Heklaposer

Akkurat nå - med fokus på å begrense smitte - er kanskje ikke tiden for å ta med egne fruktposer til butikken. Men om du starter heklingen nå, kan det bli mange fine julegaver til venner som bryr seg om reduksjon av engangsplast.

Jeg ga selv bort noen sist jul, etter en oppskrift jeg fant i Kamille. Jeg tror denne oppskriften (klikk på linken) i Hobbyklubben er omtrent den samme som jeg brukte. Den er også fin å printe ut, hvis du er som meg og vil ha oppskriften på papir.

Du regulerer lett hvor stor posen skal være. Lag den videre eller lengre om du ønsker, men test ved å putte frukt/grønt oppi - de rommer forbløffende mye!

Posene på bildet veier 20-25 gram hver. Dette blir selvsagt vekt du må betale for når du kommer til kassen. Dere som bruker slike gjenbruksposer: Hva tenker dere om det?

Til posene på bildet brukte jeg rester av bomullsgarn som jeg hadde fra før. Jeg har senere heklet poser i garnet Tynn Line, og ser at de veier mindre. Dette garnet er veldig drøyt.

Potetvafler - en ny favoritt

Her om dagen spiste hele Norge vafler, for å feire vaffeldagen 25. mars.
Det gjorde vi også her i huset, men denne gang med ny vri: Potetvafler.

Jeg har fantasert om potetvafler siden jeg spiste det på urtehagen i Misvær i fjor sommer. Etter å ha snust rundt på nettet, oppdaget jeg at potetvafler lages på ganske forskjellige måter. Den viktigste ulikheten er hvorvidt du bruker kokte, moste poteter eller råraspet potet i røra.

Valget falt på sistnevnte, og jeg brukte en oppskrift fra matprat.no

De ble veldig, veldig gode, men var litt vanskelige å steke pga tynn røre og potetstrimler som liksom klumpet seg sammen hist og her. Neste gang (for det blir definitivt en neste gang!) vil jeg lage litt tykkere røre, ved å tilsette både mer potet og mer mel.

På bildet er de servert med en supergod blåmuggost og spekepølse kjøpt hos vår lokale sesongkolonial Han Sylte - en av de mange bedriftene som opplevde at matta ble røsket vekk under føttene på dem med de strenge korona-tiltakene. Men, kloke og konstruktive som disse gründerne er, heiv de seg umiddelbart rundt og lanserte "Han Sylte på hjul", som bringer varene hjem til deg hvis du bor i noenlunde nærhet. Mot frakt kan varer sendes i posten. De har også fine interiørvarer og påskepynt; Marimekko-serviettene er kjøpt hos dem.

Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt ruccola på vaflene, men med strengt regime handler vi nå kun én gang i uka, og ruccolaen var spist opp :)

Men, altså. Potetvaflene.
Her er oppskriften slik den ligger på matprat; du må gjerne vurdere å ha litt mer mel og kanskje også litt mer potet i røra.

Potetvafler, ca. 6 plater
4 egg
4 dl melk
2 dl hvetemel
1 dl potetmel
1 ts salt
1 ts bakepulver
3 ss smeltet smør
5 poteter

Bland alle ingrediensene til vaffelrøren, minus poteten.
Skrell potetene, riv dem grovt på rivjern. Legg potetene i et rent bomullsklede og klem/vri mest mulig fuktighet ut av poteten, før du blander den inn i røra.
La røra svelle et kvarters tid. Rør i den av og til, slik at ikke potetene blir misfarget.

Stek vaflene i varmt vaffeljern, avkjøl dem litt på rist før servering.

Disse vaflene smaker også godt kalde dagen derpå.

Traust og gullkanta

       

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     

I ei facebook-gruppe som handler om korona (slik det meste gjør for tiden...), var det en i dag som stilte et spørsmål:

Hva er det første du vil gjøre når alt dette er over?

Det måtte jeg filosofere litt over.

Nå kan vi nok ikke håpe på en frigjøringsdag fra korona som den foreldrene mine har fortalt om fra sin oppvekst, den euforiske gleden da de turte å stole på tyskernes kapitulasjon.

Men det kommer et etterpå, og jeg skal gjøre mitt beste for at så mange som mulig blir med dit.

Tilbake til spørsmålet.

Hva svarte jeg til slutt?

Slå meg løs og leve mitt helt vanlige, «kjedelige» liv. Ante ikke at de trauste hverdagene mine faktisk var så gullkanta og fylt av gode, verdifulle, små stunder 😇. Denne unntakstilstanden har virkelig lagt ei lupe på hva som egentlig betyr noe ❤️

Stor koronafri klem til alle som fant fram til bloggen min, til tross for tidenes lengste bloggpause. Årsaken til den skal jeg komme tilbake til etter hvert.