Kunnskapen er ei lett bør. Det er mammas faste omkved, og jeg vokste opp i den tro at kunnskap, opplysning, informasjon, det å vite - det skulle på et eller annet vis gjøre livet bedre.
Nå vet jeg bedre.
Yrkesskadd som jeg er, etter 25 år i journalistikken, er jeg riktignok fortsatt en hund etter fakta og nyanser. Men jeg har også innsett at Sannheten ikke finnes. Har du funnet den? Prøv å bytte ståsted, så finner du en ny. Ikke nødvendigvis forenlig med den forrige.
Vi er i ferd med å bli overforet på informasjon, alle sammen. Informasjonsflommen har aldri veltet kraftigere over oss. Det tyter opplysninger alle steds fra, og jeg både tar imot og oppsøker dem av egen fri vilje.
Det er selvsagt bra å være noenlunde opplyst.
Men med kunnskapen kommer følelsen av tilkortkommenhet og... skam.
Det kunne alltid vært bedre. (Rettere: Jeg kunne alltid vært bedre, fordi jeg vet bedre.)
Det henger alltid noen idealer over hodet mitt som jeg kunne/burde/må strekke meg for å nå.
I mat- og helseveien, for eksempel.
Det er ikke nok å åpne sitt hjem og traktere gjester. Du bør servere hjemmelaget. Gjennomtenkt. Ernæringsriktig. Sunt. Uten tilsetningsstoffer, og i hvert fall uten sukker (tenk om politietaten hadde hatt tilnærmelsesvis samme stab som Sukkerpolitiet...)
Aller helst bør vel kaffeslabberaset avskaffes og maten inntas på vei mot nærmeste, jeg mener høyeste fjelltopp.
Det ideelle blir det godes fiende, og jeg registrerer med tristhet at vi har begynt å unnskylde oss for å spise unyttige kalorier. Enda så nyttig det kan være å ha forskjell på hverdag og helg og av og til velge noe bare fordi det er godt.
I lys av disse hverdagsbetraktningene smilte jeg utrolig bredt da jeg fant disse serviettene på Papirhandelen i Bodø. Jeg kjøpte straks og umiddelbart to pakker.
Humor er et bra stikkvåpen mot skammen ;)
Men på Selve Drømmeservietten skulle det stått: It's ok - it's homemade. Siden jeg ikke er mye til økologiker.
