Samlaget 2012(?)
217 sider
Dette tenker jeg er en viktig bok ved at den samler historier fra den mislykkete staten DDR, mens de ennå kan fortelles av dem som opplevde dette samfunnet på kroppen. Det er derfor synd at boken også har klare svakheter.
I et lite forord kan vi bl.a. lese: 'Denne boka byr på forteljingar om det som er att etter DDR.' Hva er da Astrid Sverresdotter Dypvik, forfatter eller redaktør? Det synes jeg blir stående uavklart, noe som i mine øyne er høyst problematisk, fordi det ikke avklares i hvor stor grad fortellingene er bearbeidet av henne. Og dette er bare ett av flere sprørsmål som lett vil melde seg om bokens tilblivelse, men som det ikke er råd å finne svar på.uten å lese den! Det er fristende å se det som symptomatisk at det - så vidt jeg kan se - ikke et eneste sted er tatt med når boken ble utgitt. Det pleier tross alt å være opplyst i alle (seriøse) publikasjoner, og i en 'historiebok' som attpåtil handler om en speisell tid, må det sies å være oppsiktsvekkende at det er utelatt, og det kan vel bare skyldes hastverk. (?)
Nåvel, etter denne smule kritikk, er det grunn til å si at det er mye interessant mellom permene her også; Astrid Sverresdotter Dypvik lar oss møte personer som på ett eller flere vis har noe vesentlig å si i forhold til hva DDR var og hvorfor det har gått som det gikk. Et viktig poeng her er at forfatteren (ja, det er det hun er) øyensynlig har møtt alle dem hun skriver utfyllende om; de er primærkilder om en vil, og dermed viktige kilder.
Den første vi møter er således en kvinne som i mange år trodde hun levde i et godt ekteskap, men som etterhvert må innse at ektemannen har rapportert om henne til Stasi, det hemmelige politiet. Et sentralt kapittel heter Tre forteljingar om eit land som ikkje lenger finst. Dette kunne med enkle grep gått rett inn i en historiebok for skoleverket.
Astrid Sverresdotter Dypvik er en helt ukjent stemme for meg, men hun formidler stoffet veldig godt, ja hun skriver rett og slett eksemplarisk. Synd at forlaget ikke ser ut til å satse på boken; i tillegg det jeg allerede har nevnt, stusser jeg også over at de kan velge en så kjedelig illustrasjon til omslaget som de har gjort, men det kan jo være at de bevisst har tilstrebet seg på å bruke et uttrykk i tråd med den estetikken som dominerte ii DDR, det kan absolutt minne om det, om jeg minnes rett. Selge boken i Norge i 2013 vil det iallfall ikke gjøre...Men er du det minste interessert i Tysklands vei er dette en bok du bør få med deg!
