Jeg har ikke lest alle i januarstabelen. Jeg måtte ha noe lett. Derfor fant jeg Lucy Diamond, som også ble utgitt i 2021 og passet derfor til temaet.
Dette var en koselig feelgood bok. 3 familier, ulike komplikasjoner, forutsigbar, men fin.
Er du ute etter en seriøs, dyp roman, da er ikke dette noe, men liker fu underholdningsbøker å slappe av med, kan jeg anbefale Lucy Diamond.
Tror det er denne jeg har likt best av henne så langt.
Det er nyttårsaften og Gemma og Spencer har invitert til fest. Musikk, mat og sjampanje – og huset fullt av venner. Hjemmeværende Gemma skammer seg over å «bare» være mamma – men denne kvelden vil hun bare nyte. Blant gjestene er Caitlin som nettopp har mistet moren sin og slått opp med den utro kjæresten, og Saffron som jobber som PR-agent i London, men som har rømt byen for å fordøye noen høyst uventede nyheter.
Gemma, Caitlin og Saffron finner hverandre over rause drinker og nyttårsforsetter mens de knekker lykkekaker. Vennskapet som oppstår, er umiddelbart og det nye året lover godt.
Det varer ikke lenge. Før januar er over har livet floket seg enda mer til for alle tre. Kan vennskapet styrke og inspirere dem til å komme videre?
Første verdenskrig er over. Thea er tilbake hos familien Vanderbilt på Manhattan. Kjæresten Paul har falt i krigen, og hun har bestemt seg for å vende hjem til Kristiania. Før hun drar, lover hun å hjelpe sin venninne Aislynn med å få datteren Anna inn i landet. Men Anna blir syk på overfarten og isolert på sykehuset på Ellis Island. Thea må utsette hjemreisen.
En dag dukker en mystisk mann med hukommelsestap opp. Gradvis avsløres hemmeligheter om Annas bakgrunn, og Thea blir tvunget til å ta sitt livs største valg.
Sykehuset på Ellis Island avslutter Ellen Vahrs trilogi om bakerdatteren Thea fra Kampen, som reiser til Amerika for å arbeide for den velstående Vanderbilt-familien. De to andre bøkene er Reisen til Idle Hour og Bakeriet i Brooklyn
Agnes Matre, Kledd naken
kjøpt selv
Jeg har to igjen av Matre, de to første jeg ikke har lest. Derfor håper jeg nå å få lest denne.
Fra omslaget:I det lille og idylliske bygdesamfunnet Øystese i Hardanger tar alle vare på hverandre, men hva skjer den dagen idyllen sprekker, og en av deres egne gjør det utenkelige? Etter en fuktig fest på en dans i bygda blir Iselin brutalt voldtatt av en nær venn av familien. De tette båndene i det lille bygdesamfunnet, og skammen over at hun har satt seg selv i en situasjon der han kunne forgripe seg, gjør at hun velger å holde overgrepet for seg selv. Et valg som får fatale konsekvenser når ryktene i bygda begynner å svirre, og gjerningsmannen blir mer og mer truende. Iselin er svært preget av overgrepet, og det blir ikke bedre av at overgriperen til enhver tid lusker rundt henne og familien hennes.
Hanne Rohde, Kjemp for alt hva du har kjært
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg har ikke lest mye av Rohde, kun en av krimbøkene hun har skrevet.
Jeg har også en barnebok her, som jeg fikk av henne, men enda ikke fått lest.
Fra omslaget:22. juli 2011: Polititopp Hanne Kristin Rohde er på ferie i Sverige da telefonen ringer. En bombe har gått av i Oslo. Lite vet hun om at dette bare er begynnelsen på det mest krevende året i hennes liv. Snart venter ekstremt arbeidspress, press fra mediene og alvorlig sykdom i egen familie. Det er tid for å hente frem urkraften. “Kjemp for alt hva du har kjært” forteller historien om dette året – fra 22. juli til Sigrid-saken og påfølgende sykdom. Men Kjemp for alt hva du har kjært har et optimistisk budskap vi alle kan kjenne igjen. Med erfaringer som leder, mor i tidsklemma og kvinne i et mannsdominert miljø forteller Rohde om sine rike erfaringer på arbeidsplassen. Hun gir inspirasjon om hvordan finne frem urkraften – enten målet ditt er å bli leder eller rett og slett en bedre utgave av deg selv. “Kjemp for alt hva du har kjært” er en fortelling som kan forandre livene våre.
Geir Svardal, Ingen skal få se at jeg gråter
Leseeksemplar fra Aschehoug
Dette er nok ikke en koselig avslappingsbok men en sikkert gripende historisk bok, som jeg har lagt i stabel før, men ikke nådd å lese.
Fra omslaget:Onsdag 25. november 1942 banker det på døra til klasse 7A ved Kalvskinnet skole i Trondheim. Utenfor står to menn i Statspolitiets grågrønne uniformer. De er kommet for å hente Cissi. Cissi Klein har mange gode klassevenninner. Hun går på ski i Bymarka, synger i kor og hjelper til i farens butikk Sæbemagasinet. Vi følger Cissis oppvekst og blir med de siste skjebnetunge månedene i livet hennes. Dette er også beretningen om foreldrenes flukt fra pogromene i tsarens Russland, til de endte opp i Trondheim, byen Cissi kalte «den tryggeste plassen på jord». Sammen med broren, foreldrene og de andre jødene i byen blir Cissi sendt med tog til Oslo. Transporten over fjellet blir forsinket, så de rekker ikke avgangen med skipet «Donau» neste dag. De må tilbringe vinteren innesperret i Bredtvet fengsel, til tyskerne har ordnet ny transport til Auschwitz i februar 1943.
Jeg likte svært godt Et liv forbi og jeg gleder meg derfor til denne.
Fra omslaget:
Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier – om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark.
Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren – en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet – og påfølgende ulykkelige skjebne.
Lill Heidi Opsahl, Glassdronningen
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Denne kom overaskende i posten, en av de store gledene når man bruker mye tid på å skrive om bøker man leser. Plutselig er det julaften med pakke. Jeg er glad i historiske bøker og denne gleder jeg meg til.
Fra omslaget:Storbondedatteren Katarina Sigurdsdatter møter den kommende kong Håkon V Magnusson under en reise til Oslo. Det blir begynnelsen på et forhold med sterke følelser, skuffelser og svik. I bakgrunnen tar de nordiske landene form, og Katarina blir del av et brutalt maktspill og stadig skiftende allianser. I sentrum står svensekongens bror, hertug Erik av Södermanland, en navngjeten ridder og den største renkespilleren rikene har sett. Imens bygges den lille Mariakriken i kongsgården om til en gravkikre for Sverreætten, og glassmakere fra Notre Dame i Paris kommer for å lage praktfulle glassmalerier det vil gå gjetord om på kontinentet. Glassdronningen er en historisk roman lagt til 1300-tallets begynnelse. Vi får et innblikk i konfliktene som formet Norge, Sverige og Danmark. Her møter vi også historiske personer, både konger og dronninger, abbedisser og mennesker av lavere byrd. Romanen er inspirert av virkelige hendelser.
Ghulam Abbas, Kjetil Stensvik Østli, Gudfaren
Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Dette er en bok jeg ser frem til. Jeg møtte Ghulam Abbas når jeg var på høstmøte hos Cappelen Damm i Trondheim, høsten 22. Jeg så en ydmyk mann som var dritnervøs for å gå på scenen. Han rørte noe i meg. Han fortalte det tok han tre år, å klare å sette ord på følelsene sine og kunne klare å fortelle historien sin. Han har sittet i fengsel, han har påført mange mennesker smerte og det vet han. Han har nå utdannet seg som sosionom og vil jobbe i barnevernet for å prøve å hjelpe barn og ungdom og kanskje forhindre at andre går samme vei som han gjorde og dermed gi litt tilbake til samfunnet. Og som jeg sa til han, så er det nettopp dette som er bra, å kunne bruke opplevelsene sine til å hjelpe andre. Han har erfart og det er en lærdom som man ikke kan lese seg til.
Fra omslaget:Hvem er farligst i landet her? Politiet og mediene pekte på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen og som gikk for å være en stor og svært organisert forbryterorganisasjon. Abbas er norsk-pakistaner og ble i 2009 dømt til fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og miljøarbeider i Oslo, og han tar sosionomutdanning.
Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år møtt Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en fin barndom med varme foreldre, møtet med den norske skolen, utfordringen med norskfaget, den økende rasismen mot “utlendingene”, fallet fra skolen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, tyverier og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkrig, drapsforsøk og skytingen på Aker Brygge, om rettssaker og årene i fengsel – og ikke minst: Hvordan han kom seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på frafall i skolen og hva som trekker enkelte ut i rus, gjenger og kriminalitet. Kort sagt: den vanskelige integreringen – fra en som har opplevd utenforskap på kroppen.
Lise Marie Johansson, Alt han sa
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold
Denne dukket opp i postkassa mi og jeg vet ikke mer enn det som står på omslaget.
Fra omslaget:Leon var helt annerledes enn alle andre hun hadde truffet. Aldri før hadde hun kjent seg så sett og så ønsket. Alt hun hadde opplevd hittil i livet var falske skyggebilder, som om Leon var den første som virkelig så henne for den hun var. Men våget hun å satse alt?
S.H.Bergmann, Månelyst
Leseeksemplar fra forfatteren
Denne dukket også opp i postkassa. Blir spennende å se om jeg liker den.
Fra omslaget:Da bulldoggen Vito, en superstjerne i utstillingsringen, blir kidnappet, øyner endelig journalisten Laura Petru en etterlengtet mulighet til å få et scoop. Hun suges inn i en verden der firbente er alt som teller, der krigen mellom dyrevernere og raseavlere kjempes med penn og klør. Det skal vise seg at hundehold er kos for de fleste, hobby for mange og dødsens alvor for enkelte. På den andre siden skal NKF, Norges største hundeorganisasjon, lansere en revolusjonerende løsning på avlsproblemet under en prestisjekonferanse, men ikke alle er like glade i løsningene. Andor Akselsen, NKFs livstrøtte kommunikasjonssjef, må sørge for at konferansen går på skinner, samtidig som han må vurdere hvem som står på hans side og hvem som er fiende. Snart balanserer Laura på en knivsegg, da politiet finner ut at hun befant seg i nærheten av et åsted. Det handler ikke lenger om et scoop. Nå gjelder det å avsløre komplottet for å redde seg selv. Og hvor i all verden er Vito? Bli med inn i en fascinerende verden av hundegalskap ispedd en solid dose humor i en kosekrim, godt blandet med et friskt skråblikk på samfunnet og våre fordommer.
Øyvind Vågnes, Ei verd utan hestar
Leseeksemplar fra Tiden forlag
Jeg så en fin omtale av denne og kjente inni meg at den må jeg lese. Jeg blir jo ofte inspirert av det andre leser, det er det som er så fint med å dele leseopplevelser.
Fra omslaget:Han står andlet til andlet med fienden. Alt mot har forsvunne. Det er berre frykta att. Vil han klare seg i kampane? Og kvifor drog han eigentleg til Amerika?
140 år seinare er Torjus Knudsen på reise med sonen sin til USA. Tord skal delta på 140-årsmarkeringa for slaget ved Chickamauga, der tippoldefaren hans slost. Torjus forstår lite av sonens interesse for fortida. Sjølv veit han at reisa vil kunne føre han tilbake til dottera han fekk med ei anna kvinne, og det før det er for seint.
Åra går. Chloe er i Noreg for første gong. Saman med mor si, Susan, skal ho i ei gravferd i Bergen. Torjus er rett nok morfaren hennar, men ho har berre treft han ein gong. Susan ønskjer å gjere rekneskap med fortida, men først må gamle løyndomar mellom mor og dotter fram.
Ei verd utan hestar spenner eit stort lerret. Romanen beveger seg frå den amerikanske borgarkrigen via atomsprengingane i Nevada-ørkenen, til vår eiga samtid. Det er ein roman om historia, og korleis vi forstår ho. Men det er òg ei forteljing om tida sjølv, og korleis vi kan og må førestille oss ei anna verd i tida som kjem.
JR Henrixen, Stålrosen
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg fikk de to første bøkene i serien til Henrixen og leste den første og ble ikke begeistret, for jeg ble overveldet av persongalleriet. Men jeg har snakket med flere som sier at jeg må fortsette for serien blir bedre og bedre, så da tar jeg fatt på bok nummer to. Henrixen var en av forfatterne som var på krimhelg på Osterøy, høsten 22.
Fra omslaget:Politikrim: spenning og humor En ung asylsøker blir funnet død i Vestfold. Funn på liket gjør at PST tar saken. En ambassadeperson meldes savnet, det skaper forviklinger i etterforskningen. Oslo politiet jobber samtidig mot en farlig narkomafia. Sporene fører mot den døde asylanten. Etterforskningen kolliderer med PSTs mens statusjegerne i politiet kappes om berømmelse. Utredningen kollapser. Jan Petter Salte, er en edruelig etterforsker, med militær bakgrunn. Han leder en gruppe desillusjonerte politifolk som henlegger hverdagskriminalitet. I småsakene ligger gjemt informasjon. Den setter Salte & co sammen og ser konturene av noe farlig som truer dem og nasjonen. Fiksjonen er en spenningsreise i livet bak sperrebåndene med utgangspunkt i en reell hendelse sommeren 2014.
Jan-Erik James Knudsen, I skyggen av stråleglansen
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Denne har ligget i hylla og ventet og ventet. Nå skal den leses, strålende kritikker har den fått.
Fra omslaget:I Oslo flykter den unge jenta Amalie fra ukjente forfølgere. Når hun dagen etter blir funnet, kobles Kripos inn. Etterforskningen fører spesialetterforskerne Eddie Samson og Bernhard Fiske fra Kripos til Tommy Brenne, en ung norsk mann, som Amalie har prøvd å komme i kontakt med. Hun hevder å sitte på sensitive opplysninger om Tommys irske far. I en overnasjonal rolle sitter Europol, som pådrivere i en mangeårig og omfattende etterforskning rettet mot pedofile nettverk i Europa – Operasjon Redning. Den britisk-irske grenen av denne etterforskningen jakter på et internasjonalt VIP-nettverk med røtter som går helt tilbake til sekstitallet. Et nettverk som med stor sannsynlighet består av overgripere fra samfunnets øverste lag. Da Tommy Brenne, mot norsk politi sine advarsler, allikevel velger å reise over til den irske øya, blir Samson og Fiske sendt etter, for om mulig å forhindre at nok en tragedie skal utspille seg. Mye tyder på at de to norske etterforskerne har kommet for sent. En rekke dominobrikker har begynt å falle, og britisk og irsk politi forstår at sentrale aktører i det aktuelle VIP-nettverket er villige til å ta i bruk nesten et hvert middel for å beskytte seg selv.
Bjørn Andreas Bull-Hansen, Danelovs land
Leseeksemplar fra Gyldendal
Fjerde boken i Jomsvikingserien, har også måtte vente en stund, for jeg har hatt en pause fra vikingenes herjinger. Nå er jeg klar igjen.
Torstein er drevet i eksil på Orknøyene, han herjes av hevntanker og ser stadig mot øst, mot Vingulmork som så nidingaktig ble røvet fra ham. Som om det ikke var ille nok, sitter nå Ros, hans fars drapsmann, som høvedsmann på Torsteins hersegård. Med en kritisk skadet sønn reiser Torstein og hans menn til Canterbury, hvor de håper at munkene kan helbrede ham, enten frivillig eller med sverdet mot strupen.
Samtidig pågår kampen om England – den aldrende Svein Tjugeskjegg er fast bestemt på å styrte Ethelred og gjøre seg selv til hersker over et dansk-engelsk storrike. Torstein vet at han nå må velge sine allierte med omhu. Han vet at det blir forventet at han kjemper for danekongen og griper engelsk land for ham. Han vet også at han er en ettersøkt mann, og det blir stadig færre igjen av hans gamle allierte. Torstein frykter for tryggheten til sin hustru Sigrid og sønnene.
Den fjerde boken i Jomsviking-serien bringer leseren inn i de dramatiske årene da England ble herjet av en erobring som skulle komme til å forandre historiens gang. Det skal bli en krig der daner kjemper mot daner og saksere mot saksere, og der en krigsherres lojalitet ikke alltid er til å stole på. Torstein skal måtte kjempe for livet. Og han skal, for første gang, gå i slag sammen med sin unge sønn.
Frøydis Lilledalen, Paradis
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Når man har norsk måned er det fint å stifte bekjentskap med nye norske krimforfattere. Dette er Lilledalens debutbok
Fra omslaget:Jonas Bø er førstebetjent ved Manglerud politikammer. I Bø sitt distrikt er to eldre menn drept. Både metode og åsted vitner om et dyrisk raseri. For å forsterke etterforskningsgruppa, hyrer Bø inn bydelens eneste profilerer, psykologen Petra Hassel. Petra plages av en økende paranoia. Klienter dør, og privatlivet blir mindre og mindre privat. De ulike rollene blir etter hvert umulig å skille fra hverandre, alt vikles inn i hverandre, til et stort og skremmende kaos. Er hun i fare, eller er det fantasien som leker med henne? Saken krever stadig nye ofre. Hvem er ute på hevntokt i Oslo syd? Og ikke minst hvorfor? Spor peker etter hvert mot et idyllisk boligfelt ved Østmarka. Gule rekkehus virker inviterende og harmoniske ved første øyesyn, men idyllen forstyrres når teamet får kikke bak rutete gardiner, og ned i gamle kjellere. Ikke før det går opp for Jonas at han selv har en rolle i dramaet, begynner brikkene å falle på plass, og det får verdenen hans til å rakne. Gamle, begravde hemmeligheter truer med å ødelegge livene til både førstebetjenten og profilereren.
Bjørn Bottolvs, Dorthea Bjørk
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Denne har fått gode omtaler og jeg er spent på om det er noe for meg.
Fra omslaget:Dorthea Bjørk et en middel-aldrende kvinne. Handlingen foregår i Oslo, i nåtid, med en dramatisk hendelse under en snøstorm på fjellet som bakteppe. Dorthea har en litt annen innfallsvinkel på verden enn de fleste av oss og leseren vil raskt føle ubehaget ved å bli trukket inn i hennes bisarre tankegang.Etter hvert kommer Dorthea Bjørks mørke sider stadig mer til syne, noe som ikke minst overrasker henne selv, selv om hun etter hvert erkjenner dem. Sønnen hennes forsvinner, hun hun foretar seg besynderlige handlinger mens hun desperat leter etter han. Hun opplever å bli sveket av ektemann og venninne, men utvikler til gjengjeld et besynderlige forhold til sønnens kamerat. En misforståelse får fatale følger da hennes venninne uventet dukker opp hjemme hos henne, og etter enda en dramatisk hendelse en natt ved Monolitten i Frognerparken, som får store konsekvenser for Dorthea, er det som om hun forsoner seg med sin skjebne. Nå har hun ikke lenger mer å miste
Jarle Sten Olsen, Svarte engler
Leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold, Liv forlag
Jeg har lest en av Sten Olsen før og likte den, så jeg ser frem til også å lese denne
Fra omslaget:De svarte englene terroriserte bydelen Sandviken i Bergen på 80-tallet. Journalist Rita Stamnes sin kilde påstår at det var flere som ble drept den gang. Rita graver i saken. Det er førstesidestoff, men hun mangler den avgjørende delen av historien og har liten tid. TV-dokumentarist Tom Moen er nominert til Gullruten i hjembyen Bergen. Gamlekjæresten Rita tar kontakt og vil treffe ham, men det eneste hun sier er at hun vil vise ham noe vakkert. Hjemme hos seg, neste dag. Senere samme kveld ringer hun Tom, hysterisk av redsel. Hun har sperret seg inne på soverommet, utenfor er det noen som prøver å knuse døren. Tom vikles inn i Ritas sak, en historie med flere ofre, både i fortiden og i nåtiden. Opplevelsene skal endre livet hans for alltid..
Jeg likte svært godt Alt lyset vi ikke ser og gledet meg til denne. Men den er svært spesiell. Jeg skiftet mellom å undre meg og kose meg. Så lenge jeg hadde lyst til å lese videre, fortsatte jeg, selv om jeg ikke forstod alt. Særlig begynnelse og slutt forvirret meg. Kanskje slutten mest av alt, fant jeg veldig merkelig. Men vi er da kommet langt frem i fremtiden.
Jeg ville aldri anbefalt denne romanen, uten å legge til, at du må like merkelige bøker. For selv om jeg ble veldig forvirret, var det også den boken denne måneden som pirret mest leselysten, nettopp fordi jeg ikke ante hva som ventet meg på neste side.
Vi følger ulike barn med ulike utfordringer. Og i ulike tider og steder på jorden. En står utenfor Konstantinopel, med oksene Tre og Månelyst, som han er så glad i, og er tvunget med de som vil bryte seg gjennom bymurene. Ei jente, Anna, er innenfor murene sammen med sin syke søster. Dette er på 1400~tallet. Ei er innestengt i det vi skal forstå er et romskip med mennesker, som rømmer fra jorden for å overleve. En er med i Koreakrigen. Mens en faller litt utenfor i samfunnet og ender opp med å ville sprenge et bibliotek i luften. Etterhvert som man leser, blir man knyttet til disse barna, som vi får følge gjennom livet.
Så ja, en bok jeg definitivt vil huske, men likte jeg alt? Nei. Forstod jeg alt? Nei.
Men en ting kan jeg fortelle, at de fragmentene av en historie vi følger, er fra et gammelt manuskript. Og grunnen til at det er vanskelig å lese, er at når de fant manuskriptet, var mye av teksten borte og de som tolket den, måtte derfor prøve å tyde og gjøre det mest mulig forståelig. Dette ville jeg gjerne forstått i det jeg begynte å lese, men fikk det ikke med meg, før helt på slutten.
Hadde det ikke vært nesten 700 sider, hadde jeg vært fristet til å begynne på igjen, for kanskje å forstå enda mer.
Hovedpersonene i Den beste av alle verdener prøver å finne ut av verdenen som omgir dem: Anna og Omeir på hver sin side av bymurene under beleiringen av Konstantinopel i 1453, tenåringsidealisten Seymore under et angrep på et bibliotek i dagens Idaho, og Konstance, som befinner seg på et interstellarisk skip, tiår fram i tid. De er alle drømmere og outsidere som finner styrke og håp når de står midt i det ukjente.
Som en rød tråd gjennom hele fortellingen går den eldgamle teksten om Aethon, som lengter etter å bli til en fugl, slik at han kan fly til et paradis i himmelen. Denne historien gir trøst og mystikk til bokens uforglemmelige karakterer. Pulitzerpris-vinner Anthony Doerr har skapt en kaleidoskopisk fortelling som viser hvor tett knyttet vi er til hverandre, til dem som levde før oss, og til dem som vil være her etter oss.
Den beste av alle verdener er en hyllest til fortellingenes magi, og er en vakker og forløsende roman om å ta vare på bøkene, jorda og menneskenes hjerte.
Jeg har ikke lest alle i stabelen. Jeg måtte ha noe lett. Derfor fant jeg Lucy Diamond, som også ble utgitt i 2021 og passet derfor til temaet. Jeg fant ut at en av bøkene i stabelen, Max Seeck, var fra 2022. Den blir flyttet frem noen måneder til bøker i serie, april eller mai eller juni.
Si ingenting er fra Irland konflikten og en jeg gjerne vil lese, men tror ikke jeg når det og vet ikke om jeg er klar for enda mer væpnet konflikt.
Det er nyttårsaften og Gemma og Spencer har invitert til fest. Musikk, mat og sjampanje – og huset fullt av venner. Hjemmeværende Gemma skammer seg over å «bare» være mamma – men denne kvelden vil hun bare nyte. Blant gjestene er Caitlin som nettopp har mistet moren sin og slått opp med den utro kjæresten, og Saffron som jobber som PR-agent i London, men som har rømt byen for å fordøye noen høyst uventede nyheter.
Gemma, Caitlin og Saffron finner hverandre over rause drinker og nyttårsforsetter mens de knekker lykkekaker. Vennskapet som oppstår, er umiddelbart og det nye året lover godt.
Det varer ikke lenge. Før januar er over har livet floket seg enda mer til for alle tre. Kan vennskapet styrke og inspirere dem til å komme videre?
Egentlig novembervær så jeg tror værgudene har gått i surr.
Kroppen min er stresset i dag, uvisst årsak.
Heldigvis har sønnen sendt gubben på oppdrag, så jeg kan grave meg ned her i godstolen.
Ja, nå har jeg slitt meg opp på kontoret, men ikke mye skal gjøres i dag, annet enn å lese.
Jeg kan ikke skrive bestillinger når kroppen flyr høyt.
Egentlig hadde jeg bestemt meg for å vente til neste uke, og akkurat nå kjennes det riktig.
Heldigvis kokte han kaffe før han dro ut gjennom dørene.
Han må jo ikke glemme tjenerrollen og bare stikke av.
I går kveld satt pus og ba pent om å få legge seg.
Vi må jo følge henne på rommet hennes.
Men hva sa han, herren hennes.
Han sa at det er for tidlig å legge seg enda, klokka er bare 8.
Alle som følger meg vet at jeg er glad i mat.
Her er noen av kokebøkene jeg vil saumfare litt nærmere nå første halvår.
Jeg må blant annet fermentere igjen for det er nesten tomt i kjøleskapet.
Frokosten viser egentlig matfilosofien min.
Mest mulig variasjon, flest mulig ulike ting, for da blir tarmen min glad.
Jeg gjør jo hele tiden det jeg føler inni meg er riktig.
Jeg har tro på at tarmtottene mine skriker etter næring.
De som roper nå er youghurt og blåbær tottene.
De sier at nå er det lenge siden du har lagd blåbærsmoothie, så det vil vi ha.
På denne brødskiva har jeg leverpostei, majones, lammerull, agurk, paprika, seilaks, fermentert råkost.
Brødet er hjemmebakt, noe jeg ser på som helt livsnødvendig for meg.
Jo da jeg spiser kjøpbrød og rundstykker men kun innimellom.
Et glass melk og kaffe etterpå.
Jeg glemte tomatene og svevde litt med tanken om at det blir i morgen, men da ropte det inni meg, vi vil ha nå, vi vil ha nå og jeg måtte bare gi meg og gå og hente de.
I går prøvde jeg meg på en ny oppskrift fra Den store airfryerboka.
Det ble ikke fiasko i går, men heller ingen stor suksess.
Enten er det jeg som er stokka dum eller så er ikke oppskriftene nøyaktige nok.
Jeg lagd fyll til squash og smurte en form, en liten form med tomatsaus, fra i går.
Jeg skulle ha squashruller og kyllingspyd.
Kyllingbiter marinert, helt greit.
Det står en stor squah skal skjæres på langs i 0,5-1 cm tykke skiver. Har du prøvd det. Jeg hadde ikke en av de aller største, men en helt vanlig squash. Jeg fikk 4,5 skiver. På bildet i boken ser det ut som det er en stor form full av squash. Det burde vært to mener jeg. Så stekte jeg de og skulle smøre de med fyll. Jeg hadde jo nok fyll til 10-12 ruller, det var altfor mye fyll i forhold til squash.
Så står det at man skal legge rullene på tomatsausen. Så skal resten av sausen tømmes over. Da spør jeg resten av tomatsausen eller resten av ricottafyllet? I og med at jeg hadde igjen over halve av ricottafyllet, la jeg det på toppen og tomatsaus oppå der og så basilikum som det stod i oppskriften. Det ser nemlig sånn ut på bildet. Og så mozarella på toppen der igjen. Det ble veldig mye ost i forhold til squash. Skal jeg lage dette igjen, skal jeg endre oppskriften. For jeg har tro på at det kan bli godt hvis proposjonene er riktig. Jeg vil ha 2 squash og likevel bare halve ricottafyllet.
Grillspyd er fabelaktig i airfryer. 10 min 180 grader
Mat ble det men helt fornøyd, nei så langt der i fra. Men gir jeg meg. Neida, i dag skal det bli fylt, baconsurret kyllingfilet og stekte poteter.
Skal tro om det er bare jeg som strever med disse oppskriftene?
Er jeg riktig heldig kan det være at gubben husker å si fra litt før han er hjemme igjen.
Det er ikke bestandig sånn serru.
Noen ganger “har han ikke hatt tid” til å sende melding.
Ja, sånn er det når man har det travelt.
Selv skal jeg lese ut en bok jeg finner veldig koselig.
Leseeksemplar fra Aschehoug.
Den kuppet lesestabelen for jeg måtte ha noe lett etter å ha vært i krig i Afghanistan
Simon Stranger er en av de jeg absolutt ville lese, for han skriver så bra. Men det er krig og jeg må ta det i porsjoner.
Han er en fantastisk forfatter. Her blir konfliktene i Afghanistan belyst fra ulike vinkler og vi forstår at det er ikke alt vi får vite om noen av partene, i konfliktene som har vært.
Det er bestandig to sider av en konflikt, ja ofte flere også. Og mye hemmeligholdes.
Mye av historien er basert på virkelige menneskers historie og det er lærerikt og det er gripende.
Alltids kan vi håpe på at det blir fred i verden, men det tror jeg aldri vil skje, selv om det er mer fred i verden enn det noengang har vært, så vil det alltid være konflikter. Hvorfor? Det er bestandig noen som tjener på krig. Ta bare det fredselskende Norge. Hva selger vi? Jo våpen.
Det er kampen om ressursene, oljerikdommen. Vi ser jo nå hvordan Russland herjer med Ukraina.
Vi vet også det er mange som Nicholas, som lider av posttraumatisk stress. Ofte glemmer vi lett alle de som rømmer fra krigen og kommer hit som flyktninger med ptsd i ryggsekken. Vi forventer at de skal leve her som vi gjør. Hvordan kan vi forvente det? Det bør være mye mer oppfølging og hjelp til de som kommer. Ikke bare soldater, men vanlige mennesker som kommer fra krig og ufred, redde for sin egen skygge.
Når det så skjer noe, roper vi opp, men egentlig er det rart det ikke skjer mer enn det gjør.
En velskrevet og tankevekkende bok, som alle burde lest.
I mars 2015 står Afghanistanveteranen Nicholas alene i skogen bak huset, klar til å ta sitt eget liv, da han innser at han er nødt til å varsle sine nærmeste. Han lover moren sin å holde seg i live til jul, som er 304 dager unna.
Gjennom 304 fragmenter fortelles to fortellinger: Nicholas går til krig fordi han vil være med på å gjøre verden til et bedre sted, men ender med å få livet sitt revet i småbiter. Arman er tre år gammel da Sovjet invaderer Afghanistan. Som voksen skal han slutte seg til Taliban for å beskytte landet sitt – blant annet mot norske soldater.
304 dager er en roman om krig og vennskap, kjærlighet og familie. Den handler om måten livene våre er vevet sammen på, til en fortelling som strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Mest av alt handler den om kampen for å komme seg gjennom et krigstraume, og forsøke å overleve freden.
På senga lese jeg denne:
Anthony Doerr, Den beste av alle verdener
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg likte svært godt Alt lyset vi ikke ser og gledet meg til denne. Men den er spesiell.
Hovedpersonene i Den beste av alle verdener prøver å finne ut av verdenen som omgir dem: Anna og Omeir på hver sin side av bymurene under beleiringen av Konstantinopel i 1453, tenåringsidealisten Seymore under et angrep på et bibliotek i dagens Idaho, og Konstance, som befinner seg på et interstellarisk skip, tiår fram i tid. De er alle drømmere og outsidere som finner styrke og håp når de står midt i det ukjente.
Som en rød tråd gjennom hele fortellingen går den eldgamle teksten om Aethon, som lengter etter å bli til en fugl, slik at han kan fly til et paradis i himmelen. Denne historien gir trøst og mystikk til bokens uforglemmelige karakterer. Pulitzerpris-vinner Anthony Doerr har skapt en kaleidoskopisk fortelling som viser hvor tett knyttet vi er til hverandre, til dem som levde før oss, og til dem som vil være her etter oss.
Den beste av alle verdener er en hyllest til fortellingenes magi, og er en vakker og forløsende roman om å ta vare på bøkene, jorda og menneskenes hjerte.
Når vi spiser sammen, ved spisebordet, gidder jeg ikke dra frem alt stasjet mitt.
Når jeg begynte på denne uken, var det ikke handlet mat siden forrige lørdag.
I fryseren hadde jeg en bit røykalaks som hadde sett sine bedre dager.
Der ligger også tre kveiteskiver, som snart når pensjonsalder.
En potet, en gulrot, en løk, persille, surres i smør.
Det var tomt for persille i går på Rema, skrekk og gru, tenk hadde det vært alenedager denne uken.
Jeg er persilleavhengig.
Skal tro om det finnes en kur for det?
Noen rester fra 5 dagers dietten. Blomkål og squash
En annen ting jeg er avhengig av å ha i kjøleskap eller fryser, er fløte.
Det hadde jeg heller ikke.
Jeg lette i alle kriker og kroker.
Ja, det er nå så fullt i den fryseren at det kan hende det gjemmer seg en fløteskvett der.
Fløte slås aldri ut.
For det første er den like god, minst en uke etter dato, og den trives også godt i fryseren.
Men…..
Jeg fant en boks creme fraîche, gikk ut i desember, like fin.
Dette ble godt og nok til to dager.
Jeg spiser aldri ved spisebordet når jeg er alene.
Enten på bokrommet, der jeg “bor” det meste av tiden eller foran tv.
Alt spises derfor i skål.
Det neste som ble reddet, var en av to små kalkunbiter.
Mer squash og blomkål, pluss rødløk surres.
Så fant jeg en rest blåmuggdip i fryseren.
Den måtte jeg Tine litt i mikroen, men så gjorde jeg tabben.
Jeg prøvde å ha i litt og tenkte det var ok.
Men så hadde resten smeltet og da bille jeg ikke fryse igjen, så jeg hadde i alt.
Vel, ble litt for mye blåmuggsmak.
Jeg stekte litt gulrot og søtpotet i airfryer.
De ble ikke sprø, fordi jeg ikke gadd å koke de og snu de i melon dill dall.
Men ok tilbehør.
Men det ble ikke lagd blåmuggdip denne fredagen.
I går skrøt jeg av å skulle ta i bruk min nyinnkjøpte kokebok, den store airfryerboken.
Det ble fiasko, så stor at jeg egentlig gremtes hele kvelden.
En kombinasjon av tabbe med deigen og klønete oppskrift.
Jeg har jo laget tusenvis av pizzadeiger.
2 dl vann, en skvett olje, litt salt og mel og så heve.
Vel, denne var litt mer komplisert og jeg gadd jo ikke gjøre alt som stod…. Typisk meg, jada, min feil.
Jeg hadde i litt for mye mel, den ble for tung, hevet dårlig og jeg smurte den ikke inn med olje.
Jeg har aldri gjort det med pizzadeig så jeg forstod ikke hva det skulle gjøre godt for.
Så var det oppskriften, det var ikke min feil.
Det står ingenting om hvor stor denne deigen skal være, ihvertfall ikke slik at jeg forstår det.
Det står også at det skal smøres saus og fyll over hele deigen og så rulles.
Har dere prøvd å rulle en deig med fyll helt ut i kantene?
Det tyter jo ut til alle kanter.
Og det står at man skal ta på skinke, salami, pinjekjerner og ferske urter, det siste hadde jeg ikke, men hvor skal da rødløken og paprikaen, som også står i oppskriften?
Skal det serveres ved siden?
Jeg hadde det på toppen og rullet det inn.
Så gjorde jeg ny tabbe ved ikke å pensle med egg.
Et helt egg tenkte jeg, bare for å smøre deigen?
Se på den deigen. Og igjen sikkert min feil.
Jeg leser må at deigen skulle knas hit og dit og frem og tilbake, men mine pizzadeiger bruker være kjempefine etter en omgang i foodprosessoren.
Men ikke denne.
Den hang ikke sammen, delte seg opp, så helt merkelig ut.
Jeg fikk måkt den på et bakepapir og inn i airfryer 180 gr, 15 min
Sånn skulle den se ut. Lekkert?
Slik så den ut etter 15 min. Steinhard. Den skulle kuttet med kniv før steking.
Det slapp jeg nesten, for den var selvsprekkende. Den klarte det utmerket på egenhånd.
Når jeg ser på bildet, tenker jeg på sånne steinstøtter gravd frem fra oldtiden.
Om hundre år, blir de kanskje vist frem i et museum som kunst fra år 2023.
Da analyserer de nok fremgangsmåter osv.
Hva ville de fortelle her ja?
Det var ikke godt.
Det var for kort tid til at rødløken ble myk og god.
For lite tomatsaus.
Lørdagsmaten skal være kos, dette var langt fra kos.
Det var regelrett fiasko.
Vel, slik gikk det.
Nå er det søndag.
Gubben virket veldig stolt fordi katta hadde vært ute en tur.
Det hørtes nesten ut som den hadde vært på Mont Everest.
Nå har de det travelt med vintersport.
Jeg er ikke helt sikker på hvilken gren de deltar i.
Jeg er egentlig nesten alltid på jobb, selv om langt fra alt er betalt.
I dag er jeg på kontoret.
Jeg har bestillinger.
Jeg skriver jo Lillasjelord.
Ikke alle vet hva det er og det er ikke så rart, for det er jo et ord jeg har funnet på selv.
Det er personlige ord, skrevet via en persons energier.
Høres det rart ut?
Ja, det er litt rart, veldig spesielt faktisk.
Jeg får et navn foran meg og jeg liker å ha et profilbilde, selv om det egentlig ikke er nødvendig,
Det er mest for min egen del, jeg “leser” ting lettere når jeg ser øyne.
Ofte får jeg en setning opp med det samme jeg får navnet.
Så setter jeg meg ned og skriver til dette mennesket.
Jeg begynner med den setningen jeg har fått.
Og i det jeg begynner å skrive, kommer ordene like raskt som jeg klarer å skrive, og jeg skriver ganske så raskt.
Bruker jeg pc-en, skriver jeg touch, så jeg kan skrive uten å se på tastaturet.
I det ordene er ferdig skrevet, leser jeg igjennom og det rare er at det er veldig få skrivefeil, i forhold til når jeg skriver foreksempel blogg.
Det kan være en bokstav eller to, men sjelden mye å rette.
Ordene handler om det vedkommende opplever eller har opplevd og hvordan denne er som person.
De er aldri fordømmende eller negativ, alltid oppløftende.
Det står aldri spesifikt hva det dreier seg om, men den som får de, de vet.
I går fikk jeg denne tilbakemeldingen:
Wooow…. jeg er målløs Dette var bare helt utrolig! Det er som å lese om meg selv… og jeg skjønner veldig godt hvorfor den sangen maste om å bli sendt til meg
I dag kom denne:
Hærregud så alt stemte jeg sitter nesten å gaper…
Jeg plukker bestandig en sang fra youtube som får være med til inspirasjon.
I går hadde jeg en utfordring, for det kom en sang med en gang, men jeg tenkte at den ikke passet.
Jeg prøvde meg frem for å finne en annen, men det føltes feil inni meg, så jeg ga meg og det viste seg å være riktig.
Jeg kjenner jo ikke disse menneskene jeg skriver til.
Jeg aner ikke hva de har vært igjennom, men likevel kommer ordene riktig.
Det er merkelig og det er fint.
Så å skrive Lillasjelord er en del av det jeg gjør, i tillegg til healinger, for det meste fjernhealing.
Fjernhealing betyr at vedkommende som vil ha healing, ikke er her hos meg, men jeg gjør som med ordene.
Jeg har navnet til vedkommende og setter meg ned og ser for meg at healing blir sendt til det beste for vedkommende.
Man trenger ikke være i samme rom, for å få eller sende healing.
Jeg tar også ned ord fra de som har gått bort.
Dette er det jeg gjør, som jeg tar betalt for.
I tillegg bruker jeg time etter time på bøker og blogg.
I og med at jeg får leseeksemplarer, føler jeg at skal jeg bli tatt seriøst, bør jeg opprettholde et visst volum og gjøre bra arbeid.
Jeg er ikke pålagt å lese noen eller betalt, men likevel gjør jeg dette til en jobb.
Denne måneden har jeg hatt lite leselyst, derfor har jeg ofte tvangslesing, som om jeg var på jobb.
Mest fordi følelsen av jobb, gjør meg godt.
Og bloggingen, hvor mange timer går det med der?
Uansett dag, ferier, hvor man enn er, så dokumenterer jeg med bilder og ord.
Det aller rareste for meg, er at de bloggene som omhandler meg og det jeg gjør på, er de som får mest lesere.
Jeg har flere lesere på en kjedelig dag her hjemme enn når jeg er på ferie til fjerne strøk.
Hvorfor vet jeg ikke og jeg synes det er forunderlig at det skal være noen som har interesse av mitt hverdagsliv.
Men kanskje er det at det er betryggende med hverdag, at ikke alle må være stasjet og pyntet og primadonnaer, men en helt vanlig kjerring.
Jeg vet ikke, men kjekt er det, for det også gir meg en verdi.
Det føles godt at jeg kan være der for andre, bare ved å være meg selv.
Vi trenger ikke å spille skuespill eller ta på oss en fasade for å være bra nok.
Vi er alle unike og vi utfyller hverandre, du er god til noe, jeg er god til noe annet.
Jeg er så heldig at jeg har en hel venneflokk, der vi har det sånn.
Vi utfyller hverandre og godtar at vi er forskjelllige og det er så deilig avslappende.
Det er ingen som er perfekte og det er heller ikke noe mål.
Dette er personlige ord skrevet til et medmenneske. Hvis du ønsker å få “dine” egne ord skrevet, ta kontakt i meldingsboksen på Lillasjel eller på sms 99467178. Du bestemmer selv om de skal postes anonymt i bloggen.
Har du tenkt over at du egentlig er blitt gitt en gave
Den gaven er livet ditt
I underbevisstheten din bærer du på en visjon
En visjon om at hvis du bare gjør nok, da blir du sett og verdsatt
Slik har kroppen din jobbet på autopilot i mange, mange år
Helt fra du var barn
For et barn ønsker å bli sett
Det er intelligent og forstår hva som skal til
For deg som er resultatorientert, var dette enkelt
Du gjorde det som skulle til for å lykkes
Du ble flink pike
Slik har årene gått
Bestandig har du vært flink pike
Ikke bevisst
Du higet ikke etter bekreftelser lenger, som voksen
Ja, å få høre at du var flink og mestret var ok, ikke noe du brydde deg så hardt med
Du gjorde det du kunne, ferdig med det
Men den lille piken inni deg, jobbet fortsatt like hardt
Hun satt der og følte seg fortsatt ikke sett
Og hvorfor ikke det?
Jo for den eneste hun bryr seg om skal se henne, er du selv
Du skjønner det nå, ikke sant?
Det må bli slutt på at du måler deg selv ut fra hva du gjør
Du skal måle deg ut fra den du er
Alle rundt deg, alle som er glad i deg
Tror du at de er det på grunn av alt du gjør?
Nei
De er glad i deg for den du er
Du har nå så smertelig fått oppleve at endringer må til
Underveis har du fått små varskurop, men den flinke piken ble ikke fornøyd
Du så henne fortsatt ikke
Det du må forstå er at det som ligger i underbevisstheten, det spenner gjerne beina under deg
Det hjelper ikke hva du tenker med den rasjonelle hjernen
Ja, nå skal jeg ta fri og slappe av
Den lille inni deg, har panikk hvis du har fri
Da roper den inni deg at hjelp, ingen ser meg, jeg blir usynlig
Og sakte, men sikkert, uten at du helt forstår det selv, dytter hun deg i gang igjen
Så selv om du mener og tror at du har roet ned, er ikke den lille piken inni deg avslappet
Nei hun er redd for å bli usynlig og tilsidesatt
Hva kan du så gjøre?
Jo, du må bli venn med henne
Du må ta henne på fanget, holde rundt henne
Du må fortelle henne at du ser henne
Alltid ser du henne
Hun er den viktigste på jorden for deg
Ingen andre skal komme først noe mer
Sammen skal dere legge en plan
Dere skal sammen snakke om at heretter skal det dere gjør, være uvesentlig
Ja selvfølgelig har dere gjøremål som skal utføres
Men det er ikke lenger det dere skal måles etter, ikke den store og ikke den lille
Nå skal dere være ett
Og dere skal vite at alle rundt dere, er glad i dere begge
Ubetingelsesløs kjærlighet, basert på person, som menneske, ikke på antall oppgaver utført
Mennesker som er akkurat like glad i dere, selv om dere mislykkes med alle oppgaver dere skal utføre
Utenom en, nemlig gi dere selv kjærlighet og glede
Da vik den store og den lille, ikke lenger være to,som motarbeider hverandre, men et stykke helt menneske
Et menneske som kan senke skuldrene, la øynene stråle og lovprise livet
