Vi entret stedet litt før klokken seks en mandagskveld. Lokalet var stort og nesten tomt da vi kom. Den hyggelige kelneren som tok vel imot oss, kunne stolt fortelle at den offisielle åpningen uken før, hadde vært strålende. Og at de faktisk hadde vært ferdig tidligere enn antatt, og derfor hadde åpnet noen dager før planlagt.
Det, skulle vi etter hvert erfare, var det eneste som var tidlig ferdig der i gården……
Foruten vår lille familie på tre, var det et bord med 7 damer, et bord med tre, og et bord med et par innerst ved veggen. Og en svensk kelner med veeeeldig høy stemme. I løpet av kvelden fikk vi med oss alle detaljer fra det som ble servert ved de andre bordene.
Vår hyggelige kelnerjente lot oss velge bord, tok bestilling på aperitiff, juice til B., og et glass hvitvin til A. Og ble borte. Og borte var hun. Både lenge og vel. Så satt vi der da. Uten meny og uten drikke. Til slutt fikk vi spurt en av de andre kelnerne etter menyen.
Etter ca 20 minutter var hun tilbake. Med hvitvin og ferskpresset juice. Og vi fikk bestilt.
Siden B. var med og vi ikke ville bli for sene, valgte vi mat vi trodde skulle gå raskt og greit i et neste tomt restaurantlokale.
A. og jeg delte en Dim Sum til forrett. Og B. ville ha pizza. Pizza Margherita. En klassiker, som normalt er helt plain, kun med tomatsaus og ost. Men som den gode mor jeg noen ganger er, spurte jeg. For sikkerhets skyld. Og godt var det. For Bølgen og Mois Margherita var av en uforklarlig grunn med mais. Så vi ba pent om å få den uten mais. Som B. ikke kan fordra. Og gjerne sammen med vår forrett, for B. begynte å bli sulten. Og kelnerjenta var imøtekommenheten selv.
Så fikk vi rikelig tid til å betrakte det fabrikkpregede lokalet. Høyt under taket, med svartlakket ventilasjonsrør, rustikk panel på veggene og kunst i lilla toner. Åpent og luftig med store vindusflater. Egen baravdeling ved inngangen, langbord for lunsjservering og innerst, middagskroken. Ganske flott egentlig.Men, etter hvert blir man lei av å betrakte omgivelsene. Man vil gjerne spise. Det er tross alt det man har kommet for. Selv om den svenske kelneren bidro til underholdningen ved høylytt å forklare de 7 damene, og oss andre, alt om ostene de fikk servert, inkludert i hvilken rekkefølge de skulle spises, var vi etter hvert sultne og leie av å vente. Vi måtte imidlertid ty til skivene av landbrød en god stund til. Og prøve å få B. til å tenke på noe annet enn at han var sulten. Prøv det med en råsulten niåring…
Endelig kom da forretten. Men ingen pizza. Som ved etterlysning ble lovet rask ankomst. Dim sum var grei, litt vel store biter etter min smak, det ble litt ”klæddete”.
Og der kom endelig pizzaen! Med mais. Kelnerjenta beklaget så mye og lovte å skaffe ny uten mais. Som skulle komme raskt. Etter ytterligere ti minutter kunne en sulten gutt endelig få mat.
Og så var det vår tur til å vente igjen. Nesten tre kvarter før hovedretten endelig kom. Entrecôte og cheeseburger, med god frites. Vi ba om Dijonsennep som aldri ankom. Uten at det skapte store problem. Burgeren var saftig og ikke for stekt. Entrecôten som ble bestilt medium var i råeste laget, men god. Tilbehøret kunne vært mer spennende.
Under ventetiden hadde vi fått selskap på nabobordet. Et hyggelig par. Den kvinnelige gjesten bestilte det jeg egentlig hadde hatt lyst på. Vårkylling fra Stange. Åh, små, lubne og delikate vårkyllinger er jo så herlige! Det trodde nok både hun og jeg. Helt til det ankom en hel kylling på størrelse med grilldiskens eksemplar. Solid plantet i en haug med grønnsaker. Med sprikende ben, som ledet tankene hen på noe ganske annet. Ikke veldig delikat og helt uegnet for barneøre……
Riktignok sier Bølgen og Moi på sine egne nettsider: " Å være leken handler om å tørre. Tørre å bryte grenser. Tørre å prøve noe nytt. Ikke binde oss, men føle det naturlig å ha en fri og uformell stil. Tillate oss å gjøre det lille sprø innfallet som får gjesten til å tenke: Wow, de er litt gærne, de er morsomme, de gleder seg og trives."
Greit med rocka mat, men den bør jo helst gå an å spise da. Og ikke se for bestialsk ut. Og kanskje har de det moro og trives på kjøkkenet. Men det er vel et poeng at gjestene og skal trives?
Damen prøvde tappert å angripe kyllingen med sin standard bordkniv. En kamp som var noe ujevn. Hun kjempet seg innover mot brystbeinet. Bare for å finne at beistet ikke var gjennomstekt. Og det bør en kylling helst være. Da bar det ut på kjøkkenet med fuglen. I mens spiste partneren ferdig sin hovedrett. Den hyggelige damen fikk en liten trøstespise mens hun ventet på sin kylling. Som denne gangen ble servert oppdelt. Hun rakk akkurat å få den før bordkavaleren var ferdig med desserten. Stemningen sto ikke akkurat i taket på det bordet heller.
Mens vi ventet på regningen ankom det et selskap med ca 20 sultne menn, rett fra møte. Som alle skulle ha forskjellig mat. Tankene mine gikk litt i spinn når jeg tenkte på hvordan dette kjøkkenet skulle klare å servere så mange på en gang. Håper de har fått orden på logistikken før uteserveringen åpner. Ellers kan ventetiden bli laaaaaang!
Vi fikk endelig betalt, B. fikk en liten sorbet dessert som plaster på såret for feil pizza. Sorbet av pasjonsfrukt som var lett og frisk. Maten for øvrig var grei, men ikke verdt å vente på så lenge som vi gjorde. Og jeg har så absolutt spist bedre og mer spennende mat hos Bølgen og Moi tidligere. Både på Høvikodden og Briskeby.
Og jeg lager da vel så smakfull cheeseburger selv. En skikkelig chunky camembertburger til fredagskvelden!
CAMEMBURGER
Du trenger
Karbondedeig
Salt
Burgerbrød
God fransk Camembert, godt moden og helst av upasteurisert melk
Rødløk
Salat
Tomater
Salatbolle som tilbehør. Og hjemmelaget frites av mandelpoteter hvis du skal ta den helt ut!
Bland karbonadedeig og salt og la stå litt. Det binder kjøttet og sikrer at ikke burgeren blir for løs under steking. Form passe store burgere, og stek i panne. De bør være saftige og ikke helt gjennomstekte. Varm burgerbrød i stekeovn. Skjær rødløk og tomater i tynne skiver. Løk opp rikelig med tomater, rødløk og salat, før du legger på burgeren. Topp med to romslige skiver camembert.
Da vi la oss den kvelden, rundt midtnatt, spurte jeg A.: ”Tror du alle på langbordet har fått forretten sin nå?”
Innlegg
