Temaet avslutning av livet interesserer meg og jeg har dumpet borti flere slike bøker siste månedene.
Dette var en aldeles nydelig bok. Det er litt trist bok, men ikke bare trist, også veldig, veldig fin. Litt sånn blanding av Eleanor Oliphant har det helt fint og Wilma Veierød bøkene.
Sarah er også ensom, men har gjort avslutninger til en stor greie i livet sitt. Hun jobber på et sykehjem og når noen dør, avslutter hun det de holdt på med, enten det er å drikke opp kaffen i koppen, strikke ferdig et prosjekt eller legge ferdig et puslespill.
Vi blir etterhvert kjent med historien til moren og faren hennes og forstår årsakene til at hun er der hun er i livet.
Og vi får følge henne og faren når de nøster opp fortiden.
Til og med på reise til Australia og da fikk jeg så lyst tilbake dit.
Jeg skal snart i gang med å plukke ut de bøkene jeg har likt best i år og Avslutninger vil helt klart være med der.
Jeg anbefaler den varmt hvis du liker bøker om mennesker og hvordan oppvekst og opplevelser påvirker en.
Fra omslaget:
En humoristisk og rørende fortelling om å være far og datter, om å elske og miste, og om å finne sin egen vei i livet – selv om man har brukt lang tid på ikke å leve det.
Sarah arbeider på et sykehjem og avslutter ting for folk som er døde. Leser de siste kapitlene i en bok, drikker den siste halve koppen med kaffe og kjemper seg gjennom uferdige puslespill og håndarbeidsprosjekter. Det eneste mennesket hun har jevnlig kontakt med, er faren, som har grodd helt fast i et forlengst avsluttet kjærlighetsforhold. Sånn har Sarah levd siden hun var tenåring. Avslutninger er konkrete og overskuelige, begynnelser er det motsatte, så dem har hun behendig styrt unna.
Men så mister hun jobben, og en blomsterhandler i strikkegenser maser seg vei inn i hverdagen hennes. Hun blir nødt til å forholde seg til fortidens hemmeligheter, som hun egentlig hadde pakket bort for lenge siden.
Feelgood, ukjent forfatter for meg, men dette er en forfatter jeg vil lese mer av.
Ofte er det vanskelig å forklare hvorfor man liker en forfatter, men ikke en annen, selv om historiene i utgangspunktet kan være noenlunde like.
Hovedpersonen arver et hus, det er jo sånn typisk feelgoodhistorie. Delt inn i nåtid og fortid, der vi i tillegg til hovedpersonen også følger hennes bestemor, som hun har arvet huset av. Dog er det usikkert om det er hennes biologiske bestemor, for det finnes ingen papirer, hverken på fødsel eller adopsjon. Fødselsattesten viser at det var søsteren til hennes bestemor som egentlig var hennes bestemor, så et lite mysterie der.
Men det er livet på den lille øya, som er koselig. Det er ikke bare enkelt å bo på en liten avsides øy, værhardt og lite kommunikasjon med omverdenen.
Og litt romantikk må det jo være, men akkurat passe så hjerte/smerte-allergien min ikke slår ut. Og dramatikk blir det også.
Ja jeg koste meg sånn med denne historien at jeg vil også lese den neste boken til Rebecca Alexander. Minnene fra Morwen heter den og er nok 2 i serien, som heter Øya. Da skal vi til enda en av øyene utenfor Cornwall. Jeg gleder meg. Og ryktene sier at til våren kommer hun med en ny.
Fra omslaget:En uforglemmelig fortelling fra et sjarmerende øy-univers, perfekt til lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop. Da Ellie arver et gammelt hus på en øy utenfor Cornwall, blir hun mildt sagt overrasket. Hun har aldri hørt om den forrige eieren, Patience. Med bagasjen full av ubesvarte spørsmål setter hun kurs mot den isolerte øya. Idet hun trår over dørstokken til det værbitte huset, oppleves stedet merkelig kjent og minner fra barndommen dukker opp. Etter hvert blir Ellie kjent med øyboeren Branok, som vil hjelpe henne å nøste opp i mysteriet. De to trekkes stadig nærmere hverandre, samtidig som Ellie innser at hun må utforske sin egen fortid før hun kan begynne å tenke på fremtiden. Men når de så finner en samling brev i den gamle skjenken til Patience, avsløres en hemmelighet som vil forandre Ellies liv for alltid…
Kanskje er det for kort salgstid på de. Jeg aner ikke, men jeg er heldig og fikk ihvertfall to og begge kan leses uavhengig av julen også.
Men det er kosebøker dette.
Kjølners bøker bruker å være småhumoriske og ikke klissete romantisk. Akkurat slik jeg liker mine underholdningsbøker.
Jeg leste den på senga, for det er der jeg leser de bøkene jeg koser meg mest med, for da sover jeg godt .
Og jeg får skylde på julerydding som årsak til at omtalen ikke kom ut tidlig i måneden, for det er jo mange dager siden jeg leste den ut. Og egentlig er det en adventskalender der du kan lese ett kapittel hver dag, men det funker ikke hos meg. Jeg blir jo altfor nysgjerrig på hvem som står bak dette drapet.
Ja, for det er en krimbok, men det er en kosekrim så det er ikke en fryktelig skummel bok. En mann faller ned fra klokketårnet i kirka, midt under et bryllup. Huffameg. Og han har svarte vinger. Men de fungerer dårlig de vingene.
Og jeg går ut fra at vi får møte både de gamle og de nye snushanene og kanskje noen spøkelser, igjen neste jul.
Det ligger litt kjærlighet i luften nemlig. Bittelitt, akkurat passe for meg.
Og liker du sånne koselige, små humoristiske underholdning bøker og ikke har oppdaget Lene Lauritsen Kjølnes bøker, ja da blir jeg nesten misunnelig, for jeg må vente noen måneder jeg nå før neste kommer. Det går rykter om en ny Olivia bok også.
Fra omslaget:Nelly er organist, tilsynelatende ei grå mus og deler livet med corgien Angus. Men når Nelly ikke dundrer løs på orgelet spiller hun bass i death metal-band.
Advent er høysesong i Sjøfryd kirke og kirketjener Magda julepynter alt i lav høyde, samtidig som det foregår bryllup, begravelser og vinsmaking i sakristiet. Og Presten Gert er skjønn og med kone utenriks, men får Nelly til å bevre. Samtidig starter Nelly med slektsforskning for å vite mer om eget opphav.
Så daler forloveren i et bryllup ned fra klokketårnet med sorte vinger, og førstebetjent Evert Karlsen dukker opp. For Sondre forlover viser seg å være en mangfoldig mann. Samtidig ryktes det om ubehagelig gjenbruk av kister i kirken.
Ingenting er som noen trodde, men hva gjør det når man har vakker kjærlighet, et nydelig juleevangelium og stemningsfull jul på prestegården?
Du verden hvor jeg gleder meg til tredje bok om Vilma. Vilma er jo en man blir veldig glad i.
Jeg anbefaler å begynne på første bok, for man må bli kjent med henne.
Nå har Vilma gått til filmen også, ja på riktig altså. Den gleder jeg meg til å se.
Vilma er gravid. Nå har det gått fort i svingene. Kjæreste og nå gravid, alt har skjedd i full fart.
Og med det kommer bekymringene for alt som kan skje. Det finnes ikke den ting hun ikke bekymrer seg for og jeg kunne nok midt inni der, hatt noen færre syndromer å være redd for, men slik er Vilma.
Og så drar hun på flytur med en kjæreste som har både tourettes og flyskrekk.
Hun må også forske for å finne ut hvem brevene til faren er fra, som de finner i leiligheten hans.
Og ikke er det så enkelt å presentere sin kjæreste for naboene like etter at hun har fortalt at han er veltalende.
Ja det er forviklinger, det er humor og det er hjertevarmt.
Vilma blir en glad i. Anbefales varmt, men begynn på bok 1. Du må få med deg hele historien hennes.
Alle kan trenge en familie. Og Vilma jobber med saken.
Vilma Veierød er blitt en seksuelt erfaren kvinne. På selveste nyttårsaften, og et stykke ut i det nye året. Hun er blitt gravid også. Med Robert, som har verbal Tourettes og akkurat passelig med hår på brystkassa.
Men selv om livet begynner å falle på plass, føles tilværelsen farlig. Verden er jo full av toksoplasmose og blåmuggost og rekorder i fødselsvekt. Og etter fødselen, når man skal være mor? Kan man elske, hvis man selv aldri ble elsket?
Vilma har også død familie å ordne opp i. Nå kjøper hun livets første flybillett, og drar til London for å rydde i sin fars leilighet. Der dukker det opp en fullskrevet notatblokk som vender opp ned på hele familiehistorien.
Vilma for alltid er en humoristisk og hjertevarm roman om alt man bærer med seg, om lengselen etter tilhørighet, og hvordan man kanskje blir hel.
Ingrid Berglund, Den trettende statuen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg gleder meg også innmari til ny bok av Ingrid Berglund.
Berglund har greid det igjen. Få meg til å nilese for å finne ut hvordan alt henger sammen. Og tema? Det vil jeg ikke si noe om, for her ligger det mange hemmeligheter og lurer. Men temaet er brennhett, det kan jeg love dere og det er et tema som er alt for lite diskutert. Så mye kan jeg si.
Og jeg leste så fort at jeg måtte lese om igjen de siste sidene, for jeg fikk meg en aha-opplevelse der på slutten. Det gikk nemlig opp et lys for meg og det er gøy. Hvem dreier dette seg om? Hvem er morderen og hvem er til å stole på? Jeg turde nemlig ikke å stole på noen her, særlig etter den første tvisten og så den neste og så den neste. Er det de som tilsynelatende er snille, som egentlig er de skumle, blir vi lurt?
Dette var gøy. Spennende og lettlest, sidene fyker svgårde. Umulig å legge fra seg Men husk, les nøye, så du ikke må gjøre som meg, få et aha-øyeblikk og må bla tilbake.
Anbefaler varmt alle Berglunds bøker, også til dere som er litt sart for krim. Her er det ikke noe å være redd for.
Og nå kom også en annen hjertevenn, nemlig hunden Hermann, som Oda tar til seg etter et arveoppgjør.
Fra omslaget:
På sommeravslutningen får en klasse på Høvik barneskole i oppgave å telle de menneskestore statuene i undervannsparken på barnekunstsenteret i Sandvika. I fasiten står det at skulpturparken består av tolv statuer, men barna insisterer på at det er tretten. Barneskolelærer Aud Hilde dykker selv for å undersøke, og finner den trettende statuen, et menneske i kjøtt og blod. Dødsboadvokat Oda Krohg og hennes aldrende assistent Reidar Simonsen, får oppdraget med å finne de etterlatte og fordele arven etter offeret, Muhammed Ikra. Det skal imidlertid vise seg at Ikra egentlig døde for sju år siden, før han søkte om asyl i Norge.
Hvem er egentlig den trettende statuen? Og hvorfor ble liket satt på utstilling, som om det å drepe ham ikke var nok? Oda og Reidar vikles inn i en verden av svik og bedrag, som etter hvert gjør det umulig å vite hvem de kan stole på. For ingen ser ut til å være hvem de utgir seg for.
Erika Fatland, Sjøfareren
Leseeksemplar fra Kagge forlag..
Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gledet meg.
Det var ikke noe enkel lesing disse 700 sidene for meg. Mye historie, navn, informasjon, årstall. Det går ikke inn hos meg. Jeg leser men huske, nei det gjør jeg ikke.
Dette er historien til Portugal og alle koloniene de oppdaget og tok eierskap i og mistet eierskap til. Frankrike, Spania, England og Portugal kriget jo om alle rikdommene i koloniene. Og hvordan de strevde med å komme seg rundt Afrika og kjære vene alle sjøfolkene som døde og skip som forliste.
Men….
Likevel koste jeg med veldig med Sjøfareren. Jeg elsket å lese om selve reisen til Fatland og alle opplevelsene hun hadde og menneskene hun møtte. Slik sett var det en flott leseopplevelse og jeg er glad jeg har fått lese den.
Ekstra moro for meg var det når hun kom ned til det indiske hav, for vi har bestilt 24 dagers cruise i 2026, til nettopp disse landene.
Jeg har tegnet opp sånn noenlunde de to rutene vi skal på, først 11 dager og så 13 dager.
Det er et omfattende arbeid som ligger bak et slikt mesterverk.
Det slår meg også at hun er svært modig som drar alene. Særlig til alle disse landene der de ikke er vant til at en kvinne reiser alene.
Jeg var også skrekkslagen over hvor mange land der det fortsatt er krig og stor fattigdom og det var nok reisene til de landene som grep meg mest, møte med menneskene der.
Og for ikke å snakke om reisene med motorsykler der sjåføren er full, biler som bryter sammen, ufremkommelige veier og båter som ikke kan nå land så de må vasse opp til skuldrene. Ja jeg anbefaler virkelig Sjøfareren hvis du vil ha en lesefest av de sjeldne, men vær tålmodig, dette er ikke en bok du pløyer igjennom på kort tid. Da er du god. Og kanskje må du som meg, sile litt historie mellom tennene for du ikke greier å ta inn alt. For meg er det helt ok.
Jeg gleder meg til hvor hun skal reise neste gang.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
Ingeborg Arvola, Vestersand
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er så mange jeg gleder meg til denne måneden så jeg har nesten panikk hvilke jeg skal velge. Håper det blir en god lesemåned.
Denne gang var jeg opp i nord, i Øst-Finnmark, og det er bestandig spennende.
Det er så gøy å se forskjellene det er på levesett og språk de ulike stedene i landet vårt.
Min mor er fra Finnmark, Vest-finnmark, hennes forfedre kom fra Nord-Sverige så jeg føler på et vis nærheten til området der oppe.
Det er ikke enkelt for Brita Caisa (min mor het også Brita) og Mikko. Boken starter med at de begge er i fengsel for utroskap siden Mikko er gift. De drømmer om å sette opp en tømmerkoie, men eksen til Mikko truer dem og de er redd for å havne i fengsel på nytt.
Det er harde kår. Frost og sult. Det er fisken som berger dem, men mange mister også livet på havet.
Spennende er det også lese om overtroen og måten Brita Caisa bruker healingevnene sine på. Jeg er glad jeg slipper å ta hensyn til all overtroen når jeg healer. Fint er det å lese om nære vennskap og familie, hvordan de hjelper hverandre.
Liker du historiske bøker må du lese Arvola. Men les bok 1 først.
Jeg gleder meg til den neste for jeg er spent på fortsettelsen.
Fra omslaget:
Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.
Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.
Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.
Jeg gledet meg til bok 3 i denne fantastiske trilogien.
Torhaug skriver så vakkert og gripende denne historien, som er basert på opplevelsene til sin onkel og andre familiemedlemmer.
Men det er sterk lesing, for i tredje bok drar Per til Vietnam når krigen pågår. Han og kompisen Helmer smugler våpen inn til vietnameserne. Med livet som innsats.
Begge, men særlig Helmer, føler seg alle mest levende, midt inni en krig, og de er begge preget av at de satt i fangenskap under andre verdenskrig. Det er vanskelig å leve i fred, når kroppen er vant til å være i krig.
Per oppdager at det er vanskelig å bo i utkanten av krigen også. Han får bo hos mennesker som har store utfordringer med å takle livet sitt, selv om de ikke bor midt i sentrum for krigshandlingene. Det er lett å miste grepet om virkeligheten.
Men Per finner også den store kjærligheten igjen og klarer tross alt å skape seg et godt liv etterhvert.
Det som imponerer meg med denne trilogien, er hvordan Torhaug klarer å beskrive de ekstreme forholdene, og også følelsene til Per, uten at hun har opplevd de på kroppen selv.
Det er som om det er Per som forteller selv. Det er helt utrolig, synes jeg.
Dette er en fantastisk trilogi. Jeg anbefaler den varmt til alle som liker solide, velskrevne, historiske romaner, basert på virkelige hendelser.
Mesterlig skrevet.
Litt rart å tenke på at om litt over ett år, skal jeg innom Vietnam, på det store Asia-cruiset vårt. Da har jeg bestilt utflukt på Mekong deltaet, der Per og Helmer, seilte med våpen.
Fra omslaget:Året er 1965. Per og Helmer reiser til Vietnam for å hjelpe FNL i opprøret mot den sørvietnamesiske regjeringen og USA. Nok en gang befinner vennene seg i krigens midte, nok en gang føler de seg levende. Men langsomt vekker grusomhetene Pers traumer fra fangenskapet i Sachsenhausen under andre verdenskrig, og vennskapet deres settes på prøve. Per lengter tilbake til Norge og normaliteten. Men kan han finne veien tilbake til hverdagen? Amazonas-trilogien forteller livshistorien til Per. Den spenner over et århundre og tre verdensdeler og forteller om menneskelig ondskap og smerte, om krig og dens konsekvenser, men også om vennskap, håp og eventyrlyst. Fragmenter av et liv er tredje og siste bok.
Jesper Wung-Sung, En annen gren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
Jeg elsker historiske bøker. Dette var en spesiell leseopplevelse. Forfatteren skriver historien om sine oldeforeldre. Man skulle nesten trodd han skrev om seg selv, så levende og full av følelser er det han skriver. Det er litt tungt for meg å lese den første delen før Ingeborg og San møtes. Jeg må lese om igjen noe, for å forstå ordbildene. Men etterhvert blir det lettere.
For et liv de levde, huttetu. San er kineser, kommer til København for å være en attraksjon på tivoli. Heldigvis har verden gått litt fremover når det gjelder vårt syn på mennesker fra andre kulturer, selv om vi fortsatt ikke er i mål i dag heller, så er det heldigvis milevis fra slik det var den gangen.
Ingeborg har alltid følt seg utenfor og bedre blir det ikke når hun blir kjæreste med en kineser. De blir utstøtt overalt hvor de ferdes. Og når første verdenskrig starter og japaneserne er i krig med Tyskland, blir det enda verre. Det nytter ikke for San å si at han er ikke japaneser, men kineser og at han er på lag mot japanerne.
Og for ikke snakke om barna. De blir jo også mobbet.
Og fattigdom. De når ikke før å komme seg på beina, før de slås ned i bakken igjen.
For et liv og for en styrke de har. Særlig Ingeborg, som står som en støtte uansett hva hun settes ut for.
Det er i slike historier jeg lurer på om forfatteren får historien fortalt fra de som har opplevd det han forteller om. Går det an å skrive så levende uten å ha erfart det? Og når jeg hører han fortelle at han begynte å “se” sine oldeforeldre og at han skrev og skrev, helt manisk, da forstår jeg at det er nettopp slik det er, at historien blir fortalt av oldeforeldrene og kanskje nettopp derfor blir språket litt tungt og “gammeldags ” i starten. Men det er bare mine tanker.
Det er slike romaner jeg liker best for da føles de ekte.
Anbefales varmt hvis du liker historiske romaner, men det er en lese sakte roman, ikke en du pløyer gjennom på få timer.
550 sider, basert på historien til Ingeborg og San Wung-Sung.
Forfatteren er barnebarnet til Herbert.
Bilde lånt fra boken.
Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær. Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler. San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket seg
Frøydis Lilledalen, Gjør ingen skade
Leseeksemplar Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag.
Så interessant ut. Jeg sliter selv med mye av de samme utfordringene som de har de som har Me, så jeg vil nok kjenne meg igjen i mye. I starten gikk det greit å lese, men for meg ble det tyngre etterhvert. Men jeg kjente meg mye igjen i det hun fortalte om hvordan hun ble møtt. Selv om jeg ikke har me-diagnose, har jeg utmattelse i kroppen og får også reaksjoner hvis jeg gjør for mye. Hele tiden en balansegang.
Men så ble det etterhvert for tungt for meg å lese, så den ble lagt bort.
Bør leses av de som møter me-pasienter i sitt yrke.
Fra omslaget:Gjør ingen skade” er en sakprosabok om sykdommen Myalgisk Encefalomyelitt, mest kjent som ME. Gjennom personlige erfaringer forteller forfatteren hvordan det er å leve med sykdommen. Boken reiser spørsmål om dagens behandlingstilbud er til mer skade enn nytte og fremmer et kritisk blikk mot teorier som peker på psykososiale årsaker til sykdommen. Begrepet «ME-aktivister» er nesten like kjent som sykdommen. Leseren inviteres til å reflektere over hvordan – og hvorfor – fordommer om pasientgrupper oppstår, hvordan de opprettholdes, og hvordan vi kan endre dem. Boka gir også innblikk i ny forskning på ME-feltet. Målet med “Gjør ingen skade” er å spre kunnskap, skape debatt, og gi håp.
Det er en “hektisk” bok å lese. Med det mener jeg at det er høyt tempo. Oppramsing.
Legger ved et bilde som viser hva jeg mener.
Samtidig er det også mange korte kapitler.
Det blir derfor ingen tung bok å lese, men det er ikke en bok for de sarte.
Det er et rått liv Ada lever.
Hun leier en skitten madrass i et kjellerrom på et horehus.
Hun er innom ulike harde fabrikkjobber som går på helsa løs, til hun får innpass som hushjelp på horehuset.
Gulvet over dem, faller ned, men blir ikke reparert.
Ada hjelper damer i nød, ikke alltid med godt resultat.
Uten bedøvelse, uten desinfeksjon.
Lite lovlydig som hun er, er politiet ute etter henne.
Dette er fattigdommen i Xiania på 1800~tallet.
Dette er forløperen til bok 1, så egentlig hadde det vært fint å lese denne før den første, men de kan også fint leses frittstående.
Det kommer en tredje bok og det gleder jeg meg til.
Fra omslaget:Xiania 2. Ada er en rå fortelling om en rufsete bydel, om liv og død, drap og flukt, drikking og ligging, horer som sparkes i magen, fargerike ruffersker og eiendeler som bytter hender.
Ada Jönsson blir født på Koster rundt 1880. Det finnes ingen fødselsattest.
Hun er alene hjemme da moren føder lillebroren Leander og blør i hjel. Så spiller faren hånda hennes bort til en nordmann i et slag kort. Men på bryllupsreisen klarer Ada å rømme. Hun havner i Kristiania (Xiania), får seg jobb som vaskedame i et av Vaterlands mange gledeshus, der hun deler kjellerrom med den fattige legestudenten Nastinka. Hun lærer Ada å lese – og sammen starter de etter hvert en underjordisk, illegal virksomhet i byens mest livlige og lurvete strøk.
Xiania 2. Ada er andre bok i den populære Xiania-serien.
Eleanor Sheaer, Elven synger deg hjem
Leseeksemplar fra Bonnier norsk forlag
Denne grep meg med en gang jeg så den og hadde store forventninger til at den også griper meg når jeg leser den.
Og det gjorde den.
Denne romanen er fiksjon, men basert på historien til virkelige mennesker, noen av dem forfatterens familie, og hendelser som har skjedd i virkeligheten.
Fra de karibiske øyene, i tiden når slavene skulle settes fri, noe de ikke alltid ble.
Mødrene startet letingen etter barna som ble tatt fra dem. Det gjør også hovedpersonen i denne romanen, Rachel.
Med ulikt resultat, nok for å beskrive de ulike situasjonene disse mødrene vil møte. Ikke bare happy endinger. Det gjør jo også boken spennende.
Det er noen båtturer der, blant annet, jeg ser for meg med skrekk og gru. Nede i et lasteskip, sammen med kyr, sauer og høner. Huttetu. Ikke noe cruiseliv det nei.
Det er gripende å lese men det er ikke vonde, groteske beskrivelser, så man trenger ikke være redd for det.
Dette er en historisk roman jeg tror alle vil like å lese.
Romanen er lettlest og velskrevet. Både forfatteren og oversetteren har en notat bak i boken, der de skriver om språket de bruker.
Karibisk engelsk må ha litt forenkling, for at vi skal
Fra omslaget:Rachel er en mor med et oppdrag. I forkant av den britiske frigjøringsloven i 1834 rømmer hun fra plantasjen Providence og legger ut på en reise mellom de karibiske øyer for å finne hvert av sine fem barn som ble solgt som slaver. Uutdannet og uten ressurser er Rachel avhengig av instinkt, arbeidsmoral og fremmede menneskers godhet på veien. Steg for steg begir Rachel seg ut på en kjærlighetsdrevet ferd for å bli gjenforent med barna – og hun gir seg ikke før hun har klart det. Denne kritikerroste og gripende romanen er kåret til en av årets beste bøker av både Time Magazine og Amazon – og er allerede en internasjonal bestselger.
Therese Lund Stathatos, Det sjette barnet var en gutt
Leseeksemplar fra Fair forlag
Stathatos var jeg rimelig sikker på ville falle i smak, for jeg har likt godt hennes to første romaner og ser at også denne får gode omtaler.
Etter 50 sider var jeg oppslukt. En utrolig fin bygderoman fra Rendalen.
Det er som om du på et vis hører personene i boken fortelle selv.
Det er ofte korte kapitler, ned til en halv side innimellom og jeg liker det. Det er som om det er historier som blir fortalt. Jeg liker at det også er noe på dialekt. For meg gjør det at jeg føler det ekte.
Et sant bilde på hvordan livet var i Rendalen, 1907~1932.
Handlingen oppsummeres fint på omslaget.
Dette er bok 1 så da går jeg ut fra at det kommer en bok 2 for det sluttet også med en teaser.
Og jeg gleder meg allerede til å følge de alle videre, både de unge og de gamle.
Anbefales varmt hvis du liker gode historiske bygderomaner.
Fra omslaget:Det sjette barnet var en gutt Et storstilt drama om menneske og samfunn. Østerdalen 1907–1932. Dyp psykologisk innsikt, et fascinerende persongalleri. Et samfunn i endring. Historien om et samfunn under press, en bygd med storslagne skoger, fosser og elver, om dyrtid, klassekamp, spanskesyke, konkurser, beinhardt slit på jordene og i de store skoger. Kvinner dør i barsel, på låvene skapes begjær og ulovlig kjærlighet når den trolske fela spiller. Småbrukene blir angrepet av sykdom og død og fattigdom, men har den fineste julefeiringa i verden.Bygdedyret vokter ubarmhjertig over folk og fe. Kari dukker plutselig opp i bygda, bosetter seg ved fossestryket. Ingen vet hvor hun kommer fra. Hun er annerledes. Kari blir venn med en småbruker og en livsudugelig poet. I steinrøysene ved fossestryket holder ei gaupe til. Småbrukerens arbeidsomme kone, Inga, får fem døtre, men sliter med fødslene. En av døtrene er uberegnelig og manipulerende. Inga sliter med å holde familien sammen. Småbrukeren ønsker seg en sønn, men når det sjette barnet blir født, settes alt på spill. Familiens, Karis og poetens liv flettes sammen. I bakgrunnen lurer
Gaute Heivoll. Min tid i disse skogene
Leseeksemplar fra Tiden
Heivoll har jeg enda kun rukket å lese noen få av, men de jeg har lest, har jeg likt godt og jeg ser av omtaler at dette er en fin bok.
Dette var en gripende bygderoman om livet til Johannes. Han gifter seg med Ingeborg og alt ser lyst ut, men Ingeborg sliter psykisk. De hadde lite kunnskap om psykiske sykdommer på denne tiden. Historien startet i 1932 og avsluttes i 1974.
Det er glimrende skrevet synes jeg. Det er i store deler en trist historie og Heivoll skriver så ekte at jeg føler tristheten mens jeg leser. Han nevner Heivollen i boka og jeg funderer på om han baserer historien på virkelige hendelser. Det føles for meg ekte.
Jeg ser i omtaler at han får kritikk for det erotiske. For meg var det ok. Jeg syntes det var fint å forstå hvilket begjær som oppsto mellom Johannes og Ingeborg, men så er ikke jeg noen litteraturkritiker , så jeg har ikke så god greie på hva som er riktig språk. Jeg er bare opptatt av om jeg liker eller ikke liker og jeg likte alt. De svinger dypt i dette ekteskapet fra det lykkelige til det aller mest strevsomme, der Johannes ikke vet om han holder ut.
Stort sett er han heldig med naboene i bygda. Det var nok ikke alle som hadde taklet Ingeborgs sykdom. Før i tiden var jo psykiske sykdommer en skam. Men Johannes er heldig som har gode naboer som griper inn, uten å klage.
Barnløsheten føles også gjennom hele boken. Det står aldri direkte men man leser det mellom linjene. Det er ingen til å arve livsverket.
Jeg anbefaler Gaute Heivolls romaner hvis du liker det jeg kaller solide, gode romaner.
Fra omslaget:For alltid skal det være Johannes og Ingeborg. Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får han ingen sønn? Min tid i disse skogene er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra
Her er de jeg ikke nådde å lese:
Øyvind Wingar Karlsen, Morgenstjerne
Leseeksemplar fra forfatteren
Bestandig nervepirrende å få spørsmål fra en forfatter om jeg vil lese boken vedkommende har skrevet og det er ikke alltid jeg takker ja. Jeg må føle at det er noe som kan passe og beskjemmet må jeg innrømme at jeg har noen i hylla fra før som venter på å bli lest.
Det er jo ikke noe gøy å lese og måtte si at en ikke liker, så jeg håper den vil falle i smak.
Flyttet til desember
Fra omslaget:Jula 1840. Vekter Peder Olaisen sitter alene i ei koie, midt i Nordmarkas vintermørke. Han er beordret ut fra hovedstaden, for å arrestere den rømte livstidsfangen Ole Høiland. Og de dype skogene skjuler en mystisk verden, fjern fra kirke og øvrighet. Mellom markaplassene går det gjetord om underjordiske og folk som forsvinner i natten. Men vekteren har vært ute en vinternatt før. Nesten hver og en av dem de siste førti år. Og vekterens tause lepper gjemmer flere av mørkets hemmeligheter… Morgestjerne er en bok innen sjangeren faksjon (av engelsk faction – fact and fiction). Morgenstjernes “nåtid” tar for seg årene 1839-1840, da bankraneren Ole Høiland var på rømmen. I denne perioden vet man lite om hva han faktisk foretok seg, frem til attentatet på ham, året etter. Dette gir rom for Morgenstjernes fiktive diktning, om en flukt til et gjemt samfunn i Nordmarkas nordligste skoger. I boka figurerer Ole Høiland i tråd med de faktiske historiske skildringene av ham, og han snakker sin lokale Grindheimsdialekt, fra Indre Vest-Agder. Dette gjør denne boka spesiell, da forfatteren ikke har funnet eksempler på at han tidligere har gjort dette i populærkulturen.
Svein Indrelid, Utvandrerne
Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke
Historiske bøker er jo det jeg liker best så jeg synes denne ser spennende ut.
Fra omslaget:I denne boken følger vi en liten gruppe mennesker som våren 1844 forlot Norge og steg ombord på det knirkende Amerika-skipet Juno. Store og små hørte mannskapet som sang mens de heiste seil. Det siste glimtet de fikk av hjemlandet var øyene utenfor Bergen. Deretter var de ute på det åpne havet. Nå var de overgitt til bølgene og vinden. I trange, dunkle rom under dekk blandet etter hvert lukten av oppkast og urin seg med sjøluften som sivet gjennom treveggene. Ville de overleve denne reisen inn i det ukjente? De bar med seg håp om et bedre liv, men også en nagende tvil om de hadde gjort det rette. * Basert på et stort kildemateriale følger vi disse menneskene og deres etterkommere i flere generasjoner fram mot vår tid. Utvandrerne er en saga som tar deg tett på fortidens drømmer og virkelighet – og på hvordan det er å bygge livet på nytt i et ukjent land. «Tettere på de norske utvandrerne enn i noen andre bøker jeg har lest.» (Øystein Morten, historiker og forfatter)
Jussi Adler-Olsen, Sju kvadratmeter med lås
Leseeksemplar fra Aschehoug
Den siste boken om avdeling q. Det er jo trist.
Vi har gledet oss over filmene også, helt til det ble en endring, med Marcoeffekten.
Nye skuespillere skuffet oss stort.
Men både jeg og gubben har likt svært godt bøkene om Carl og Assad og Rose.
Fra omslaget:Andre juledag, 2020. Carl Mørck sitter i håndjern i baksetet av en politibil på vei mot Vestre Fengsel. Den 15 år gamle boltepistolsaken har kommet tilbake og tatt en grusom hevn over den erfarne etterforskeren: Anklager om narkotikasmugling og drap er i ferd med å ødelegge hele hans karriere – og liv. Kollegaene i Københavns politi vender ham ryggen. Carls liv ligger i hendene på innsatte voldsmenn, svindlere og korrupte fengselsbetjenter. Hvem av dem vil innkassere milliondusøren som er satt på hodet hans? Og hvem har utlyst den? Mens Carl Mørck kjemper i blinde mot den ukjente bakmannens håndlangere, må Rose, Assad og Gordon trosse en direkte ordre fra øverste hold og forsøke å nøste opp i boltepistolsakens lange, innviklede tråder – som strekker seg helt tilbake til Avdeling Qs begynnelse. I den etterlengtede finalen for Avdeling Q er verden snudd på hodet. De gode trer fram som onde, de onde som gode, og ofrene som de sterkeste av dem alle.
H.S.Palladino, Den som bærer skyld
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg likte svært godt den forrige boken til Palladino, på tross av at psykologisk krim, sjelden slår an hos meg.
Jeg er derfor spent på om også denne vil falle i smak.
Fra omslaget:H.S. Palladino har skrevet en karakterdrevet psykologisk krim om skyld og skam.
Et offer eller en overgriper?
Det er dirrende varm sommer, og profilerer Bjørk Isdahl får i oppdrag å lete etter en middelaldrende kvinne, Hege, som er sporløst forsvunnet. Raskt oppdager Bjørk ubehagelige likhetstrekk med dobbeltdrapssaken som endte karrieren hennes tre år tidligere. Da fikk hun feil mann siktet for de brutale drapene på ungjentene Lyra og Henriette. Det endte fatalt da mannen tok sitt eget liv i cella, og Bjørk måtte forlate Kripos i skam.
De gamle demonene vekkes til live når det viser seg at Heges datter forsvant på mystisk vis for atten år siden. Var datteren seriemorderens første offer? Kan han ha vært aktiv i to tiår?
Sammen med sin tidligere makker i Kripos, Absalon Lund, begynner Bjørk å grave i de mørke sannhetene. Men tiden renner ut når enda en ung jente forsvinner.
Barbara Kingsolver, Demon Kopperhead Leseeksemplar fra Kagge
Jeg liker oppveksthistorier og har sett at mange skryter den opp i skyene. Jeg vil svært gjerne lese den. Derfor lå den også i stabelen i september, men andre lurte seg forbi. Kanskje skjer det samme nå og den får godgjøre seg sammen med kollegaer enda en måned?
Fra omslaget:Med Demon Copperhead har Barbara Kingsolver skrevet en moderne klassiker. Romanen vant både den høythengende Pulitzer-prisen 2023 og Women’s Prize for Fiction 2023, og har ligget over 1 år på toppen av New York Times bestselgerliste. I fjellene i det sørlige Appalachia vokser Demon Copperhead opp under svært trange kår. Han er født til verden av en enslig tenåringsmor i en enkel husvogn, uten andre fordeler i livet enn sin avdøde fars pene trekk og kobberrøde hår, besk humor og en ekstrem evne til å overleve. Demon er nådeløs når han forteller om fosterhjem, barnearbeid, forsømte skoler, sportslig suksess, rusavhengighet, katastrofal kjærlighet og knusende tap. Demon Copperhead er en roman om kjærlighet og behovet for kjærlighet, om drømmer og sinne, hat og smerte. Fullstendig opprivende, men likevel oppløftende og fylt av håp.
Fra omslaget:Birgit er sykepleier i Bodø under andre verdenskrig og blir involvert i motstandsarbeidet. Hun forelsker seg i en russisk krigsfange, men det hemmelige forholdet får katastrofale følger. Nadia blir tatt til fange av tyskerne på landsbygda i Ukraina og sendt til Bodø som tvangsarbeider. En norsk NS-soldat er den eneste som gir henne følelsen av å ha verdi som menneske. I Bodø krysses Birgits og Nadias veier. Begge er mormors venninner, og som henne fortier de sine historier. Alt som skjer dem, deler de bare med hverandre. Når krigen er slutt, fortsetter historien i Bodø, Oslo, Moskva og på Etterretningstjenestens gård i Gudbrandsdalen. En fortelling om vennskap som gjør livet verdt å leve til tross for store prøvelser – og om håp, styrke og skjebnesvanger kjærlighet. Romanen er inspirert av sanne historier og faktiske hendelser, og er en frittstående bok i Trude Teiges mormor-trilogi: Mormor danset i regnet, Morfar pustet med havet og Mormors utrolige venninner.
Frederik Svindland, Jævelunge
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Svindland var på scenen under Cappelen bokmøte i høst og jeg ble grepet av historien hans.
Fra omslaget:
En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse.
Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.
Denne gang var jeg opp i nord, i Øst-Finnmark, og det er bestandig spennende.
Det er så gøy å se forskjellene det er på levesett og språk de ulike stedene i landet vårt.
Min mor er fra Finnmark, Vest-finnmark, hennes forfedre kom fra Nord-Sverige så jeg føler på et vis nærheten til området der oppe.
Det er ikke enkelt for Brita Caisa (min mor het også Brita) og Mikko. Boken starter med at de begge er i fengsel for utroskap siden Mikko er gift. De drømmer om å sette opp en tømmerkoie, men eksen til Mikko truer dem og de er redd for å havne i fengsel på nytt.
Det er harde kår. Frost og sult. Det er fisken som berger dem, men mange mister også livet på havet.
Spennende er det også lese om overtroen og måten Brita Caisa bruker healingevnene sine på. Jeg er glad jeg slipper å ta hensyn til all overtroen når jeg healer. Fint er det å lese om nære vennskap og familie, hvordan de hjelper hverandre.
Liker du historiske bøker må du lese Arvola. Men les bok 1 først.
Jeg gleder meg til den neste for jeg er spent på fortsettelsen.
Fra omslaget:
Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.
Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.
Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.
Det er nok fordi jeg har fått en pensjonist i hus.
Før var jeg hjemme alene og om kveldene leste jeg, jeg droppet tv.
Nå blir kveldene stort sett tilbrakt i stolene foran tv, sammen.
Vi sitter vanligvis på hvert vårt rom på dagtid.
Jeg har mitt eget bibliotek der jeg tilbringer dagene med å lese, skrive og Lillasjelarbeid.
Dette er rommet der jeg også har healinger og skriver readinger til kunder.
Men nå tusler jeg meg inn i stua til gubben, når kvelden kommer.
Jeg leser derfor færre bøker, men likevel stabler jeg opp like mange som før.
Hjernen min tror nemlig at jeg kommer til å lese de.
Den vil ikke høre på fornuft, nei den hører på ønskedrømmen.
Alle tankene, forventningen, når jeg ser de foran meg.
Jeg vil, jeg vil, lese den og den og for ikke å snakke om den da.
Og gleden over å se dem vente, er årsaken bak stablingen.
Det øker forventningen.
Det inspirerer til mer lesing og det er en fin ting.
Jeg har som mål for neste år å få lest noen av de som har ventet lenge.
Jeg har en plan.
Om jeg får gjennomført, ja det vet jeg ikke.
Bøkene denne måneden er leseeksemplar fra forlag og forfattere.
Jeg er ikke pålagt eller betalt for å lese.
Tekst over bilder er min, under fra omslaget.
Frederik Svindland, Jævelunge
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Svindland var på scenen under Cappelen bokmøte i høst og jeg ble grepet av historien hans.
Fra omslaget:
En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse.
Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du
Bjørg Thorhallsdottir, Bjørgs glede
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg lever selv etter regelen om å prøve så godt jeg kan å skape dagen min god. Derfor er det også en glede å lese en bok om glede.
Fra omslaget:Björg er overbevist om at vi kan velge å være glade. Men hun vet også at det krever en innsats. For å kjenne ekte glede fra innsiden må du ta en ordentlig ryddejobb og bli kvitt alt det som tapper deg for energi. Slik kan du gjøre plass til kjærlighet, glede og overskudd. Det er lettere å være glad når man har mening og tilhørighet i livet. Alt dette vil hun lære deg i denne boken. Björgs ønske er at du skal våkne opp hver morgen med et gledesfylt hjerte og si takk til en ny dag – med kjærlighet.
Carl Frode Tiller, Arbeidarhjerte
Leseeksemplar fra Aschehoug
Jeg har ikke lest noen bøker av Tiller. Derfor er det vel på tide.
“I løpet av nokre få tiår har Norge, landet der eg har budd heile livet, vorte fullstendig forandra, og med dét vi som bur her, eg også, ja ikkje minst eg, eg kjenner knapt igjen meg sjølv.”
Trond veit ikkje lenger kven han er. Han vaks opp i Namdalen på 1970-tallet, på Prærien, i ein typisk arbeidarklassefamilie. Faren jobba på saga og var ihuga NKP-ar, mora jobba som hjelpepleiar og var fråfallen frå bedehusmiljøet. Trond hadde høgare ambisjonar, han ville studere, og skaffa med tida eit trygt middelklasseliv. Han skaffa seg alle moglegheiter. Men nå har han mista grepet. Han har mista jobben, har skilt seg frå kona, han forstår seg ikkje på døtrene sine.
Arbeidarhjerte er ein roman om en mann som midtvegs i livet begynner å forakte det han har oppnådd. Den handlar om korleis Norge har forandra seg dei siste 50 åra, og om eit sosialdemokrati som truar med å gå i oppløysing.
Lene Lauritsen Kjølner, Julemysteriet på prestegården
Leseeksemplar fra Fagervik forlag
Hurra, en julebok.
I år er det nemlig svært få nye julebøker.
Kanskje er det for kort salgstid på de. Jeg aner ikke, men jeg er heldig og får ihvertfall to og begge kan leses uavhengig av julen også.
Men det er kosebøker dette.
Kjølners bøker bruker å være småhumoriske og ikke klissete romantisk. Akkurat slik jeg liker mine underholdningsbøker.
Fra omslaget:Nelly er organist, tilsynelatende ei grå mus og deler livet med corgien Angus. Men når Nelly ikke dundrer løs på orgelet spiller hun bass i death metal-band.
Advent er høysesong i Sjøfryd kirke og kirketjener Magda julepynter alt i lav høyde, samtidig som det foregår bryllup, begravelser og vinsmaking i sakristiet. Og Presten Gert er skjønn og med kone utenriks, men får Nelly til å bevre. Samtidig starter Nelly med slektsforskning for å vite mer om eget opphav.
Så daler forloveren i et bryllup ned fra klokketårnet med sorte vinger, og førstebetjent Evert Karlsen dukker opp. For Sondre forlover viser seg å være en mangfoldig mann. Samtidig ryktes det om ubehagelig gjenbruk av kister i kirken.
Ingenting er som noen trodde, men hva gjør det når man har vakker kjærlighet, et nydelig juleevangelium og stemningsfull jul på prestegården?
Øyvind Wingar Karlsen, Morgenstjerne
Leseeksemplar fra forfatteren
Bestandig nervepirrende å få spørsmål fra en forfatter om jeg vil lese boken vedkommende har skrevet og det er ikke alltid jeg takker ja. Jeg må føle at det er noe som kan passe og beskjemmet må jeg innrømme at jeg har noen i hylla fra før som venter på å bli lest.
Det er jo ikke noe gøy å lese og måtte si at en ikke liker, så jeg håper den vil falle i smak.
Jeg skulle lese den i november, men nådde ikke det.
Fra omslaget:Jula 1840. Vekter Peder Olaisen sitter alene i ei koie, midt i Nordmarkas vintermørke. Han er beordret ut fra hovedstaden, for å arrestere den rømte livstidsfangen Ole Høiland. Og de dype skogene skjuler en mystisk verden, fjern fra kirke og øvrighet. Mellom markaplassene går det gjetord om underjordiske og folk som forsvinner i natten. Men vekteren har vært ute en vinternatt før. Nesten hver og en av dem de siste førti år. Og vekterens tause lepper gjemmer flere av mørkets hemmeligheter… Morgestjerne er en bok innen sjangeren faksjon (av engelsk faction – fact and fiction). Morgenstjernes “nåtid” tar for seg årene 1839-1840, da bankraneren Ole Høiland var på rømmen. I denne perioden vet man lite om hva han faktisk foretok seg, frem til attentatet på ham, året etter. Dette gir rom for Morgenstjernes fiktive diktning, om en flukt til et gjemt samfunn i Nordmarkas nordligste skoger. I boka figurerer Ole Høiland i tråd med de faktiske historiske skildringene av ham, og han snakker sin lokale Grindheimsdialekt, fra Indre Vest-Agder. Dette gjør denne boka spesiell, da forfatteren ikke har funnet eksempler på at han tidligere har gjort dette i populærkulturen.
Fra omslaget:Birgit er sykepleier i Bodø under andre verdenskrig og blir involvert i motstandsarbeidet. Hun forelsker seg i en russisk krigsfange, men det hemmelige forholdet får katastrofale følger. Nadia blir tatt til fange av tyskerne på landsbygda i Ukraina og sendt til Bodø som tvangsarbeider. En norsk NS-soldat er den eneste som gir henne følelsen av å ha verdi som menneske. I Bodø krysses Birgits og Nadias veier. Begge er mormors venninner, og som henne fortier de sine historier. Alt som skjer dem, deler de bare med hverandre. Når krigen er slutt, fortsetter historien i Bodø, Oslo, Moskva og på Etterretningstjenestens gård i Gudbrandsdalen. En fortelling om vennskap som gjør livet verdt å leve til tross for store prøvelser – og om håp, styrke og skjebnesvanger kjærlighet. Romanen er inspirert av sanne historier og faktiske hendelser, og er en frittstående bok i Trude Teiges mormor-trilogi: Mormor danset i regnet, Morfar pustet med havet og Mormors utrolige venninner.
Kristina Ohlsson, Kristuskransen
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg ble ikke helt fanget av bok 1, men fra bok 2, var jeg hektet.
Det er sensommer, det er varmt, og forberedelsene til det årlige krepselaget er i gang på Hovenäset. August og Maria har blitt foreldre til en jente og nyter det nye familielivet. Men rett ført festen skal begynne, blir et eldre ektepar funnet hardt skadd i huset sitt. De har bodd på Hovenäset i femti år og er godt likt i det lille lokalsamfunnet.
Maria blir ansvarlig for etterforskningen, men det er også noe som skurrer i etterforskningsgruppen. Hva er det kollegaen Ray-Ray skjuler? Hvem har villet skade det gamle ekteparet og hvorfor? Saken viser seg å skjule en mørk hemmelighet.
Kristuskransen er den fjerde boken om brukthandler August Strindberg og politietterforsker Maria Martinsson.
Tredje bok I serien om Journalist Vera, fra Årø i Sverige.
Vera er en god venn av meg, hun bare vet ikke om det.
Fra omslaget: Vinterstormen pisker frem minner i Storlien. For 28 år siden ble den lille fjellbygda ved den norske grensen rystet av en sjokkerende voldsforbrytelse. En far og to barn ble myrdet i hjemmet deres, mens moren forsvant sporløst. Tragedien ble på folkemunne kalt «Slakten i Storlien», og er fortsatt et ubearbeidet traume i bygda.
Når Jämtlandsposten starter en satsning på true crime, får den lokale reporteren Vera Bergström i oppgave å etterforske saken. Sporene fører fra jakthytter i veiløst land, via utsatte storbyforsteder, til politiets yrende DNA-register. Men for hvert nytt spor som avdekkes, blir etterforskningen bare mer kompleks. Samtidig kommer Vera nærmere og nærmere et menneskes sadistiske mørke. Hun begynner å ane den grufulle sannheten om hva som skjedde den skjedde den skjebnesvangre natten i 1995. Gjerningspersonen bevegde seg på flere jaktmarker samtidig – og er fortsatt farlig.
Anna Bachelor-Wiig, Til våren
Leseeksemplar fra Tiden
Jeg så en reklame for denne og tenkte at den må jeg lese. Når jeg så leste en fin omtale i tillegg, ja da må jeg bare.
Fra omslaget: Våren 1945 synes alle muligheter å stå åpne for Ingrid Abrahamsen. Endelig er landet fritt, og hun kan gifte seg med mannen hun elsker. Men freden kaster også skygger. Faren hennes, krigsseileren, som ingen har hørt fra på flere år, kommer ikke hjem til bryllupet. Kanskje har han sine helt egne grunner til å holde seg borte. Og da bestevenninnen Tove dukker opp, etter å ha blitt jaget fra byen etter et forhold med en tysk soldat, flyter også gamle lengsler og hemmeligheter til overflaten.
Hvilken krig har de tre utkjempet, og er den egentlig over? Og er Ingrid så fri som hun tror? Hva former en ung kvinnes lengsler og håp? Hvilke muligheter har hun i et samfunn som skal bygges på ny?
«Til våren» er en bred, vakker og sår roman om den glemte generasjonen av kvinner, deres drømmer, deres begjær, deres sorger og deres seire. Resultatet er en fengslende fortelling om Norge i etterkrigstiden, om frihetens kår og verdien av ekte vennskap.
ANNA BACHE-WIIG (f. 1975) er forfatter og skuespiller. Hun har også skrevet flere film- og tv-manus. «Til våren» er hennes fjerde roman.
Jennifer Nansubuga Makumba, Kintu
Leseeksemplar fra forlaget Press
Denne kom dumpende som en overraskelse i postkassa og ser veldig spennende ut. Veldig usikker på om det blir suksess eller fiasko
Fra omslaget:En moderne klassiker som levendegjør Ugandas urolige historie gjennom Kintu-klanens forbannede blodlinje. BUGANDA 1750. Kintu Kidda reiser til hovedstaden for å sverge trofasthet til den nye lederen i Bugandakongedømmet. Underveis utløser han en forbannelse som vil hjemsøke hans familie gjennom generasjoner. UGANDA 2004. En mann blir drept av en folkemengde etter å ha blitt feilaktig beskyldt for å være en tyv. Når tre selgere på markedet diskuterer hans uheldige skjebne, nevner en av dem «forbannelsen». Inspirert av muntlig fortellertradisjon, myter, folkesagn og historie vever Makumbi sammen fortellingene om Kintus etterfølgere som prøver å unnslippe byrden av sin felles fortid. Resultatet er en episk, mangfoldig og majestetisk beretning om klan og nasjon.
Rebekka Alexander, Arven fra øya
Leseeksemplar fra Bonnier
Feelgood, ukjent forfatter for meg.
Fra omslaget:En uforglemmelig fortelling fra et sjarmerende øy-univers, perfekt til lesere av Tracy Rees og Victoria Hislop. Da Ellie arver et gammelt hus på en øy utenfor Cornwall, blir hun mildt sagt overrasket. Hun har aldri hørt om den forrige eieren, Patience. Med bagasjen full av ubesvarte spørsmål setter hun kurs mot den isolerte øya. Idet hun trår over dørstokken til det værbitte huset, oppleves stedet merkelig kjent og minner fra barndommen dukker opp. Etter hvert blir Ellie kjent med øyboeren Branok, som vil hjelpe henne å nøste opp i mysteriet. De to trekkes stadig nærmere hverandre, samtidig som Ellie innser at hun må utforske sin egen fortid før hun kan begynne å tenke på fremtiden. Men når de så finner en samling brev i den gamle skjenken til Patience, avsløres en hemmelighet som vil forandre Ellies liv for alltid…
Kim Andrea Brofeldt, Avslutninger
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Temaet avslutning av livet interesserer meg og jeg har dumpet borti flere slike bøker siste månedene.
Fra omslaget:
En humoristisk og rørende fortelling om å være far og datter, om å elske og miste, og om å finne sin egen vei i livet – selv om man har brukt lang tid på ikke å leve det.
Sarah arbeider på et sykehjem og avslutter ting for folk som er døde. Leser de siste kapitlene i en bok, drikker den siste halve koppen med kaffe og kjemper seg gjennom uferdige puslespill og håndarbeidsprosjekter. Det eneste mennesket hun har jevnlig kontakt med, er faren, som har grodd helt fast i et forlengst avsluttet kjærlighetsforhold. Sånn har Sarah levd siden hun var tenåring. Avslutninger er konkrete og overskuelige, begynnelser er det motsatte, så dem har hun behendig styrt unna.
Men så mister hun jobben, og en blomsterhandler i strikkegenser maser seg vei inn i hverdagen hennes. Hun blir nødt til å forholde seg til fortidens hemmeligheter, som hun egentlig hadde pakket bort for lenge siden.
Kelly Bowen, Morgendagen tilhører de tapre
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Jeg leser alt som blir utgitt av Kelly Bowen. Jeg prøver å begrense romaner fra andre verdenskrig for det har vært mange av de siste årene, men noen blir det fortsatt.
Kelly Bowens historiske roman fra andre verdenskrig forteller en emosjonell historie løst basert på livet til Susan Travers, en sosietetskvinne kjent for sine kjøreferdigheter, som ble den første og eneste kvinnen som noen gang tjenestegjorde for den franske fremmedlegionen. Romanen er en hyllest til en dristig kvinne som brukte sitt mot og viljestyrke til ikke bare å redde liv, men å redde landet sitt.
Da krigen bryter ut i Frankrike, ønsker foreldrene til den velstående sosietetskvinnen Violet St. Croix at datteren skal fortsette sitt luksusliv med overdådige fester og couture-kjoler. I stedet reiser hun til London for å slutte seg til de frie franske styrker. Til tross for at hun aldri har jobbet en dag i sitt liv, bruker Violet sine glimrende kjøreferdigheter til sin fordel. Med sine nerver av stål og sin ekstraordinære evne til å navigere under farlige forhold, får hun snart et oppdrag som senioroffiser for den franske fremmedlegionen.
Etter hvert som krigen eskalerer, befinner Violet seg i Nord-Afrika mens de allierte desperat prøver å forsvare seg mot nazistene. Alle kvinner blir beordret til å forlate fronten, men Violet insisterer på å bli. Etter en rekke fiaskoer begynner hun å mistenke at det er en forræder blant deres egne, men det er nærmest umulig å overbevise kollegaene. Sammen med den ene mannen som tror på henne, må hun selv identifisere spionen, noe som viser seg å være den farligste oppgaven av alle.
Sharon Gosling, Huset under klippen
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er nok også feelgood og det blir fint å ha noe lett nå i desember.
Fra omslaget:
Huset under klippen er en roman om vennskap og matlaging, om stormer og hemmeligheter, og om gleden ved å starte med blanke ark.
En bortgjemt, idyllisk landsby. En bitte liten lunsjklubb. Det perfekte stedet å starte på nytt? Etter at Annas årelange av-og-på-forhold til en kjent stjernekokk i London tar slutt, flytter hun til en liten fiskerlandsby i Skottland for å få en ny start. Men når hun kommer fram, ser hun fort at hennes nye “hjem” ikke er stort mer enn en hytte under en klippe i havgapet. Hele landsbyen er i konstant fare for storm og jordskred. Har hun begått en fryktelig tabbe?
Chetna Maroo, Western Lane
Leseeksemplar fra Aschehoug
Ukjent forfatter, ser fin ut, gleder meg.
Fra omslaget:En nydelig og oppslukende roman om sorg og oppvekst, seier og tap. Menneskene og stedene i denne boka vil sitte igjen lenge i meg.» Sally Rooney 11 år gamle Gopi har spilt squash siden hun var gammel nok til å holde i en racket. Når moren plutselig dør, tyr faren til et knallhardt treningsregime for å takle sorgen og eneansvaret, og squashallen blir Gopis verden. Chetna Maroos rørende og usedvanlig vakre debutroman ble nominert til Bookerprisen og sammenlignet med forfattere som Ocean Wuong og Kazuo Ishiguro. Det handler om søstre, squash og sorg, om britisk-indiske familietradisjoner, og om en ensom far som gjør så godt han kan når han plutselig må oppdra tre tenåringsdøtre alene.
Heroin Chic var en sterk bok og det går jeg ut fra denne er også.
Fra omslaget:Margaret er seks år da moren tar sitt eget liv. Hun får hjelp til å skyve sorgen og sjokket bort av faren, fantasien og ulike barneleker, men smerten forsvinner ikke. Den er bare gjemt unna. Som voksen begynner hun å studere medisin, og stilt overfor sykdom og død vekkes barndomstraumet til live. Hun har alltid kunnet ty til fantasiene fra barndommen og fått hjelp av dem, men nå endrer de form og blir mer uforutsigelige. De leder henne ikke lenger bort fra, men rett inn i det vonde, og ting begynner å slå sprekker. En ærlig og uredd beskrivelse av desperasjonen ved å trekkes mot livet og døden samtidig.
Arnaldur Indriðason, Kongen og klokkemakeren
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Historisk, ikke krim, fra Indriðason. Det blir spennende.
Fra omslaget:Kongen og klokkemakeren er en historisk roman som utspiller seg i den sørlige delen av Vestfjordene på Island og i København på 1700-tallet; en kompleks og gripende fortelling som skildrer den tragiske skjebnen vanlige folk kunne lide i møte med overmakten. En islandsk klokkemaker har fått oppdraget å reparere en eldgammel klokke ved den danske kongens slott. En kveld møter klokkemakeren monarken selv, Kristian 7. Arnaldur Indriðason har vært Islands mest populære forfatter i flere tiår. I hans 25. roman, Kongen og klokkemakeren, går han en ny vei, ved å delvis basere boken på virkelige hendelser. Karakterene som inntar scenen er troverdig fremstilt, og historien er fengslende og interessant.
Johnny Aasen, Oppdagelsesferd i Tanzania
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Denne kom også overraskende og skal bli interessant å lese den.
Fra omslaget:Denne boka tar deg med på en reise i Tanzania. Du får oppleve Tanzania slik landet var for nesten tretti år siden, da reelt demokrati ble innført for første gang, og du får oppleve Tanzania av i dag – gjennom øynene til en reisende fra nord. Boken beskriver land, kultur og historie i to tids- epoker. Først fra 1995 til 1997, da forfatteren og hans kone var ansatt i Fredskorpset. Leseren får være med på spennende naturopplevelser og kulturelle møter, med tilbakeblikk på landets fargerike historie. I bokas andre del er ekteparet tilbake på de samme stedene, 30 år senere. Boka er fargelagt med forfatterens personlige opplevelser. Den er også rikt illustrert
Jeg elsker historiske bøker. Dette var en spesiell leseopplevelse. Forfatteren skriver historien om sine oldeforeldre. Man skulle nesten trodd han skrev om seg selv, så levende og full av følelser er det han skriver. Det er litt tungt for meg å lese den første delen før Ingeborg og San møtes. Jeg må lese om igjen noe, for å forstå ordbildene. Men etterhvert blir det lettere.
For et liv de levde, huttetu. San er kineser, kommer til København for å være en attraksjon på tivoli. Heldigvis har verden gått litt fremover når det gjelder vårt syn på mennesker fra andre kulturer, selv om vi fortsatt ikke er i mål i dag heller, så er det heldigvis milevis fra slik det var den gangen.
Ingeborg har alltid følt seg utenfor og bedre blir det ikke når hun blir kjæreste med en kineser. De blir utstøtt overalt hvor de ferdes. Og når første verdenskrig starter og japaneserne er i krig med Tyskland, blir det enda verre. Det nytter ikke for San å si at han er ikke japaneser, men kineser og at han er på lag mot japanerne.
Og for ikke snakke om barna. De blir jo også mobbet.
Og fattigdom. De når ikke før å komme seg på beina, før de slås ned i bakken igjen.
For et liv og for en styrke de har. Særlig Ingeborg, som står som en støtte uansett hva hun settes ut for.
Det er i slike historier jeg lurer på om forfatteren får historien fortalt fra de som har opplevd det han forteller om. Går det an å skrive så levende uten å ha erfart det? Og når jeg hører han fortelle at han begynte å “se” sine oldeforeldre og at han skrev og skrev, helt manisk, da forstår jeg at det er nettopp slik det er, at historien blir fortalt av oldeforeldrene og kanskje nettopp derfor blir språket litt tungt og “gammeldags ” i starten. Men det er bare mine tanker.
Det er slike romaner jeg liker best for da føles de ekte.
Anbefales varmt hvis du liker historiske romaner, men det er en lese sakte roman, ikke en du pløyer gjennom på få timer.
550 sider, basert på historien til Ingeborg og San Wung-Sung.
Forfatteren er barnebarnet til Herbert.
Bilde lånt fra boken.
Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær. Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler. San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket
Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.
Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.
Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.
På dagtid begynner jeg på? Har ikke bestemt meg enda. 😊
Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gledet meg.
Det var ikke noe enkel lesing disse 700 sidene for meg. Mye historie, navn, informasjon, årstall. Det går ikke inn hos meg. Jeg leser men huske, nei det gjør jeg ikke.
Dette er historien til Portugal og alle koloniene de oppdaget og tok eierskap i og mistet eierskap til. Frankrike, Spania, England og Portugal kriget jo om alle rikdommene i koloniene. Og hvordan de strevde med å komme seg rundt Afrika og kjære vene alle sjøfolkene som døde og skip som forliste.
Men….
Likevel koste jeg med veldig med Sjøfareren. Jeg elsket å lese om selve reisen til Fatland og alle opplevelsene hun hadde og menneskene hun møtte. Slik sett var det en flott leseopplevelse og jeg er glad jeg har fått lese den.
Ekstra moro for meg var det når hun kom ned til det indiske hav, for vi har bestilt 24 dagers cruise i 2026, til nettopp disse landene.
Jeg har tegnet opp sånn noenlunde de to rutene vi skal på, først 11 dager og så 13 dager.
Det er et omfattende arbeid som ligger bak et slikt mesterverk.
Det slår meg også at hun er svært modig som drar alene. Særlig til alle disse landene der de ikke er vant til at en kvinne reiser alene.
Jeg var også skrekkslagen over hvor mange land der det fortsatt er krig og stor fattigdom og det var nok reisene til de landene som grep meg mest, møte med menneskene der.
Og for ikke å snakke om reisene med motorsykler der sjåføren er full, biler som bryter sammen, ufremkommelige veier og båter som ikke kan nå land så de må vasse opp til skuldrene. Ja jeg anbefaler virkelig Sjøfareren hvis du vil ha en lesefest av de sjeldne, men vær tålmodig, dette er ikke en bok du pløyer igjennom på kort tid. Da er du god. Og kanskje må du som meg, sile litt historie mellom tennene for du ikke greier å ta inn alt. For meg er det helt ok.
Jeg gleder meg til hvor hun skal reise neste gang.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
På dagtid har jeg begynt på denne:
Jesper Wung-Sung, En annen gren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
For ikke snakke om denne. Jeg elsker historiske bøker. Enda en jeg gjerne prioriterer, men om den blir lest denne måneden, ja det vil tiden vise. Dette sa jeg i september og nå ligger den her for november.
Kagge gir ut utrolig mye spennende for tiden. Et forlag å se opp for.
Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær. Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler. San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket
På senga nå lese jeg denne:
Ingeborg Arvola, Vestersand
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er så mange jeg gleder meg til denne måneden så jeg har nesten panikk hvilke jeg skal velge. Håper det blir en god lesemåned.
Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.
Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.
Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.
Dette var en gripende bygderoman om livet til Johannes. Han gifter seg med Ingeborg og alt ser lyst ut, men Ingeborg sliter psykisk. De hadde lite kunnskap om psykiske sykdommer på denne tiden. Historien startet i 1932 og avsluttes i 1974.
Det er glimrende skrevet synes jeg. Det er i store deler en trist historie og Heivoll skriver så ekte at jeg føler tristheten mens jeg leser. Han nevner Heivollen i boka og jeg funderer på om han baserer historien på virkelige hendelser. Det føles for meg ekte.
Jeg ser i omtaler at han får kritikk for det erotiske. For meg var det ok. Jeg syntes det var fint å forstå hvilket begjær som oppsto mellom Johannes og Ingeborg, men så er ikke jeg noen litteraturkritiker , så jeg har ikke så god greie på hva som er riktig språk. Jeg er bare opptatt av om jeg liker eller ikke liker og jeg likte alt. De svinger dypt i dette ekteskapet fra det lykkelige til det aller mest strevsomme, der Johannes ikke vet om han holder ut.
Stort sett er han heldig med naboene i bygda. Det var nok ikke alle som hadde taklet Ingeborgs sykdom. Før i tiden var jo psykiske sykdommer en skam. Men Johannes er heldig som har gode naboer som griper inn, uten å klage.
Barnløsheten føles også gjennom hele boken. Det står aldri direkte men man leser det mellom linjene. Det er ingen til å arve livsverket.
Jeg anbefaler Gaute Heivolls romaner hvis du liker det jeg kaller solide, gode romaner.
Fra omslaget:For alltid skal det være Johannes og Ingeborg. Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får han ingen sønn? Min tid i disse skogene er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra
Erika Fatland, Sjøfareren
Leseeksemplar fra Kagge forlag..
Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.
Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
På dagtid har jeg begynt på denne:
Jesper Wung-Sung, En annen gren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
For ikke snakke om denne. Jeg elsker historiske bøker. Enda en jeg gjerne prioriterer, men om den blir lest denne måneden, ja det vil tiden vise. Dette sa jeg i september og nå ligger den her for november.
Kagge gir ut utrolig mye spennende for tiden. Et forlag å se opp for.
Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær. Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler. San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket
På senga nå lese jeg denne:
Ingeborg Arvola, Vestersand
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er så mange jeg gleder meg til denne måneden så jeg har nesten panikk hvilke jeg skal velge. Håper det blir en god lesemåned.
Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.
Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.
Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.
Stathatos var jeg rimelig sikker på ville falle i smak, for jeg har likt godt hennes to første romaner og ser at også denne får gode omtaler.
Etter 50 sider var jeg oppslukt. En utrolig fin bygderoman fra Rendalen.
Det er som om du på et vis hører personene i boken fortelle selv.
Det er ofte korte kapitler, ned til en halv side innimellom og jeg liker det. Det er som om det er historier som blir fortalt. Jeg liker at det også er noe på dialekt. For meg gjør det at jeg føler det ekte.
Et sant bilde på hvordan livet var i Rendalen, 1907~1932.
Handlingen oppsummeres fint på omslaget.
Dette er bok 1 så da går jeg ut fra at det kommer en bok 2 for det sluttet også med en teaser.
Og jeg gleder meg allerede til å følge de alle videre, både de unge og de gamle.
Anbefales varmt hvis du liker gode historiske bygderomaner.
Og har du ikke lest de to første romanene hennes, anbefaler jeg de også. Veldig bra.
Fra omslaget:Det sjette barnet var en gutt Et storstilt drama om menneske og samfunn. Østerdalen 1907–1932. Dyp psykologisk innsikt, et fascinerende persongalleri. Et samfunn i endring. Historien om et samfunn under press, en bygd med storslagne skoger, fosser og elver, om dyrtid, klassekamp, spanskesyke, konkurser, beinhardt slit på jordene og i de store skoger. Kvinner dør i barsel, på låvene skapes begjær og ulovlig kjærlighet når den trolske fela spiller. Småbrukene blir angrepet av sykdom og død og fattigdom, men har den fineste julefeiringa i verden.Bygdedyret vokter ubarmhjertig over folk og fe. Kari dukker plutselig opp i bygda, bosetter seg ved fossestryket. Ingen vet hvor hun kommer fra. Hun er annerledes. Kari blir venn med en småbruker og en livsudugelig poet. I steinrøysene ved fossestryket holder ei gaupe til. Småbrukerens arbeidsomme kone, Inga, får fem døtre, men sliter med fødslene. En av døtrene er uberegnelig og manipulerende. Inga sliter med å holde familien sammen. Småbrukeren ønsker seg en sønn, men når det sjette barnet blir født, settes alt på spill. Familiens, Karis og poetens liv flettes sammen. I bakgrunnen lurer
Leser på dagtid dette eventyret av en bok. Jeg har kommet til Japan så jeg nærmer meg slutten.
Erika Fatland, Sjøfareren
Leseeksemplar fra Kagge forlag..
Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.
Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.
Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.
På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme. I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg? Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.
Denne har jeg lest på senga, leste den ut i går kveld og omtale kommer med anbefaling
Gaute Heivoll. Min tid i disse skogene
Leseeksemplar fra Tiden
Heivoll har jeg enda kun rukket å lese noen få av, men de jeg har lest, har jeg likt godt og jeg ser av omtaler at dette er en fin bok.
Fra omslaget:For alltid skal det være Johannes og Ingeborg. Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får han ingen sønn? Min tid i disse skogene er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra
På dagtid nå begynner jeg på denne:
Jesper Wung-Sung, En annen gren
Leseeksemplar fra Kagge forlag
For ikke snakke om denne. Jeg elsker historiske bøker. Enda en jeg gjerne prioriterer, men om den blir lest denne måneden, ja det vil tiden vise. Dette sa jeg i september og nå ligger den her for november.
Kagge gir ut utrolig mye spennende for tiden. Et forlag å se opp for.
Fra omslaget:En annen gren er Jesper Wung-Sungs gripende roman om sine oldeforeldres historie, en slående fortelling om brennende kjærlighet og utenforskap. For den vant han den høythengende danske bokhandlerprisen, De Gyldne Laurbær. Det er 1902, og fornøyelsesparken Tivoli åpner dørene for en spektakulær forestilling. På programmet står ekte kinesere. Blant kineserne er San Wung Sung. Blant gjestene: Ingeborg Danielsen. Kineserne er kommet direkte fra Canton, Shanghai og Hong Kong. De skuelystne kan se dem arbeide, lage mat og underholde. I programmet heter det blant annet at det er aldeles forbausende og grenser til det utrolige, hvad en Kineser kan udholde af legemlige Pinsler. San og Ingeborgs kjærlighet skaper skandale. Kvinner som omgås kinesere, blir utstøtte og latterliggjorte. Men Ingeborg er Ingeborg, og det fins knapt noen grenser for hva hun vil holde ut for mannen hun, ordløst og kraftfullt, har forelsket
På senga nå skal jeg begynne på denne:
Ingeborg Arvola, Vestersand
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Det er så mange jeg gleder meg til denne måneden så jeg har nesten panikk hvilke jeg skal velge. Håper det blir en god lesemåned.
Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen.
Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.
Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengselet etter forargerlig samliv med Mikko. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Hun drømmer om et hjem, en tømmerpirtti. Mikko soner fremdeles, og han vet ennå ikke om barnet Brita Caisa bærer i magen.
