I dag vil jeg skrive om noe jeg ikke har greie på
Jeg kan ikke vite noe om hvordan det er, da jeg ikke har opplevd det
Jeg vet at mange må stå i det ofte
Ja noen opplever hvordan dette sterkt begrenser hverdagen deres
Vi snakker om angst, panikkangst, sosial angst, ja angst i alle versjoner
Jeg kan ikke vite hvordan dette kjennes på kroppen
Derfor kan jeg heller ikke dele ut noen gode råd
Jeg kan ikke føle hvordan det er når kroppen nekter å samarbeide, når den på et vis lammes
Jeg vet ikke noe om hvor ille det er når man så gjerne vil, men får ikke til
Når kroppens nervesystem slår seg vrang og roper panikk panikk, du er i fare, uten at du har tenkt en negativ tanke
Jeg slipper å høre alle de velmenende rådene som egentlig er helt rævva om at man innbiller seg ting, man må tenke positivt, man må ta seg sammen
Egentlig vet jeg ikke hvordan jeg skulle kunne taklet dette
Når kroppen fysisk går til streik og spenner bein på deg og nekter å samarbeide og folk står rundt deg og du ser de nedlatende blikkene
Hvordan kan jeg vite hvordan dette er som aldri har opplevd det
Det har nok ikke de som kommer med alle de gode rådene heller, men de tror de vet best
De tror de vet best, noe de ikke har peiling på
Akkurat slik som meg, tror vi at vi har løsningen
Er ikke det ganske dustete egentlig
Kan vi ikke bare være støttende?
Spørre om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe
Godta det når det ikke er det
Lytte og ihvertfall prøve å forstå så godt vi kan
Ja, for det er helt umulig å forstå noe du ikke har peiling på
Det vi bør forstå er at de som sliter med angst, må være sterke mennesker
De må være enormt sterke som hele tiden må sloss mot kroppen som tror den er i krig
Og ofte har de sterke og vonde opplevelser i tillegg, i bagasjen, som har ført til at kroppen er i alarmberedskap hele døgnet
Og dagene er helt uforutsigbare
Hvordan leve med en hverdag du ikke vet noe om
Plutselig slår det bare til og alt du har planlagt går i vasken
Så ble det ikke noe av denne gangen heller
Jeg kan heller ikke sette meg inn i hvor vond den må være angsten for angsten
Redselen for å planlegge noe, si ja til noe, når du ikke vet om kroppen din står klar til å spenne beina under deg
Hvordan man etterhvert vegrer seg for å si ja
Hvordan men isoleres, når man ikke makter å gå ut
Når man bare vil gjemme seg, for alt føles umulig
I tillegg følelsen av udugelighet, mislykkethet, bli mistrodd, sett ned på
Dette var det jeg ville si om det jeg ikke egentlig kan si noe om.
For jeg er en av de heldige som slipper å kjempe mot kroppen på denne måten
Jeg slipper å føle hjelpesløsheten når det igjen lammer en
Men det jeg kan gjøre er så vise respekt til alle de som rammes av dette
Alle de som lever med angst i sin hverdag
Jeg bukker i respekt
Jeg vil prøve så godt jeg kan å forstå
Alle gode tanker sendes
I dag
