I dag gjorde jeg noe nytt. Når jeg koker blomkålene koker jeg med stilkene for å få så god kraft som mulig. I dag kokte jeg en tomat sammen med. Dette gjorde jeg rett og slett fordi den lå på benken og sa den ville være med. Det skjerpet smakene på suppen, ble kjempegodt. Jeg tok den ut igjen sammen med stilkene før jeg jevnet suppen.
Han jeg bor sammen med er aktiv mens jeg er ganske så lat.
Med andre ord er alt som det bruker å være.
Jeg traff ei venninne på butikken.
Hver gang vi treffer på hverandre snakker vi om at nå må vi møtes.
Er det ikke sånn det ofte er.
Man snakker om det og så går dagene forrykende fort forbi og så har det plutselig gått flere måneder igjen.
Jeg satt i godstolen min og sløvet men hadde et litt våkent øyeblikk.
Nå skal det skje.
Ja, hvis det passer selvfølgelig og det gjorde det.
Men fortsatt er jeg jo bedagelig tilbakelent i ferie, akkurat kommet hjem, modus.
Hva serverer man da, jo reker, noe jeg vet de liker.
Hva er vel enklere?
Og så innmari godt en sommerdag.
Reker og loff og forfriskende hvitvin.
Og har jeg først bedt to, ja da kan jeg føye på med noen andre på savnet listen også.
Om man er 4 eller syv eller what evner, spiller ingen rolle når det er reker.
Men”………..ja, hos meg er det alltid et men, er det ikke?
I ferien var jeg på besøk.
Der fikk vi servert marinerte scampi med hvitløksbrød.
Det var nydelig godt og jeg har lyst på det også.
Da blir det to retters, men ikke mye arbeid med de heller
Skåler til skall setter vi ikke frem lenger. Hver og en får sin doble plastpose. Når man er ferdig å spise, knytes de sammen og kastes i søpla. Renslig og luktfritt.
Jeg kjøpte rå scampi.
Tarmen er fjernet så jeg måtte bare fjerne skallet.
Olje, hvitløk, chili, rødløk,cherrytomater, sitron, litt hvitvinseddik , pepper
Blande, blande, godgjøre seg i kjøleskapet noen timer.
Steke hvitløksbrød, skjære opp loff og litt tilbehør.
Denne dagen kjørte vi fra Vardø til Tromsø. En liten svipptur innom for å sove og for å hente statoilkoppene våre som vi hadde glemt på Håkøya. Ja, ikke bare for det da, jeg tuller litt nå. vi måtte jo hente bilen vår. Vi kjørte 84 mil. Vi stoppet kun en gang, i Karasjok, fylte diesel, spiste en pølse og tisset litt. Det gikk kjempefint. 80 prosent av tiden så vi skog og vidder. Jeg trodde ikke at det ble noen fine bilder men når jeg begynte å se etter var det noen fine denne dagen også.
På viddene igjen, så langt man kan se
Vi nærmer oss Vadsø
Merkelig steinformasjoner i dette området Her er det ikke dyrene som gjerdes inne, men de gjerdes ute så de ikke får tak i gresset Jeg har aldri sett så mange forfalne hus som i Finnmark. Mye fraflytting, det er trist i dette vakre landskapet Vadsø
Annijoki, Joki er elv på finsk
Varangerbotn
Jeg trodde alle de rosa blomstene var revebjeller men det var det ikke, det var geitrams. Fine er de ihvertfall.
Istedetfor å kjøre ned til Tana bru, svinger vi inn i Finnland noen mil. Vi kjører langs venstre side av Tanaelven, mens E6 går på andre siden, norsk side
Mye fint å se gjennom bilvindu.
Vi svinger inn i Norge igjen, over Samelandsbroen.
Viddene etter Karasjok, ostebilen stod på Statoil. Det var eneste stoppet vi hadde fra vi startet til vi kom frem, 84 mil
Etter Kautokeino kjørte vi på nytt inn i Finland. Vi kjørte der helt til vi kom inn igjen i Skibotn
Jeg syntes de finske buss-skurene var så fine.
Veien var uendelig, føltes sånn ihvertfall.
Nå kjenner vi oss igjen Tromsø.
Nei, se hvem som venter på oss, gjensynsgleden er stor.
Som dere ser på bildet, hadde jeg en copilot i dag.
Ja, der var ikke bare en, men to.
Bildet over er ett av flere av City-art.
Det er kunstnere som med ulike uttrykk forskjønner byen.
velvel. For meg hadde det nok vært mer forskjønnende om kommunen påla renovering av hus, for her var det mye som var forfallent.
Vardø har redusert innbyggertallet fra 4500 til ca 2000.
Det kan og være en del av årsaken.
Veldig trist for en liten by som kunne vært en liten perle.
Omgivelsene er jo som tatt rett ut av et maleri.
Men å være en del av et maleri er,sjelden nok til å gi befolkningsvekst, så her må det nok andre tiltak til.
Fanget fullt av gode hjelpere.
Her er husveggen malt før bildet er skjært ut, ganske så effektfullt
Vardøhus festning
I denne kassen ligger en trestokk som alle konger har skrevet navnet sitt,
Vardødrakten Mannen som nektet å heise det tyske flagget. Her er uniformen hans
Det eneste treet i Vardø. Før var det et stort tre her men når det døde, plantet barna i byen et nytt tre. Det så nå ganske så tørt ut så vi får håper noen husker å vanne det.
Heksemonumentet b, monument over 100 personer som ble brent som hekser, noen få menn men mest kvinner
En lyspære for hver heks. Skal være veldig virkningsfullt når det er mørkt ute
Jeg kom meg levende ut igjen heldigvis
Symbol for å snu flyttestrømmen, har visst ikke virket s
Hurtigruta snur og bakker inn til kaia. Det bruker den vanligvis ikke å gjøre
Stor forventning til flere retters middag Gratinert kongekrabbe Scampi asian way Is til dessert måtte jeg bare stå over etter dette fantastiske måltidet
Jeg fikk tilbud om å bli kjørt for å se solen gå ned i havet men jeg var så trøtt etter dagen at jeg måtte takke nei til mer sightseeing
