Lillasjel

Jeg har akkurat kommet hjem fra en ukes ferie på Rhodos,.

Når jeg er på reise, elsker jeg å sitte å betrakte folk og fundere på hvor forskjellig vi mennesker er, og hvor forskjellig vi tenker.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Alle som har reist på sånne turer kjenner nok til det stressmomentet som heter HJEMREISE.

Jeg har en hjerne som aldri tror på vel, og som aldri tror jeg får med meg hva som skjer, og når det skjer.

Det er et aktivitetsnivå oppi topplokket til tider som omsatt til energi nok kunne gitt meg en gullmedalje på både den ene og den andre distansen innen idretten.

Jeg blir aldri tidlig nok ute og skal gjerne ha svar på det meste lenge før det meste er oppfunnet.

Vi kom dit på søndag og allerede onsdag var jeg klar i resepsjonen for å sjekke tidspunkt for hjemreise.

Hjemreisetidspunktet var da ikke klart, og det kunne jeg da ikke skjønne, det var jo kun 4 dager til jeg skulle hjem.

Jeg oppdaget derimot noe annet, og det hette

Easy check in

Man kunne få levere bagasjen og sjekke inn på flyet mellom klokken 8 og 10 avreisedagen- på hotellet

Wow , slippe å stå i  køene på flyplassen for å sjekke inn.

Alle som har reist på charter eller annen flytur kjenner vel til køene når man skal hjem?

Kø for å sjekke inn, kø for sikkerhetskontroll, unger som hyler, mennesker som overlukter av parfyme og gammel fyll og hvitløk fra eksotiske matretter som vår kropp ikke er helt familiær med og jeg som hater lukter

Det bruker å  være et mareritt

Mellom 8 og 10 ja, ja da var jeg der presis 07.35

Ja, det er med min hjerne altså

Og jeg fikk sjekket inn, mutters alene fikk jeg levere koffertene mine.

Det tok nøyaktig 01.45 minutt for hele prosessen, og såre fornøyd var jeg

Så var det å trippe og vente på avreise 11.20, ja da ,jeg fikk jo avreisetidspunkt på lørdag, i god tid før hjemreise søndag

Hva er det du stresser med Mariann?

Man kan få ha rommet til klokka 12, altså etter avgang men det går jo ikke med mitt hode

Nei, ut med alt, få sjekket ut, kun 3 timer igjen

3 timer til å gå rundt i svart lang tights, støttestrømper til knærne(må være føre var og ikke få blodpropp), fleecejakke og utenpåjakke klar i håndbagasjen, i 28 grader og stekende sol

(Det er jo kaldt hjemme har jeg hørt)

Kun en time til bussavgang finner man seg en benk ,og sitter og venter.

Fordelen med å være ute før alle andre er jo at man får plass å sitte.

Ja, så sant det ikke er mange med samme type hyperaktive førevarhjerne som meg er tilstede da.

Da hadde det blitt trangt om plassen og køer da.

Tenk hvis alle møtte opp på flyplassen 4 timer før det er klart for innsjekk.

Nå fikk vi faktisk sjekke inn på Gardemoen midt på natten 4 timer før avgang og gå rett igjennom sikkerthetskontrollen og inn på tax free

-der det heller ikke var kø, deilig å ha god tid

Men det var bussen hjem ja, ja se der sporet jeg av igjen.

Som en prest satt jeg der andektig

Skuldervæsken godt plassert over brystkassen, må passe godt på alle lommetyvene vettu

Kan jo skje selv på Rhodos det, blant Grekere som ikke stjeler, for det er den største vanære de kan gjøre familien sin.

Speider ivrig etter buss nr 19 i håp om å komme først på

Det er viktig å komme først på, for da kan man velge sete og være sikker på å få sitte sammen med sin kjære, og ikke for langt bak, og ikke for langt foran, og i det hele tatt være sikker på å komme med, selv om man da vet at de har navnelister og plass til alle.

Buss nr 12 og buss nr 13 og 14 og 15 og 16

Og min analyse, ja for som sagt mitt hode suger inn informasjon, studerer alle trekk hos alle medreisende, inklusiv å gå igjennom alle famileforbindelser, hva de har tenkt når de kledde på seg om morgenen, om de er gift eller ikke gift, om de reiser sammen med ektefelle eller elsker/elskerinne, hvorfor de ikke har solhatt på minstemann, hvorfor de lar en treåring, ja sånn cirka 3 da, kanskje ikke mer enn 2,5, gå for langt bort fra foreldrene uten tilsyn, om de hadde lagt seg tidlig nok dagen før, eller er litt for glad i det sterke siden de har så rød nese, eller om den røde nesen kommer av for lenge i solen ,og da kommer automatisk neste spørsmål som er hvorfor de ikke kan passe på å smøre seg med solkrem når de er i solen,

Ja jeg kan ikke ta med alle tanker her, for da blir jeg ikke ferdig

Mens andre har 70000 tanker i løpet av en dag, har nok mitt hode en plass mellom 170 til 180 tusen tenker jeg, det var noe sånt sist jeg telte

Ja, tanke ca nr 32457 da denne morgenen kom frem til at det faktisk er noen som er motsatt av meg

Det er de som ikke kom og leverte koffertene 07.35 men 09,59 og de som ikke hadde i det hele tatt fått med seg at de kunne levere dem

Og for hver buss var det noen som manglet

Guiden ropte opp navn og ventet og ventet, manglet en eller manglet to

Noen kom diltende etter 10 min venting og leting inne på hotellet mens andre ble frareist

Er det ikke likt seg med alle disse som aldri kan være ute i god nok tid?

Men buss nr 19 kom og jeg fikk bli med. Jeg kom ikke på først, heller ikke sist, men jeg fikk sitte sammen med min kjære

Og hjem kom jeg

Konklusjonen må bli:

Takk og lov at det ikke er alle som har min hjerne for da hdde det blitt total kaos og kø overalt:)

Min venninne

Jeg har ei venninne
Ei god venninne
Hun har lært meg ting
Hun har lært meg om det å leve
Om livet

Min venninne har vært mye syk
Alvorlig syk
I mange år var hun syk

Shoppingtips

Julegavene som gir vann i munnen

Likevel lærte hun meg hva vi skulle ha fokus på
Når hun slet som mest sa hun
Hvorfor skal jeg klage
Det gagner meg ikke
Jeg får det verre
Det føles verre
Det blir vondere for mine nærmeste

Hun lærte meg kjærlighet
Å sitte hos henne gjorde meg godt
Jeg kjente hennes godhet

Hun har gått videre 
Hun er på den andre siden

Jeg savner henne
I dag

Vi ser ofte ordspråk  på facebook som tar for seg baksnakking

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Under kommer kommentarer fra andre som synes det er en fæl ting å gjøre

Baksnakking = Vi snakker stygt om en annen person når de ikke er med på samtalen

Hvem er disse personene som baksnakker andre

Hvem er de som godter seg over at noen har gjort eller sagt noe som det kan sies noe negativt om

Er det deg

Er det meg

Ja, jeg må innrømme at det kan være meg

Jeg har snakket bak ryggen på noen

Hvorfor gjør jeg det

Hva er det i oss mennesker som trigger oss til å godte oss over at et medmenneske tar feil valg eller er uheldig eller rett og slett “driter seg loddrett ut “

I hvert fall  ut fra våre kriterier naturligvis

Føler vi oss bedre selv når vi får tråkke litt ned en annen

I så fall, hvorfor det

Ved å baksnakke andre fremmer vi og forsterker det negative

Det gjør  faktisk ikke godt for egen kropp heller

Vi kan tro vi føler oss bedre men kroppen vår føler seg verre

Hvis vi føler oss bra nok selv vil vi ikke ha behov for å tråkke på en annen

Hva om vi neste gang vi er på vei til å si noe stygt om en annen, rett og slett skifter kanal

Vi snur baksnakking om til framsnakking

Hva om vi heller sier noe fint

Greier vi å si noe fint om den vi skulle til å baksnakke

Hvis du greier det, så hiv deg uti og gjør det

Bare gjør det

Hvis du ikke greier det

Skift kanal

Snakk fint om noe annet

Finn en eller annen, eventuelt den du snakker med

Si ett eller annet fint til et annet medmenneske

I dag

Ønsker dere den beste dag med disse gode og kloke ord som Sigrun Johanna Moen deler:

Vi trenger hverandres hender,
vi trenger hverandres ord.
Vi trenger å være venner
og leve i fred på jord.
Vi trenger de varme tanker
som former de gode ord.
Vi trenger den puls som banker
i kjærlighetstakt på jord

 http://www.facebook.com/FRAMSNAKKING

Vi snakker ofte om dårlig samvittighet.

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Vi har ofte dårlig samvittighet

Vi skulle gjort ditt, vi skulle gjort datt, vi skulle besøkt den eller den, vi skulle ikke sagt det, vi skulle sagt det,  vi skulle ikke spist det, vis skulle ha spist det osv, osv

Rekken av dårlige samvittigheter er lang- veldig lang til tider

Når vi ramser  opp denne rekken av hva vi skulle og ikke skulle ha gjort og legger til at vi har så dårlig samvittighet-

Hva har vi da?

Vi har et ord som sier at vi er lei oss for det som har skjedd/ikke skjedd

Hvis vi er lei oss, har vi en følelse  og det er ikke en god følelse.

Når vi har en følelse i kroppen som ikke er god, skaper det negative vibrasjoner i kroppen

Vi har lært i disse moderne alternative tider at negative vibrasjoner i kroppen skaper indre stress som igjen fører til at kroppen vår blir syk

Når vi blir syke får vi gjort enda mindre

Skjønner dere tegninga eller?

Du får gjort mindre og du føler deg verre og du får enda mer ………………….

Dårlig samvittighet er derfor helt bortkastet

Det er bestandig masse vi skulle eller ikke skulle gjort men å forsterke det med dårlig samvittighet er bortkastet negativ energi og et ord som burde vært tatt ut av ordbøkene

Så det så:)

Når man følger hjertet er det ikke rom for tvil eller rastløshet, hjertets stemme er tydelig og klar og vi “vet” med en gang at det er riktig. Når vi gjør det hjertet sier legger alt seg til rette for oss på mirakuløst vis.  Vi kan og kalle det lytte til kroppen, magefølelse, intuisjon, for meg er det samme tingen

Det vi ofte gjør feil er at vi tenker på hva vi ønsker oss og tror  at det er hjertet som taler mens det egentlig er vår rasjonelle hjerne.

Når jeg skulle  feire min 50 års dag i, bestemte jeg meg for å følge hjertet og se hvor det ledet meg. Jeg liker å planlegge og ha kontroll, men nå måtte jeg finne meg i å vente, for hjertets svar kommer ikke bestandig med en gang og vi kan ikke gruble oss til noe svar.  Jeg ble rastløs og sa nå må jeg snart vite hva jeg skal, men hjertet sa ta det med ro. 4 uker før 50 års dag datt svaret ned i hodet mitt. Du skal besøke din sjelevenninne, vi traff hverandre i juli samme år og visste begge to at vi hadde sjelelig kontakt. Jeg ringte henne og spurte om å få komme og hun jublet hurra og sånn ble det:) Og jeg visste med en gang at dette var riktig:) 

Av  og til kan vi følge hjertet men vi får hindringer på veien, da må vi bare vente litt og spørre hvorfor?  Kanskje tiden ikke er inne eller at det er noe annet som må skje først?

Jeg prøver å følge hjertet både ved store ting, som hvor går veien min nå etter at jeg har gjennomført oppgaven med å gjøre meg frisk, og små ting i hverdagen

Jeg har nå ikke tatt medisiner for stoffskiftet mitt på 7 uker og det er derfor altfor lavt. Jeg følger hjertet for ikke å overbelaste kroppen. Sist lørdag følte jeg meg fin form, i hvert fall fin i forhold til å sitte i en stol foran tv. Jeg var på kafe og en venninne spurte om vi skulle gå tur på ettermiddagen. Ja, gjerne sa jeg, nå kjenner jeg at jeg klarer det. Jeg hvilte  Vi etter flate veien. Etter 1 km sa kroppen fra med ryggvondt og sene bevegelser. Den sa “nå er det nok for i dag, snu” Hodet sa” du kan ikke snu allerede nå, dette går fint, du må pushe deg litt. Jeg gikk derfor 1 km til før jeg snudde. Klokken 21. var kroppen klar for sengen og dagen etter greide jeg ikke noe, bare satt i den stol. Jeg hadde ikke hørt etter.

Jeg sier ikke at dette er enkelt, det må læres. Jeg tror livet er en skole for sjelens utvikling. Ofte når vi gjør ting vi har lyst til viser det seg å ha en helt annen hensikt enn vi trodde. Jeg elsker å reise på cruise i Middelhavet. I år blir tur nr 10  Først i fjor skjønte jeg at ved å reise til alle disse plassene åpnet jeg  opp for energier. Santorini, Pompei, Roma, Egypt,  alle disse plassene som jeg tror sjelen min er knyttet til og jeg dro uten at jeg var åpen for den type tenking.

 Hvis du føler deg rastløs så spør hjertet hvorfor. Hva skal jeg gjøre nå? Vent ikke svar med en gang for da er det hjernen din som funderer. Vent til du får svaret servert, enten ved en tydelig stemme inni deg, kanskje i en avis, en film osv. Når svaret kommer er det som en aha opplevelse, du vet bare at det er riktig. Kanskje har du fulgt hjertet ditt før og det har ledet deg dit du skal men at det nå er tid for noe nytt. Vi blir hele tiden ledet, til mennesker vi skal møte, plasser vi skal oppleve ting, jobber vi skal lære noe i osv.

Jeg anbefaler  Hvite Steiner av Lisbeth Lyngaas og Alkymisten av Paulo Coelho. Begge to gode bøker i det å følge hjertet.

Jeg leste et innlegg på LW Magazine for noen dager siden om å være som Pippi ,og jeg ble så inspirert at i går så jeg Pippi film på Tv.:)
Hun fløy på sopelimen sin og hun syklet på en sykkel uten hjul:) Det gikk helt fint helt til noen sa det ikke gikk an, da falt hun ned

Jeg har gått på stoffskiftemedisinene, Levaxin og Liothyranin  i 14 år men aldri følt at jeg er helt frisk. Verdiene er for  høye både når det gjelder stresshormoner, (kortisol) og insulin. Langtidsblodsukkeret mitt er fint så jeg har ikke diabetes. Jeg blir fort sliten selv om jeg trimmer og går tur og er flink med maten og jeg går ikke ned i vekt.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Jeg har de siste par årene vært veldig fasinert over de historiene hvor folk blir friske over natten, gjerne oppgitt av leger, og så plutselig er de friske
Jeg har tenkt at det må ligge en hemmelighet bak dette. Kroppen må ha en evne til å gjøre seg selv frisk
For vel et år siden tenkte jeg at nå skulle jeg blir frisk. Jeg skulle følge sporene som ledet meg. Jeg skulle tenke meg frisk.  Jeg hadde aldri hørt om noen som hadde blitt frisk fra lavt stoffskifte før. Alle “vet” jo at man må ta medisin resten av livet

Men må man det?
I det jeg hadde sendt ut den tanken begynte ting å skje.
Hun som ledet trimmen jeg gikk på fortalte at hun hadde lest om ei som hadde blitt frisk
Ei venninne fortalte meg om en kollega som hadde gått på Levaxin i 13 år. Hun hadde tatt biothononbehandlinger og var nå medisinfri
Jeg fortalte spesialisten jeg gikk hos at nå ville jeg bli frisk. Han sa at sykdommen kunne brenne ut.
Jeg tenkte nøye igjennom hva jeg skulle gjøre. Det var ikke rette tiden å begynne for jeg hadde et vikariat som trafikkassistent og det var en jobb med mye stress.

Man må aldri slutte med stoffskiftemedisiner på egen hånd, det kan være livsfarlig. Man må følges nøye opp av lege

Juni 2011, startet jeg med biothononbehandlinger. Jeg var usikker på hvor mye jeg trodde på det, men hjertet mitt sa at dette skulle jeg gå for.

Jeg avsluttet mitt vikariat i slutten av oktober. Jeg var  helt utslitt. Jeg greide knapt å sette på en vaskemaskin. Jeg hadde ikke krefter til noe som helst.
I november gikk jeg til legen og sa at jeg ville kutte medisiner med en tredjedel
Hun hadde aldri hørt om noen som hadde sluttet så hun syntes ikke dette var lurt. Hun mente og at tidspunktet var feil i og med at jeg var utslitt. Jeg måtte ihvertfall vente til jeg ble mer uthvilt.  Jeg hadde ikke tid til å vente. Det var nå det måtte skje for nå var jeg uten arbeid

Neste gang jeg kom var hun villig til å være med på forsøket.  Hun hadde sett i journalen min at jeg neppe skulle hatt medisin den gangen jeg begynte med dem. Hun var villig til å følge meg opp for å se hvordan dette gikk. Jeg kuttet da en tredjedel.
Hele vinteren har jeg hatt minimalt med energi og var usikker på om jeg var på rett vei. Jeg begynte å bli i tvil om jeg ville klare dette.
Jeg er imidlertid blitt flink til å lytte til hjertet mitt og det sa: Ikke slutt med disse behandlingene, fortsett uten medisin, det går bra

Jeg har 2-3 meditasjoner/healinger pr dag. Jeg dagdrømmer så ofte jeg kan om at jeg klatrer på de høyeste fjell, leker med barnebarnet, danser, drar på ferie. Jeg ser rett og slett for meg at jeg er frisk og aktiv. I tillegg sier jeg til meg selv mange mange ganger for dag: Jeg er frisk og energisk. Jeg er så glad for at kroppen min er frisk og energisk. Jeg er så takknemlig for at kroppen min er frisk og energisk

Når februar kom, sa jeg at jeg gir det sjansen til påske.  Hvis jeg ikke har blitt bedre til da, så gir jeg opp.
Prøvene mine hadde bedret seg bittelitt men ikke mye.

Jeg sa til mitt kjære univers mens jeg mediterte: Nå må jeg ha noen tegn på at jeg er på rett vei hvis ikke spiser tvilen meg opp.

Ved neste legebesøk hadde prøvene mine bedret seg enda litt og legen ville teste om skjoldbrusk kjertelen fungerer.

Jeg fikk og en  melding fra en bekjent som kunne fortelle at hun hadde hatt en skjoldbruskkjertel som var på vei til å bli ødelagt, men hun hadde fått den til å fungere igjen.

Sist fredag17. februar 2012  fikk jeg beskjed. Kjertelen er i orden. Mest sannsynlig skulle ikke jeg hatt medisin for 14 år siden
Jeg må innrømme at helgen var litt tung, følelsene fløy, 14 år av livet mitt jeg kunne vært i full jobb hvis de hadde funnet ut den gang hvorfor jeg ikke var frisk. Det kan være en overordnet feil i  hypofysen som styrer hormonene. Det vet jeg ikke enda, men nå får jeg hjelp til å finne det ut. Jeg er inspirert av Pippi så jeg skal få det til uansett .

Jeg var likevel litt lei meg, følte meg tom, og jeg var redd for hva jeg hadde i vente. Jeg visste at jeg kunne ikke fokusere på det som hadde vært.  Veien min går fremover. Jeg bestemte meg ganske raskt at å bruke negativ energi på å grave meg ned i noe som har vært, og som jeg ikke kan forandre, det er helt bortkastet. Det ville ikke gjøre meg bedre

Man oppdager når man følger hjertet at akkurat de tingene en trenger dukker opp foran nesen på en når en har behov for det og det gjorde det nå og.

Det finnes flere personer som har gratis live meditasjoner og healinger på internett. Disse hører jeg gjerne på, og det gir meg ro i kroppen og indre styrke
Mandagskvelden med Morten Eriksen, www.morten-eriksen.no var temaet depresjon og angst – selvfølgelig:) Jeg fikk hjelp med følelsene inni meg.
Dagen etter var jeg i ganske fin form. Jeg besøkte min tidligere arbeidsplass og fortalte hva jeg holdt på med. De sa jeg er modig som tør å følge hjertet mitt, som tør å snakke legene midt i mot og tør å begi meg ut på en reise som jeg ikke vet hvor den ender
Tirsdagskvelden kom og jeg lyttet til en ny meditasjon, denne gang med Wenche Tømmervik, medium husrens livsveileding kranio sakral . Vi skulle se for oss at vi gikk på en line høyt oppe i luften mellom to hus. Jeg var så redd for å gå ut på den linen, Jeg visste jeg måtte se fremover, ikke bak, ikke ned. Jeg vaklet meg over. Jeg  greide det og var helt i ekstase. I tillegg fikk jeg høre de herligste ord: Jeg er modig. Jeg  må se fremover. Jeg må stole på meg  selv. Jeg må stoppe opp og finne balansen hvis jeg vakler. Jeg må lære meg å stå på egne ben og se mine kvaliteter.
I dag følte jeg at jeg skulle høre meditasjonen om igjen. I dag var jeg ikke redd. Jeg var trygg på at jeg kom meg over. Jeg så lysvesener og engler på begge sider av meg som støttet meg og holdt meg oppe når jeg vaklet. De slapp taket i meg når jeg var trygg. Jeg var mye roligere. Jeg visste at jeg får hjelp hele veien. Jeg kan trygt gå videre. Det var så herlig.
Jeg mener ikke med dette å påstå at alle kan bli friske men alle må bli flinkere til å lytte til seg selv, lytte med hjertet ,lytte til signalene kroppen gir.
La oss ta fram Pippi i oss. La oss ikke være så opptatt av å være som alle andre men følge hva vi selv tror på. La oss gjøre det vi har lyst til. Hvis andre vil  le av oss så la dem det, da har vi gledet dem:) La oss stole på at stemmen i hjertet vårt er der av en årsak og følger vi den, blir det aldri feil. Det er veien til lykkelige stunder.