Noen vil ikke lese bøker om mennesker som har det vondt.
De takler det ikke.
Noen kan lese grusomme krimbøker, men ikke hvis det handler om dyr.
Akkurat det har jeg vansker med å forstå, men sånn er det for enkelte.
Andre klarer ikke lese bøker med vonde historier om barn.
Ok, da snakker vi bøker.
De kan man velge eller velge bort.
Men hva med dine medmennesker.
Det hender nemlig også veldig ofte at de blir valgt bort.
Mange som opplever traumatiske ting, som nære dødsfall eller alvorlig sykdom, blir valgt bort.
En venn av meg som mistet sin sønn, sa at hun så bekjente hun møtte på butikken, bevisst snudde ryggen til og forsvant.
Noen opplever at venner slutter å komme på besøk etter at de er blitt alvorlig syk
Andre sier at når de møter sine venner, oppfører de seg helt annerledes.
Det er ikke lett å være et medmenneske bestandig.
Vi vet ikke hva vi skal si eller ikke si.
Vi er redd for å såre ved at vi sier ting som ikke passer seg.
Vi føler oss hjelpesløse.
Hjelpesløshet kan være vanskelig å takle.
Derfor rømmer vi unna.
Det gjør vondt inni oss og da prøver vi å unngå det.
Men det er da det er aller viktigst å være et medmenneske.
Det er nemlig da det er mest behov for at vi er det.
Når noen sier at de ikke liker å lese vonde historier, sier jeg at de det handler om, fortjener å få den respekten at vi setter oss inn i hvordan de har det.
For å få forståelse må vi tåle å lese om ting som har skjedd.
Slik er det ekstra viktig når noen er i en krise i livet.
De fortjener å bli sett og hørt.
Det må vi rett og slett tåle å stå i.
Vi skal heller være ekstra takknemlig for at vi ikke er der selv.
Ikke alle ønsker besøk, da respekterer man det, men man kan si fra at man er der.
Jeg undres på om vi er blitt redde for det som er vondt å kjenne på.
At vi vil lulle oss inn i en verden der alt er fryd og lykke.
Helst ta på oss en fasade der alt er bare fint.
Men det er ikke bare fint og det kan være at noen har behov for ditt nærvær.
Et vennlig ord, et smil, et kan jeg gjøre noe for deg, hvordan har du det.
Tenk at personen du kjenner, er der inni i en vond kropp.
Du kan være likedan som du bruker å være.
Men ikke røm unna ansvaret ditt.
En venn er en venn, uansett hva vedkommende går igjennom, så svikt ikke.
Gjør så godt du kan.
I dag
Og noen ganger må en bare si fra:
Synnas verden er en fin blogg. Hun hadde noenlunde samme tema her forleden.
Noen trenger din tilbakemelding i dag
Og følg gjerne Mamma på hjul. Hun fortjener å bli sett og hørt:
https://mammapaahjul.blogg.no/
