De av dere som følger meg vet at jeg holder på å lese meg opp på den andre verdenskrig og om evakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms.
Min mor kom fra en liten gård, uten veiforbindelse, like ved Øksfjord i Vest- Finnmark. Noen av hennes søsken prøvde å rømme fra evakueringen, men ble senere tatt. Om det er noen som klarte å slippe unna vet jeg ikke, men min mor og flere i familien ble evakuert til Henningsvær. Søsken av min mor kom til Romsdalen. Noen av dem dro hjem igjen, men en søster av min mor hadde fått arbeid og derfor kom også min mor dit etter krigen. Hun var 15 år når krigen var slutt. Hun traff så min far som var fra bygda og de fikk sammen tre barn, der jeg er den yngste.
Så hadde det ikke vært for evakueringen så hadde nok ikke jeg vært født.
Jeg syntes det var svært interessant å lese boken til Watts. Av og til var jeg litt forvirret for den hoppet litt frem og tilbake i tid og sted, men likevel fikk jeg med meg mesteparten, ihvertfall en større forståelse for hva som skjedde den gangen. Hvordan de hadde det under krigen og hjerteskjærende er det å lese om hvordan syke og svake, ble jagd ut, dyra ble mishandlet og slaktet og husene brent ned. Mange ganger fikk jeg tårer i øynene når jeg tenkte på at mange i min egen familie, tanter og onkler var av de som måtte oppleve dette.
Egentlig bør alle sette seg inn i denne viktige delen av vår historie.
Nå har vi i dag lett for å klage, og akkurat nå er vi i isolasjon på grunn av virus og da kan man tenke seg hvis det var krig og vi ikke hadde mat og det var farlig å stikke hodet ut og vi måtte forlate hus og heim, uten annet enn vi kunne bære i hendene og bli fraktet som sild i tønne i båter i et minelagt farvann, truet av flyangrep. Du verden hvor bortskjemte vi er i dag. Vi bør være enda mer takknemlig.
For deg som er interessert i Norges historie anbefaler jeg gjerne De kom til oss.
En annen bok jeg nettopp har lest er fra sjøslaget i Narvik i 1940.
Den er skrevet som en roman og er veldig spennende.
Den brente jords taktikk med tvangsevakueringen av sivilbefolkningen er en svært brutal del av norsk krigshistorie.
Høsten 1944 ble den brente jords taktikk tatt i bruk i Norge. Dermed ble sivilbefolkningen i nord jaget vekk fra sine hjem, og tvangsevakuert til andre deler av landet. De kom til oss forteller historien om dem som ble fordrevet, hva de ble utsatt for og hva slags mottakelse de fikk der de kom.
Hitlers ordre om tvangsevakueringen ble gitt da andre verdenskrig var på hell og Tyskland var på defensiven. Finnmark og Nord-Troms skulle da brennes og tømmes for alt som kunne være til hjelp for fremrykkende russiske tropper eller også for den norske eksilregjeringen i London. Ordren innebar en fullstendig ødeleggelse av disse nordlige landsdelene, der flere byer allerede var rasert av de alliertes bombing.
Innbyggerne ble tvunget i båter og på tog, der trengsel og mangel på hygiene gjorde ferden uutholdelig. Flere hundre mennesker omkom som følge av evakueringen. Denne boken gir en grundig fremstilling av operasjonen i Finnmark og Nord-Troms, samtidig som den lar de evakuerte komme til orde med sine erindringer. Den gir også en stemme til de mange som deltok i mottaksarbeidet sørpå. Det er en rystende beretning om krigens realiteter på norsk jord.
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
Den gleder jeg meg sånn til, for de to første er bøker jeg likte svært godt.
Kunsten å høre hjerteslag og Kunsten å være den du er.
Men den får jeg ha tilgode.
Denne måneden går i rosa, svart og rødt for det meste.
Ja det er helt tilfeldig, men litt morsomt for tullete meg.
Det er gruelig mange som skal leses.
Jeg hadde nok ny rekord i april, 17 bøker.
Derfor trår jeg til med 17 denne måneden også.
Det blir litt mindre krim enn vanlig, da jeg vil prøve å lese litt mer andre ting nå i sommer.
LIkevel er det en stabel med variert lesestoff.
I tillegg kommer Achehougs leseutfordring,
Kate Elizabeth Russell, Min mørke Vanessa.
Leseeksemplar fra Aschehoug
Den har ikke kommet enda, men skal leses så snart den ankommer huset.
For meg som har litt sær humor, så koser jeg meg over at også den er rosa.
Man har jo ikke mer moro enn det man lager selv.
Dere skullle bare visst hvilken glede dette gir meg, det å kunne plukke ut en hel stabel bøker hver måned.
Det er rett og slett en fryd, det er medisin for hele kroppen.
2000: Vanessa Vye er 15, hun er smart, ambisiøs, sårbar og lengter etter å bli voksen. På skolen møter hun den 42 år gamle karismatiske engelsklæreren Jacob Strane. Vanessa føler seg sett.
2017: Vanessa kontaktes av en annen av Stranes tidligere studenter, som har anmeldt ham for seksuelle overgrep og vil ha hennes støtte. Vanessa står overfor et umulig dilemma: Skal hun tie stille og holde fast ved troen på at det hun og Jacob hadde sammen, var noe vakkert? Eller er det slik at hun var et offer, blant mange andre ofre, for mannen hun elsket og aldri har klart å glemme?
Minner og traumer møtes mens Vanessa tenker tilbake på den voldsomme spenningen hun opplevde da kroppen hennes ble sett og tatt i bruk for første gang. Var det ikke ekte kjærlighet allikevel?
Først ut og blir nok med på en aldri så liten tjuvstart på sengekanten i kveld.
Ana Johns, Kvinnen i den hvite kimonoen
Leseeksemplar fra Anemone forlag
Vi skal til Japan i 1957 og Usa nåtid. Dette med å forflytte seg i tid og hele verden rundt, er noe av det jeg elsker med bøkene.
Fra godstolen min kan jeg reise over hele verden og det er både underholdende og lærerikt.
Inspirert av sin egen fars historie, tar forfatteren oss med på en spennende reise gjennom Japans historie og kultur. Japan, 1957: Sytten år gamle Naoko er på vei inn i et arrangert ekteskap som skal sikre familiens status i det tradisjonelle japanske samfunnet. Men Naoko har falt for en amerikansk soldat, en gaijin – og bringer skam over familien. Når det kommer for en dag at hun er blitt gravid, blir hun utstøtt og tvunget til å foreta et valg som får konsekvenser som vil skape bølger også i de neste generasjonene. USA, nåtid: Tori steller sin døende far og finner et brev som inneholder et fotografi av en kvinne i en hvit kimono. Hun bestemmer seg for å undersøke det som står i brevet, og legger ut på en reise som fører henne til en avsidesliggende landsby i Japan. Ana Johns har studert journalistikk og jobbet i reklamebransjen i mange år før hun bestemte seg for å bli forfatter. Kvinnen i den hvite kimonoen er under oversettelse til 17 språk, og den har ligget lenge på bestselgerlistene i Canada. Ana Johns bor i Indianapolis, USA.
Mark Sullivan, Under en brennende himmel
Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm
Denne type bøker er blant mine favoritter. Historie, geografi, litt romantikk og gjerne en dose spenning. De skal gripe meg og det håper jeg denne gjør.
Bøkene som er Feelgoodbøker fra Cappelen Damm er bøker som selges i matbutikker. De er lette å plukke med seg til helgehandelen.
En storslått fortelling om en ung manns utrolige mot i en av vår tids mørkeste epoker.
Pino Lella vil ikke ha noe med krigen eller nazistene å gjøre. Han er en helt vanlig italiensk tenåring, opptatt av musikk, mat og jenter. Men den ukompliserte hverdagen er snart over. Da hjemmet hans i Milano bombes, reiser Pino til onkelens gård på fjellet. Der hjelper han jøder med å flykte over Alpene til Sveits. Han forelsker seg også i den vakre enken Anna, som er seks år eldre enn ham.
Tilbake i Milano blir han vervet som tysk soldat, og atten år gammel blir han sjåføren til general Hans Leyers, Adolf Hitlers representant i Italia. Pino ser nå en mulighet for å spionere på nazistene, og blir trukket inn i krigens grusomheter. Hele tiden er han drevet av kjærligheten til Anna, og drømmen om det livet de to en dag skal dele …
Kinoaktuell! Filmatiseres av Pascal Pictures, med Tom Holland i rollen som Pino.
Nr 1 bestselger på Amazon – solgt over 600 000 bøker
Jenny Colgan, Den endeløse stranden.
Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal.
Lesetid hos Gyldendal er også noenlunde samme type bøker som Feelgoodbøkene hos Cappelen Damm. Bøker jeg liker godt.
Fillern denne passer ikke inn i fargene. Ja, det får vi godta.
Flora MacKenzie har sakte begynt å tilpasse seg livet på Mure, den lille skotske øya som hun forlot i sin ungdom. Å bytte ut hektiske London med uendelige strender og vakker natur kjennes helt rett. Kafeen hun driver i det rosa huset ved stranden er blitt en suksess, og hun har funnet kjærligheten med Joel. Men hvorfor er det så vanskelig å komme ham inn på livet? Og hvorfor virker det som om han skjuler noe for henne?
Hanne Eik, Den gylne tigeren
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Dette er en roman jeg er svært spent på, debutbok fra Hanne Eik.
Eksotisk underholdningsroman om å møte det man frykter.
Singapore, 2014. I lang tid har Julie strevd for å holde fasaden, men ryktene om ektemannens sidesprang sprer seg stadig i omgangskretsen, og til slutt klarer hun ikke finne mening i alt som skjer. Hun blir reddet – av den minst sannsynlige redningsmann – og havner så langt unna sin vante verden hun kunne komme. Hvordan skal hun klare å finne tilbake til den hun er, i en dampende jungel full av truende dyr og ukjente mennesker?
Den gylne tigeren er en bok om å finne sin plass i en verden man ikke forstår. Om rikdommen i ulike kulturer og om magien i det mellommenneskelige. Det er en bok om kjærlighet. Og ikke minst: om en gyllen tiger.
Hanne Eik (f. 1980) er utdannet biolog og har bodd 3 år i Singapore. Hun er fra Stavanger, men bor nå i Molde med ektemannen og deres fem barn. Den gylne tigeren er hennes første roman.
Da er jeg klar for den første krimboken og et nytt bekjentskap, Robert Dugoni.
Robert Dugoni, Lysningen
Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag
Dette er bok i en serie på 7 bøker om Drapsetterforsker Tracy Crosswhite, men det står de kan leses frittstående og det er bra da jeg ikke har lest noen av bøkene før. Dette er den fjerde som er oversatt til norsk, etter det jeg kunne se.
Drapsetterforsker Tracy Crosswhite har et talent og en svakhet for å nøste opp i uløste kriminalsaker. Etter at hun selv i ung alder opplevde at søsteren ble myrdet, har Tracy gått hardt inn for å sørge for at andre pårørende får løst sakene sine.
I “Lysningen” prøver Tracy å løse en indianerjentes 40 år gamle, mistenkelige selvmord. Hun må grave dypt i historien til en liten landsby, og der finner hun mørke, ubehagelige hemmeligheter som ikke alle er interessert i at skal bli allment kjent. Kan Tracy holde løftet sitt til den døde jentas familie? Eller blir hun det neste offeret?
Elin Hansen, Ildtunger
Leseeksemplar fra forfatteren
Ildtunger ble plukket ut i Bookis sin Ulest konkurranse i mars.
I Ulest kan du gå inn og nominere ukjente norske forfattere som du mener burde få mer oppmerksomhet. De du nominerer blir med i hele konkurransen og selv om de ikke blir utplukket i en runde, kan de derfor komme med i neste.
Debutromanen min, Ildtunger, bygger på hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet, som var blant de verste i Europa. I dette fylket, som hadde rundt 3000 innbyggere på den tiden, ble minst 92 mennesker brent på bål, mange av dem etter først å ha blitt utsatt for tortur i form av blant annet vannprøven.
Året er 1621. Den nye trolldomsforordningen av 1617 kunngjøres på alle tingsteder i Vardøhus len. I Vadsø blir moren til ti år gamle Siri Pedersdatter anklaget for å ha inngått en pakt med djevelen. Som voksen må Siri kjempe mot et stadig sterkere trolldomsrykte. Heldigvis står Torvald ved hennes side. Han er hennes lyspunkt blant mennesker som vil henne vondt.
I etterordet skriver historiker og forsker ved Universitetet i Tromsø, Rune Blix Hagen: «De aller fleste av dem som ble siktet, torturert og brent for trolldom, oppfattet ikke seg selv som hekser. Menneskene ble gjort til trollfolk.» Dette er noe jeg setter søkelys på i romanen og som avspeiles i tittelen Ildtunger.
Svein Petter Næss, Skjebnesteinen
Leseeksemplar fra Aschehoug
Klar for en ny krim.Denne har jeg ventet på. Den første fra Næss, Den stille uke, var veldig bra og det hører jeg at også denne er.
Hvor langt vil du gå for å beskytte familien din?
En norsk student blir bortført i Edinburgh, og et døgn senere blir hun funnet nesten livløs i elva. Den unge kvinnen Amandeep er niesen til Kripos-etterforsker Harinder Singh, og han drar til Skottland for å bistå familien.
Harinder reiser som privatperson, men blir raskt involvert i etterforskningen. Litt vel mye, synes de skotske politikollegene. Han følger ikke instruks og går sine egne veier i jakten på gjerningspersonene.
Saken har forgreininger til Norge. Harinders kollega Rachel Hauge finner en sammenheng mellom bortføringen i Edinburgh og drapet på en tyster i narkomiljøet i Oslo et halvt år tidligere. Det fører både henne og Harinder på kollisjonskurs med to beryktede utelivsbaroner og tvillingbrødre som styrer sin del av narkotrafikken i byen.
Diane Setterfield, Det var en gang en elv
Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal
Diane Setterfield er en forfatter jeg vil prøve å følge. Jeg har lest to bøker av henne tidligere og begge har falt i smak, så jeg gleder meg til denne også.
Den trettende fortellingen, har jeg ingen blogg av, for det var før jeg ble blogger.
Noen sier at elven tok henne. Andre sier at den brakte henne tilbake til livet.
Det er en mørk midtvinterkveld på det gamle vertshuset ved Themsen. Stamgjestene underholder seg med å fortelle historier da døren plutselig går opp og en såret fremmed stiger inn. I armene holder han et druknet barn.
Flere timer senere begynner den døde jenta å røre på seg, får pusten tilbake og slår øynene opp.
Er det et mirakel?
Er det trolldomskunst?
Og hvem sitt barn er det?
Kjell Erling Bardal, Portåpneren
Leseeksemplar fra Fair forlag
Portåpneren var boken som vant den første Ulestkonkurransen og den har fått glimrende omtaler, så jeg er veldig spent på den. Jeg har ikke lest den første boken, Et blått sjal av bly, men det står de kan leses frittstående.
Juryen leser nå bøkene i runde to av Ulest og snart er det klart for neste folkeavstemming. I siste runde skal de fem vinnerne i delfinalene stemmes over, så det blir en vinner igjen.
Har du bøker du har lest og vil selge er Bookis super. Du legger ut bøker for salg eller ber om de du vil kjøpe, så blir de hentet på døren og bragt de som skal kjøpe den. Jeg har selv testet og det gikk helt smertefritt.
”Portåpneren”
er den frittstående oppfølgeren til Kjell Erling Bardals debutroman ”Et blått sjal av bly” som høstet mye ros da den ble utgitt i 2014. Denne gangen kommer det et helt filmteam til Helgeland og skal lage spillefilm av nettopp denne debutromanen. Det setter sine spor i lokalsamfunnet. Parallelt med dette dukker det opp en karismatisk og religiøs person som danner sin egen menighet kun bestående av seg selv og kvinner. Hvorfor denne karismatiske lederen dukker opp på akkurat Helgeland, har sine grunner.
Kjell Erling Bardal, født 1951 i Alstahaug i Nordland, debuterte som skjønnlitterær forfatter i en alder av 63 år. Nå fire år senere kommer han med ”Portåpneren” som er en frittstående oppfølger. Han begynte tidlig å interessere seg for litteratur, men etter en aktiv skriveperiode i ung alder, ble litteraturen ofret for en yrkesmessig karriere. Nå har han løsrevet seg fra byråkratiet og funnet tilbake til det han brenner for.
Hvordan lever man et ærlig liv? Jack Kennison sitter på bar, han er en gammel mann med en stor mage, han savner Olive Kitteridge. «Det hadde vært hyggelig om du ble», hadde han sagt. Men likevel hadde hun bare gått.
Det er ikke mange skikkelser i moderne litteratur som Olive Kitteridge: Den bryske, grovbygde, kantete, kloke mattelærerinnen fra en småby i Maine. Elizabeth Strout fikk Pulitzerprisen for den første boka om Olive. Nå er den gamle damen tilbake i en uavhengig romanfortsettelse. Hun har blitt pensjonist og enke, hun må finne ut av kjærligheten på ny, forsone seg med kroppens forfall og hjemmehjelperen som dytter på putene hennes. Men fortsatt får vi gjennom Olive se menneskene rundt henne i småbyen: deres tausheter og tilkortkommenhet, deres kjærlighet og forvirring, deres øyeblikk av innsikt eller nåde. Hvorfor er det så vanskelig å elske? Hvorfor klarer vi ikke å ta vare på sannheten når vi møter den? Hvordan lever man et ærlig liv?
Emma Rous, Barnepiken
Leseeksemplar fra Lesetid, Gyldendal
Barnepiken er visstnok ingen krim, men likevel skal den være veldig spennende.
Seraphine Mayes og broren Danny sies å være de første tvillingene som er født på Summerbourne House. Men samme dag som de ble født, kastet moren seg i døden, aupairen forsvant sporløst og landsbyen hvisket oppspilt om et stjålet spedbarn.
25 år gammel, og i sorg over farens bortgang, finner Seraphine et fotograf som er tatt like etter fødselen, der begge foreldrene poserer — med bare ett barn. Seraphine blir opphengt i tanken på at hun og Danny kanskje ikke er tvillinger likevel. Kanskje er hun ikke født den skjebnesvangre dagen? Og ligger det mer bak morens død enn hun har fått vite?
Hvorfor stakk den elskede barnepiken deres av? Hvor er hun nå? Og er det hun som sitter på nøkkelen til mysteriet?
En nervepirrende historie om lokal folketro, skjulte familiehistorier og de små og tilsynelatende ubetydelige beslutningene som kan få skjebnesvangre konsekvenser.
Stein Arne Nistad, Den tapte våren
Leseeksemplar fra Señorc forlag
Jeg leste den første boken i serien fra den andre verdenskrig i Norge, Seks dager i april, nå i april og den var utrolig spennende.
Nå er jeg klar for bok nummer to. Bok tre heter Askefall.
Den tapte våren» handler om vanlige folk og soldater og er en intens og dramatisk spenningsfortelling fra slaget om Ofotfjorden og beleiringen av Narvik i 1940. Romanen er oppfølgeren til publikumssuksessen «Seks Dager i april» av Stein Arne Nistad . «
I den nye romanen møter vi den tyske soldaten Heinrich, den kvinnelige sykepleierstudenten Elise og bondekona Elisabeth på gården Bakkan. De blir alle vevd inn i en historie som overgår fantasien. For dem er det eneste som teller å overleve og kunne leve videre med de umenneskelige utfordringene de utsettes for.
Narvik er på mange måter et Stalingrad i miniatyr
Da slaget om byen var over etter to måneder var byen nesten folketom, kai og jernbane var ødelagt, havna var en skipskirkegård og nesten 800 hus brent ned. Mellom åtte- og ti tusen mennesker døde i de mest omfattende og historisk ofte oversette krigshandlinger som har skjedd i Norge.
«Den tapte våren» er en selvstendig og avsluttende oppfølger til «Seks dager i april» som var inne på bestselgerlista første halvår 2015 (bok365.no). Romanen høstet strålende kritikk og er også en av de mest leste og beste likte bøkene ved norske biblioteker i 2015 (ref. eBokBib). I løpet av høsten/våren foreligger «Seks dager i april» i tysk oversettelse.
Anette Moe, Tause ofre
Leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold, Liv forlag
Da blir det en ny krim.
Det sies at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Hva foregår egentlig bak tildekte vinduer og lukkede dører i ditt eget nabolag? Hvilke hemmeligheter skjuler menneskene som bor så tett innpå deg? Fredrikke Sandøy er en journalist som higer etter forandringer i livet sitt. I håp om mer frihet, flytter hun fra barndomshjemmet sitt i Søgne til en bygård i Kristiansand sentrum. Men kanskje er ikke dette en god løsning likevel? Det er vanskelig å stifte nye bekjentskap og Fredrikkes nye naboer er svært tilbakeholdne. Skjuler de noe? Journalisten i henne vekkes, og det resulterer i at en trist historie til slutt rulles opp. Fredrikke blir stående an- sikt til ansikt med sannheten.
Simon Sebag Montefiore, Rød himmel
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Denne har jeg ikke hørt om så jeg aner ikke hva som venter.
Rød himmel er en fengslende historie om lidenskap, mot og overlevelse hvor bedrageri er en konstant følgesvenn, og døden bare et hjerteslag unna.
Fengslet i Gulag for en forbrytelse han ikke har begått, slutter Benya Golden seg til en kosakkisk straffebataljon og blir overtalt til å kjempe mot nazistene. Han melder seg til det russiske kavaleriet, og på en varm sommerdag i juni 1942 blir han og hans medsoldater sendt ut på farlige oppdrag på motstandernes jord. Benya innleder et begjærfylt forhold til en italiensk sykepleier…
Nina Lykke, Nei og atter nei
En liten tynn sak jeg har kjøpt selv. I juni, juli og august har jeg bestemt meg for å lese mer fra de jeg har kjøpt selv. Skal jeg fortsette å kjøpe bøker, må jeg lese noen av de. Akkurat nå er bokhylla for uleste bøker mer enn full.
Ingrid og Jan har vært gift i et kvart århundre og bor med to sønner i en villa på Nordstrand. Guttene er store nok til å regnes som voksne, men oppfører seg som hotellgjester. For Ingrid har både familielivet og læreryrket mistet glansen. Jan, derimot, får opprykk til avdelingsdirektør i departementet og blir overmannet av en ny og energisk giv. Og av den langt yngre rådgiveren Hanne, som er i ferd med å bli akterutseilt på familiefronten. Det er på tide å ta grep.
«Nei og atter nei» er en skarp, morsom og ubehagelig roman om kjernefamiliens kår i et samfunn hvor øyeblikkets lyst er den edleste ledestjerne og ingenting er så drøyt at det ikke kan forsvares med individets trang til frihet.
Per Kristian Olsen, Jevnet med jorden
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg håper jeg får tid til å lese alle jeg har i stabelen i mai, for Jevnet med jorden inngår i leseplanen min om å lese fra den andre verdenskrig. Jeg holder på med et prosjekt om evakueringen av Finnmark, da familien til min mor ble evakuert og jeg hadde slett ikke skrevet disse ordene hvis det ikke hadde funnet sted. Søsken av henne ble evakuert hit under krigen og hun kom selv etter krigen, og møtte min far.
Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.
Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.
Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge?
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
Jeg har også en i hylla jeg ikke har lest enda, 100 umistelige ting.
Gledet meg derfor til å lese en Dillonbok igjen, bruker å være underholdende og koselig.
Denne gangen leste jeg Dillon på senga for jeg leste krim på dagtid og noe av det var så grufullt at jeg greide ikke ha det som godnatthistorie.
I likhet med Amanda Prowse, skriver Lucy Dillon om hverdagsdrama. Her er ingen prinser og hertuger, men barn og skilsmisse og barnløshet og sorg og hjerte og smerte.
Dere som følger meg vet at jeg ikke er så glad i for mye romantiske scener, så for meg kunne det vært litt mindre av den type betraktninger, men jeg er veldig glad i real life, og det var også mye av det, så alt i alt en fin bok.
Alt jeg ønsker meg er en fortelling om å gripe livet – denne boken vil følge deg i lang tid.
Nancy er fire år og prater hele tiden. Men en dag endrer alt seg. Foreldrene skal skilles, faren flytter ut, og Nancy slutter å snakke.
Eva er Nancys tante. Hun hadde ikke sett for seg at hun skulle bli enke i ung alder. Når ektemannen dør, sitter Eva igjen med dagbøkene hans, to hunder og et altfor stort hus. Det eneste som er positivt, er at hun nå kan hjelpe sin nyskilte bror som trenger et sted å bo.
Sakte, men sikkert blir Eva bedre kjent med niesen og nevøen, selv om Nancy fortsatt nekter å si et ord. Foreldrene mener at det bare er en fase, men Eva lurer på om det ligger noe mer traumatisk bak niesens stumhet.
Hver fjortende dag kommer de to barna inn i Evas ellers fredelige hjem – den ene synger konstant, mens den andre er taus og trist – og det driver Eva og hundene hennes til vannvidd. Men etter hvert vokser det frem en tillit mellom en engstelig, liten jente som bærer på en hjerteskjærende hemmelighet og en kvinne som litt for sent innser hva hun innerst inne lengter etter.
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, forfattere og forlag.
Våroffer er fjerde bok i årstidskvartetten til De la Motte og for meg ble det den beste. Han har vært nominert til Svenska Deckarakademins pris for de tre første uten å få den, så nå er det på tide.
Våroffer er veldig veldig spennende og er fengende fra første siden og gurimalla den skal være god den som klarer å forstå hva som har skjedd med 16 år gamle Elita Svart.
Forfatteren er oppvokst på et lite sted i Sverige og det har vært inspirasjonen bak de fire bøkene.
Det er fritt for bloddryppende detaljer, for de som ikke liker det, men er mer som en thriller i det legen Thea Lind lar seg fascinere om historien om vårofferet og begynner å undersøke hva som egentlig skjedde den kvelden når de fant Elida død.
Jeg har nå lest alle bøker De la Motte har skrevet og det er nok denne jeg har likt aller best.
En flink forfatter som jeg synes blir bedre og bedre. Anbefales varmt og jeg gleder meg til neste bok og er spent på hva han finner på da. For meg føles det vanskelig å kunne overgå Våroffer.
Valborgsnatten 1986 blir 16 år gamle Elita Svart myrdet i skogen nær et slott i nordvestre Skåne. Stebroren Leo tilstår og like etterpå forsvinner resten av den merkelige familien Svart sporløst.
Våren 2019 flytter legen Thea Lind inn på slottet. Etter å ha gjort et merkelig funn i en eldgammel eik begynner hun å grave i det som skjedde med den døde jenta. I takt med at hun oppdager likheter mellom jentas oppvekst og sin egen vanskelige fortid, blir hun stadig mer overbevist om at sannheten om den gamle tragedien aldri har kommet fram. Og at våren 1986 har krevd flere ofre.
Våroffer er den siste, frittstående delen av Anders de la Mottes årstidskvartett. Alle de tre foregående bindene har vært nominert til Svenska Deckarakademins pris for beste svenske kriminalroman.
Misunnelse er en følelse. Den gjør seg bemerkbar ved at en ikke unner et annet menneske egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler, og kan bli utløst ved at en person sammenligner seg selv med et annet menneske.
Misunnelse har ikke nødvendigvis med ting å gjøre; det sentrale er fornemmelsen av at den andre er i en bedre situasjon enn man selv er. Misunnelse kan betraktes som det motsatte av velvilje.
Disse ordene stod og på Wikepedia: I den katolske tradisjonen er misunnelse (invidia) en av «de syv dødssynder» og betraktes som en synd, fordi den misunnelige overser sine egne gaver og streber etter den andres tilstand i stedet for å arbeide på sin by Text-Enhance” href=”http://no.wikipedia.org/wiki/Misunnelse”>egen åndelige forbedring.
Misunnelse kan være en drivkraft i mange menneskelige forhold, både privat og politisk.
Misunnelse kan i en del situasjoner forveksles med griskhet, en annen dødssynd, og også med sjalusi.
Jeg er misunnelig innimellom jeg
Ja, kanskje noen er misunnelig på meg og av og til
Sånn som i dag
I dag vasket jeg over alle gulvene mine uten å måtte ta pause
Jeg kjenner mange jeg som ikke greier det
De skulle helt klart ønsket seg at de fikk til det
Jeg synes ikke bestandig misunnelse er negativt
Jeg vet at det kommer av mis unne, at jeg liksom ikke unner en person noe
Dette stemmer ikke bestandig, gjør det vel
Hvis man skal finne ut hvem man er, på leting etter god selvtillitt og indre ro, da må man være ærlig med seg selv
Man kan ikke gå rundt og tro at man er så forbasket god og snill hele tiden og aldri har negative følelser
Det er ikke mange mennesker i verden som ikke har en liten demon på skulderen innimellom
Men er det så ille som ordet høres ut
Hvis noen plutselig får bloggen sin i VG og får 80000 lesere, ja da blir jeg jo litt misunnelig
Det høres da litt artig ut da å få bloggen på trykk i Norges største avis
Jeg kunne jo ønsket meg det, det må jeg bare innrømme
Når jeg hører om alle som har masse energi, går på lange fjellturer, gjør husarbeid og er med på fritisdsaktiviteter
Da er jeg misunnelig, for jeg vil også
Når jeg ser reiseartikler, folk forteller om reiser til alle verdenskanter, sukk, jeg vil reise enda mer, jeg vil ha opplevelser, enda jeg er mye ute og reiser
Når noen vinner millioner i lotto, da er jeg veldig misunnelig
Når noen baker flere sorter kaker til jul og vasker ned hus, må jeg vel innerst inne innrømme at jeg hadde kanskje gjort mer til jul jeg og, hvis jeg hadde muligheten
Da hadde jeg kanskje ikke sittet her og trodd at jeg var ansatt for å klikke liker på facebook hele dagen
Jeg er jo litt misunnelig på dem
Jeg er faktisk ganske mye misunnelig til tider
Men……..
Så kommer det jeg ikke liker ved ordet
Det betyr ikke at jeg ikke unner vedkommende person dette
Jeg unner dem det av hele mitt hjerte
Jeg tror jo at det jeg fokuserer på, det får jeg mer av
Jeg tror derfor at det er mer sannsynlig at mine ønsker blir oppfylt hvis jeg tenker postitivt om dem
Jeg bruker det heller som en inspirasjon
Hvis de får til, ja da kan jeg få til og
Hva hvis det er noen man ikke kan like
Ville man da unne vedkommende det
Hvis noen du ikke kan fordra, kommer på trykk i VG og får masse positive tilbakemeldinger
Ja, nå kommer vi innpå litt vanskeligere spørsmål
Hva hvis du har slitt med å få en jobb du virkelig ønsker deg, og en du ikke liker får jobben
Hmmm, hvor glad er du da inni deg
Det kan være sårt
Det kan være så sårt at man liker denne personen enda mindre
Kanskje man tenker, at jeg skal ihvertfall ikke lese den bloggen
Ramser du opp alle grunnene til at vedkommende ikke skulle hatt “din” jobb
Kjenner du at du koker av sinne
Er dette i hodet ditt og kverner om og om igjen
Da er det på tide å kakke seg selv litt på skulderen og se om det sitter noen der med horn
I så fall gagner det deg ikke
Du oppnår ikke noe positivt selv
Du får en aura av negativitet rundt deg som er lite kledelig
Du drar ned deg selv
Det medfører at du kanskje ikke blir tatt med i betraktningen neste gang heller
Da handler det nemlig om deg selv, ikke den andre personen
Du gjør livet surt for deg selv, du kan ikke skylde på noen annen
Den andre personen har nemlig fått til noe du ikke har
Det står det all respekt av
Det bør derfor æres og beundres
Hvis du klarer å rose de som oppnår det du ønsker deg, uansett hvem de er, da har du det godt inni deg
Da har du god selvtillitt og synes godt om deg selv
Da kan du oppnå nesten alt du ønsker deg i livet
Den som har det godt med seg selv, trenger nemlig ikke å tråkke på andre
Greier du det
I dag
Mens jeg lagde middag så kom jeg på at jeg er veldig misunnelig på de som bor der det er butikker som selger fersk fisk
Sukk, men det gjør jeg ikke, så hva er da vitsen i å stønne over det
Ikke vil jeg flytte heller så da får jeg leve med det
Jeg gremmes noen ganger over hvor pinglete jeg er.
Jeg vet at mye av det skyldes at jeg har ikke så mye energi.
Det gjør at nye ting som skal læres, føles som store fjell å forsere.
Jeg som egentlig har lett for å lære og har vært uredd, ihvertfall til nå de siste årene.
Nå får jeg lett panikk hvis jeg må lære noe nytt.
Jeg har en ipad jeg bruker til det meste, samt en eldre pc.
Jeg har lenge hatt planer om å bytte ut pcen med en laptop med dockingstasjon.
Da kan jeg bruke den som en stasjonær men ta den med meg på reise.
Av og til synes jeg at en windows pc er bedre en ipaden, men det er sikkert bare tull.
Jeg vil ha en pc med webkamera og headset som jeg kan bruke til livesendinger.
Jeg skulle til Arthur Findlay college nå i mai.
Det blir jo ikke noe av.
SNU, The spiritualist National Union, er de som driver skolen.
De har en medlemside, der de kjører livesendinger for tiden.
En fantastisk mulighet til å høre flinke lærere forelese.
Og ikke koster det mye heller, 21 pund for et år.
The Spiritualists’ National Union (SNU) is a religious charity that supports Spiritualist Churches all across the United Kingdom, including the training of spiritual healers, spirit mediums, public speakers and teachers.
Jeg hørte på en direktesending, åpen for alle, her en kveld.
En transemediumdemonstrasjon som var fantastisk.
Men så klønete jeg da var, klarte jeg ikke å melde meg inn.
I dag fikk jeg til det og logget meg på for å høre en forelesning.
Det gikk på Zoom, som er et videoklasserom.
Det var da panikken tok meg vet dere.
Hjelp, kan de se meg live, hvor snakker jeg , hvor skriver jeg, det er på engelsk, hjelp, hva gjør jeg.
Når læreren begynte å koble inn den ene etter den andre og jeg så de på skjermen, da steg panikken.
Enda jeg hadde nektet Zoom tilgang til kameraet på ipaden.
Da kan de jo ikke se meg.
Likevel logget jeg meg av i full fart for å forsikre meg at jeg ikke ble spurt om noe. og ikke visste hva jeg skulle svare.
Likevel forstod jeg at nå må noe gjøres.
Jeg kan ikke sitte her og sløve ned og ikke tørre.
Sporenstreks gikk jeg inn og bestilte meg pc.
Jeg tenker at med en bærbar med headset og webkamera, da blir det enklere.
Nå har jeg tenkt på dette i månedsvis men ikke fått ut fingeren, fordi jeg gruer meg til at jeg må venne meg til noe nytt.
Når jeg får den nye pcen skal jeg også lære meg å lage film på youtube, Lillasjelkanal.
Der kan jeg lese opp bloggen min, ha bokmøter, lage filmer med bilde og tekst, osv
Det innebærer at jeg må lære hvordan jeg skal gjøre det.
Hadde jeg kunne betale noen for å komme og undervise meg, hadde det vært det enkleste.
Det er så mye lettere når noen kan vise en.
Men takket være den virusdritten, kom jeg ihvertfall et steg videre.
Snu har så mange fine forelesninger som jeg gleder meg til å følge.
Jeg så at det var forelesninger når det gjelder spiritual art også.
Jeg vil jo lære mer om det, da jeg fortsatt er i startfasen der.
Men da må jeg jo tørre å være med.
Hvis ikke, kommer jeg ingen vei.
Hvis vi aldri tør, da kommer vi ikke videre.
Da blir vi stående på stedet hvil og det er ikke sunt på noe vis.
