Jeg vil være meg
Jeg vil finne selve essensen av hva jeg er
Hva jeg vil
Hva jeg føler
Det er den jeg vil være
Jeg vil følge mitt hjerte
Hjertet mitt vil ingen noe vondt
Der er det kun kjærlighet å finne
Jeg vil lete til jeg finner den kjærligheten
og får den frem i lyset der den skal være
Jeg er på vei
Det kjenner jeg
Jeg er der nesten
Det kjenner jeg
Det er en befriende følelse
Jeg setter meg selv fri
Kun jeg kan gjøre det
Kun jeg kan definere hvem jeg er
Ingen andre
Kun meg
I dag
Hilde Amdal Arnesen har malt dette usedvanlig vakre bildet.
Siden hennes finner dere her : https://www.facebook.com/hildesgallerino?fref=ts
Å dere jordens barn
Nå må dere våkne
Dere må forstå
Dere må være medskapere
Medskapere til fred
Det er nå på tide å legge slagmarken bak dere
Ufred, krangel, misunnelse, sjalusi, baksnakking og vrede
Det er nå på tide å ta andre ord i munnen
Fred, omsorg, kjærlighet, varme, medmenneskelig, raushet, toleranse
Vakre ord
Vakre ord som dere kan ta inn i deres kropp
Vakre gjerninger dere kan utføre
La sjelen dere våkne til liv
Den inneholder alt dette
Alt det gode dere kan tenke dere
Det ligger der i dvale og venter på å få komme ut
Et overflod av godhet
Forstå nå vakre skapninger hvilken kraft dere innehar
Hvilket preg dere setter på hverdagen deres
På livet deres
Hvorfor søker dere ikke å ha et godt liv
Våkne opp nå alle jordens barn
Gå ut i kjærlighet
I dag
Jeg lovte meg selv å ikke gruble
Ikke fundere og ikke tenke på hvordan ting henger sammen
Bare tull med sånne lovnader
Jeg er jo ikke i stand til å holde dem uansett
Å få meg til å slutte å tenke, ja da er ikke jeg meg lenger
Jeg har hanglet fysisk denne sommeren
Halsbetennelse og mye vondt i magen
Er på bedringens vei så jeg er ikke ute etter et trøstens ord
Nå liker jo ikke jeg trøsteord heller, så passer jo bra
Men det jeg funderer på er om det må til
Er det sånn at vi skranter litt fysisk, når vi åpner sterkere opp for det åndelige
Kjennes det fysisk på kroppen
Trykk over øynene, øm på toppen av hodet, spreng i ørene, vondt i halsen, tett i bringa
Samtidig forsvinner liksom kontakten med meg selv
Meditasjonene funker ikke helt
Jeg finner ikke den salige roen
Jeg bare driver avgårde
Som om jeg svømmer for å holde meg på overflaten
Uten helt å klare å ta inn ting rundt meg
Bra man har bilder fra ferien liksom, for jeg vet ikke helt om jeg var med
Det er mulig at det er sånn det fungerer
Men selvfølgelig kan jeg ikke påstå det
Når man så er tilstede igjen, virker det som om man er åpnere
Healingene sterkere, man får mer inn av informasjon
Skal tror hvor jeg finner den store, kloke boken
Boken der alt står
Det er jo mange som har skrevet bøker allerede
Det er bare det at jeg er så innmari skeptisk
Jeg må liksom finne ut av det selv for å være sikker på at det stemmer
Det er nemlig så mange som sier både ditt og datt
Og jeg tror ikke på alt
Men jeg tror det er sånn det må være
Perioder hvor vi må ta livet med ro og trekke oss litt tilbake
Og så kommer vi tilbake, som om vi fødes på ny
Og på ny
I dag
Av og til føler jeg meg som Tornerose
Jeg føler jeg har sovet i 100 år minst
Jeg er sikker på det er sånn eventyret ble skrevet
Ja, av en sånn som meg
Plutselig en dag så våkner jeg opp igjen
Kravler meg ut av dvalen
Og så er jeg tilstede igjen liksom
Hei hei, jeg er her nå
Vet ikke helt hvor jeg har vært
Jo, har vel vært tilstede, sånn rent fysisk
Vekta viser jo det at jeg slett ikke har svunnet hen
Det er bare hodet og sinnet som har vært på langtur
I ukesvis
Flakset avgårde som en hodeløs høne
Men nå tror jeg at jeg er tilbake igjen
Etter nesten 7 uker
Jo da, har hatt noen øyeblikk innimellom
Noen dype stunder i sjelens ro har det vært
Men stort sett har jeg kavet for å holde meg på overflaten
Det er så rart dette, men det virker som om kroppen og det åndelige samarbeider
Kroppen krangler og åndeligheten forsvinner bak en sky
Og skyer har det jo vært mange av denne sommeren
Kanskje de også forsvinner nå
8 pencillin hver dag skal få kroppen på rett kjøl
Og etter de første 6 dagene , kjenner jeg at jeg begynner å truddelutte igjen
Det vil si det samme som at jeg liksom våkner til igjen
Så nå er det på tide at Tornerose skrider til verket
Hun har kastet mye gammelt avfall på søpla
Hmmmm, faktisk både kroppslig og fysisk i kjelleren hjemme
Sammenheng der og ja, det ryddes opp, gis plass til nytt
Nye energier, nye tanker
Det blir spennende
Det er deilig å våkne opp igjen
I dag
Du verden hvor vanskelig det er
Det er så vanskelig å bare være
Å gi seg over
Bare flyte gjennom det
Hvorfor all denne tenkingen
Hvorfor ikke bare være
Jeg spør hele tiden hvorfor
Jeg vil vite
Jeg vil forstå
Hvorfor skjer dette nå
Hva er det jeg skal forstå
Men svarene kommer ikke
Jeg savner kontakten
Jeg savner freden
Jeg savner å ikke være tilstede
Jeg lar frykten fylle meg istedet for å ha tillitt
Det er så innmari vanskelig å ha tillitt
Det er så innmari vanskelig bare å være
Uten å analysere, uten å forstå
Jeg vil ha svar
Hører dere, jeg vil ha svar
Og da lurer jeg på hvorfor er det så innmari viktig
Hvorfor skal vi ha svar på alt
Kan vi ikke bare være tilstede
I bakkene oppover og i humpene vi faller i
Kan vi ikke bare være tilstede
Tilstede i det livet vi har
Godta det som er akkurat nå
Kanskje ikke alt er solskinn og glede hver dag
Men hva så
Ingen har lovt oss det
Skal vi smake på gleden, må vi vite hvordan den smaken
Jeg tror jeg må øve mer
Øve på å godta og ha tillitt
Lære meg å være i flyten, selv når flyten er litt humpete
Jeg tror humpene har jevnet seg litt ut nå
Kanskje det er nyasfaltert
Nye veier åpner seg foran meg
Aha, før man får ny vei, er det jo ofte dårlig vei
Eureka, sånn er det jo
Da suser jeg avgårde på min nyasfalterte vei
I dag
Vi hadde lugar helt fremme i skipet, lugar 11504. Restaurantene var helt bak. Når skipet er 347 m langt, ble det lange korridorer og god trim
I alle korridorer står det skilt om hvor du er hen i båten og en oversikt over alle steder du måtte ha interesse av å oppsøke.
Vi fant ut at den raskeste veien var å gå lugarkorridorene. Her er jeg kommet halvveis i korridoren og enda er det langt til enden. Og det var nok enda dobbelt så langt igjen til endes.
Starter dagen med en deilig frokost. Ostebrød med gresskarkjerner, de var så gode at jeg spiste det hver dag .
Første sjødager fra Southampton kan være kalde.
Da er det om å gjøre å finne seg en rolig, stille krok,noe som er en utfordring.
På dette skipet viste det seg at kampen for solsengene pågitt for fullt
Kom du på dekk klokken 9, var nesten hver eneste solseng opptatt.
Mange reserverte senger, men kom aldri, eller de hadde solsenger flere steder samtidig
Ingen gikk og plukket bort om de ikke kom tilbake.
Der er Celebrity Cruises mye bedre.
De går rundt og inspiserer, er du lenge borte, setter de på en lapp og er du ikke tilbake på neste runde, rydder de sengen din.
Det merkes og på sjødagene at det var mye folk ombord, for området rundt bassenget var ikke så mye større.
Det føltes noe overbefolket til tider.
Men vi grov oss ned og hadde det fint.
Vi ser rett opp på sjiraffen og klatreveggen
Utenfor flowrideren og Ripcorden. Alle kunne få prøve Ripcorden, det vil si vindtunnellen der du prøver hvordan det er å være vektløs, men allerede første dag var det fullbooket, så det gadd vi ikke prøve på. Først måtte man være med på et introduksjonskurs og så hadde man et par minutter å fly på.
Hadde det ikke så aller verst. God bok også.
Det var dog andre som visstnok skulle ha de beste plassene men det er ikke bestandig det er best likevel serru. Det ser ikke noe videre varmt ut der oppe, innballet i håndduker med sikkertnok varm kaffe, men gjør nok ikke noe, bare man føler man er på riktig sted.
Riktignok måtte vi gå noen meter til baren, men vi fikk også besøk av herr bar fra tid til annen, selv om utvalget var begrenset, for meg som drakk mest alkoholfritt om dagen. Men han hadde vann, og det er jo deilig.
Og her kom første utfordringen for hun som er livredd dubbedingser. Ja, hvor mange ganger jeg trykte aner jeg ikke, rart jeg ikke står der enda, men det skjedde jo ingen verdens ting. Jeg gikk ut for å hente hjelp og da hørte jeg svuuuuuuuuuusj. ………..De var automatiske.
Middag på Grande. På denne restauranten er det formell bekledning. Herrene må ha jakke. Det er dog ikke mer alvorlig enn at hvis du glemmer jakken, får du låne en som du bærer på armen og henger på stolen 😀
Varm brie
Snegler i hvitløkssaus
Lammeskank
Musichall gikk over to etasjer. Her spilte de god, gammeldags rock. Her var det også mye quiz, men vi finner de vanskelig for spørsmålene er beregnet på engelske passasjerer. Heldigvis er det slutt på den tiden når de østeuropiske trioene klimpret på gebrokkent engelsk med en rytmeboks som støtte, gjerne skjærende falsk og med de ordene de trodde de skulle synge. Musikk og underholdning er nå topp profesjonell. Jeg har og klagd tidligere år på at musikken er beregnet på den eldre garde, de over 85, men nå er det blitt musikk også for oss under 85.
Jeg gjør oppmerksom på at bildene er tatt ved flere kvelder så dere ikke tror jeg drikker hele tiden 🙂
Hver kveld havnet vi i the Patisserie og denne kvelden var det noe feil med Bayleyskaffen min. Den ble tom. Derfor måtte jeg få en ny.
I og med at vi har mange restauranter og barer får man ikke så god personlig kontakt med de ansatte lenger, sånn man ofte gjorde det på de mindre skipene men vi ble nå veldig glad i Irina da, som lagde kaffe til meg hver kveld. Hun hadde bodd litt i Norge og kom med de få ordene hun kunne og det morsomste var tømmermann. Det synes hun var utrolig festlig. En kveld hun kom med kaffe og cognac sa hun, dobbel kaffe, dobbel bayleys, dobbel cognac, dobbel tømmermann 🙂
Det er mye kunst på dettte skipet også, men en annen type kunst, blant annet digitale bilder som hele tiden endres
I heisen var det store portretter av ulike dyr
Michael`s pub var en typisk irsk pub. Er ikke så glad i disse barene der det er helt mørkt inne, føler meg litt innestangt. Enda godt det er blitt røykfritt. Her inne solgte de typiske pubretter, de var ikke inkludert i prisen. Michael`s er også en av RCCl`s signaturbarer.
Timessalg. De kaller det timesalg, har store lager og fyller på etterhvert og folk handler. Hvis det er mye folk der når timen er over, ja da utvider de tiden.
Og mister rappkjeftet hadde bestandig et salgstricks på lur. Her reklamerte han for salg av solhatter for morgendagens varme i Gibraltar og likte ikke noe særlig når jeg påpekte at salget startet først etter at vi hadde forlatt Gibraltar 🙂
Her var observatoriet mitt. Her satt jeg med Bayleysen min og studerte folk, noe jeg aldri blir lei av.
Schooner bar er en bar som går igjen på alle RCCL sine skip. Før var det ganske så røykfulle men nå er det jo røykfritt inne, utenom en liten bit av casinoet. ute er det et par områder der det er lov å røyke.
Schooner bar har båttema. Taket på baren er formet som en båt og menyen på denne var fra gamle Rccl skip som Nordic Prince. Drinkene var veldig kostbare ombord 12 dollar var vanlig pluss 15 % tips, med høy dollarkurs, nærmer det seg norske priser.
Appletini for dronningen
På Schooner blir det ofte spilt piano eller som her, gitaristen fra We will rock you, det ene showet ombord.
Dronningen prøver pulslampen. Den blinker i takt med pulsen din.
Det var og mye interaktiv kunst ombord,men mangler bilder av de. Der kan du være med på å endre bildet selv, noe særlig barna syntes var fabealktig
På 11. og 12. dekk var det Adventure Ocean, barnehagen. Her kunne man plassere barn i alle aldre.
Det er mange etasjer. Heisen går til dekk 15
Enn annen vi møtte i heisen
Mannen hører ikke med til utstillingen 🙂
Her er et eksempel på den digitale kunsten ombord. Disse tre bilene er de samme, men de endrer seg hele tiden. Hvor vakkert det er, ja det er vel en annen sak.
Jeg hadde lastet ned en app på min Ipad før jeg kom ombord. Jeg kunne logge meg på Royal Iq uten å ha tilgang til internett. Her kunne man booke restauranter, show, osv. Men de har nok oppstartingsproblemer for vi fikk kun opp middag eller klokken 21. Vi vil spise ca 18.30 og gikk direkte til restaurantene og det var god plass, så det er nok noe tull i bookingsystemet.
Ellers synes jeg hele bookingen er noe tull. De reklamerer med at nå skal man kunne spise når og hvor man vil og gjøre det man vil, når det passer en og så legger de opp til at man må booke tid. Hvem gidder å planlegge ferien ned til den minste detalj. Hovedattraksjonen We will rock you, war fullbooket første dag, men vi kom inn ved å stå i kø et kvarter før.
Her står alle dine aktiviteter, fra utflukter til middager og show.
En liten nattmatbit
Natta. Man blir trøtt av alle inntrykkene.
Fortsettelse følger 🙂
Hun åpnet døra og gikk inn
Det var mørkt der
Det var tomt
Helt tomt
Hun skimtet et vindu
Et bittelite et
Hun pusset av glasset med ermet på jakken sin
Hun kunne så vidt se ut
Bittelitt
Det var lyst der ut
Men det eneste hun så var grønne enger
Det var ikke folk der
Det var vel egentlig ikke noe rart
Folk var vant til at det var stengt
Det hadde vært stengt i mange år
Ingen går dit det er stengt
De kommer ikke til en lukket dør
Det dumme er at når alt er stengt, holder det ikke bare ute de som vil inn
Det stenger og inne det som ikke slipper ut
Man stenger seg selv inne
Man er ikke fri
Det står nemlig folk der og banker på
De vil gjerne inn
Men du ser dem ikke, du ser ikke at de vil inn
De bare er der
Som usynlige skygger i hjertet ditt
Man spør seg kanskje hvorfor man ikke bare åpner opp
Å nei du, så enkelt er det ikke
Man må begynne i det små
Et lite gløtt på glasset
Deretter lage seg en dør
En akkurat passe dør
Den har lås på fra innsiden
Det gjør at man har kontroll
Føles det skummelt, kan man låse igjen
Hva er man redd
Man er redd frykten
Man er redd frykten skal komme inn
Det dumme er bare at den er der allerede
Den er innestengt sammen med en
Du og frykten din, alene sammen
Hvis man åpner døren, kan ikke bare andre komme inn
Frykten kan få slippe ut
Lyset kommer inn, men enda viktigere er at lyset slipper ut
Lyset som er inni deg får slippe ut
Du setter deg selv fri
Ta kontrollen over døren til hjertet ditt
Sett deg selv fri
Fri til å leve
Leve ditt liv
Leve ditt liv som deg
I dag
04. juli 2015
Se der ja, der er Anthem of the Seas, vårt flytende hotell i 14 dager
Det er stort ja.
Og høyt, veldig høyt.
Men et flott skip.
Vi blir møtt med sjampanje.
Cruisedronningen ser fornøyd ut ut.
Inspeksjon av bad ferdig, mer enn godkjent. Her har vi alt vi trenger. lekkert og nytt. Skipet har jo vært på sjøen bare 3 mnd
Nei, den sparer vi litt.
Biblioteket fylles opp.
Vi blir møtt av noe av den nye teknologien. Wowklokkene.
Disse klokkene kunne vi bruke til betaling ombord og til å låse opp døren til lugaren vår. Det var en praktisk greie. Har man den på armen slipper man å passe på kortet hele tiden
Dette kortet brukes hele tiden ombord. Når man skal betale noe og når man går av og på båten.
Musterstation er hvilken livbåtstasjon vi hører til. Det første som skjer når man har fått alle passasjerer ombord er at det er livbåtøvelse. Når sirenen går skal man møte opp der man har fått beskjed om. Vi skulle møte på A1 som er Teateret.
Det står mannskap overalt og sier hvor du skal gå.
Det var deilig å sitte og vente, for som oftest har vi stått ute på dekk og bestandig er det jo noen som ikke dukker opp tidsnok som en må vente på. Nå scanner de kortet ditt når du kommer. Før måtte vi oppgi lugarnummer og navn og du ble krysset av på en liste, for det er oppmøteplikt.
Da ser vi at Brittania og Azura er på vei ut
I Southampton er det losen som har kontroll over båten på vei til og fra havn. Brittania er en av de skipene som er innom Åndalsnes i sommer. Azura var innom flere ganger i fjor sommer. Fine skip fra P&O Cruises
Da følger vi etter. Dronningen pakker ut klærne og henger inn i skapet sitt mens hun nyter utsikten.
Da er vi klar for middag. Vi starter på den asiatiske restauranten Silk i kveld.
And og grønnsaker i Hoisinsaus med pannekaker.
Litt ost og kjeks til avslutning
Vi møter herr skøyerselger for første gang og han får oss til å le mye i løpet av cruiset. Han har mange salgstricks på lur og det er fornøyelig å sitte og høre på han.
Det er et ganske så stort mas ombord om salg, hele tiden deler de ut lapper om tilbud.
En Bayleyskaffe og en liten cognac, sa jeg liten, nei stor var det visst, mens vi betrakter menneskene ombord på Anthem of the Seas.
Du verden hvor trøtt man blir av reisingen. Finne senga er godt ja. Nok en gang har vi fått forklart at hver vår dyne er ønskelig. Dronningen nekter å dele sin dyne med sin sambo. Hun har og fått bestilt ekstra pute til å ha under sine hovne bein. Teddi var en flink kar. Han ordnet alt vi ba om 🙂
Speil, speil på veggen der. Hvem er den heldigste cruisedronningen her 🙂
Av og til trenger man råd fra andre
Jeg gjør ihvertfall det
Som oftest kommer de av seg selv
Som om noen vet akkurat hvor jeg står fast
Jeg har jo min bestemte tanke om healing
Nemlig at jeg ikke er den som healer, jeg er bare kanalen
Energiene går bare igjennom meg
Jeg kan ikke styre hvor de går eller hvordan de skal virke
I så fall ville alle blitt friske
Jeg har ingen tryllestav
Men så er det ofte at jeg får beskjeder
Noen ganger om opplevelser personen har har hatt
Andre ganger fra de som står denne nær
Da lever jeg i den tro at jeg hadde ikke fått disse, hvis det ikke var viktig
Jeg så for meg et bilde i går kveld når jeg tenkte på denne teksten
Det har en tendens til å bli hår i sluket på dusjen
Hvis man ikke rensker opp i den, vil håret etterhvert floke seg
Sånn tror jeg det er med følelsesrester etter opplevelser også
Kroppen henger fast ved dem akkurat som hårene i dusjen
Årene går og minnet etter opplevelsene blir til en knute
Den bør fjernes så energiene får gå fritt
Opplevelsen i seg selv kan man ikke fjerne. men man kan gi kroppen beskjed om at det er over
Når jeg hadde en healing i går, fikk jeg noe informasjon
Jeg overbringte beskjedene og sa at jeg vet ikke om det hører deg til
Likevel sa jeg det jeg hadde sett
Jeg klagde litt over at jeg lett feiltolket
Fikk jeg mor, tenkte jeg at moren var gått bort, men det kunne jo og være andre som ble kalt mor
Hvis jeg ser noen er vitne til noe, er det ikke sikkert jeg trenger å vite hva det er
Da kom det gode rådet
En fin setning som jeg kan bruke
“Kan du ikke bare fortelle hva du ser ”
Eureka, så enkelt
Det er ikke opp til meg å vite hvem det er eller hva situasjonen handlet om
Det er opp til den som tar imot
Jeg skal jo bare formidle
Jeg skal ikke finne historien bak eller løse noe mysterie
Bare si det akkurat som det er
Det var rådet sitt det
Kanskje det var egentlig jeg som skulle betalt for møtet
Tusen takk
I dag
Hva ville du sett hvis du åpnet meg opp
Du ville nok sett kjærligheten flomme
Den fyller meg opp
Noen ganger så det nesten brister
Av lykke, omsorg, glede og godhet
Det vil nok bare renne og renne som en stri elv
Fosse over, umulig å stoppe
Du vil og se litt sorg og savn
Noe er igjen der enda
Noe av det jeg aldri har fått
Noe av det jeg har fått smake på, for så å miste
Det er et lite rom inne meg der savnet er lagret
Jeg tror det er lyseblått
Hvis du kan se det der inne
Det er nok også noe sinne der inne
Sinne over alt det vonde
Sinne over alle de som volder andre vondt
Det smerter meg
Jeg kan ikke forstå hva det skal være godt for
Når man volder andre vondt, får man og mer vondt selv
Det sinnet er i en rød boks, der borte i hjørnet
Jeg prøver å fylle opp med kjærlighet rundt
Som om jeg håper å mildne ondskapen med min kjærlighet
Fra den utømmelige kilden inni meg
Jeg rommer så mye
Det er ser du vel
Alle farger er der, alle følelser, de er ganske så store og mange
Alle tankene
Kan du se de
Millioner av dem
Heldivis er de fleste gode å ta med
Men det er og noen mørke grå bekymringstanker der
Jeg prøver så godt jeg kan å lyse opp den boksen, for jeg har ikke bruk for den
Du verden hvor sammensatt jeg er
Sammensatt av fysisk materie, sjel og ånd og hjerne
Alt skal fungere sammen
Ganske så fascinerende
Hvert et menneske, som et mirakel
I dag
