Lesestabel september 2022, Tema Vi reiser rundt i verden, Mest Asia, litt Europa og Usa

 

Jeg stabler og stabler.

Jeg tør ikke vise bilder av bokrommet mitt, med alle stablene.

Folk tror jo jeg er gal, noe jeg også innrømmer å være, jeg er jo Bokidioten.

Allerede har jeg planlagt litt for mange måneder fremover, langt ut i neste år.

Nordisk, norsk, seriebøker, pocket og det må inn et måned eller to med nyheter og julebøker.

I tillegg har jeg en stabel med bøker utgitt i fjor.

Og nå kommer høstkatalogene.

Jeg tenkte å samle de i en blogg og gi et utdrag av de som kommer i høst, som jeg planlegger å lese.

Jeg tror nok det blir like mye skvaldring i stablene, som det er av canadagjessene som mellomlander nedenfor huset mitt.

Jeg våknet av et forferdelig sirkus i dag, når de tok av, videre på ferden sydover.

Om ikke så lenge, flyr jeg etter dem.

 

Jeg har lest mye nyheter i år.

Oftest får jeg de som leseeksemplarer.

Og da blir jo alle jeg har kjøpt selv, stående i hylla.

Da må jeg ha kjøpestopp og det går bare ikke an.

Det er umulig å gå forbi bokhandelen, uten å kjøpe bøker.

Derfor må jeg prøve å putte litt gammelt inn, så de ikke mister håpet, der de står.

Det har hendt jeg har måtte tørke noen  tårer av de som har blitt litt nedstemt.

De har gjerne fått luftet seg litt på ferie, kjent smaken av det store utland og plutselig er de tilbake i hylla.

Når dette skjer flere ganger, kan jo hver og en bli motløs.

September er derfor ganske så spennende, en samling med bøker, der de fleste historiene er fra India, Sør-Korea og Midt-Østen. Noen er også fra Europa.

Ikke alle er fra de landene, men kan også omhandle mennesker som kommer derfra.

Kun noen få er leseeksemplarer.

Det er jeg pålagt av markedsføringsloven, å gjøre oppmerksom på.

Ingen betaler meg eller pålegger meg å lese, utenom meg selv, som lager disse stablene for å inspirere meg selv til å lese.

Ikke alle i stabelen, vil bli lest, hvilke vet jeg ikke, de blir plukket etter impuls.

De jeg liker,  vil få egen presentasjon.

Ved månedsslutt,  kommer en presentasjon av alle.

Tekst fra omslaget under bildene.

Og jeg når helt sikkert ikke å lese alle. Jeg plukker etter humør.

Jeg har igjen en fra august som jeg vil lese ferdig:

 


Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Denne så spennende ut og jeg har ikke kommet så langt,  for her er det en god del som er over min evne til forståelse men også mye interessant, men det vil ta tid å lese ut denne. Den vil nok følge meg inn i september.

 

Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.

Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.

Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.

 

Haruki Murakami, Trekkoppfuglen 

 

Et impulsinnkjøp fra mange år tilbake, for Murakami er en kjent forfatter. Jeg leste en av han i fjor, den fikk jeg av Pax forlag. Denne har jeg kjøpt selv.

Haruki Murakami, Kafka på stranden

Trekkoppfuglen er en tykk bok, med tett skrift og små bokstaver så det spørs om den vil bli prioritert, litt usikker.

Continue reading “Lesestabel september 2022, Tema Vi reiser rundt i verden, Mest Asia, litt Europa og Usa”

Claire Keegan, Tre lys

 

 

Claire Keegan, Tre lys

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Ukjent forfatter for meg, men har sett mange fine omtaler. Det var en tynn liten sak dette, lest på et øyeblikk. Jeg hadde nok blitt skuffet hvis jeg hadde kjøpt den, uten å se at det var så få sider.

Men vakkert og sårt å lese. Nydelig liten historie, som rommer mye mellom linjene og hadde nok ønsket meg en annen slutt.
Dette var så fint at jeg har lastet ned en bok til av henne, Små ting som dette.

 

En liten jente blir sendt til et barnløst par på den irske landsbygda, uten å vite når hun skal hjem igjen til sin egen familie. Hos de fremmede møter jenta denne sommeren en varme og en omsorg hun aldri har opplevd før, og begynner forsiktig å blomstre. Så avsløres en hemmelighet som viser henne hvor skjør idyllen

 

 

En på senga, vanlig roman

 

Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Denne så spennende ut og jeg har ikke kommet så langt,  for her er det en god del som er over min evne til forståelse men også mye interessant, men det vil ta tid å lese ut denne. Den vil nok følge meg inn i september.

 

Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.

Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.

Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.

 

 

August

Guzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene

Kelly Bowen, En leilighet i Paris

Douglas Stuart, Unge Mungo

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på stranden

Heather Morris, Tre søstre

Christi Lefteri, Sangfugler

Katherine Webb, Besøk fra fortiden

Rosie Walsh, Mitt livs store kjærlighet

Abdulrazak Gurnah, Etterliv

Jussi Adler-Olsen, Natrium-klorid

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

Jeg og Erna på tur

Rampestreken

Det var kanskje å dra det litt langt at jeg og Erna var på tur sammen.

Erna hadde nok dratt på tur om jeg ikke var med.

Men nå slumpet det slik til at vi var i gondolen samtidig.

Jeg så ikke at hun kom, men visste hun skulle dit i dag.

Og i det gondolen starter hører jeg en kjent stemme fortelle om området her.

Jeg er litt reisesyk for tiden.

Jeg skal jo på så mye spennende de neste månedene.

Jeg og ei venninne skulle spise lunsj på Eggen i dag, men så meldte hun avbud.

Jeg tenkte ok, jeg trenger å roe meg litt hjemme.

Men så kommer gubben og har lyst på gondoltur og da dro vi avsted.

 

 

Jeg snakket med ei som ville opp dit og få med solnedgangen.

Det må jeg også få til.

Og nå utover høsten når fjellene blir så vakre.

Ja, jeg blir faktisk ikke lei.

 

De tre fjellene til høyre, er fra nederst, Dronninga, Kongen og Bispen.

Vi ser Trollstigveien der fremme, som går halvveis opp i Bispen.

Fra Bispen flyr de med vingsuit. Da kan man se de komme flyvende forbi øverst oppe i svingene.

Romsdalshorn.

Fjellet du bestandig ser i bakgrunnen når Kompani Lauritzen sender fra Setnesmoen.

Trolltindene.

 

Å komme seg opp dit en tur, når det er slikt vær, det er bare vidunderlig.

Fargene og utsikten er medisin for sjelen.

Det var varmt oppe på fjellet.

Nede hos meg er det en kald vind.

Det var kun 7 grader i dag tidlig.

Men du verden hvor deilig det er å kunne sitte ute.

I dag

 

 

Kjekt å se deg, sa jeg til Erna. Kjekt å være her også, svarte hun tilbake.

 


#romsdalseggen #eggenrestaurant #romsdalsgondolen

Jussi Adler-Olsen, Natrium-klorid

 

Jussi Adler-Olsen, Natrium-klorid

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg har lest alle bøkene om avdeling Q.

Jussi Adler-Olsen, Offer 2117

Selfies, Jussi Adler-Olsen

Marcoeffekten:

Bøker lest juni 2016

Den grenseløse:

Bøker lest januar 2017 (og litt desember 2016)

Journal 64:

BØKER LEST JANUAR 2014

Alfabethuset:

BØKER LEST I 2012

 

Jeg har litt blandede følelser. For meg er ikke dette Jussi Adler-Olsens beste, men bedre enn Selfies, som jeg ikke likte.

Det er litt av en røverhistorie dette og ikke så mye realistisk egentlig, men jeg kunne godtatt det. Det er imidlertid en ting jeg ikke liker og det er å følge morderen. For meg dreper det spenningen. For meg er spenningen i en krimbok å lure på hvordan historien henger sammen, hva ligger bak? Her får vi det servert altfor tidlig.

Mener jeg at boken er dårlig, nei, det gjør jeg ikke, men den kunne vært mye mer spennende hvis jeg kunne få lure på hvem det var som lå bak, gjerne noen man ikke tror det er selvfølgelig, det er det aller beste.

 

 

 

 

Drapssjef Marcus Jacobsen møter sin beste etterforsker, Carl Mørck, i forbindelse med en gammel sak som fortsatt plager ham. Et hjerteskjærende selvmord gjenåpner etterforskningen, og snart står Avdeling Q overfor et skummelt flettverk av saker som vokser mellom hendene på dem.
Dødsfallene til flere prominente personer tolkes som ulykker eller selvmord, men når Avdeling Q ser nærmere på dem, peker et ufattelig mønster mot noe langt mer alvorlig, og alt tyder på at en annen utvalgt person snart vil dø.

I kamp mot tiden og de plagsomme koronarestriksjonene tar Avdeling Q, med sedvanlig samhold og humor, opp en hard kamp for å forhindre flere dødsfall.

Og samtidig bukter en helt annen sak fra fortiden mot Carl, som en kvelerslange som endelig har været sitt bytte.

Natriumklorid er den niende boka i serien om Avdeling Q.

 

På dagtid

Claire Kregan, Tre lys

Leseeksemplar fra Aschehoug

Ukjent forfatter for meg, men har sett mange fine omtaler.

 

En liten jente blir sendt til et barnløst par på den irske landsbygda, uten å vite når hun skal hjem igjen til sin egen familie. Hos de fremmede møter jenta denne sommeren en varme og en omsorg hun aldri har opplevd før, og begynner forsiktig å blomstre. Så avsløres en hemmelighet som viser henne hvor skjør idyllen

 

 

En på senga, vanlig roman

 

Ilja Leonard Pfeijffer, Grand Hotel Europa

Leseeksemplar fra Gyldendal

 

Denne så spennende ut og jeg har ikke kommet så langt,  for her er det en god del som er over min evne til forståelse men også mye interessant, men det vil ta tid å lese ut denne. Den vil nok følge meg inn i september.

 

Den kjente forfatteren Ilja Leonard Pfeijffer tar inn på det ærverdige, men nedslitte Grand Hotel Europa for å reflektere over hva som gikk galt med Clio, hans livs store kjærlighet. Slik skrives en vakker historie fram, om intellektuell og kjødelig lidenskap, om reiser til Malta, Portovenere og Venezia, og en spennende jakt etter Caravaggios siste maleri.

Forfatteren blir mer og mer fascinert av mysteriene rundt Grand Hotel Europa og gjestene som bor der – minneverdige karakterer som tilsynelatende stammer fra mer elegante æraer. Men hotellets fremtid er truet av globaliseringen som finner sin vei også hit.

Grand Hotel Europa er Den store europeiske romanen – en grandios, lyrisk og freidig roman om europeisk identitet og vårt eget kontinent. Et Europa hvor fortiden dyrkes i den grad at det knapt er plass til noen fremtid, og hvor masseturismen er i ferd med å ødelegge noe av det mest verdifulle vi har. Boken er en av de mest solgte i Nederland de siste årene, den er belønnet med flere priser, er trykket i 26 opplag og er under utgivelse i over 20 land.

 

 

August

Guzel Jakhina, Zulejkha åpner øynene

Kelly Bowen, En leilighet i Paris

Douglas Stuart, Unge Mungo

Jenny Colgan, Den lille bokhandelen på stranden

Heather Morris, Tre søstre

Christi Lefteri, Sangfugler

Katherine Webb, Besøk fra fortiden

Rosie Walsh, Mitt livs store kjærlighet

Abdulrazak Gurnah, Etterliv

 

 

Januar:

Bøker lest januar 2022, 14 bøker, herav 5 krim/spenning

Februar:

Bøker lest februar 2022, 24 bøker

Mars:

Bøker lest mars 2022, 15 bøker, herav 14 krim

April:

Bøker lest april 2022, 17 bøker

Mai:

Bøker lest mai 22, 14 bøker, mest krim

Juni:

Bøker lest juni 22, 16 bøker

Juli:

Bøker lest juli 22, 10 bøker, herav 1 krim

 

 

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

Vi kan ikke hjelpe deg hvis du ikke hjelper deg selv

Vi kan ikke hjelpe deg hvis du ikke hjelper deg selv.

Når jeg jobber med meg selv, skriver jeg.

Da får jeg en innsikt jeg ikke har bevisst.

Hvor det kommer fra, vet jeg ikke.

Kanskje er det fra en verden vi ikke ser eller kanskje er det fra underbevissheten.

 

Det dukker opp ord og bilder i hodet mitt.

Det er som om det bare faller ned.

Når jeg begynner å skrive eller når jeg snakker, blir ting vist meg.

Både når jeg jobber med andre i healing og hos meg selv.

 

Ofte når jeg jobber med noe, kommer det i etapper.

Jeg skriver og er ferdig, men etter en stund kommer det mer.

Det er som om det er et tema det skal skrives om.

Jeg skrev nettopp dette:

Jeg har sluttet å puste

 

Så er jeg ferdig med det.

Jeg sitter og spiller litt på iPaden  og så hører jeg:

Vi kan ikke hjelpe deg hvis du ikke hjelper deg selv.

 

Nemlig.

Slik er det.

Hvis vi vil ha forandring, må det gjøres endringer.

Vi må gjøre de endringer som er riktig for å komme videre.

Det er ingen som gjør jobben for oss.

Vi kan ikke sitte med hendene i fanget og vente på at ting skjer.

Og vi kan heller ikke skylde på alle andre

Vi må gjøre endringer og ofte kan det være en utfordring for det kan være tøffe tak

Bare det å se hva vi gjør og ikke gjør, kan være tricky nok.

Hvilke endringer må til?

Selvinnsikt er rett og slett vanskelig.

Det er mye lettere å se hva andre gjør feil enn det vi selv gjør.

Av og til er det ubehagelig også.

Men ingen kan hjelpe oss hvis vi ikke er villig til å hjelpe oss selv

Husk det

I dag

 

Jeg blir bare her i dag jeg……tror jeg

Denne helgen har det ikke vært mye bloggskriving.

Vi har hatt besøk av de foreløpig minste i familien.

Da er det tjohei og hæla i taket.

I går var det kaffe og kaker for eldstemann fyller 14 år i dag.

Tenk det, at jeg har vært bestemor så lenge.

Tiden går så fort at det er nesten nifst.

Og nå kommer det snart en liten prinsesse.

Den første jenta i vår familie.

 

 

Nå er gullene på vei hjem og huset er stille.

Jeg har funnet stolen min ute, men det er så kaldt at det er på grensen til at jeg må inn.

Det gikk fint, men nå kom vinden.

Der var bare ni grader når jeg stod opp, 11 når jeg gikk ut.

Solen er så lav nå at den tittet inn i teltet.

Men sol er det og det er deilig med frisk luft.

 

I dag skal jeg derfor sitte her hele dagen.

Gubben er hjemme denne uken, så jeg er ikke alene.

Middagsrester har jeg, så den menyen jeg satte opp, må endres.

Det blir ingen grønnsak-kasse onsdag, for fredag drar jeg ut på eventyr.

I helga slo jeg til og bestilte tog og hotell, Trondheim 13. september.

Da har Cappelen Damm bokmøte og jeg følte for å dra.

Jeg kjøper nok noen færre bøker enn før, for jeg får mange tilsendt gratis, men jeg bruker penger på bokmøter istedetfor.

Disse arrangementene må jeg koste selv og for meg er de viktige.

Bøkene er “jobben” min, selv om den er ubetalt, så gir den meg en jobbfølelse.

Jeg har alltid vært selger og bestandig kost meg, når jeg har fått reise på arrangementer,  i forbindelse med jobb.

Denne følelsen du får,  når du deltar på et arrangement sammen med andre med samme interesse, er som en vitamininnsprøytning.
Jeg føler meg derfor privilegert som har mulighet til å dra.

Nå er det noen dager ro og hvile, før jeg setter meg på toget fredag ettermiddag.

Det er herlig å ha noe å glede seg til.

Føler meg heldig

I dag

 

 

Høres veldig kjent ut, synes jeg

Det er mye canadagjess i området her.

Denne tiden er de veldig aktive.

Jeg tror de flyr frem og tilbake mellom sjøen og åkrene og feter seg opp før sydenturen.

De kommer i små og store flokker.

 

Kanadagås er verdens største ville gås med en vekt på 5-7 kg og et vingespenn på mellom 160 og 185 cm. 

Arten hører opprinnelig hjemme i nordre deler av Nord-Amerika, men har på grunn av introduksjon store populasjoner også i Europa og New Zealand. Til Norge kom arten først til Oslo-området i 1936, men anses som fullstendig etablert i vill tilstand først i 1955. I dag er den norske bestanden blitt så stor at det enkelte steder har blitt igangsatt tiltak for å redusere antall individer.

Kanadagås er en stor og langhalset andefugl med svart hode og hals med hvit strupeflekk. Dette skiller arten fra alle andre arter av gjess, med unntak av hvitkinngås. Kanadagås er derimot mye større og langhalset, samt har lyst bryst, ikke svart som hos hvitkinngås. Kroppen er brunaktig, undersiden er lys. Det hvite partiet på hodet danner en bred hakereim. Vingene er lange, noe som gir seg uttrykk i nokså langsomme vingeslag. Hos voksne individer danner de beige-hvite spissene på oversiden og kroppssidene tydelige render. Begge kjønn og aldersgrupper er nokså like. Fuglen er på mange måter halvtam eller i alle fall lite sky.

Fuglen hekker i sjøer og tjern, hovedsakelig langs elver og kyster. Reiret plasseres ofte på øyer eller holmer. Hunnen legger 4-7 egg i april-mai som ruges i 28-30 døgn. Etter omtrent 6 uker er ungene utvokste og flyvedyktige. Kanadagåsen er monogam, og parene holder sammen hele livet. I hekketiden opptrer kanadagåsen i store flokker

Føden består av hovedsakelig gress, samt andre planter og deres røtter, men den kan også spise små insekter og fisk.
Tekst og kart hentet fra:

https://www.biologiportalen.net/pages/fugler.php?artikkel=77

 

Continue reading “Høres veldig kjent ut, synes jeg”

En hilsen fra en farmor og en mormor

 

Lillasjelord fra en mormor og en farmor, som har gått videre i livet. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne personlige ord eller fra noen som har gått over.
http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Eller sms 99467178

Jeg har bedt om å komme gjennom først

Og jeg er nok den som er staest og strengest av oss to, så da ble det sånn

Men tålmodig er jeg og det har jeg hatt nytte av, for jeg har ventet lenge på å få komme til orde

Du føler kanskje at jeg ikke var den du følte deg nærmest

Selv om du også var knyttet til meg var det nok noen du følte deg enda mer knyttet til

Men merkelig nok, er du mer lik meg

Ja du er kanskje mer lik meg enn du egentlig liker å tenke på

For jeg kunne nok være streng

Noen ganger visste du ikke helt hvor du hadde meg

Du prøvde deg litt forsiktig frem for å se om det kom en reaksjon

Når du var i ertehumør, strekte du grensene litt for å se hvor langt du kunne tøye strikken, før jeg sa at nå er det nok

Av og til så du skøyeraktig på meg, og fortsatte litt til

Men da hadde jeg et knep du ikke helt forstod

Jeg lot som jeg ikke så det og da ble du lei

 

Som deg, likte jeg at alt gikk rett for seg

Nøyaktighet og flid var det jeg gikk for

Kanskje var jeg for streng til tider

Det var ikke alle jeg gikk overens med for jeg kunne være sta når det var noe jeg ikke likte

Jeg banket i bordet og sa hvordan tingenes tilstand var og hvordan de skulle være

Det ble nok noen feider, som jeg ser nå, kunne vært unngått

Jeg kunne vært smidigere, litt mer ydmyk

Men jeg hadde blitt husjet og herjet med noen ganger i oppveksten og bestemte meg for at jeg skulle bestemme over meg selv

Det er ikke alle opplevelser fra min barndom, det er kjekt å minnes

Alt man opplever, former en, ja det vet du jo mye om

Jeg ser det er ikke så godt bestandig det du skal hanskes med også

Man ser alt tydeligere når man har det på avstand

Som om man ser det gjennom et vindu, fra utsiden

Da er det lettere å forstå hvorfor man blir som man blir og hvorfor man reagerer på ting

Har du en ring etter meg eller et smykke, liggende i en skuff skal tro

Et minne av noe slag du kan ta frem

Jeg var ikke den som snakket hele tiden, men når jeg gjorde det var jeg klar og tydelig

Folk visste hvor de hadde meg

Det var bestandig ordentlig rundt meg, jeg var opptatt av det, alt på sin plass

 

Under ovnen lå katten

Du likte å få gi den en skål melk

Du likte også å lukte på blomstene og springe etter sommerfuglene

Husker du når du klatret i det treet og falt ned

Du verden hvor fornærmet du var

Du hadde ikke slått deg så mye, men du var så sint fordi du falt

Var det katten du skulle ha tak i den gangen også, skal tro

Når du var liten, var du litt brå, så den var litt redd deg, men det bedret seg

Paradis likte du også, men også der ble du sint når du bommet

Du er liksom som meg, alt skal foregå på riktig måte, du liker ikke å feile

Hvis jeg skulle gi deg et råd, må det være å blåse en lang marsj i hva andre synes og gjør

Ikke ta alt så bokstavelig med lemp litt på kravene

Kast andres ord når du føler de sårer deg

Vi mennesker greier ikke bestandig å gjøre det rette til enhver tid

Jeg satte stor pris på stundene vi hadde sammen, selv om jeg kanskje ikke viste det så mye

Jeg liker å være deg nær

Takk for at du ville høre fra meg

Nå skal jeg slippe neste til, din mormor

 

 

Kjære deg, lille jenta mi

Vi fikk ikke så mange årene sammen du og jeg, men for meg var du et lite mirakel

Du var så tillitsfull og åpen mot meg bestandig, så lett og glad at du gjorde dagen min god

Det ligger en del hemmeligheter gjemt i vår familie

Slik var det mye når jeg vokste opp

Det var ikke alt som skulle frem i lyset, det skulle ties om

Det var med på å forme din mor og dermed deg

Det var som om et solskinn kom inn i rommet, hver gang du kom

Husker du sangene jeg lærte deg og reglene

Du kunne alt på rams

Vi satt ute på trappa og sang sammen

Det var som om jeg ble en annen sammen med deg, som om jeg ble et barn selv

Du likte å være der jeg var og ville gjerne hjelpe til

Du brukte også å sitte under bordet og leke med ei lita dukke du hadde

Var det en filledukke av noe slag? Der var ikke en fin dukke men du var veldig glad i den

Du dro den med deg rundt overalt

Du hadde lange samtaler med den der under bordet og jeg smilte for meg selv

Husker du det store bakstetrauet?

Du stod på en krakk for å nå opp på benken og en gang var du så nysgjerrig for du så ikke hva som var oppi, så du tok tak i kanten på det og det veltet, så melet skvatt til alle kanter.

Kjære vene, hvor sinna du ble, du var nesten utrøstelig

Det var en av de gangene vi bakte flatbrød eller lefse, for når vi stekte, fikk du sitte og se på

Nystekt flatbrød med smør på, husker du hvor godt det var

Det var mange fine stunder

Turene våre ute hånd i hånd, de glade og lette dagene, når vi kunne smile og le

Det var fristunder for meg som jeg minnes med glede

Det var altfor mye alvor og slit før i tiden

Det er ikke mulig for dere som lever i dag å forstår hvordan det var å vokse opp den tiden

Det var mye man måtte tåle og ikke alle taklet det like godt

Men det er over nå

Klipp den røde tråden til fortiden, la sårene gro, er mitt råd

Det er ikke alt som kan fikses så det blir bra igjen

Gled deg over at du har det godt og vit at for meg var du solen som varmet

Jeg er der når du ønsker mitt nærvær

Gled det over bildene av oss

Ta gjerne en titt på gamle bilder fra tiden jeg vokste opp, så skal jeg hviske deg i øret og fortelle deg hvordan det var

Hvis du vil, kan du nemlig høre meg fortelle

Jeg vet det er situasjoner der du har følt at jeg var der.

Min lille solstråle, ikke la deg såre av andres ord

De vet ikke bedre og forstår ikke hva de gjør, så prøv å slutt fred med det

Legg det bak deg og ta det ikke inn over deg.

Vær nøytral som om du ser det bare fra utsiden

Takk for at jeg fikk komme til deg

 

 

 

 

 

 

Torsk, nypoteter og spisskål, roter seg bort i det grønne


Jeg fikk god middag i dag.

Men helt fornøyd med kokken, var jeg ikke.

Dette er jo enkel mat å lage, så det burde vært perfekt.

Jeg spurte kokken om hva som hadde skjedde.

Jo, først ble 2 små gulrøtter, gul type, 2 nyløk og 3 minipoteter, delt og surret i smør, salt og pepper.

 

Så langt høres det fornuftig ut.

Men den kokken greier ikke å beherske seg.

Det ble ikke bare spisskål, men også litt radicchio, persille og rosa stangselleri.

Heldigvis kom jeg inn på kjøkkenet i det hen fant frem grønnkålen også.

Jeg ropte STOPP, hva gjør du, ikke mer nå.

Det grønne ble lagt oppå potetene, gulrøttene og løken, for de tar litt tid før de ble ferdig.

 

Etter noen minutter, ble fisken lagt på toppen.

Jeg kan ikke vise dere hvordan det ble servert, for det ble sensurert.

Igjen måtte jeg ta kokken en skrape og si, du var klar over at dette var frossenfisk?

Du skulle tørket den med papir, så stekt den alene på panna et minutt på hver side.

Dessuten har jeg en mistanke om at du glemte hele greia, så det ble litt overkokt?

Du kunne også droppet det grønne, hatt bare potet, gulrøtter, løk og spisskål.

Jeg ser kokken blir litt flau og nikker beklemt.

Jeg hører hen mumle om at skal gjøre det neste gang.

Bra det var godt likevel da.

 

 

 

At det går an å være så utålmodig


I dag tok solen imot meg når jeg kom på balkongen klokka 8.

21 grader. Jeg tror det må være første dagen i år og nå går vi mot høst.

Jeg er litt rastløs, finner ikke helt ro.

Kanskje er det fordi jeg hele tiden venter på noe.

Nå venter jeg på barnebarnbesøk i kveld og i morgen kommer gubben hjem.

Og neste helg, drar jeg til Oslo på bokmøter.

Wow, det blir stor stas.

Ikke bare skal jeg i Aschehoughagen, både lørdag og søndag, men jeg skal også noe spemnende, mandagen, før jeg drar hjem.

Det skal jeg fortelle om litt senere.

 

 

 

I går ble det ikke helt som jeg hadde tenkt.
Jeg hadde lagt en plan. Jeg og Jussi skulle en tur på fjellet, før jeg skulle hente ny grønnsak-kasse.

 

Nydelig vær.

 

 


Ser du godt etter, ser du stien som sherpaer har lagd, fine trappetrinn oppover. Oppe til venstre.

Jussi og jeg tenkte å kose oss med kaffe og softis og nyte livet, men hva skjedde. Jo uteserveringen var stengt og jeg orket ikke inn og hente. Jeg skjelver jo på hendene og orket ikke å balansere is og kaffe ut. Ja, kunne jo gått to ganger eller bedt om hjelp, men nei, venter til tjeneren er med. Så kommer det forsynemeg en sky og stenger for sola og det blir en kald vind. I tillegg blir Jussi svimmel. Han er jo ikke vant til slike høyder. Til venstre bak oss holder noen arbeidere på med noe gjerde eller noe og de tutrer pinadø verre enn jeg bruker. Jeg greide ikke å finne roen, så jeg puttet Jussi i veska og dro ned igjen.

 

Der nede er Setnesmoen. Nå skal de i gang og filme neste Kompani Lauritzen.

Men om jeg ikke er der så lenge, suger jeg inn utsikten.

Det er en nytelse for både kropp og sjel. Hvis været er bra, blir det nok en tur sammen med barnebarna i helga.

 

 

Noen er spreke og går opp.

Jeg hadde fått beskjed om at kassa ble en time forsinket. Jeg tenkte at da går jeg på Hvelvet og drikker kaffe og roer meg ned. Men jeg fant ikke roen der heller. Jeg smelte i meg kaffen på to strakser og fauk avgårde igjen.

 

Jeg hentet kasse og handlet mat, glemte nesten alt av det jeg skulle ha, både melk og masse løk. Jeg tror nemlig det kommer bestilling på løksuppe i helga. Det er dugnad på gang.

 

Men jeg kjøpte 6 kg lam, som jeg saltet. Det lar jeg ligge tre dager og så vanner jeg det ut over natten. Spør meg ikke hvorfor jeg gjør det sånn. Jeg tror jeg hørte en gang at det ga best resultat. Jeg kan fryse det ferskt og salte etterhvert, men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at da må jeg planlegge og huske det og vips er det glemt, når jeg skal ha det.

 

Det var mange koteletter, doble, i pakkene, så de plukket jeg ut og la i en pose for seg selv. Jeg skal gjenta suksessen fra mandag.

2 lammekoteletter som prøvde å gjemme seg blant fårikålkjøttet

Kr 300,- betalte jeg for alt dette kjøttet. Det er sikkert fra i fjor, for det er for tidlig for årets, men det bryr meg ikke.

 

 

 

Jussi og jeg er tilbake på balkongen og her skal vi være i dag.

Litt har jeg å gjøre og litt kan nok bli utsatt til en annen dag.

Vi får se hva som skjer utover dagen.

Kanskje skal jeg se hvilke utflukter jeg skal bestille når vi skal til karibien i november.

Det er gøy

Bortskjemt er jeg blitt.

I dag