Vi lagrer på mange følelser fra vi var barn
Det kan være små opplevelser når vi ser på det i dag
Som barn kan det være noe stort og vondt
Ofte er vi ikke engang bevisst disse følelsene
Vi vet bare at de begrenser oss
Når et menneske setter seg i stolen hos meg, gjør jeg klart at det er de som er sjefen
De bestemmer hvordan timen skal foregå
Har de ting de vil snakke om, så får de snakke
Vi kan diskutere frem og tilbake ulike problemstilllinger
Jeg kan stille spørsmål for å få frem blokkeringer
Ubevisste ting som kroppen lagrer på
Andre vil ha det stille
De liker ikke spørsmål
De liker ikke å snakke om seg selv
De vil ha fred
Alt er like fint
Det er viktig at hver enkelt forstår at her er det de som bestemmer
En dag hadde jeg et besøk som gjerne ville snakke
Hun sa at hun hadde tusen spørsmål
Hun ville gjerne lære og vite mye om åndelighet, da hun synes det var spennende
Det var derfor åpent for meg å stille spørsmål
Hun forteller at hun er ikke noe flink til å puste med magen
Hun går med skuldrene høyt oppe i sky hele tiden
Første spørsmålet mitt er da: Hvorfor gjør du det?
Hun tenker seg om og kommer frem til at hun er litt redd
Neste spørsmål blir da selvfølgelig: Hva er du redd for
Når jeg stiller sånne spørsmål under en samtale lar jeg meg lede
Jeg spør om det som kommer, uten å ta stilling til om det er riktig eller feil
Jeg følger rett og slett intuisjonen min
Noen ganger kan nok det bli helt feil, men jeg må ta sjansen
Vi snakker litt frem og tilbake, og hun kommer frem til at hun er redd for ikke å være bra nok
Hun er redd for å bli avvist
Plutselig ser jeg foran meg en liten blomsterbukett, plukket av et barn
Jeg går derfor ut fra at hun nok har opplevd å bli avvist noen ganger som barn
Jeg liker, hvis det passer sånn, å få frem det indre barnet i oss, for det har ofte gode svar
Hun er veldig visuell av seg og ser barnet med en gang
Hun forklarer hvordan det ser ut
Det er jo meg sier hun forbauset, jeg hadde en sånn lue
Hvor er hun hen da, spør jeg
Hun står her, nede ved beina mine, sier hun, enda litt mer forbauset
Jeg ber henne så ta henne opp på fanget
Hun ser for seg at hun tar den lille jenta opp på fanget
Både henne og jeg blir rørt av denne hendelsen
Det var så fint
Det er vanskelig å forklare en sånn hendelse for noen som ikke har opplevd det
Det føles akkurat som om det er virkelig
Man får inn følelsen den lille jenta har i seg
Man kjenner den følelsen fysisk på kroppen
Man kjenner hvordan hun blir gjenforent med den voksne piken
Ved å gjøre denne lille visuelle handlingen, ser vi hva som er tilfelle
Det er hun selv som avviser seg selv
Det er hun som setter seg til doms over seg selv
Det er ingen andre
Det lille barnet i henne står der og føler seg avvvist og ikke bra nok
Hun må derfor lære seg å godta seg selv
Hun ble nok avvist en gang som barn
Den følelsen satte seg fast i kroppen hennes
Som voksen føler du deg derfor fortsatt avvist og ikke bra nok
Ved å blir klar over når det startet, kan man begynne ferden mot det å forløse og få det bedre
I dag
Ps
Ingen som kommer til meg på behandling, blir truet gjennom en sånn prosess
Man må være åpen for det selv
Det er viktig at den i stolen bestemmer selv
Jeg er hverken lege eller psykolog og kommer derfor bare med mine tanker
Har noen alvorlige traumer som barn, ville jeg heller gå til noen som har faglig bakgrunn
Jeg anbefaler derfor faglig ekspertise enten det er fysiske eller psykiske plager noen har
Jeg stiller heller ingen diagnoser
