En åpenbar positiv bieffekt av den amerikanske filmindustriens ustoppelige jakt på tekster som kan danne grunnlag for film-manus, er at mange ikke helt ny bøker, ja hele forfatterskap, kan få en renessanse. Slik synes det å være med Revolutionary Road, som nylig er filmet med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio i hovedrollene. Frem fra skyggen kommer også forfatteren. Jeg har ikke sett filmen, la det være klart, og det var først da jeg leste artikkelen 'Realistisk ubehag, ubehagelig realisme' av Leif Bull i Vinduet 3/09, at jeg ble oppmerksom på dette forfatterskapet. Bulls tekst vekket lysten til å lese Yates selv, og hva var vel mer naturlig enn å begynne med debutarbeidet fra 1961, nettopp 'Revolutionary Road'.
Jeg hadde ikke lest langt før jeg skjønte at dette var noe jeg ikke kom til å angre på; her var skarpt tegnete personer og miljø, og stilistisk et høyt nivå - teksten bærer ikke på noen måte preg av å være skrevet av en nybegynner. (Yates var da også 35 da boken ble utgitt, og med erfaring som journalist.)
Paret i sentrum for handlingens gang, er April og Frank Wheeler. De er småbarnsfoeldre, han jobber på et kontor mens hun er hjemmeværende, mao en typisk mellomklassefamilie i tidlig etterkrigstid. Tilsynelatende er alt idylll, men etterhvert viser det seg at det gjærer under det tynne glasurlaget, og det hele utvikler seg til en tragedie. Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen, for du som leser dette bør absolutt ta deg tid til denne boken selv. Det jeg har lyst til å trekke fram er hvor presist og elegant teksten avdekker en utstrakt livslede i et samfunn som materielt sett er preget av velstand. Dette er en tematikk som selvsagt fortsatt er høyst aktuell, men det er forfatterens fortjeneste at måten det er skildret på virker like frisk og smakfull som den må ha fortonet seg som da boken var fersk for snart 50 år siden..
