Vottelaugets mysterievott...

Skal si tida flyr fort nutildags - plutselig var det hælja igjen jo. Jeg har ikke helt hatt toppformen inne i det siste, så uka bare forsvant for meg. Men nå er jeg i full sving med å farge garn igjen, så nå er alt bare velstand og glede. :-) 

Her er Vottelaugets mysterievotter som ble strikket i januar. 

Det var en mysterie-samstrikk som foregikk i "I Make Mittens"-gruppa på Ravelry. Det var også stor aktivitet i Vottelaugs-gruppa vår på Facebook. Det morsomme med disse vottene var at folk slo seg sånn løs med farger og fargekombinasjoner - og vottene ble så fine og forskjellige! Det var deltakere fra omtrent alle land med kuldegrader i - hele Europa, USA, Canada... Mange strikket både to og tre par. Så dette må vi trygt kunne kalle en samstrikks-suksess.

Her er for eksempel en stilig lilla variant, som vi traff på messa i Lillestrøm nylig. Det er Pinneguris vott.

Mange løse trådender - i stedet for å feste dem, flettet jeg dem sammen til en snor. Så kan snorene knytes sammen, og vottene henges til tørk når det trengs. Smart!

Oppskrift: Vottelaugets mysterievott / An enchanting mystery av Wenche Roald. Morsom å strikke, perfekt passform. Ypperlig restegarnsprosjekt.
Garn: Jamieson's Shetland Spindrift i fem farger. Et tynt, lekkert shetlandsgarn i vidunderlige melerte farger. Noe har jeg fått forært fra min god venn LivF, noe har jeg kjøpt på Loop i London i 2012, og noe har jeg kjøpt på nettet i forhistorisk tid. Jeg liker dette garnet veldig godt. Samme garnet som jeg brukte på Nördic-Mysteriemössan.
Pinner: 2,5 mm. 

Dattera ville gjerne ha disse, så de har flyttet til Trondheim, hvor de forhåpentligvis kommer til nytte.
Jeg skulle gjerne ha strikket et par til meg selv også, kanskje i ton-i-ton grått-svart-hvitt med litt rødt i, det tror jeg ville blitt fint. Men det er så mange fine votter som vil strikkes - så mange votter og så lite tid! Akkurat nå holder jeg på med et par Vottelaugsvotter som snart kommer ut. Og så er det jo Torirots Muhu-votter da, som ligger øverst i bunken. Gjett hvilken farge jeg skal strikke dem i da?

Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men jeg har visst blitt litt hekta på grønt i det siste... Her er lua fra i fjor, som jeg bruker masse, her er den fjonge Mysteriemössan til Nördic Knitting, her er Vottelaugets mysterievotter, Pølsevottene til Torirot og Askeladd-vottene i gave- og souvenir-pelsull som jeg liker så godt. Også Lerwick-genseren da, som har vært god å ha i vinter. Alt sammen i flittig bruk.

Her snør det, jeg skal farge garn, og du får ha en riktig fin helg!

Långsam och krånglig stickning / Mysteriemössan...

Av alle fine podcaster ute på det store, vide internettet, liker jeg Nördic Knitting best. Tittelen er bra, men undertittelen er enda bedre: "En podcast om långsam och krånglig stickning"! 

Der tar svenske Johanne Ländin og Helene Wallin opp mange interessante temaer. De har også en blogg med samme navn, og der dukket det plutselig opp en mysterie-samstrikk i romjula. Fristelsen ble for stor, jeg ble med, såklart.

Og dermed ble det ikke noe av den UFO-strikkingen jeg hadde planlagt. Ikke i første omgang, i hvert fall. I stedet strikket jeg meg altså en lue - og sånn ble den:

Masse morsomme mønsterborder og glade farger. Strikket på pinner 2,5, med Jamieson's Shetland Spindrift i sju forskjellige farger. Det er et vidunderlig garn - som selges i små 25-grams nøster i dyre dommer i massevis av farger. Jeg liker de melerte fargene best - og alle fargene jeg brukte her er melerte. Heter det det, forresten? "Heather" kalles det vel på engelsk - der flere farger ull er spunnet sammen. Her fikk jeg brukt diverse rester jeg har fått og samlet meg opp gjennom årene - åh, jeg elsker sånne prosjekter!

Lua skulle strikkes med en strikkefasthet på 36 masker pr 10 cm - noe som er plent umulig å få til for meg, og dermed ble lua mi litt stor - omtrent sånn: 

Stor - men ikke for stor. En god og romslig lue med plass for de store tanker, det er godt å ha i vinterkulda. Og det er virkelig kaldt om dagen - god, gammeldags vinter med snø og masse kuldegrader. Jeg fikk neglesprett da vi var ute og tok bilder i går - selv med to par ullvotter utenpå hverandre. 

Jeg strikket forresten en ekstra omgang først og sist på hver blomsterbord, for å få lua litt lengre. Det var i utgangspunktet en basker, men jeg ville ha en "vanlig", litt lang lue.

Lua var morsom å strikke - men prikken over i-en var blomsten i toppen. Fiffig detalj! 

Og så en liten dært til slutt - som jeg fant på selv. Blir i godt humør av sånne luer, jeg!

Aldeles fantastisk vintervær var det i går. Ha en riktig god søndag!

Soria Moria...

Jeg er litt bakpå med bloggingen. Hva skjedde for eksempel med mysterievottene jeg strikket på i høst? Joda, de ble ferdige etter hvert, selv om jeg helt glemte å blogge om dem underveis. Sånn ble de:

De er strikket i Kauni - rester etter denne genseren - i ensfarget koksgrått og flerfarget rød/orange/gul. Med Kaunis lange fargeskift tenkte jeg at vottene kanskje skulle blitt like - men det ble de altså ikke. En gul vott, en orange en -

- og røde tomler. Sånn kan det gå. Strikket på pinner 2,5. Mener å huske at jeg srikket str Small. Det var dumt, for de ble litt snaue til meg. Men de passer sikkert til noen andre. Det gikk med 50 gram garn.

I ettertid ser jeg jo at det antakelig hadde blitt finere med mørkeblå bunnfarge - det ville gitt en bedre og skarpere kontrast. Men nå er det for sent å angre - mørkeblå Kauni hadde jeg ikke, og alt i alt syns jeg de ble ganske fine likevel.

Veldig god passform på disse vottene. De heter Soria Moria, mønsteret er laget av Torirot, og er en av oppskriftene i Vottelaugets første e-bok - "Votter fra eventyrskogen".

Ull i bruk: På det øverste bildet ser du såvidt snurten av yndlingsjakka mi - Siri, som jeg blant annet skrev om her. Ingen over, ingen ved siden - finnes ikke maken til jakke hva fasong og passform angår. Tror ratt jeg må strikke meg en til i 2015, for 2014-Sirien kan komme til å bli fort utslitt.

Sånn var det med den saken. Ha en riktig god dag!

Mysterium, clue #1...

Ja, sånn ble mysterievotten min etter første avmystifisering:

Vottene strikker jeg i Kauni, koksgrått og flerfarget (gul/orange/rød), på pinner 2,5. Mer om Vottemysteriet her.

Ha en fin dag!

Plutselig...

Plutselig tilbake!
Den store tystnad her på bloggen skyldes at jeg har vært i Tyskland en tur, men nå er jeg hjemme igjen. Muligens skriver jeg mer om den turen siden - for det er ikke hver dag man reiser på tur med 32 strikkeglade damer på én gang! Denne glade solsikken traff jeg på midt i vinmarkene ved Rüdesheim am Rhein  :-)

Men det jeg egentlig skulle skrive om, det var at i morgen, mandag 1. september, starter Torirots vottemysterium - og det, mine damer, det kan man rett og slett ikke gå glipp av! Følg linken, der står alt grundig forklart.

Det foregår på Ravelry-gruppa "I Make Mittens", og der er aktiviteten allerede godt i gang, ser jeg. Det er også en gruppe på Facebook, der alt foregår på norsk.

Jeg har vært med på moroa før - første gangen var det disse vottene, andre gangen disse. Det er mye tullevotter på Ravelry, og mange dårlige mønstre, men Torirot har skjønt dette med votter, de er alltid fine, morsomme å strikke og har god passform. Og mønsteret kommer på norsk også, for de som liker det. Så da er det bare å hive seg med, da. Mine votter skal bli sorte og orange i år (rester etter denne genseren).

Ha en finfin dag!

Grønn bølge...

Påskeværet kort oppsummert. Det har vært en fantastisk påske!

Det er vår i luften, og jeg er inne i en grønn bølge. Den grønne Lerwick-genseren har hatt påskeferie. Bolen er ferdig, og nå gjenstår bare å strikke ermene. Den ble forbausende lang, må jeg si, på grensen til altfor lang. Men den passer fint i bredden. Det er noe spik spenna gæernt med strikkefastheten min, tydeligvis, det er ikke samsvar mellom høyde og bredde. Men det er ikke stort jeg får gjort med det, så nå har jeg avfunnet meg med at jeg får en lang Lerwick denne gangen. Så får jeg heller kutte ut en bord eller to neste gang. For jeg kan godt tenke meg å strikke en til. I knallblått. Eller rødt.

Og forøvrig har jeg strikket ferdig et par grønne sokker - det er Mysteriesokkene til Through the Loops. De har forresten vært ferdige en stund. Morsom sokk, men ganske lik de forrige jeg strikket, så nå tenker jeg det holder med mystiske sokker fra den fronten. Jeg har vært med fire ganger i alt. Nok er nok. Til neste år finner jeg på noe annet gøy i stedet. (Et samleinnlegg med alle sokkene her, og på Ravelry her).

Sokkene er strikket ovenfra og ned på tradisjonelt vis - og med veldig mange vridde masker. Jeg kan styre min begeistring for veldig mange vridde masker - men det gir en fin effekt. Det lysegrønne garnet er fra Hazel Knits, det bringebærrøde er Zitron Trekking som jeg har farget med KoolAid en gang for lenge siden. Ja, det er faktisk fem år siden, ser jeg nå - tiden flyr sannelig fort!! Fargen sitter forøvrig som støpt, og farger ikke av i det hele tatt - i motsetning til mange "kjøpegarn". Jeg strikket - som alltid - på pinner 2,5. Det funker fint uansett, og sokkene passer perfekt.

Og det er enda mere grønt i sikte. Jeg har strikket et par grønne sokker til, et par grønne pulsvarmere, et sjal - som ikke er ferdig på lenge enda, og på toppen av det hele har jeg grønne briller - - -

Jeg greier meg forresten greit uten briller, min skyhøye alder til tross. Jeg ser omtrent så skarpt som dette bildet her... Bildet er noen år gammelt, fra den tiden jeg gikk på fotokurs og prøvde å bli en bedre fotograf. Som man ser, lyktes jeg bare sånn måtelig. Men grønt altså, grønt er skjønt!

Ute i naturen er det museører på bjørka. Det er tidlig vår i år, og alt er usedvanlig grønt. Jeg elsker vårgrønn bjørk, men den er jo til stort besvær for allergikerne. Ugreit å være allergisk mot bjørkepollen - dette er jo den aller, aller beste tida å være ute i skogen på. Der har jeg vært heldig - jeg er ikke allergisk mot noen ting, såvidt jeg vet, bortsett fra akrylgarn da.

Ja, selv bartrærne er ekstra grønne i år. Alle påpeker dette - at det er så grønt i år, men ingen kan forklare hvorfor. Noen som vet?

Tinka har startet badesesongen forlengst, går tur i skogen hver dag og nyter våren i fulle drag med friske granskudd i barten. Det er lett å enes om at grønt er skjønt!

Det kommer nok flere grønne innlegg her i nærmeste fremtid - men først skal jeg på strikketreff hos Projo, det har nesten blitt en tradisjon. Gleder meg - og ønsker alle som er innom her en riktig flott helg!

Mystisk III...

Det går fremover med mysteriesokkene. Inne på Raverlygruppen spekuleres det i om mønsteret skal forestille en opp-ned-tulipan - og det kan nok stemme. Blomst er det i hvert fall. Ferdig med hælen, nå venter vi på Clue 4 og foten. Dette går som smurt.

(Sokkene har vært innom bloggen før, men de må jo ha sitt eget innlegg, skal det bli orden i galskapen).

Ha en fin søndag!

Det var januar...

Da går januar 2014 over i historien. Det har snødd nesten hele tiden, men ikke mye, bare et jevnt dryss med lett puddersnø. Jeg har aldri sett så mange snøkrystaller i hele mitt liv, jeg. Sola har vi ikke sett så mye til - men den dagen den var her, var jeg ute og tok bilder. Det har vært litt småkaldt, men det skal det jo være i januar. Ellers har det vært overskyet, mørkt og dystert, og vi har nesten gått i hi, både Tinka og jeg. Nå drømmer vi om lysere tider.

Januar har vært en stille og rolig måned. Ja, jeg har ikke vært på strikkekafé engang - den jeg skulle på, ble avlyst - nettopp på grunn av snø. Men strikket, det har jeg gjort. Her er en oppsummering. Det meste har vært innom her på bloggen allerede (resten kommer etter hvert) - det er mest en huskelapp for meg selv for å holde orden på alle KAL-er og greier jeg er med på:

I januar strikket jeg en hel drøss med luer.

Jeg er med på en svensk UFO-KAL, og i januar gjorde jeg ferdig disse vottene.

Tradisjonen tro strikker jeg Kirsten Kapurs/Through The Loops mysteriesokker, og i januar rakk vi å forsere hælen. Resten tar vi i februar.

Jeg er også med på en sokke-utfordring på Ravelry - der jeg skal strikke 26 par sokker i perioden 1. juli 2013 - 30. juni 2014. Det vil si at vi er litt over halvveis i tid nå, som igjen vil si at jeg burde ha strikket en 15-16 par sokker hittil for å være i rute. Men jeg har bare strikket åtte par - stusselige greier. Så her er det bare å stå på!

Jeg har gitt meg selv en fargeutfordring, der jeg skal strikke minst én ting i hver av regnbuens farger i løpet av året. Til dette skal jeg kunne bruke garn fra lageret, og det skal gis bort til noen som trenger det. Jeg er i gang (har jo strikket luer i forskjellige farger og gitt bort), men jeg venter litt før jeg tar en oppsummering - må strikke litt mer først.

Og mens vi snakker om regnbuen - jeg slang meg på Pinneguris Regnbue-utfording på Ravelry også. Der skal vi strikke/hekle i regnbuens farger i februar. Greit å ha litt å pusle med i ledige stunder. Der er det stort engasjement og store planer hos mange, men jeg gjør det enkelt og hekler på et lite lappeteppe i regnbuefarger. Og jeg har til og med lagd prøvelapp!

Og dett var dett. Ferdig med januar - over på februar. Ha en finfin dag!

Mystiske votter også...

Det strikkes ikke bare mystiske sokker her i huset. Neida, jeg har strikket mystiske votter også.

Tori har hatt en mysterievott-KAL på Ravelry nå i januar - med stor oppslutning og veldig ivrige deltakere.
Oppskriften finner du her, samstrikken foregikk i denne gruppen.

Jeg teststrikket vottene for Tori i høst, men jeg kunne jo ikke vise dem frem før mysteriet var ferdig.
Motivet er hentet fra "Den hemmelige hagen" (The secret garden) av Frances Hodgson Burnett.
Jeg strikket mine votter i Daletta, restegarn selvfølgelig, på pinner 2,5.

Fiffig mansjett - Tori har alltid sånne morsomme detaljer på vottene sine. Syns de ble fine, jeg!

Ha en riktig fin dag!

Mystisk II...

Sånn står det til med mysteriesokkene for øyeblikket, etter Clue 2. Skal det forestille en slags blomst, tro?
Clue 3 - hælen - kommer på onsdag.

Innledende runder
Clue 1 - vrangborden
Ravelry-gruppe

Ønsker alle som er innom en finfin ny uke!

Mystisk I...

Kirsten Kapurs mysteriesokker, Clue 1. Og sånn ble mine. Litt fordreide farger i vintermørket - det er pastellmintgrønn Artisan Sock fra Hazel Knits og jordbærrødt sokkegarn som jeg farget med KoolAid en gang i tida. Fjonge farger, jadda. Det skal forestille en picotkant øverst, og vridd rett i vrangborden. Jeg syns vrangborden så litt snau ut, så jeg slang på noen ekstra omganger. Tiden får vise om det var noe lurt. Så venter vi bare på Clue 2 i neste uke.

Meget mystisk...

Milde måne, nå er det like før besøkstelleren på min lille blogg bikker 600 000. Jeg får nesten litt bakoversveis. Og dette er mitt blogginnlegg nr 999. I februar fyller bloggen fem år.

Hvem skulle trodd det, da jeg startet opp i februar 2009? Det var ikke i mine tanker i hvert fall. Strengt tatt tenkte jeg vel ingen ting, jeg hadde bare lyst til å lære meg litt datagreier, og kanskje bli litt bedre til å ta bilder. Veien blir til mens man går - jeg har i hvert fall lært mye, og gøy har det vært.

For et år eller to siden dalte besøkstallene på bloggen, og stadig færre kommenterte. Det var flere enn meg som opplevde det. Mange gamle bloggtravere falt fra. Og det var Facebook, Twitter, Instagram og andre sosiale medier som hadde skylda. Det ble for mange arenaer å forholde seg til - og så valgte man de kjappeste. Men jeg liker best å lese blogger, jeg, det er mye koseligere. Desto gledeligere er det å se at det er i ferd med å snu. Besøkstallene stiger mot sky, det er mange - og hyggelige! - kommentarer, og det dukker stadig opp nye, friske strikkeblogger.

Det er ikke måte på gledeligheter!


Men over til noe HELT annet, nemlig Mysteriesokker.
Amerikanske Kirsten Kapur har hvert år en sokke-KAL på Ravelry, der vi strikker sokker i kor, bit for bit. Jeg har vært med flere år på rad, og det er alltid mange norske med.

Første året strikket jeg disse sokkene. Det var høsten 2009.

Andre året strikket jeg disse sokkene. Det var høsten 2010. De første årene var det gratis å være med, nå koster oppskriften tre dollar, ca 18,50 kr med dagens kurs, og det er jo ingen upris. Og fordundre meg, tror du ikke det er Datteras spreke ben som troner aller øverst på Kirstens mønsterside  :-)

Høsten 2011 var det ikke noe sokkemysterium, det ble flyttet til januar 2012, og siden har det vært i januar. Og i 2012 strikket jeg disse sokkene. Og du godeste, tror du ikke sokkene mine står øverst på Kirstens mønsterside denne gangen også. Det var sånn jeg lærte meg at mysteriesokker bør strikkes i lyse, friske farger, da syns mønsteret best på bilder. Jada.

I 2013 likte jeg ikke mønsteret på mysteriesokken, og da endte det sånn. Egentlig skulle de ha blitt sånn. Men smaken er jo litt ulik  og jeg orket ikke knote med sokker jeg ikke syntes om.

Men i år er jeg med igjen! Greide jo ikke å holde meg unna, det har blitt en slags tradisjon. I år er det visst to farger, gøy med litt forandring. Da er det bare å kvesse pinnene og nøste opp garnet. Det har jeg forresten gjort allerede:

Det er så mørkt i dag, det er ikke godt å si om det er dag eller natt, og fargene på bildet ble deretter. Men lysegrønn er årets farge - fra amerikanske Hazel Knits. Jeg fant ikke fargen igjen på nettsiden, den har sikkert gått ut. Kontrastfargen er friskt KoolAid-rød, farget av meg for lenge siden. Det kommer sikkert noen bedre bilder etter hvert, når sokken er i gang - det går jo mot lysere tider.

Årets Mysteriesokk-KAL finner du her. Starter 15. januar.

Mysterievotter...

Jeg er med i en gruppe på Ravelry som heter "I Make Mittens". Anbefales om man liker å strikke votter og vil følge litt med på hva som rører seg på vottefronten.

I juli hadde Tori en KAL med en mysterievott, der man fikk oppskriften bit for bit gjennom hele måneden. Og det ble strikket uhorvelig mange fine votter i flotte fargekombinasjoner.

Jeg var en av teststrikkerne, og hadde strikket den ene votten på forhånd. Den andre strikket jeg i juli. Men ting tar tid - og her kommer endelig bilder av vottene  :-)

Oppskriften finner du altså under linken litt lenger opp her. Jeg strikket på pinner 2,5, med Jamieson's Shetland Spindrift i mange farger. Dette er et vidunderlig deilig, typisk shetlandsgarn. Det er ullete og lubbent og gir vakre fargeskift som liksom glir over i hverandre - perfekt for Fair Isle-strikking. Litt mindre perfekt for vottestrikking der mønsteret skal komme klart og tydelig frem, har jeg funnet ut etter hvert. Da jeg strikket prøveeksemplaret, var jeg godt fornøyd med fargene, men da jeg så alle de andre flotte vottene som folk strikket, fant jeg ut at jeg burde ha valgt farger med mer kontrast, og et garn som definerte mønsteret litt bedre. Finull eller PT2 hadde sikkert vært et bedre valg. Men - fargene er vakkert melerte, og vottene ble både tette og lette og deilige å ha på, så det er tross alt et ypperlig vottegarn.

Oppskriften var flott, vottene har fin fasong og passer perfekt på hånden. Tori lager flotte votter - jeg har strikket flere av hennes oppskrifter før. (Disse, disse og disse).

Først var jeg litt skeptisk til "blondekanten" - for jeg er ingen blondedame. Men nå syns jeg det er det fineste på hele votten, og kan godt tenke meg å bruke den på flere votter. En artig vri på vrangborden.

Mysterievotter - eller vottemysterier - er gøy. På "I Make Mittens" er det et nytt vottemysterium i oktober, med Rose Hiver som designer. Og flere mysterier følger etter hvert. Meget mystisk.

Ønsker deg en fin & flott dag!

Fjellvettregel #8....

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Takk for alle fine kommentarer til forrige innlegg!
Det er fortsatt mulig å bli med i jubileumslotteriet mitt.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Fjellvettregel nummer 8 er min favoritt: Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Det samme gjelder for strikking. Hvis det ikke er noe moro mer, er det ingen grunn til å pine seg gjennom det. Å rydde opp litt i strikkekurven av og til føles som en befrielse og kan anbefales på det varmeste. Ikke alle UFO-er har livets rett.

I januar satte jeg entusiastisk i gang med denne mysteriesokken. Så fikk jeg betennelse i skulderen og ble satt ut av spill. Det er ikke noe gøy med mysterier når man blir hengende etter - det er ikke noe mystisk når man vet hvordan det ender. Dessuten var ikke årets sokk helt i min smak. Det er ikke noen kritikk, bare en konstatering av det faktum at smaken er forskjellig. Smaken er som baken, som vi sier på godt norsk. Jeg var veldig fornøyd med fjorårets sokk, og året før, og den før der. Men i år ble det ingen TTL mysteriesokk på meg.

Havarert mysterium.

Vend i tide, det er ingen skam å snu. Det fine appelsinorange garnet får bli noe annet i stedet. Vanter kanskje - jeg så noen inspirerende flotte noen inne hos Vibeke. Og jeg har jo bare en halv skuff med vanter fra før - men ingen orange. Jo, jeg tror jeg trenger et par nye vanter. Men ikke enda - først må jeg for eksempel hekle noen grytekluter i gryteklutbytteringen jeg er med i. Det er gøy å hekle - når skråtten vil. Jeg kunne i grunnen tenkt meg TO par armer - ett til strikking og ett til hekling. Evt. kunne de hvile på skift. Det hadde vært praktisk.

Nuvel. Det var alt for i dag.
Nei, forresten - det var én ting til. Det var en som kommenterte at hun likte seriestrikkingen her på bloggen - som i fjor da jeg holdt på med mitt Røde prosjekt. Nå er jeg i full sving med et nytt Prosjekt - men ikke rødt denne gangen. Mer om det ganske snart.

Ha en fin søndag!

Sokkemysteriet del II...

I dag ble del 2 på sokkemysteriet sluppet, og jeg regner med at vi får se noen fine resultater rundt omkring på bloggene etter hvert.

Og her sitter Annepålandet med en heidundrenes betennelse i skulderen og får ikke strikket en maske.
Jeg har hatt betennelser i skulderen før, mange ganger, men denne slår alle rekorder. Det verste med å ha smerter, er jo at man strammer muskler rundt omkring på feil steder for å kompensere, og blir helt skeiv etter hvert. Og nå ligner jeg mest på Ringeren i Notre Dame...

Akk ja sann, sånn kan det gå. Og så i januar da, som er så travel - med alonger her og KAL-er der. Og mysteriesokker!

Men Dattera strikker. Heldigvis har hun fortsatt juleferie, og kan hjelpe moderen med å ta på seg skoa og andre umulige krumspring i hverdagen. Og her strikker hun en artig genser som vi fant på nettet -

- The Three Moovies Sweater fra bloggen Handarbetaren (oppskrift her og her). Den blir fin!

Med Hubro på pinner nr. 9 går det radig!
Jeg vil også ha en sånn genser - om jeg noen gang blir strikkefør igjen. Da skal jeg bruke div. rester fra garnlageret. Jeg trenger å bruke opp litt garn fra mine rikholdige gjemmer, og jeg har innsett at om det skal monne litt, nytter det ikke å strikke småtterier á 60 gram. Nei, det må grøvre skyts til, og med en genser på pinner nr. 9 vil det nok monne litt.

Så da er det bare å bli frisk i en fei da. Og nå lurer du kanskje på hvordan jeg kan skrive blogginnlegg når jeg ikke kan røre armen? Jo, med den andre armen, og to fingre. Og det tok lang tid. Men noe må man jo finne på når man ikke kan strikke.

Og det går bra for norsk hoppsport for tida - blant annet har den nye treneren fått seg en flott og fargerik strikkelue! (Bildet er et foto av et foto i Aftenposten på søndag...).

Ha en fin dag!

Sokkemysteriet del I...

Godt nytt år!

Blanke ark og fargestifter.

Jeg har ingen nyttårsforsetter, bortsett fra å bli et nytt og bedre menneske på alle måter. Det jobber jeg forresten med bestandig - en everlasting story. Det er greit å ha litt å pusle med  ;-)

Og sånn ble mysteriesokkene etter første del av oppskriften. Det skal forestille pikot-opplegg og vrangbord, dette her. Jeg syns ofte vrangborden blir litt i korteste laget, så jeg slang på et par ekstra omganger. Men ellers var jeg disiplinert og fulgte oppskriften til punkt og prikke.

Garnet er HazelKnits Artisan Sock, i fargen high ocTANG. Ligner på en gulrot, var det noen som skrev inne på Ravelry. Gulrøtter er jo sunt, greit nok det. Disse mysteriesokkene pleier ofte å gjøre seg best i lyst/pastellfarget, ensfarget garn - da kommer mønsteret best frem. Så jeg bestilte nytt garn, men det har ikke kommet frem enda, så jeg måtte foreta en utgravning i garnlageret og fant denne knall orange. Dette er årgangsgarn, tror ikke fargen finnes mer. Satser på at det går bra.

Jeg strikker på fire (fem) pinner jeg, som jeg alltid har gjort. Gammel dame er vond å vende. Men jeg vet mange strikker dem på rundpinne (magic loop). Jeg kan ikke fordra magic loop. Strikker sokkene parallelt, det øker sjansen for at begge to skal bli ferdige betraktelig. Neste bit av oppskriften kommer om en uke, så da er det bare å vente.

Ha en riktig fin onsdag!

2013-mysteriet...

Strikkeåret 2013 starter allerede 1. januar med et sokkemysterium.

Hvert år har Kirsten Kapur med bloggen Through The Loops et sokkemysterium. Jeg har vært med flere ganger før. I fjor strikket jeg de lysegrønne sokkene, i forfjor de lyseblå, og for tre år siden de blågrå.

Det er lagt opp slik at man melder seg på på forhånd, og så får man en bit av oppskriften hver uke i hele januar, inntil sokken er ferdig. Det er veldig artig. Jeg er jo en praktisk strikker, som foretrekker det enkle til hverdags - så disse mysteriesokkene blir liksom en slags årlig utskeielse for meg, med massevis av maskemønster og stæsj. Litt gøy må man jo unne seg i ungdommen!

Det er fortsatt mulig å melde seg på - her.

Ha en riktig fin helg!

Gamle sokker blir som nye...

Du godeste, mysteriesokkene mine, som jeg strikket i februar, er på en amerikansk blogg i dag - se her. Det er ikke hverdagskost for meg.

Jeg er veldig fortjust i garnet til Hazel Knits, og liker godt å bruke det til sokker med fint mønsterstrikk. Jeg har brukt det til Kirsten Kapurs mysteriesokker både her og her. Jeg er ikke så verdensvant jeg, så jeg er litt smigret over at hun har satt bildet av mine Hazel Knits-sokker først på begge disse mønstrene. Dermed har både Dattera (de blå) og jeg (de grønne) fått eksponert pailabbene våre ute i den store verden.

Garnet kommer i masse fine farger, jeg anbefaler en ørliten titt i nettbutikken til Hazel Knits. Fargen jeg brukte her, heter Electrolyte. Jeg kjenner jeg får litt abstinenser når jeg går inn på den nettsiden, men kjøpestopp er kjøpestopp, og dessuten greier jeg ikke bestemme meg for farge heller. Garnet er ikke spesielt billig, akkurat, og ikke spesielt slitesterkt heller, men fargene er uimotståelige, særlig de lyse, klare fargene, syns jeg.

Hazel Knit har også en blogg, der de skriver om ting og tang som er strikket i garnet deres, derav mine sokker, blant mye annet.

Jaja, det var dagens selvskryt. Jeg var i litt labert humør, og trengte en oppstiver.
Ha en finfin aften!

Meget mystisk...

Mysteriesokkene er ferdige.

Dette er tredje året jeg har vært med på Kirsten Kapurs mysteriesokker. Tidligere utgaver her og her.

Man kan nesten ikke gå med sko når man har så fjonge sokker.

Mønsteret dannes av vridde masker. Vridd rett er ikke min favorittmaske, for å si det sånn, men ellers var det greit. Cluet var å følge nøye med på diagrammet hele veien. Ingen hvileskjær her.

Fargevalget er tilfeldig, man tar hva man har - og her hadde jeg flaks. For dette er vel de mest vårlige sokkene i skuffen - med blomster og blader og knupper - skikkelige DRØMMER OM VÅR-sokker!

Harde fakta:
Garn: Hazel Knits Artisan Sock i fargen Electrolyte (90% merino, 10% nylon). Det kommer i 120 grams hesper. Dette er et ypperlig garn til strukturer, fletter og maskemønster - fast og fint, men samtidig mykt og godt. Og som den etter hvert erfarne mysteriesokkestrikkeren jeg er, vet jeg at et lyst garn viser mønsteret best.
Pinner: 2,5
Oppskrift: Kirsten Kapurs Mysteriesokker 2012. En sokkeoppskrift på 23 sider er jo litt unorsk, men det er bare å merke av det man trenger og stryke ut resten - lett som en plett. Det kan være skummelt/interessant å strikke noe man ikke vet hvordan skal se ut - men no problem, det er bare å følge med på Ravelry-gruppa, det er alltid noen som har strikket fortere enn deg og lagt ut bilder. Lurt!
På Ravelry her.

Og det var dett. Ha en fin aften og en god uke!
Det blir en spennende uke for meg - jeg skal gjøre noe jeg ikke har gjort på veldig lenge. Det kan hende det blir litt stille her på bloggen. Mer om det siden.