystiske jordmoren Alice som lover å hjelpe henne med å føde et sunt spedbarn. Men så blir Alice anklaget for hekseri, og Fleetwood risikerer alt for å hjelpe henne. Men er det mer ved Alice enn det man kan se med det blotte øye?

I en tid preget av beskyldninger og mistanker, er det å være kvinne det farligste av alt. Med den historiske rettsaken mot Pendle-heksene i Lancaster i 1612 som bakteppe, bygger denne romanen på historiske personer mens den utforsker livene og rettighetene til kvinner på 1600-tallet. Heksejakten er er en skarp og medrivende skildring av den brutale måten kvinner ble behandlet på i et patriarkalsk og overtroisk samfunn i skjæringspunktet mellom kristendom, gammel folkekunnskap og moderne tider.

 

Siri Østli, Adventskalenderen.

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har fått et par julebøker, som jeg tar med nå i november. I fjor leste jeg 20 tror jeg. Så mange vil ikke bli lest  i år.

Julebok-kavalkade 2020, 20 bøker

 

 

Fra omslaget:

Adventskalenderen er en sjarmerende og rørende juleroman fra den norske feelgood-dronningen Siri Østli.

En helt ordinær tirsdag forteller mannen til Fie at han vil skilles. Han er tannlege, og i mange år har Fie vært ektemannens trofaste tannlegeassistent. Nå blir hun forvist til en liten og utrivelig loftsleilighet på den andre siden av byen. Fortvilet over at livet brått er snudd opp ned, forsøker Fie å dempe sorgene med beroligende tabletter. Den voksne sønnen er flau over morens sammenbrudd og tar ikke telefonen når hun ringer.

Det er søsteren Sara som vekker Fie og nærmest forlanger at hun tar grep. Hun gir Fie en utfordrende adventskalender. Det skal vise seg å bli en opplevelsesrik, til tider overveldende, men ganske fin adventstid likevel.

 

Joanna Bolouri. Den største julegaven 

Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke

 

Julebok jeg håper faller i smak.

 

 

Når Nick mister jobben i advokatbyrået han har vært ansatt i, og blir dumpet av sin glamorøse, men krevende kjendis-kjæreste, takker han noe motvillig ja til stillingen som julenisse på et lokalt kjøpesenter. Mens vennene hans blir gift, eller forfremmet, tilbringer han dagene blant lunefulle alver og snørrete småtroll. Så treffer han fire år gamle Alfie. Det eneste Alfie ønsker seg til jul, er at mammaen hans, Sarah, skal få en kjæreste. Nick blir så rørt at han bestemmer seg for å gjøre det han kan for å oppfylle Alfies største juleønske. Han ordner en date mellom Sarah og bestekompisen Matt, og resten er historie. Bortsett fra at det er ikke helt det. For Nick skjønner – litt sent – at Sarahs og Matts lykke vil bety kjærlighetssorg for ham selv

 

Herbjørg Wassmo, Mitt menneske

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Ny bok fra Herrbjørg Wassmo, ja det er jo bare julaften. En av Norges beste forfattere. Gleder meg.

 

 

Fra omslaget: Rut og Gorm. Hun er anerkjent kunstner fra små kår på en øy utenfor kysten av Nord-Norge, han er kjøpmannssønn fra samme landsdel. Fra deres første, tilfeldige møte som barn har de hatt en plass i hverandres bevissthet. Men først som voksne, med havarerte ekteskap og nye begynnelser bak seg, møtes de for alvor. Mitt menneske er historien om disse to, om Ruts forhold til malerkunst og anerkjennelse, om Gorms søken etter et liv med et større innhold. Den trangen de begge har til å leve i noe som kjennes sant, brytes og skjerpes mot nordnorske livsvilkår og kontant jordnærhet. I denne romanen utforsker Wassmo videre noen av de temaene som har preget forfatterskapet: det avgjørende opprøret mot vilkårene livet byr deg, og de omkostningene dette opprøret har for en selv og omgivelsene. Men først og fremst handler det om det brennende behovet for å møte det mennesket i livet som du kan kalle ditt.

 

Jojo Moyes, Når hvalene synger

Leseeksemplar fra Bastion, Strawberry publishing

 

Dette er en roman fra 2007, men oversatt til norsk først nå. Jeg har likt mange bøker av Moyes, men noen er litt på grensen til å bli for lett for meg. Så får vi se hva jeg synes om denne, som slett ikke var så ny som jeg trodde.

 

Her er noen av de jeg har lest:

Fremdeles meg, Jojo Moyes

Jojo Moyes, Jenta som ble igjen

Jojo Moyes, Over horisonten

Jojo Moyes, Det siste brevet fra deg

 

 

Fra omslaget: Bli med til det stedet hvor hvalene synger … For Liza betyr de vakre, uberørte strendene og det sammensveisede samfunnet i Silver Bay, frihet og trygghet for henne selv og den unge datteren. Men det er før Mike Dormer kommer på besøk til Silver Bay, og idyllen blir brutt. Den milde og betenksomme engelskmannen, med litt for fine klær, kan ødelegge alt det Liza har jobbet så hardt for å beskytte. Ikke bare står familiebedriften og havet som huser hennes elskede hvaler i fare. Det samme gjør hennes overbevisning om at hun aldri vil – og heller ikke fortjener – å elske igjen. Mikes og Lizas verdener kolliderer i denne uimotståelige og gripende historien fra Jojo Moyes, full av kjærlighet og visdom.

 

Simon Stranger, 304 dager 

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg leste Leksikon  om lys og mørke og syntes den var fantastisk skrevet.

Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke

I fjor leste jeg Adventstjernen, som var bare så innmari vakker.

Simon Stranger, Adventstjernen

Jeg har En fremmed i verden, stående i hylla og roper om å bli lest, men den må vente litt til.

Nå gleder jeg meg til å lese 304 dager og er forberedt på enda et mesterverk.

 

 

Fra omslaget: I mars 2015 står Afghanistanveteranen Nicholas alene i skogen bak huset, klar til å ta sitt eget liv, da han innser at han er nødt til å varsle sine nærmeste. Han lover moren sin å holde seg i live til jul, som er 304 dager unna.

Gjennom 304 fragmenter fortelles to fortellinger: Nicholas går til krig fordi han vil være med på å gjøre verden til et bedre sted, men ender med å få livet sitt revet i småbiter. Arman er tre år gammel da Sovjet invaderer Afghanistan. Som voksen skal han slutte seg til Taliban for å beskytte landet sitt – blant annet mot norske soldater.

304 dager er en roman om krig og vennskap, kjærlighet og familie. Den handler om måten livene våre er vevet sammen på, til en fortelling som strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Mest av alt handler den om kampen for å komme seg gjennom et krigstraume, og forsøke å overleve freden.

 

Feriebøker til meg og gubben, Krim først

Jørgen Jæger, Skyggejakten

Kjøpt selv

 

I oktober var vi på krimhelg på Osterøy. Der var Jørgen Jæger. Jeg har ikke lest Jægers bøker og det tenkte jeg å gjøre. Nå står det at Skyggejakten er den første boken om Ole Vik. Det er det faktisk ikke. Den historien fikk vi høre på Osterøy. Det sorte fåret var egentlig det første manuset,  men den fikk han ikke utgitt da. Han måtte skrive en ny, som ble Skyggejakten. Det sorte fåret, ble utgitt først i år.

Krimhelg på Osterøy

 

 


Mange er misunnelige på grunn av den formuen som skraphandler Ingolf Holgersen har bygd opp gjennom et langt liv, og mange synes han er kald og overlegen. De vet imidlertid ikke at han har diagnosen schizofrenparanoid, og at han i perioder tror at han blir forfulgt av alt og alle. Når Holgersen ringer sønnen Cato og forteller at en person har skutt etter ham, tror Cato at faren er syk igjen. Familien stiller seg avventende, og skritt for skritt drives Holgersen inn i sykdommen. Når katastrofen inntreffer, går lensmann Ole Vik grundig til verks. Han finner ingen spor etter den mystiske angriperen. Saken skal henlegges, da et meget uvanlig spor dukker opp. Skyggejakten er første bok om lensmann Ole Vik.

 

 

Jørgen Jæger, Kamelonene

Kjøpt selv. Bok 2 om Ole Vik.

 

 

Lensmann Ole Vik er på vei til ferie i Hellas sammen med sin gryende kjærlighet, Hilde Ramnes. Men de kommer ikke lenger enn til Borg, hvor de dumper opp i et bankran. Alt går galt. Raneren tvinger Hilde med seg bort fra åstedet. Det hersker full forvirring, og verdifull tid går før politiet oppdager at det også har skjedd en kidnapping. Byen snus på hodet i en hektisk leteaksjon, men forgjeves. En ransbølge går over distriktet. To mennesker blir brutalt tatt av dage, og jakten på ranerne intensiveres. Samtidig må Ole kjempe mot intern uro i etaten. Han vet ikke lenger hvem han kan stole på, og i kulissene sitter en kynisk skikkelse – en sann kameleon.

 

 

Fra krimhelg på Osterøy:

Første mann ut er Jørgen Jæger.

Han debuterte, 57 år gammel og han skriver en bok hvert år.

Han fortalte at han hadde som gutt, elsket å skrive.

Han skrev avisinnlegg og  brev hjem til mor, annenhver dag, når han var i militæret.

En natt, på åttitallet, drømte han det første krimplottet, ganske så tydelig

Han forstod at dette var noe som han måtte bruke.

Så enkelt ble det ikke.

Han sendte inn manus men fikk det ikke utgitt.

Det sorte fåret, første bok om Ole vik og Cecilie Viken, fra Fjellbekkhavn, ble lagt i skuffen

Så kom en konkurranse der man ble oppfordret til å sende inn hvis man hadde et støvete manus liggende, og han prøvde på igjen.

Han vant ikke men ble etterhvert oppfordret til å skrive en ny bok, med de samme personene og i 2003 kom Skyggejakten.

Først nå i 2021 ble Det sorte fåret utgitt og ble Norges nest mest solgte bok første halvdel i år.

Folk skal like hovedpersonene i en krimserie, det er ikke nok med et godt plott.

Henning Mankell fortalte en gang at etter at Wallander “fikk” diabetes, gikk salget til himmels.

Personlig blir jeg glad i personene i krimserier og jeg må ærlig innrømme at jeg blir rasende når noen av de jeg er blitt glad i, blir tatt livet av i slutten av boken. Ja da kunne jeg myrdet forfatteren for det blir som om vedkommende tar fra meg en venn.

Folk blir glad i personene i Jægers bøker, det får han mange tilbakemeldinger om.

Jeg har selv kun lest en av Jægers bøker, så nå er planen å starte med Det sorte fåret og arbeide meg fremover.

Jeg har nemlig flere i hylla.

 

 

Roar Ræstad, Elven

Kjøpt selv

 

Vi, gubben og jeg, leste den første boken om Gabriel Navarseth på forrige ferie.

Roar Ræstad, Sovende hunder

Vi likte den så godt at nå får bok 2, Elven bli med i kofferten.

 

 

Fra omslaget: En politimann står foran umulige valg i en ubarmhjertig tid.

Liket av en ung kvinne blir høsten 1942 funnet i Nidelven i Trondheim. I hendene holder hun et Narvikskjold, en tysk krigsutmerkelse. Politibetjent Gabriel Navarseth må igjen være bindeleddet til okkupantene, samtidig som han i dyp hemmelighet jobber for motstandsbevegelsen.

Drapsetterforskningen kommer helt inn på livet til Gabriel Navarseth. Han oppdager at offeret hadde en forbindelse til hans tidligere forlovede, jødiske Rakel. Det spisser seg ytterligere til når en serie sabotasjeaksjoner får nazistene til å stramme grepet om befolkningen. Da kreves det mye for å stå oppreist, i den strieste strøm.

Roar Ræstad (f. 1968) debuterte med «Sovende hunder» i 2014 Han underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. «Sovende hunder» ble nominert til Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut i 2014.

 

Kathrine Engberg, Krokodillevokteren.

Kjøpt selv

 

Gubben leste to av Engbergs bøker, når vi var på Rhodos i sommer og han likte de godt, Glassvinge og Blodmåne. Jeg hadde jo kofferten full fra før, men likevel ble de to impulskjøpt på turen til flyplassen. Nå nådde ikke jeg å lese de og vi hadde bok 1 i serien, i hylla, så nå må den bli med og jeg må begynne på serien. Det er travelt å være bokgal.

 

Fra omslaget: En tidlig morgen i en liten bygård i København finner pensjonisten Gregers Hermansen det blodige liket til en ung kvinne. I kvinnens ansikt er det laget et mønster. Hva betyr det? Er det en siste hilsen fra morderen?
Politibetjentene Jeppe Kørner og Anette Werner fra Køben.havns politi får ansvaret for etterforskningen av saken. Underveis avdekker de en forbindelse mellom drapsofferet og husverten, Esther de Lau.renti. Morderen har fått tilgang til det uferdige krim.manuset til Laurenti og etterligner historien.
Da det skjer et nytt mord kjemper Jeppe og Anette mot tiden for å oppklare fortiden og hemmelighetene til begge kvinnene som av ukjent årsak har vært skjult i så mange år. Bevisene tyder på at både Esther og ofrene er brikker i en gal morders hevngjerrige spill. Hvem er denne personen som står bak og hvorfor skjer disse uhyrlighetene?
Krokodillevokteren er Katrine Engbergs kriminaldebut og den første boken i en ny serie hyllet for sin kunstneriske kvalitet.

 

Johanna Mo, Nattsangeren

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Enda en ny forfatter tenkte jeg. Så feil kan man ta. Det er så mange nordiske krimforfattere at jeg går helt i surr. Dette er 8. boken Mo skriver, men det er den første i en ny serie. Sveriges nye krimdronning, står det og det blir spennende å se om den faller i smak.

 

 

Fra omslaget: Når den dyktige politietterforskeren Hanna Dunckers far dør, vender hun etter 16 år i Stockholm tilbake til barndommens Öland. Til tross for alt som skjedde der, tross alle blikk og rykter, er det i den lille hytta ved havet hun hører hjemme.
15 år gamle Joel blir funnet død og mishandlet ved en rasteplass. Hanna må etterforske saken selv om Joels mor en gang var hennes beste venn – en venn Hanna forlot for mange år siden.
Alle kjenner alle i det lille øysamfunnet.
Alle vet at Hannas far satt i fengsel for drap.
Hanna får bruk for all sin styrke og menneskekunnskap i etterforskningen av Joels tragiske og voldsomme død. At det koster å grave, både i nåtid og i fortid, lar det lukkede samfunnet henne ikke glemme.

 

Det var krimbøkene i november. Så er det feriefeelgood.

 

Patricia Wilson, Flukten til den greske øya.

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Denne nærmest hoppet fra hylla inn i stabelen og fortalte høyt og tydelig at den hadde ventet lenge nok. Kristin Higgins, Livet og andre ubehageligheter, ble fortrengt til siden. Begge har vært med på ferie i sommer og ble med hjem igjen ulest, så valgets kvaler.

 

 

På Kretas vakre strender går en gresk kvinne rundt og deler ut papirlapper. Sofia, som er 85 år, leter etter en datter hun ikke har sett siden jenta var liten. På grunn av den politiske uroen i Athen da hun vokste opp, ble hun tvunget til å gi fra seg barnet sitt få dager etter fødselen. Nå håper hun på en gjenforening med datteren før det er for sent.

Samtidig, i Manchester, leter også Zoe etter barnet sitt. I månedene etter at tenåringsdatteren hennes rømte hjemmefra, har livet falt fra hverandre. Mannen hennes har forlatt henne, sønnen virker fraværende, og hver eneste dag er en kamp. Desperat leter Zoe etter datteren, og hun aner ikke at jenta er på vei til Kreta …

 

Anna Stuart, Å redde et liv på fire minutter

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har sett fine omtaler og gleder meg.

 

 

Fra omslaget: Charlie liker jobben som sjåfør. Han frakter matvarer hjem til folk og liker å tilbringe tiden alene i bilen. Han har aldri vært særlig glad i å måtte forholde seg til mange mennesker, men når han blir satt til å levere matvarer i Hope Street, innser han at det er mange ensomme mennesker der ute, og for noen av dem er Charlie deres eneste møte med omverdenen.

Butikksjefen må minne Charlie på at han er sjåfør, ikke sosialarbeider, og at han ikke må bruke mer enn fire minutter på hver kunde, men Charlie kan ikke hjelpe for at det harde ytret hans begynner å mykne. Han klarer ikke å la være å vise litt vennlighet til innbyggerne i Hope Street og hjelpe dem med å finne sin plass i verden igjen.

Men vil hans hjelpende hånd bare gjøre alt verre?

 

 

Christina Baker Kline, De forviste

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Barna fra toget har jeg lest og likt godt og ser derfor frem til å lese De forviste, som ser ut til å være akkurat den type bok jeg liker.

 

 

 

 

Forfatteren av bestselgeren Barna fra toget vender her tilbake med en ambisiøs, følelsessterk roman om tre kvinner, hvis liv er knyttet til hverandre i et nytt samfunn i Australia på 1800-tallet.

Evangeline er en ung og naiv guvernante i London da hun blir forført av sønnen til arbeidsgiveren sin. Hun blir gravid og sendes til det beryktede fengselet Newgate. Etter noen måneder i det illeluktende, overfylte fengselet får hun vite at hun skal overflyttes til en straffekoloni i Australia, “landet bortenfor alle hav”. Fremtiden er usikker, men Evangeline vet én ting: Barnet hun bærer, vil bli født under overfarten dit.

Underveis blir Evangeline kjent med Hazel, som ble dømt til syv års fengsel for å stjele en sølvskje. Hazel eren dyktig jordmor med kunnskap om helbredende urter. Snart tilbyr hun sine tjenester til både de andre fangene og sjømennene, i bytte mot andre tjenester.

Selv om Australia har vært aboriginenes hjemland i mer enn 50 000 år, har de blitt sett på som en plage av den britiske regjeringen. Mange er blitt tvangsflyttet, og landet er overtatt av hvite kolonister. En av de tvangsflyttede er foreldreløse Mathinna, datteren av en stammeleder, som nå er adoptert av den nye guvernøren. I denne storslagne romanen blir vi kjent med et nytt samfunn i et vakkert land som står overfor mange utfordringer. Her fortelles historien om Australia fra et friskt perspektiv gjennom opplevelsene til Evangeline, Hazel og Mathinna. Livet i Australia kan være hardt og brutalt, men for noen er det også en mulighet til å begynne på nytt.

 

John Boyne, Hjertets usynlige stormer

kjøpt selv

Jeg var så sikker på at jeg hadde lest Gutten i den stripete pyjamasen, men blir usikker når jeg leser om den. Jeg har sett mange gode omtaler om bøkene til John Boyne og hadde tre av han i hylla, så nå fikk denne være med. De andre jeg har er Hendelsenes hus og Den hvite fjæren.

 

Fra omslaget: Hjertets usynlige stormer er en roman om én manns kamp for å finne sin plass i livet, om et Irland i rivende forandring fra et samfunn der den katolske kirken bestemmer nær sagt alt, til et moderne europeisk land.

Cyril Avery er ikke en ekte Avery, det er i hvert fall hva adoptivforeldrene hans sier. Men hvis han ikke er en ekte Avery, hvem er han da?

Cyrils mor blir gravid utenfor ekteskap som 16-åring og bortvist fra landsbyen sin, en katolsk liten flekk på den irske vestkysten. Hun slår seg ned i Dublin og adopterer barnet bort til et velhavende, lettere eksentrisk ektepar: Den kjederøykende forfatteren Maude, som ikke vil bli for populær, og bankmannen Charles. Men Cyril føler seg ikke som noen Avery, og han føler seg overhodet ikke hjemme i etterkrigstidens katolske Irland. Det er først da han møter den karismatiske skjørtejegeren Julian Woodbead at han tør ta de første skrittene i jakten på hvem han er – en søken som fører ham til Amsterdam og New York i et forsøk på å finne lykken og kjærligheten.

John Boyne forførte en hel verden med ungdomsromanen Gutten i den stripete pyjamasen. Nå er han tilbake med Hjertets usynlige stormer, en rørende og viltvoksende historie som strekker seg gjennom mer enn 70 år.

 

Hanna Blixt, Glassveranda med sjøutsikt 

Leseeksemplar fra Anemone, Strawberry publishing

 

Krysser fingrene for koselig lesing. Jeg har stort sett likt alle Anemonebøkene jeg har lest.

 

 


Nora flykter fra Stockholm til idylliske Leksand etter at hun har funnet ut at kjæresten bedrar henne. Hun får leie et koselig lite tømmerhus i utkanten av byen, og lover seg selv aldri mer å falle for en mann. Men så møter hun Viktor, den sjarmerende naboen som også ser ut til å bære på en hemmelighet. Hit kommer også den mislykkede forfatteren Claes, som øyner nytt håp da han møter Torsten, en mann i nittiårsalderen som har begynt å miste hukommelsen. Torsten har fortsatt en fantastisk evne til å fortelle, og Claes bestikker den gamle mannen med kaffe og kaker for å få ham til å fortelle om livet sitt.

 

Clare Pooley, Kjærlighetsprosjektet 

Leseeksrmplar fra Aschehoug

 

Denne har også ventet en stund og skal også få bli med i kofferten denne gang

 

 

Julian Jessop er lei av å skjule den dype ensomheten han kjenner på. Han bestemmer seg for å skrive sannheten om livet sitt i en liten grønn notatbok som han legger han igjen på den lokale kafeen. Han hadde ikke sett for seg at kaféeieren, Monica, skulle ta kontakt etter å ha lest historien hans. Heller ikke at hun skulle bli inspirert til å skrive sin egen historie. Lite visste Julian og Monica at ærlighetsprosjektet deres skulle få store konsekvenser for andre mennesker, og føre til både vennskap og kjærlighet.

 

 

 

 

Nytt påfunn

Jeg vet jeg er litt merkelig.

Det er ganske så morsomt og bør prøves.

Jeg får sånne innfall i hodet.

Noen kaster jeg igjen, mens andre kommer igjen og igjen.

Slik som når jeg skulle begynne å skrive Lillasjelord, eller ta ned fra åndeverden eller lage symbolbilder.

De dukker opp disse ideene i det jeg er opptatt med andre gjøremål.

Jeg tar sjelden tak i de med en gang, men da kommer de igjen og igjen.

Og plutselig er jeg bare i gang med å øve og det viser seg å bli så kjekt, som regel.

Ting jeg ikke i det hele tatt har tenkt å gjøre, blir plutselig virkelighet.

 

Det er som om det sitter noen på skulderen min og hvisker.

Veldig bra de ikke er negative eller ondskapsfulle.

Nå skal du ha livesending sa de en dag.

Nå? Sa jeg. Ja nå, snart.

Oj, sa jeg da må jeg dusje først, gi meg en halvtime.

Ja så hadde jeg livesending.

 

Nå skal du lære mer om betennelsesdempende mat, sa de.

Ok, ja det nekter jeg nå, det er snart ferie og så jul, så ikke før nytt år.

Det går fint, men søk lærdom og gjør deg klar.

Så da er jeg i gang med å lese meg opp og kjøpe ingredienser.

Ofte er det noen som skal ha melding i messenger.

Ja etterpå, sier jeg.

Så går det noen timer, så pikker de meg på skulderen, husk hva du skulle.

Og så sender jeg melding til noen som ønsket seg melding akkurat da.

 

Kanskje svenskene gjorde rett under pandemien sa jeg til gubben i dag.

Tja, nei vi var ikke helt sikre på det.

Så skrur jeg opp lyden på radioen og der sier de at nå har en svensk kommisjon sett på hvordan covid ble håndtert i Sverige og det ble helt feil håndtert.

Ok, gliste jeg, fint å få svar sekunder etter at vi har lurt på dette.

Ja det hadde egentlig ikke med tema å gjøre, men det var så rasende festlig, at jeg måtte bare fortelle det.

Jo, det var jo enda en slik ting.

Fortell, fortell, ropte de, fra skulderen. Jeg kjente nesten hvordan de hoppet opp og ned av Iver.

 

Nå har jeg fått en ny ide.

Jeg skal på ferie om ikke så lenge.

Jeg bruker å blogge når jeg er på ferie også.

Hver dag skriver jeg.

Men nå skal jeg skrive hver dag etter frokost, noe som bare faller ned i hodet mitt.

Ikke noe som har med selve reisen å gjøre.

Da tenker jeg, hæ, hva skal jeg skrive da?

Får jeg til det da?

Ja da er jeg jo avslappet og kan bare la ordene dale ned.

Å ja, så det kan jeg.

Ja, det var da enda et påfunn, tenker jeg.

I dag

 

ps. Arkivbilde. Jeg hadde ikke noe lyst til å bruke dette bildet. Ville hatt et fint kunstbilde. Hvorfor gjør jeg ikke det da? Enda et slikt innfall. Merkelige kjerring.

Alle bærer vi på en skattekiste av visdom

Alle bærer vi på en skattekiste av visdom

Dypt inne i oss vet vi

Men ofte legges et slør over den kisten

Det gjør oss blind så vi ser ikke

Opplevelser og erfaringer stenger veien

Visdommen blir fortrengt, innestengt

Sakte men sikkert må vi rydde vei

La lyset trenge igjennom

Finne ut hvem vi egentlig er

 

Egentlig er vi nemlig ren kjærlighet

Alle som en

Men livet sparker ofte beina under oss

Det trenger seg på, tramper oss ned i søla

Vi kjemper for vår tilværelse

Og visdommen blir mer og mer gjemt bak lag på lag med smerte

 

Så hvordan finner vi den igjen

Jo det første vi må gjøre er å tillate

Vi må si høyt og tydelig ja inni oss

Lege sårene i hjertet vårt

Åpne det ut mot verden

Lage fri flyt på å gi og ta

 

Si ja til oss selv

Forstå at vi er den viktigste personen i vårt liv

Vi har ansvaret for å ta vare på oss selv

Gjør vi ikke det, kan vi heller ikke hjelpe andre

Når vi finner vår visdom, når vi oppdager storheten vår, skaperevnen vi har til det som godt er

Ja da kan vi hjelpe andre

 

Når vi velger å neglisjere våre behov

Tråkke oss selv ned, da ødelegger vi for oss selv

Vi fortjener sikkert ikke bedre, sier vi

Jeg skal sikkert være her nede hele livet

Det er opp til deg selv å ta tak

Igjen tilbake til ordet tillate

Det er første bud

Du må tillate å elske deg selv

Du må tillate deg å åpne hjertet ditt

Du må tillate deg å være deg selv

Når du gjør det fullt ut, vil skattekista di åpnes

Enkelt, nei, ting tar tid, vær tålmodig

Men først må du si ja

Du må si ja til deg selv

Ja til å elske deg selv

Du er den viktigste personen i ditt liv

I dag

 

Hoisin and

 

Elisabeth Le, Alt asiatisk 

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Å helledussan, jeg prøver å lage sushi for første gang

Innbakt svinekjøtt i sursøt saus, fra boken av Elisabeth Le, Alt asiatisk

Biff Chop Suey, fra boken Alt asiatisk, Elisabeth Le

Jeg fortsetter å teste ut boken Alt asiatisk, Elisabeth Le.

Dette er fjerde og siste test, for denne gang.

Det er mye bruk av olje i disse rettene.

Andebrystene skulle stekes i olje og det gjorde jeg.

Det er egentlig helt unødvendig.

Jeg bruker å legge andebryst med skinnet ned i tørr panne.

Etter få minutter stekes andebrystet i eget fett, så noe olje er helt overflødig, spør du meg.

Dette var en enkel rett å tilberede.

Retten er så godt som ferdig når brystet er stekt og har hvilt.

Oppskrift:

https://www.altasiatisk.no/2019/09/kinesisk-hoisin-and-med-gronnsaker/

 

 

Grønnsaker kuttes og surres. Bambusskudd og spirer fra boks, ferdig kuttet.

 

Sausen kokes opp og får småputre på lav varme.

 

Ser nesten litt profft ut eller?

Det ble veldig godt.

Når vi var i Torrevieja et år, fikk jeg and i små pannekaker, kun toppet med hoidinsaus og strimlet kål. Det er en rett jeg aldri glemmer. Jeg må finne oppskrift.

Nå blir det ikke oljesteking og hvit ris på en stund.

Men kokeboken anbefales for de som liker asiatisk mat.

 

Visste du at andre vet best?

 

Visste du at andre vet best?

Ja er det ikke ofte slik?

Andre forteller deg hva de mener er riktig for deg.

 

Noen ganger kan det vært fint.

Det vi si, hvis vi lytter, fremfor å gå i forsvar.

Bare rolig lytter til de velmenende råd.

Når du så har lyttet, kan du ta stilling til om det passer deg.

Kanskje passer litt, kanskje ingenting.

Da kaster du det bak skulderen og går videre.

Det er fint å kunne gi råd ut fra egen erfaring, men forvent ikke at de er riktige for alle.

 

Husk at noen ganger blir en inderlig lei av å høre andre vet hva en bør gjøre til enhver tid.

Og noen er så skråsikre.

De prøver å banke sin sannhet inn i deg.

Det er som om du er komplett udugelig hvis du ikke gjør som de sier.

Noen har også en annen agenda.

De skal selge.

Kronestykkene lyser i øynene på dem når de lanserer sine produkter.

Det er som om de er nyfrelste og har sin egen menighet der de mener alle bør være.

De dundrer det inn i hodet ditt at de har den eneste løsningen.

 

Jeg er jo en av de som liker å gi råd, som gjerne dytter på deg den ene eller andre løsningen

Jeg har gått og går fortsatt i alle gi råd fellene selv.

Å tro at jeg har løsningen for noen.

Glemme at de må finne veien selv.

At det som passer meg, kanskje ikke er det riktige for dem.

Feil tidspunkt, de er ikke klar for endring.

Men jeg er blitt flinkere.

Jeg gir råd fortsatt, men uten forventning om at de følger det.

Kanskje gjør de til og med det motsatte og det er fint, bare de finner det som er riktig for dem.

 

Selv har jeg ofte hatt en automatisk negativ reaksjon når noen gir meg råd.

Det har jeg jobbet en del med.

Jeg tror jeg er blitt bedre, men har det litt enda.

Det kommer kanskje av ting jeg bærer med meg i ryggsekken min.

Det har nok litt med kontroll å gjøre.

Ikke kom her og ville bestemme over meg.

Jeg er vant til å måtte passe på meg selv, derfor føler jeg meg lett angrepet.

En annen følelse er, tror du jeg er dum eller?

Vi vil så gjerne føle vi vet best selv.

 

Så gi gjerne råd, men vær ydmyk.

Ikke slå folk i hjel med argumentene dine.

Det er viktig å se at en selv kan være slik en ikke ønsker at andre skal være.

Slik som når jeg skriver blogg med alskens gode råd.

Da er det viktig å huske at jeg har ikke løsningen for alle andre.

I dag

 

 

Gunnar Staalesen, Bergens/Hundreårstrilogien

 

 

 

Gunnar Stålesen var siste intervjuobjekt når vi var på krimhelg på Osterøy og det var fascinerende å høre på, slik det  også har vært med alle de som har blitt fremragende intervjuet av Bent Arild Raknes.

Krimhelg på Osterøy

All ære til han for å ha satt sammen dette fabelaktige arrangementet, der vi får møte både fiksjon og virkelighet.

Staalesen fortalte at han var en lesehest fra han var 7~8 år gammel.
Hardyguttene og Frøken Detektiv var spennende.

En dag han var tom for lesestoff spurte han faren om han hadde noe han kunne lese og fikk Hunden fra Baskerville, Sherlock Holmes, etterforskeren.
12~13 år gammel begynte han å skrive kriminalfortellinger og 17 år gammel fant han ut at det var forfatter han ville bli.

Han debuterte 22 år gammel med en roman

Så lanserte Gyldendal en Kriminalroman konkurranse der han kom på andre plass.

Da følte han at han var kommet på riktig plass

Politietterforskerne Dumbo og maskefjes, var de tre første bøkene før Privatdetektiv Varg Veum ble skapt

Kriminalboken er rammen, men bak rammen skal det være en alvorlig historie

Varg Veum navnet var inspirert av varg i Veum, ensom ulv , fredløs, norrøn mytologi.

Han har også skrevet det som blir kalt hundreårstrilogien eller  bergenstrilogien

Et drap 1900 blir løst 1999, trilogi, og selvfølgelig er det Varg Veum som løser saken.

I denne trilogien møter vi Veums forfedre.

15.oktober  lanseres den nyeste boken til Staalesen, det er Varg Veums bursdag.

Staalesen lover oss at Varg Veum skal få leve til han blir veldig gammel.

Takk og lov.

 

 

Jeg har enda ikke lest en bok av Gunnar Staalesen, det måtte jeg da beskjemmet innrømme når jeg snakket med han.

Jeg har kun sett filmene. Jeg måtte lese bøkene, sa hans kone, for det var noe helt annet enn film.

Og det forstår jeg. Film og bøker gir ulike fremstillinger. Men så var det å få tid til alt. Derfor liker jeg å se noe som film.

 

 

De jeg vil begynne med er det som blir kalt Hunderårstrilogen eller Bergenstrilogien.

Tre tykke bøker som begynner med et drap i år 1900, som Varg Veum løser i år 1999.

Jeg kjøpte de som pocket på Norli og oppdaget at der fikk jeg hver 6. pocket gratis, når jeg er Norli-venn.

For meg blir det jo da julaften, når jeg betalte kun for to av de.

Det er nå kommet en oppfølger, den fikk jeg som Leseeksemplar fra Gyldendal.

Lesekøen er lang her, så planen er å begynne på trilogien i februar, når jeg skal ha tema Norske forfattere.

Jeg gleder meg allerede.

Jeg regner med at det er flere enn meg som ikke har oppdaget disse bøkene, derfor denne presentasjonen.

 

 

Fra omslaget: Den første natten i det 20. århundre blir konsul Carl August Frimann brutalt slått ned og drept. Saken blir etterforsket og får sin tilsynelatende oppklaring. Men var det egentlig slik det skjedde? Med et fargerikt historisk bakteppe får leseren følge et knippe av personer og viktige hendelser i Gunnar Staalesens romantrilogi fra Bergen på 1900-tallet. Og bakom slynger hele tiden den uoppklarte mordgåten fra nyttårsnatten 1900 seg .

 

 

I oktober 1932 blir en mann funnet druknet i Puddefjorden. Saken blir etterforsket som et mystisk dødsfall, og spørsmålet dukker opp: Har det noen sammenheng med det uoppklarte drapet på konsul Frimann, natt til 1. januar 1900? I andre bind av Gunnar Staalesens planlagte trilogi om vårt århundre, 1950. High Noon, tas trådene fra den første saken opp igjen, og på ny må spørsmålet stilles: Hva var motivet den gang og nå? Og . kan den skyldige ennå avsløres?

 

 

Tredje bind i Gunnar Staalesens trilogi om det 20. århundre begynner med etterlysningen av den elleve år gamle Veslemøy Heggøy, som ble borte fra sitt hjem i bydelen Landås en torsdag i oktober 1962. En sak for politibetjentene Nymark, Vadheim og Lyngmo. Samtidig er det noen som ikke kan slippe taket i drapet på konsul Frimann natt til 1. januar 1900 …

 

Fra omslaget:

2020. Post festum er en frittstående fortsettelse av Gunnar Staalesens bredt anlagte romantrilogi om Bergen og Norge i det 20. århundre. De siste tjue årene omfatter store og dramatiske begivenheter, som terrorangrepet i USA 11. september 2001 og terrorhandlingen som rystet Norge 22. juli 2011. Oljealderen nærmer seg kanskje slutten, og kampen står om miljø, klima og fundamentalisme. Verden er connected på helt andre måter enn før.

Mot dette bakteppet veves en handling av sterke følelser, gammelt hat og nag, følelsesmessige forlis, personlige tragedier og drømmer om kjærlighet. Her følger vi representanter for familiene Nesbø, Brandt, Moland – kjent fra Hundreårstrilogien – og flere andre gjennom de siste tjue årene av norsk og internasjonal historie, fra årtusenskiftet til koronaåret 2020. Under det hele hviler gåten om den såkalte Isdalskvinnen, et mystisk dødsfall som inntraff i Bergen i november 1970. Nye opplysninger kommer Varg Veum for øre. Kan han oppklare saken om Isdalskvinnen, 50 år på overtid? 

Av og til må jeg bruke logg av knappen.

Av og til må jeg bruke logg av knappen.

Når man er høysensitiv har man en hjerne som jobber på høygir.

Slik det har vært nå, jobber den også om natten.

I natt våknet jeg med et tema jeg kan bruke til en artikkel.

Jeg skriver jo litt i nettmagasinet til Hverdagsnett,

http://Hverdagsnett.no

Det er et gratis nettmagasin proppfullt med mye spennende lesestoff.

Det kommer ut et nytt 1.desember.

Den artikkelen har jeg levert, nå er det nye ideer som dukker opp.

Eller jeg har egentlig ikke en artikkel, men en mer småhumoristisk småprat.

Slik jeg innimellom har her på bloggen.

Derfor våknet jeg altså i natt, med et nytt tema.

Vel og bra det men så blir jeg liggende der da og “skrive”, inne i hodet.

 

Man blir sliten av et høysensitive hode for det bearbeider tanker og sanseinntrykk konstant.

Jeg har ikke den av-knappen som de fleste rundt meg, (kalles for det meste menn), har.

I tillegg er jeg påvirket av alle energier vi mennesker omgir oss med.

Plutselig blir det som jeg har drukket ei flaske vin og er halvfull.

Jeg som stort sett drikker alkohol bare i ferier, går på en energisnurr.

Så har vi da i tillegg alle tankene.

Kunne jeg bare latt de hvile, men de surrer rundt og rundt som om det er en karusell inni hodet.

Akkurat nå gleder jeg meg til at vennegjengen skal på Eggen restaurant lørdagskvelden.

https://www.romsdalen.no/eggen-restaurant

Og at jeg skal på ferie snart og hva jeg skal lese, osv.

Jeg har det jo slett ikke travelt i det hele tatt, men tankene surrer som en jordveps sverm på vei etter deg hvis du har plaget dem.

De omringer deg og går til angrep.

Heldigvis har jeg bare gode tanker, ingen depressive.

Takk og lov, tenk hvor nedbrytende det må være, å bli bombadert med negativitet.

Og enda har jeg ikke nevnt de som snakker inni hodet mitt.

Mange ulike mennesker, kjente og mindre kjente, som jeg hører stemmen til og ser de også.

Det betyr ikke at jeg hører hva de sier real life, nei slik tankeleser er jeg ikke.

Men det er som om sekvenser spilles av på film inne i hodet.

Legg så til en sang eller to som går og går.

Er det rart man blir gal eller?

Synes du det er rart at jeg som regel ikke har på tv eller radio?

At jeg fortrekker stillheten?

 

Ja, nå er det ikke like ille hele tiden, heldigvis.

Men en avlogging er av og til helt nødvendig.

Særlig når energiene er sterke i tillegg.

Da lukker jeg øynene.

Jeg puster rolig og konsentrerer meg om pusten.

Ofte ser jeg for meg de farger som dukker opp når jeg har fokus på øynene.

Så lar jeg meg sveve bort noen minutter.

5-10 minutter gjør underverker for å roe systemet.

Det har jeg virkelig behov for nå.

I dag

 

Arnaldur Indridason, Mørket vet

Arnaldur Indridason, Mørket vet

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg har lest mange av Arnaldur Indridasons bøker, men de siste årene har jeg falt av og jeg husker faktisk ikke hvor mange jeg har lest. Det passet derfor fint at han nå har kommet med en helt ny serie og jeg har de to første, Mørket vet og Jenta ved broen.

 

Mørket vet er en rolig etterforskingskrim. Det er ikke actionfylt og ikke makabert, så de som liker roligere bøker, vil nok like denne.

Det er også litt en oppvekstroman fra Island, så det er også litt en roman synes jeg. Jeg liker bøker fra Island, om folket og naturen og historien. Så for meg må det ikke være full fart hele boken igjennom, så jeg ikke får dratt pusten, men heller kan kose meg med personskildringer og fundere på hvordan alt henger sammen.

Jeg gleder meg til å følge pensjonisten videre i neste bok. Det var nemlig en krimgåte til i boken som vi ikke fikk svar på, nemlig hvem tok livet av Konrads far.

 

 

Mørket vet er første bok i en ny kritikerrost serie om den pensjonerte politimannen Konrad. Den islandske mesteren har skrevet en sterk og gåtefull historie om fortidige løgner og synder som til slutt kommer for dagen.

En turgruppe oppdager et lik dypt nede i isbreen Langjökull, trolig en forretningsmann som forsvant i området tretti år tidligere. Den gangen ble det gjort omfattende søk, men etter en langvarig politietterforskning sto de igjen uten svar. En av mannens forretningsforbindelser satt kort i varetekt, men politiet hadde ingen fellende bevis.

Nå blir den samme mannen arrestert, og Konrad, den pensjonerte politimannen som ledet saken den gang, blir tilkalt for å gjenoppta etterforskningen. Da en kvinne kommer med ny informasjon, kan det se ut som de endelig har funnet løsningen på den langstrakte gåten.

 

 

Litt usikker på om jeg når flere bøker denne måneden. Igjen har jeg ikke kalkulert med at jeg ikke har så mye tid til lese, men er opptatt med andre ting. Får jeg tid, vil jeg lese:

 

Ellen Hofsø, Soldråper

Leseeksemplar fra CálliidLágádus

Jeg leste Elvesang i september og likte godt den godt. Soldråper er en frittstående etterfølger.

Ellen Hofsø, Elvesang 

 

 

 

En frittstående fortsettelse av romanen Elvesang. Bøkene forteller historien om to ukuelige kvinneskikkelser i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet. Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge.

 

 

 

Oktober:

 

 

Lesestabel, oktober 2021, Kjente og kjære

Lene Lauritsen Kjølner, Mord på Kilen

Agnes Matre, Til døden

Lene Lauritsen Kjølner, Sort gryte

Alyson Richman, Den lange reisen

Camilla Grebe, Alle lyver

Lucy Dillon, Leksjoner i kjærlighet

Lene Lauritsen Kjølner, Damen i Proseccotåken 

 

Januar:

Bøker lest januar 2020, 22 bøker

Februar:

Bøker lest februar 2021, 17 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2021, 17 bøker

April:

Bøker lest april 2021,19 leste, 2uleste, 3 halvferdig

Mai:

Bøker lest mai 2021. 5,5 murstein og 1 roman

Juni:

Bøker lest juni 2021, tema før år 1900, 12 bøker

Juli:

Bøker lest juli 2021, 14 bøker

August:

Bøker lest august, 2021, 12 bøker lest, av de 4 krim

September:

Bøker lest september 2021, 13 bøker

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

Jeg har det så travelt

 

Merkelige greier, dette med tid.

Slike som meg, som ikke har en eneste avtale i løpet av uka, føler jeg har det så innmari travelt.

Egentlig mest travelt med å tenke på hva jeg skal gjøre i dag.

Førsteprioritet i dag, er å begynne på et symbolbilde.

Nå klør du deg kanskje litt i hodet og sier hæ, hva er det?

Jo du skjønner, jeg som egentlig ikke kan å tegne, tegner som når jeg var 10 år, tegner på bestilling.

Ja, jeg har jo sagt før at jeg er litt gal, ikke sant.

Du har ikke helt trodd på meg kanskje?

Eller egentlig ikke forstått hvor gal jeg er.

Disse tegningene er derfor ganske så amatørmessige, men de går likevel dypere enn man kunne tro.

 

 

Jeg “jobber” jo egentlig med healing og mediumskap.

De som er “gal” nok, gjør jo gjerne det.

Tar ned beskjeder fra de som har forlatt oss og sender noen energier ut i luften her og der.

Innimellom har jeg gratishealing på Lillasjelsiden min, der folk kan melde seg på.

Da dukker det gjerne opp noen som er mer gal enn meg.

De er spydige og slenger dritt til de andre som har meldt seg på.

Prøver å forklare dem at de er innmari dumme som tror på sånt humbug.

I tillegg er jeg bare ute etter å lure penger av de som er naive og sårbare.

Ja slike ting er jo opplysende, for det visste jeg ikke at jeg gjorde.

Så jeg takker og bukker og er de frekke nok, ja da må jeg stenge den ute.

Men det er helt ok at de er der, for det de ikke forstår er at alle åpner mer og mer opp for energiene rundt seg.

Derfor ville de heller vært klokere hvis de sa at de var skeptisk og ikke trodde helt, for det er jo lov.

Men jeg tror ikke de kan å lese heller, for jeg skriver i teksten at alle får healing, som kommenterer.

Ja kanskje tør de bare ikke å si at de vil ha.

 

Nok om det, slik går nå dagene.

I dag skal jeg lese ut Arnaldur Ingridason, Mørket vet. Krim.

 

Og jeg holder på å lese Berit Nordstrand, Omstart 30.

Jeg har nemlig store planer å prøve 30 dagers omstart etter jul.

Jeg har nemlig stor tro på mat som medisin og vil lære litt mer.

Det vil derfor komme så mye Nordstrand i bloggen, at du kanskje blir drittlei.

Og er du av de som ikke kan fordra matoppskrifter, ja da vil du nok få allergisk anfall.

Synes du fortsatt at det ikke høres så travelt ut?

Nei, du har nok rett i det.

 

Her er det ikke travelt, men jeg liker tanken på at jeg har noe å gjøre.

Ting å holde på med som er lystbetont.

Det er en av de tingene jeg synes er vanskeligst med å være hjemmeværende.

Dette at så mye av det man har å gjøre, er så kjedelig.

Man skal prøve å holde seg aktiv, men det som venter,  er stryking av klær og vasking av vinduer og alskens rydding.

Det er ikke akkurat de tingene en spretter opp av stolen og går i gang med, når en nå er litt treg i kroppen.

Og hver dag ut og inn.

Likevel må en huske hvor heldig en er, som har en kropp som fungerer.

Selv om jeg ikke kan gjøre så mye hver dag, så kan jeg gjøre litt.

Så nå har jeg ikke tid til å skrive lenger.

Pliktene kaller, haha

I dag

 

OMSTART30 er en 30-dagers metode hvor du demper inflammasjon i kroppen med mat som medisin. Dette er mat som kan styrke gode tarmbakterier, bedre vedlikeholdet av tarmslimhinnen, reparere lekk tarm og dermed dempe inflammasjon og tilhørende helseplager.

Vanlige helseplager knyttet til inflammasjon er overvekt, sure oppstøt, luftplager og irritabel tarm, lite energi, smerteplager, eksem, astma og allergi og en rekke livsstilssykdommer, men også dårlig konsentrasjon og søvnvansker.

Du skal i de neste 30 dagene eliminere mat som kan skape inflammasjon i kroppen, og innføre mat som kan dempe inflammasjon. Du slipper å telle kalorier, du vil spise deg god og mett, men likevel erfare at helsefarlig bukfett forsvinner. Etter 30 dager kan du re-introdusere en del av maten du har tatt bort, men ikke alt. Kun det kroppen tolererer. På den måten finner du frem til hverdagskosten kroppen din trives med.

Boken inneholder:

  • Basisoppskrifter for hva du bør forberede før du starter
  • 50 oppskrifter på maten i eliminasjonsfasen
  • Ukeplan for middag og lunsj
  • Plan for re-introduksjonsfasen

Innbakt svinekjøtt i sursøt saus, fra boken av Elisabeth Le, Alt asiatisk

Jeg tester fortsatt rettene fra kokeboken av Elisabeth Le, Alt asiatisk.

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Jeg har testet to allerede!

Biff Chop Suey, fra boken Alt asiatisk, Elisabeth Le

Å helledussan, jeg prøver å lage sushi for første gang

Nå testet jeg svinekjøtt i sursøt saus.

Jeg fikk et par ekstra gjester, så jeg måtte dukke ned i fryseren og plukke opp ei pakke kyllingfilet i strimler.

 

Kjøttet marineres og får hvile litt.
Oppskriften får du her:

https://www.altasiatisk.no/2019/07/innbakt-svinekjott-i-sursot-saus/

Dette er jo ikke mine oppskrifter

Jeg er ikke utdannet kokk, bare ei helt vanlig husmor.

Jeg gjør derfor ofte feil.

Den største feilen denne gang var valg av kjøtt.

Jeg brukte strimlet svinekjøtt istedenfor nakkekoteletter i strimler.

Mine biter ble altfor små.

Når jeg hadde vendt de i melblanding, egg og melblanding, ble det mer mel enn kjøtt.

Det kan jeg jo ikke gi forfatteren skylden for.

 

 

 

Jeg synes det ble for lite saus men det kom nok også av at jeg brukte feil kjøtt.

Jeg hadde jo så mange biter.

Kjøttet skal stekes to ganger.

Jeg tenker litt at jeg har aldri brukt så mye olje som i testingen av disse oppskriftene.

 

Kjøttet må kokes i sausen litt så melet trekker til seg sausen.

Alt blandes og får godgjøre seg i sausen.

 

Godt ble det. Enda bedre vil det bli med større biter kjøtt.

Vi spiste opp alt.