Sidsel Mørck: November
Så ærlig er bare november.
Landskapet lokker ikke lenger.
Nakent
speiler det vår egen nakenhet
og kaster tilbake
de stumme ropene.
(Fra 'Hver eneste natt', 1990)
Dette diktet fant jeg på trykk i en avis (ja, i før i tiden var det vanlig med små drypp poesi rundt forbi i mange aviser), og jeg likte det så godt at jeg hang det opp på studenthybelen min på Lillehammer, det må ha vært vinteren 79/80.
Ja, helt likt var det nok ikke, så har det da også gått 10 år fra offentliggjøring i avis til teksten ble del av en samling, der forfatteren iallfall har strøket en verselinje, helt til slutt er jeg nemlig sikker på at det stod: 'Hva vil vi med våre liv?'
Den gangen var den verselinjen antakelig avgjørende for at jeg stoppet opp ved diktet, men jeg ser jo klart i dag at diktet vinner på at den blir strøket, sett fra et rent litterært ståsted: Teksten beholder en åpenhet; det er mange slags stumme rop som kan inkluderes, og ikke bare det ene. Samtidig skal det opprettes kontakt mellom tekst og leser, og her ble altså den kontakten såpass god at jeg kunne lete meg ganske enkelt fram til hvor teksten var å finne i dag!
