Evige øyeblikk

Det er spennende å følge utviklingen i norsk film, og det går framover, men det er svenskene som virkelig kan film.

"Maria Larssons evige øyeblikk", regissert av Jan Troell, er en film jeg trygt kan anbefale!

NRKs filmanmelder Helen de Bellis, som stadig gir meg lyst til å gå på kino, gir filmen terningkast 5 og beskriver den slik:

Filmen er basert på en bok skrevet av Jan Troells kone og handler om hennes egen slektning Maria Larsson. Maria (ypperlig spilt av Maria Heiskanen) vinner et fotoapparat i lotteriet. Hun vet ikke hvordan det skal brukes og vil selge det.

Fotohandleren, som er betatt av Maria, lærer henne fotografiets teknikk. Det viser seg at hun har en fotografs øye for øyeblikket. Hun fremkaller bilder på kjøkkenet og får til og med en kundekrets. Det gir henne en selvstendighet som ektemannen oppfatter som en trussel.

Maria får sju barn, som hun oppdrar, vasker og holder orden på. Hun skrubber golv om dagen og syr for de kondisjonerte om kvelden.

Ektemannen, spilt av Mikael Persbrandt, er altfor glad i sprit. Han banker kone og barn i fylla, er en jentefut, men også en sjarmerende far og gledesspreder som spiller trekkspill og synger. Dessuten er han er hardt arbeidende sjauer på brygga, hvilket er et blodslit. Denne kompliserte rollen er som skapt for Persbrandt.

"Maria Larssons evige øyeblikk" er en engasjerende og gripende historie og visuell vakker filmkunst. Jan Troell er en mester i å skildre tiden og miljøet. Her er det ikke bare snakk om kostymer og dekor, men autentiske holdninger og språk.

Positivitets-tyranniet

Det er kanskje ikke tilfeldig at dette begeret renner over på en mandag. En mandag langt uti april, når jeg for lengst har fått lyst til å gå i skjørt og småsko, men i stedet må bære inn ved, fyre i ovnen, børste bilrutene, angre på at jeg har pakket vekk vinterjakkene. Generelt beskytte meg mot sludd og sur vind.

Ikke tilfeldig. Men det har bygget seg opp over lang tid. Positivitetstyranniet har fylt mitt beger, og vel så det.

Et par trendy refreng gir meg fnatt:
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.
Og
Det finnes ingen problemer, bare utfordringer.

Jeg er langt på vei enig i at ens egen innstilling har mye å si. Det handler ikke så mye om hvordan du har det som hvordan du tar det.
Særlig gjelder dette været, som ingen kan gjøre noe med, med mindre man flytter til en del av verden som har mye av det været man liker best.

Men jo – det finnes skitvær. Riktig kjipt og stusslig vær. Jeg har gode klær for alle forhold, og er skapt for å tåle både kulde og fukt. Likevel finnes det utvilsomt vær som hindrer velbefinnende utendørs – selv med fornuftig utstyr. Jeg tviholder på retten til å kalle dette dårlig vær.

Jeg våger også å innrømme at det finnes problemer. Rystende, traurige hendelser som gir meg lyst til å holde for øyne og ører og håpe at noen andre ordner opp. Kjensgjerninger som får meg til å skule misunnelig på andre som går fri. Fortredeligheter som får meg til å slamre og skramle, bråke og putre.

Hvor vanlig er det ikke å bli avfeid midt i en setning mens man letter på frustrasjonslokket:
Det kommer til å gå så fint.
Du vet hva kjerringa sa: De fleste problemene i mitt liv ble det aldri noe av.
Ta deg en tur i skogen, så ser du lysere på alt.
Bla-bla-bla.

Slik jeg observerer det har vi to store tabuer i vår tid:
Å spise usunt (særlig dersom man ikke er slank).
Å være pessimist.

Jeg mener ikke at man skal spy edder og galle og negative tanker. Men det motsatte kan bli passe slitsomt og påtatt, det også.
Noen ganger er livet vrangt. Da er det lettere å få øye på medfølelsen dersom den er pakket inn i et ”Jeg skjønner godt at du er lei deg” enn et eplekjekt ”Det finnes ingen problemer, bare utfordringer”.

Såh. Nå har jeg fått det ut, og mandagen føles lettere.

(Bildene er lånt her og her)

Postombæring på en lørdag

Enn så lenge kommer postbudet trofast, også på lørdager. I dag hadde hun to kjekke sendinger til meg:

Clover Soft Touch heklekroker, i ergonomisk utførelse (som jeg ikke har rukket å teste enda, derfor er det eldstesnuppas heklerier som er med på bildet).

Heklekrokene ble bestilt og betalt i nettbutikken Annes garn og broderi for to dager siden, og i dag er de her. Ypperlig service, og fine priser!

Med posten kom også sikleboka "Søte fristelser, blomster og servietter", med kakeoppskrifter og tips til borddekking og pynt. Inspirerende!

Jada, masa..!

idErik og jeg har antakeligvis verdens greieste tenåringsjenter i hus, men litt gnål blir det jo. Husker du masemammavideoen jeg la ut for noen uker siden? Alle her i huset syntes den var treffende...

Det finnes en versjon med tenåringenes svar på mamma-gnålet. Den er også fin!
(Det kan være vanskelig å oppfatte teksten, men den finner du i så fall skriftlig her.)

Enjoy!

Kake til helgen

Dette er en kakeoppskrift jeg klippet ut fra Allers i fjor, og som jeg lenge har gledet meg til å teste: En stekt ostekake med hakkede mandler i bunnen og frisk eplemos som topping. Den er mye greiere å lage enn den omstendelige oppskriften gir inntrykk av, og vel verdt innsatsen :-)

Epleostekake
5 dl hvetemel
1 ½ dl demerarasukker
100 g fint hakkede mandler
200 g kaldt smør

Fyll
500 g kremost naturell
1 ½ dl sukker
2 egg

Eplemos
1 kg skrellede epler
1 dl vann
300 g sukker

Garnering
3 dl eplemos
50 g ristede mandelflak

Start med å lage eplemosen: Skrell eplene, del dem i fire, fjern kjernehus. Damp eplene til de er møre, ta kjelen av platen og mos eplene med stavmikser. Tilsett sukker, sett kjelen tilbake på platen. Varm forsiktig opp og rør til sukkeret er oppløst.
Dette blir mer mos enn de 3 dl du trenger til kaken. Jeg fylte i tillegg en krukke og to små frysebeger med mos som smaker deilig som pålegg. Eller du kan fryse mosen til en senere bakeanledning.

Så tilbake til kaken: Smuldre mel, mandler, demerara og smør til en grynete masse. (Om du kutter smøret i fine, små terninger, går smuldrejobben veldig greit for hånd.) Hold av 2 dl av denne massen til topping på kaken. Resten trykker du ut i en bakepapirkledd langpanne – min panne er 23x32 cm.
Stek bunnen midt i ovnen, 175 grader i 12 minutter.

Visp kremost, sukker og egg til en jevn blanding. Smør den over den varme kakebunnen og stek videre i 15 minutter.

Bre nå 3 dl eplemos over kaken og strø resten av smuldredeigen + ristede mandelflak på toppen. Stek videre i 15-20 minutter, til kaken har fått en gylden farge.

Avkjøl kaken på benken, før du setter den i kjøleskap i ca. 3 timer.

Skjær kaken i nokså små stykker ved servering. Den er karamellaktig i smaken, bunn og topp er sprø mens fyllet er fløyelsaktig i konsistensen, og i sum er kaken av det mektige slaget. Mektig god!

Spjoing! Eller ikke.

Dette er et velkjent fenomen blant strikkere: Rundpinner som tilsynelatende begynner å leve sitt eget liv, med spenst og spjoing! og ekstra krøll både her og der. Nesten umulig, og i hvert fall irriterende og slitsomt, å strikke med.

Jeg var på nippet til å kjøpe ny pinne, men fant ut at jeg kunne prøve et kjerringråd først:

Fyll oppvaskkummen med skikkelig varmt vann.

Legg rundpinnen oppi og la den ligge til den er blitt gjennomvarm.

Ta pinnen opp, strekk forsiktig i vaieren slik at den retter seg ut og tørk den godt.

Voila. Nå strikker jeg videre, på gammel pinne god som ny. Uten spjoing. En sann lettelse!

Hot laksesuppe

I dag har jeg testet TRE nye oppskrifter, blant annet en middaggssuppe. Jeg skal blogge alle, men starter med Thai nudelsuppe med kokos og laks. Oppskriften stammer fra KK tidligere i år, da de hadde tema "Ferdig på 30 minutter".

Thai nudelsuppe med kokos og laks, til to personer:

2 ss rød karripasta (Thai) - dette ble ganske sterkt...

1 ss olje

1 liten boks kokosmelk (165 ml) - velg lett eller creamy

5 dl kyllingbuljong

2 laksefileter uten skinn

100 g eggnudler

1 ss fiskesaus

saften av 1/2-1 lime

1 ts sukker

Garnityr, for eksempel tynne strimler av vårløk og rød chili, eller som mitt substitutt: paprika, agurk og sjalottløk. Og kanskje en limebåt til å skvise over.

Varm opp olje i en vid stekepanne. Stek karripastaen et par minutter. Tilsett kokosmelk og buljong. La koke i fem minutter. Smak til med limesaft, fiskesaus, sukker og evt andre krydderier etter egen smak.

Ifølge originaloppskriften skulle laksefiletene nå trekke i denne kraften i 4-5 minutter. Det blir sikkert også godt. Jeg gjorde imidlertid en annen vri, for ikke å få en ulekker suppe med smuldrete fisk: Skjær laksefiletene i terninger, krydre med salt og pepper og stek dem i separat i egen panne med litt smør. Hold laksebitene varme til du er klar til å servere.

Kok nudlene etter anvisning på pakken og sil av vannet.

Fordel nudlene i suppeskåler, hell over suppen, legg lakseterninger og garnityr på toppen og server. Spises med skje og gaffel.

Varig møllsikret

Damene på Hobbyboden er de reneste garneksperter. Plutselig en dag ble jeg obs på en livlig diskusjon om Perle Krepp - et garn som mange av dem åpenbart savnet.

Jeg vet ikke når det gikk ut av produksjon, men diskusjonen fikk meg i hvert fall til å tenke på en pose olivengrønne garnnøster som jeg fikk etter en av svigermors loftsryddinger for mange år siden. Jeg hentet den fram.

Garnet er sikkert tredve år gammelt, trolig eldre. Det gjør ingenting. Ifølge etiketten er det nemlig "varig møllsikret".

Perle Krepp er videre "kamgarn spunnet av fineste merinoull. Spesialtvunnet. Ideelt til de peneste hekle- og strikkeplagg. Drøyt"."

Nå har jeg gått i gang med en genser til meg selv. "Plain and simple" heter oppskriften, og jeg fant den via bloggen Mönsterarkivet, som jeg varmt kan anbefale.

Fortsettelse følger, men kombinasjonen pludrehanne + pinne nr 3 tilsier at dette vil ta tid :-)

Min mandag

Det var kaldt i huset da jeg stod opp, så jeg tasset ut i nattkjole og tresko for å hente ved. Dette møtte meg da jeg åpnet terrassedøra.

På årets første sommerdag, 14. april, snødde det også. Ifølge gamle værtegn hadde vi da ytterligere ni snøfall i vente før sommeren. Jeg har kommet ut av tellinga, men nå må vi snart ha gjort dem unna, tror du ikke?

Da ferieturen vår gikk fløyten, sa idErik: Kan du i det minste fortelle meg at det REGNER i Nice? Jeg sjekket storm.no. Det var verken meldt regn eller snø der... (Viktig melding til meg selv: Det der gjør du ikke igjen!)

Meeeen. Jeg er frisk, har fri, fyr i ovnen, kaffe i koppen, har allerede fått unna en mengde praktiske oppgaver, og nå står symaskinen klar.

Jeg lover at jeg ikke skal sutre mer over Nice. Nå flytter jeg fokus og setter alt håp inn på at yngstejenta får dra på mattekonkurransen KappAbel i Arendal på onsdag.

Farmors kavringer

Svigermor overrasket oss med en pose hjemmebakte kavringer ved påsketider. Jeg måtte umiddelbart sikre meg oppskriften, og har nå bakt ny porsjon. Kjempegode!

Vil du prøve?

Farmors kavringer

2 dl fin rug
2 dl grov rug
en neve solsikkekjerner
en neve store havregryn
fyll på med grov og fin hvete til denne blandingen utgjør 7,5 dl mel

7,5 dl hvetemel

1 ss mørk sirup
2 ss olje

3 dl kulturmelk
3 dl vann
1 ts salt
1 pk gjær

Sirup og olje varmes i en kjele. Tilsett melk/vann og varm til blandingen blir fingervarm. Løs opp gjær. Bland væsken med den grove melblandingen pluss salt. Elt inn hvetemel til du får en smidig og passe fast deig.

Heves til dobbel størrelse.
Ta deigen på bordet og del den i emner som til litt store boller. Sett på bakepapirkledd stekebrett og etterhev.
Stekes ved 200 grader til de er gyldne (ca. 15 minutter).

Del bollene med kniv og legg dem tilbake på stekebrettet med snittflaten opp. Tørkes i stekeovn ved 125 grader til de er helt tørre tvers igjennom. Det tar sin tid, gjerne et par timer. Sjekk kavringene ved å bryte i stykker en av de tykkeste. Går tørkingen sakte, kan det hjelpe å sette stekeovnsdøren på gløtt, for da slipper fuktigheten ut.

Kavringene oppbevares i tett pose.

Smaker kjempegodt med smør og brunost, eller i melk/kulturmelk med et sukkerdryss.

Hjemlig nytelse

Det ble som fryktet: Feriereisen til Nice gikk i (v)asken.

Etter litt trøstespisning av kokosboller og halvpris-påskemarsipan i gårkveld - og en god natts søvn - er det bare å riste skuffelsen av seg og nyte alt som faktisk ER bra.

Været, for eksempel. Det ble deilig lunsj i solveggen, akkompagnert av kaffe fra favorittkopp og en bunke gamle ukeblader.

Og når ikke jeg får reise til Frankrike, er det fint at en duft av Frankrike kommer til meg. I form av pakke fra Yves Rocher. Et helt klassesett med dusjsåper (deilige, alle tre!) og ny parfyme med en elegant og lett syrinduft. På kjøpet fikk jeg faktisk enda en parfyme - Ming Shu - men den har jeg ikke rukket å åpne enda. Blogger den senere hvis den er god.

Så er livet godt igjen! God helg, alle sammen!

Could have been nice/Nice...

Det er ille for dem som sitter ute i verden og ikke kommer seg hjem.

Det er enda verre for islendingene som er direkte berørt.

Og aller verst for dem som blir akutt syke og ikke får livsviktig lufttransport.

Vulkanutbruddet på Eyafjallajökull skaper problemer på så mange nivåer. Og det er fornem nød å sitte i sluddbyger i Valnesfjord og ikke gå glipp av mer enn en ukes ferie på den franske Rivieraen.

idErik og jeg er i ferd med å skyte en hvit pil etter late vårdager i Nice. Vi skal/skulle reist i morgen. Vår aller første feriereise alene etter at vi fikk unger.

Jeg vet at mye kunne vært atskillig verre, men tillater meg å (forhånds)henge litt med nebbet når jeg tenker på hva som er i ferd med å forsvinne bak en askesky fra vest.

Frokost med ferske croissanter i solveggen.

Utflukt til Eze village - en landsby som visstnok ligger inne i en borg på toppen av et "fjell", med trange brosteinslagte gater, kaktushage og storslått utsikt.

Spasertur under palmene langs Promenade des Anglais.

Torgdag i gamlebyen.

Marc Chagall-museet.

Romantiske middager på koselige, små restauranter.

Fred, ro og total avslapning i nye omgivelser.

Ja-ja. Vulkanen roer seg, asken forsvinner, Côte d'Azur består og nye sjanser kommer. Og nå er i det minste leggene mine i tipp-topp vårshape ;-)

Og - for alt vi vet. Det kan jo hende vi kommer oss avgårde som planlagt, selv om håpet henger i et tynt snøre.

Første sommerdag og sånt

Ifølge primstaven er 14. april den første sommerdagen. Det var vel derfor jeg i dag våknet til nysnø på bakken… (Men når våren narrer april på denne måten, er det visst bare for å sette fart i snøsmeltingen. En slags snøsmeltesnø.)

På Helgeland er 14. april også kjent som lundkommardagen. Det er fordi flere tusen punktlige lundefugler kommer tilbake til øya Lovund på akkurat denne dagen. En begivenhet jeg skal prøve å få med meg et år!

14. april er også, fra gammelt av, flyttedag/faredag - en ordning som ble praktisert frem til første verdenskrig. Det var også en tilsvarende flyttedag om høsten, nemlig 14. oktober. Utenom disse dagene kunne hushjelper i byen og tjenestefolk på gårdene ikke flytte eller skaffe seg nytt arbeid.


Tilføyelse
En sambygding har gjort meg oppmerksom på enda flere varsler og tegn vedrørende 14. april:

Er det varmt i dag, blir det varm vår.

Så tett som snøen faller i dag, så tett vil fluer og klegg fly til sommeren.

Snør det i dag, kan man vente snø ni ganger til.

Fryser vannet i natt, blir det uår.

Grenseløs beundring

Det er ikke ofte jeg blir så hektet på en tv-serie at jeg gjør "alt" for å få med meg hver eneste episode. "Ingen grenser" var et unntak.

I går gikk siste episode av serien om Lars Monsen på villmarkseventyr med elleve funksjonshemmede deltakere. Jeg skulle ønske serien varte dobbelt så lenge, for dette er programmer som ikke bare har vært veldig spennende å følge med på. Jeg føler at serien har gjort meg til et bedre menneske.

Jeg har fått hjelp til å se forbi funksjonshemmingen. Jeg har fått hjelp til å sette egne plager i perspektiv. Jeg har skjønt hvor glad jeg skal være for at jeg kan bruke naturen slik den ligger der. Og jeg har fått illustrert at det kan jeg også få til om begrensninger skulle oppstå.

Takk, NRK, for at dere har laget denne serien på skikkelig, anstendig NRK-maner.

Takk til Lars Monsen som turte noe jeg tidvis har gjemt meg bak en pute for å tåle å se (spesielt de glatte bergene i innspurten).

Og takk - takk - takk til den herlige buketten som sprengte sine grenser for åpent kamera!

PS: De som kaller dette freakshow har utvilsomt sett serien med helt andre øyne...

Deilig kveitemiddag

Det er viktig å variere fiskemiddagene, og spennende å teste nye oppskrifter. Denne kveitevarianten fant jeg på Meny sine hjemmesider. Potetsalaten er min egen oppskrift.

Appelsinmarinert kveite, 4 p.

4 skiver kveite á ca. 150 gram

Marinade:
revet skall og saft fra 1 appelsin
¾ ts grovmalt pepper
2 ts salt
1 ts tørket estragon eller en dæsj hakket fersk estragon
4 ss olivenolje

Bland alle ingrediensene til marinaden. Tøm halvparten i et fat med litt kanter. Legg kveiteskivene oppi, og fordel resten av marinaden oppå skivene. La stå i romtemperatur ca. 2 timer.

Nå kan fiskeskivene enten grilles (bruk dobbel grillrist penslet med olje) eller stekes i panne med en ss smør.

Ha såpass høy temperatur at fisken brunes, men pass på at det ikke svir. Appelsinmarinaden har lett for å karamellisere seg under steking.

Serveres med for eksempel salat (issalat, agurk og paprika i min salat) og potetsalat.
Pga eggallergi i familien lager jeg potetsalat uten majones, og den er god.

Potetsalat uten majones8 mellomstore poteter
1-2 ss olje
2 dl lettrømme (kesam kan også brukes hvis du vil knipe på fettet)2 ss søt sennep
en skvis sitron
½ ts salt
¼ ts grov pepper
5 skiver sylteagurk
5 cm purre
1 eple

Bland dressing av lettrømme, sennep, sitron, salt og pepper. Smak deg fram til riktig krydring.
Kokte, avkjølte poteter skjæres i små terninger som vendes i olje. Dette for å unngå at dressingen trekker for mye inn i poteten og ”forsvinner”.
Sylteagurk, purre og eple deles i fine, små biter og blandes med poteten. Vær lett på hånden så du ikke moser poteten.
Hell dressingen over og bruk to skjeer til å ”løfte” sammen potet og dressing.

Du vet det er vår i Valnesfjord...

... når hestehovene stikker opp langs Coop-veggen, og Pludrehanne går amok rundt huset sitt med spade, hakke, krafse, spett og jernrive - og hva som ellers måtte egne seg for å sette fortgang i snø- og issmelting.

Nå har jeg træler i hendene av all innsatsen.

Og en smule dårlig samvittighet for at det var jeg, og ikke en søt og snørrete treåring, som fikk plukke disse hestehovene.

Jeg klarte bare ikke å dy meg.

Nyt våren og helga, folkens!

Utmerkelse

Fra mine sprudlende bloggvenninner Silje og Moan

har jeg fått en utmerkelse - tusen, tusen takk!

Ved hjelp av min datter og Google translate har jeg funnet ut at "Este Blog é um ecanto" er portugisisk, og betyr sånn cirka: Dette er en blogg med sjarm.

Det er jo en veldig hyggelig tilbakemelding å få :-)

Den skal sendes videre til tolv andre bloggere som jeg synes fortjener en utmerkelse.

Akkurat i dag velger jeg en snarvei. I stedet for å plukke noen få blant de mange hyggelige bekjentskapene som bloggen har gitt meg, sier jeg:

Fritt fram for å ta utmerkelsen med seg, og god helg!