Vann: Jord

Roman 2012
Utgitt på Gyldendal 2013
Oversatt av Hilde Stubhaug
287 sider














Forlaget har gitt meg et leseeksemplar av boken


Et møkkagreip som roter i jorden, intet dumt bilde for å kompensere for det som går tapt i oversettelsen av tittelen Dirt, det skitne - det kan jo møkkagreipet gi tanker om.

Vi møter en såkalt dysfunksjonell familie, eller for å si det mer folkelig, en gjeng med rævhol. Det er anstrengende å være så nær skikkelig usympatiske mennesker gjennom en hel roman, særlig gjelder det fortelleren, den 22 år gamle Galen (!) Han bor fortsatt sammen med moren, i landlige omgivelser.

Første del av historien består hovedsaklig av en hyttetur mor og sønn foretar sammen med bestemor, tante og niese. Da de i utgangspunktet såvidt tåler synet av hverandre, fører hyttens trangboddhet uunngåelig til at konflikten vokser, spesielt rundt de pengene de håper å arve fra bestemoren. Samtidig forføres Galen av den 17 år gamle niesen Jennifer.

Etter hytteturen er mor og sønn alene igjen, for nå å gå løs på hverandre. Det blir en tur mot helvete uten retur, og den siste setningen i teksten levner liten tvil om at den som overlever er mer dyr enn menneske.
Sjekk ut dette forfatterskapet!

Fra ukens lesning: Vann

Han stønnet og knurret en stund og gikk rundt i jorda. Da føttene ble for varme, gikk han ut i leire og fortsatte å vandre. Ugress og stikkeplanter, hver eneste vekst uvennlig. De fleste så døde ut, men de sto fortsatt, tynne brune og gule stilker av helvetes buskas og bedritent ugress og jævla gress. Årevis av døde og tørre blader som råtnet, et lag av valnøttskall. Og der jorda fortsatt syntes, var selv det brune bleket ut av den. Jorda mer hvit enn brun. Dette herjede stedet. Flott for gresshopper og bier og sommerfugler, gresshoppene verst, han hørte dem lande på alle kanter. Han tok et par av dem, tråkket på dem idet de landet, knuste dem i hendene, knasende brune kropper, altfor store hoder med store, svarte øyne som fulgte ham, bein for tynne til å være lagd av noe som helst. Det han ville var at de skulle dø alle sammen og bare ta ugresset med seg, renske hele frukthagen, og så ville han ha litt regn. Han ville at jorda skulle bli brun igjen, og han ville ha slutt på sola.  (Fra David Vann: Jord. Oversatt av Hilde Stubhaug. Utgitt av Gyldendal 2013)

Vann. Legender om et selvmord

Noveller
Gyldendal 2011
Oversatt av Hilde Stubhaug
Originaltittel: Legend of a Suicide,
utgitt av University of Massachusetts Press 2008.
240 sider










David Vann er i ferd med å etablere seg som en ny litterær stjerne, og dette, som var debuten, gjør det lett å forstå suksessen, for her er en sterk historie, kombinert med en utsøkt bruk av virkemidler. Jeg skriver 'en' historie, for selv om det er seks tekster med hver sin overskrift, er det i bunn og grunn om de samme menneskene, som lever litt utenfor allfarvei, ja i hovedteksten, Sukkwan Island, skal far og sønn overvintre i en primitiv hytte som faren har kjøpt i et ellers helt folketomt område. Jeg kaller dette for hovedteksten fordi den er suverent lengst med ca 160 sider, og egentlig er en roman som godt kunne stått helt på egne ben, men som altså er plassert sammen med noen mer typisle noveller.

Det er i alle fall 'a hell of a read'. Kort skissert: Tenåringssønnen har egentlig slett ikke lyst til å være med på farens opplegg, men føler han bør. Han mistrives da også fra første øyeblikk, men faren har så store mentale problemer at han ikke synes å være i stand til å skjønne hvordan sønnen egentlig har det, som også - typisk nok - klager minimalt fordi han mener han har  forpliktet seg til å være der helt fram til neste sommer. Faren er også dårlig forberedt på alt det praktiske som må gjøres på et sted som dette for at de rett og slett skal kunne overleve vinteren. De er også uheldige ved at en bjørn ødelegger det meste av provianten og forsyningene mens de er på en rekognoseringstur. Uten å røpe for mye av den intenst spennende historien, kan jeg ta med at den er delt i to og at fortelleren av nødvendighet er en annen i del 2 enn det var i del 1. Må nok også ta med at det er en usedvanlig dyster fortelling som ikke egner seg for sarte sjeler...God fornøyelse!