RØDT prosjekt #9 - For et varmt hjerte...

Mitt dyrebare gavegarn måtte jo brukes til noe fint.
Jeg vet ikke så mye om dette garnet, det kom uten etikett. Dattera kjøpte det på markedet i fjellandsbyen Chinchero i Peru, som ligger 3762 moh. Der kunne de fortelle at det var håndspunnet  "adult alpakka", håndfarget med rødfarge fra sopp, eller var det lus?, fra kaktusene som vokste der. Det er to-tråders, løst spunnet. Til tross for at babyalpakka er kjent for å være den mykeste kvaliteten, er dette garnet både mykere og lettere enn alpakkaen vi får her hjemme. Det er virkelig fjærlett.

Ett nøste, 28 gram, holdt akkurat til ett par pulsvarmere. Det ble nøyaktig en meter til overs. Oppskriften fant jeg i denne boka - "Virka muddar!" av Maria Gullberg. Boka fant jeg i en Hemsjöjd-butikk i Göteborg for flere år siden, nå er den visst utsolgt fra forlaget. Synd - for det er en flott bok.

Modellen heter ZickZack. Jeg heklet med færre masker (55 masker) og tykkere nål (nr 2,5) enn i oppskriften. Vær oppmerksom på at svenske hekleoppskrifter av og til opererer med Boye heklenåler, som har andre nummer/størrelser enn det som er vanlig (eksempelvis er Boye nr 2 lik "vanlig" heklenål nr 2,5). Ganske fiffig siksakeffekt, syns jeg.

Det er viktig å holde seg varm om pulsen! I diktet "Pulsvotter" sier Hans Børli blant annet at "...årene ligger grunt under huden på innsiden av magre håndledd, blodet kjølnes og strømmer kaldt tilbake til hjertet...". Kalde hjerter vil vi ikke ha, så jeg slår et slag for pulsvarmere!

Dattera så ikke så mange alpakkaer på sin vandring i fjellene i Peru, hun så mest sauer og lamaer. Alpakkaene levde visst enda høyere opp. På Du Store Alpakka sine nettider kan du lese mer om alpakka - et fiber så eksklusivt at det kun var forbeholdt inkakongene i Peru. Alpakkaplagg var for de utvalgte. Og jeg føler meg unektelig litt utvalgt, i mine blodrøde, håndspunnede, håndfargede muddar, med garn importert spesielt til meg, handmade by me. Noen plagg blir man litt ekstra glad i. Sitter som støpt, varme, myke og deilige. Fornøyd!

Og dette var #9 i mitt røde prosjekt. Og NÅ drar jeg på strikketreff!
Måtte solen skinne på oss alle - enten vi er her eller der!

Enda en gave...

Jeg fikk enda en gave da Dattera kom hjem - et vevd sjamanbånd fra Peru. Gøy for meg som vever bånd selv! Dattera visste ikke helt hva slags vev det var vevd på, men lurte på om det kunne være en slags brikkevev. Og det er slett ikke usannsynlig - akkurat som i brikkevev er det renningen som danner mønsteret på båndet, mens innslaget (tråden man vever med) bare kan ses som en jarekant langs siden. Båndet er bare ca en halv cm bredt, med hvite glassperler på.

I følge Dattera er de nokså spirituelle i Peru. Dette båndet bringer hell og lykke på reisen. Nå er jeg jo en stuegris, og ikke så ofte på reisefot, men til helgen skal jeg på strikketreff hos Projo, og da satser jeg på at båndet bringer meg hell og lykke så jeg kommer helskinnet frem og tilbake.

Ønsker deg en finfin uke!

Gave-garn...

Å få Dattera hjem, er nesten som å ha bursdag. Jeg skrev jo at hun er flink med gaver. Mor elsker garn, så Mor fikk garn.

Det grønne garnnøstet (ser litt rart ut på bildet - fargen er mørk olivengrønn i virkeligheten) er håndspunnet lammeull fra Valparaiso i Chile. Det er egentlig ikke noe garnnøste, men en liten souvernir-garn-ball, som Dattera fant i en butikk med håndstrikkede klær. Morsomt! Damen som eide butikken strikket klærne og lagde garnballene selv - kanskje en mini-souvenir med tanke på alle backpackerne med begrenset bagasjeplass?
Valparaiso er en av Chiles viktigste havnebyer. I sentrum er mange kulturelle og arkitektoniske perler fra kolonitiden, og byen står derfor på UNESCOs verdensarvliste.

Det røde nøstet er håndfarget alpakka fra Peru. På vei til Machu Picchu var Dattera noen dager i Cusco, for å venne seg til høyden. En dag besøkte hun Chinchero, en liten indiansk landsby ca 3 mil fra Cusco. Den ligger på en forblåst slette 3762 moh., med utsikt over inkaenes Sacred Valley. (Til sammenligning er Galdhøpiggen, vårt høyeste fjell, bare 2469 moh., så det er ganske høyt opp). Her farget de alpakkagarn på traisjonelt vis med plantefarger.

Garnfarging i Chinchero, Peru. Foto: Dattera

I følge Dattera hadde de mange slags ting og remedier de brukte i garnfargingen. Sort mais ble til en purpurlilla farge. Den røde fargen kom fra en hvit sopp som vokste på kaktusene. De skrapte den av, i en slags pulverform, og blandet den med vann - og vips så ble det knall rødt.

Garnet er tynt og fnugglett i en nydelig rødfarge. Det er lettere enn alpakkagarnet vi er vant til her hjemme. Fargen passer jo perfekt inn i mitt røde prosjekt. Dette må bli pulsvarmere - må bare finne det perfekte mønster og en perfekt garnpartner.

Jeg liker turistgarn! Disse skal jeg ta godt vare på.

Ha en riktig fin dag!

My cup of tea...

Gjett hva det dufter i stua mi i kveld? Liljekonvall!
Det vokser ikke liljekonvall her jeg bor, men i barndommens have var det flust. Og jeg har fått en liten bukett, med årets aller første, av Kjære Mor. Det er fint at det er en liten bukett - man kan bare ane et svak duft innimellom, så man må bort og snuse litt nærmere. Akkurat sånn som det skal være med eksklusiv parfyme - et lite hint, en anelse, som vekker sansene. Vidunderlig!

Multeblomster, derimot, det har vi i skogen her. Det blir som regel ingen multer ut av det, men blomstene er i hvert fall vakre! De står helt ned til tjernet, der det har vært et yrende liv denne våren. Først stokkender to og to, så vårkåte frosker i hopetall, og nå i pinsen har Mennesket inntatt bølgene. Nabolagets ungeskokk lar seg ikke skremme av litt rumpetroll og lave badetemperaturer. Ikke Tinka heller, forresten...

I går kom Dattera hjem fra Den Store Verden. Sliten, men fornøyd - og full av inntrykk.
Med seg i bagasjen bragte hun milde gaver til alt folket.

Dattera er flink med gaver! Mor elsker te, så Mor fikk fikk en flott tekopp i japansk porselen - med orange og gull dekor, kjøpt på et bruktmarked i San Telmo, Buenos Aires. San Telmo er visstnok en slags Buenos Aires' svar på Grünerløkka - en bydel med kaféer, tangosjapper og bruktbutikker, mer om San Telmo her. Koppen fant Dattera i en brukthall, hos to gamle damer med en hel bod full av de fineste tekopper. Der skulle jeg gjerne ha vært! Godt innpakket i avispapir overlevde den heldigvis reisen uten mén. Jeg samler på gamle kopper og har mange fine, men ingen orange, og ingen fra Japan og Argentina. 

Jeg fikk te også - kjøpt i en tebutikk i Palermo, en annen av Buenos Aires' bydeler - og en slags BAs Majorstua, i følge Dattera. Mer om Palermo her. My Patagonia heter teen, nydelig sort te med smak av bær og karamell. Men hvor er Patagonia? Jo, det er området lengst sør i Sør-Amerika, fordelt mellom Chile og Argentina, du kan se mer  her og her. Utrolig hva man lærer av å ha reisende barn!

Og dett var dett for i dag. Ha en riktig fin tirsdag!

Du og jeg, Tinka...

Dattera og Tinka er to gode venner.

I januar dro Dattera til Sør-Amerika for å studere og se seg om i verden.

Men Tinka er en hund - hun forstår ikke hvorfor folk kommer og går, kommer og går.

Hun liker det ikke - hun vil helst ha flokken sin samlet på ett sted.

Hun forstår seg ikke på Skype og Facebook og syns at fire måneder er en evighet.

Men på søndag får Tinka seg en overraskelse, for da kommer Dattera hjem!

Hun har fått sett litt av verden - studert på Universidad de Buenos Aires, truffet mange nye mennesker, spilt polo og danset tango, vært på badeferie i Uruguay, på musikkfestival i Chile, besøkt Evitas gravplass, badet på øde strender i Brasil, sett Iguazú Falls, vært syk og lengtet hjem, blitt ranet to ganger på en uke, sett to av verdens sju underverker - Kristusstatuen i Rio de Janeiro og Machu Picchu i Peru, svevd i fallskjerm over Buenos Aires - og sikkert mye mer. Ungdommen nutildags får sannelig svingt seg!
Nå er hun på vei hjem og har bestilt melk og knekkebrød og leverpostei, medisterkaker og pølse med lompe. Pluss Tinka-kos. Jeg tror hun gleder seg. Det gjør i hvert fall vi her hjemme!

Søster, kom hjem, for jeg lengter etter deg!

I går (torsdag) kunne vi bjuda på 28 grader og stekende sol her hjemme, men vi klager ikke!
Tinka har startet badesesongen forlengst, og har fanget minst hundre pinner i vannkanten.
Si "bade" og hun henger i stroppen og raser avsted til tjernet, med meg på slep.

Ønsker alle en finfin fredag i sommersola! Husk solkrem!

Tango i Argentina...

Selv om Dattera befinner seg på den andre siden av jordkloden...

... er hun aldri mer enn et tastetrykk unna. Skype er en kjekk oppfinnelse. Hver søndag kveld kommer hun inn i stua her hjemme og underholder oss med scener fra den store verden.

Det var annerledes da jeg var ung, akk ja sann. Seksten år gammel dro jeg til USA som utvekslingsstudent. Jeg gikk på high school og bodde et år hos en familie i Florida. Dessverre har jeg ingen digitale bilder fra dengang, ellers skulle dere fått se en pur ung Annepålandet med mortarboard på - du vet, sånn hatt som Ferdinand i Donald Duck har, bare at min var blå, med gulldusk. Den gangen var verden stooor, nå er den liten. Vi visste ikke så mye om USA, og Florida hadde vi bare såvidt hørt om. "Appelsinjuice fra Florida" sto det på juicekartongene den gang - det er sikkert flere enn meg som husker det. Stort mer visste ikke jeg, da jeg satte meg på flyet og reiste hjemmefra for aller første gang. Jeg hadde ikke noe internett, bare Gyldendals familieleksikon. Vi skypet ikke - vi kommuniserte pr brev. Og et brev tok et par uker over dammen. En telefonsamtale hjem til Norge kostet dobbelt så mye som et par Levisbukser - så det ble bare en tre-fire telefonsamtaler hjem. På et år. Sånn var det da, midt på 70-tallet.

Nå, derimot, er Dattera aldri mer enn et tastetrykk unna. Likevel, mens vi snubler rundt på hålka, er det sol og sommer på den andre siden av jordkloden. Mens vi har frosset nesa blå, har hun ligget på stranden i Uruguay. Hun har spilt polo og danset tango i poloens og tangoens hjemland. Polo er stort i Argentina - de har de beste polospillerne i verden, og har en egen hesterase, Raza Polo Argentino, kun til dette bruk. På tangokurs danset blonde og stivbente skandinaver med de lokale - for mens vi er født med ski på beina, er de født med tango i blodet. Og hun har reist rundt og sett seg om. I Buenos Aires koster en bussreise 1,50 og toget 2 kroner, og siden det fort vekk er over 40 varmegrader, tok Dattera og en kompis en busstur ut til kysten en dag, det kostet 2,50 tur-retur. Det kaller jeg miljøvennlige kollektivpriser. Nå er visst sommeren litt på hell, og studiene har begynt.

Sist søndag var Sønnen hjemom på besøk - da var vi tre stykker som satt klistret til skjermen...

... mens Dattera fortalte om da de ble invitert i sosietetsbryllup med to hundre gjester i Buenos Aires. Det hadde aldri skjedd her i Norge.

Akk ja, den som var nitten år igjen, du. Her hjemme ligger fortsatt snøen, det er blåhålke og livsfarlig å bevege seg utendørs, og på toppen av det hele gikk støvsugeren i stykker. Hverdager, hverdager... Snart på tide med en liten ferie, kanskje?

Uansett - ha en en riktig god tirsdag, alle sammen!

Don't cry for me Argentina...

Dattera har kommet helskinnet frem til Argentina, vi skypet i natt.
I Buenos Aires var det 28 grader, her hjemme var det minus ti. Dattera satt på takterrassen i gul sommerkjole, hjemme i stua satt mor og hutret med ullgenser og ullskjerf på.

Musikik som matcher:

Da Dattera skulle dra til Argentina, måtte vi ta en liten forelesning om Eva Peron. I min grønneste ungdom, da jeg gikk på videregående, dro vi på klassetur til London, der vi så musikalen Evita. Det gjorde sterkt inntrykk på en enkel jente fra landet. Siden dro vi på flere Londonturer og så  flere store musikaler, men dette var den første, og den jeg husker best. Etterpå kjøpte jeg albumet - på vinyl. Det er historisk sus over det hele.

Eva Peron var en fattig bondedatter, født i 1919, som dro til Buenos Aires for å bli filmstjerne. Hun drev det aldri lenger enn til å bli en b-skuespiller - derimot ble hun gift med general Juan Peron, som var 24 år eldre. Da Peron ble utnevnt til president i 1946, fikk Eva en overveldende mottakelse blant folket, som så på henne som en helgen. I sin kamp for de fattige ble hun landets mektigste og mest populære kvinne, med tilnavnet Evita ("lille Eva"). Hun døde av kreft i 1952, bare 33 år gammel.

Etter sin død ble hun balsamert etter alle kunstens regler. Peron ble styrtet i et militærkupp i 1955. Han levde i eksil i Spania, frem til han på nytt vant valget i 1973. Han styrte Argentina i ett år før han døde.

Etter kuppet i 1955 gikk det rykter om at kuppmakerne hadde kastet Evita på sjøen, mens hun faktisk ble sendt til Italia og gravlagt på en kirkegård i Milano. I 1971 ble hun gravd opp igjen og sendt til Spania, der Peron levde i eksil. Etter diverse klabb og babb ble Evita sendt tilbake til Argentina og lå en stund begravet ved siden av Juan Peron, før hun til slutt endte opp på den kjente Recoleta-kirkegården i Buenos Aires. Der ligger hun den dag i dag, i et stålhvelv fem meter nede i jorden, med en tyverialarm direkte tilknyttet politiets hovedkvarter. Sånn er det altså å være populær helgen - en turbulent tilværelse både før og etter døden.

I 1976 laget Andrew Lloyd Weber (musikk) og Tim Rice (tekst) en musikal om Evita, som handler om Eva Perons liv fra hun var 17 og frem til hennes død. Musicalen ble satt opp i Londons West End i 1978 og på Broadway, New York, året etter, begge steder med stor suksess. I 1996 ble musikalen filmet, med Madonna i hovedrollen. Det er gitt ut utallige innspillinger fra Evita. "Don't cry for me Argentina" gikk til topps på de britiske hitlistene i 1976.

Og i 1980 satt Annepålandet, 19 år, med stjerner i øynene på Prince Edward Theatre i London og lyttet henført til en 30 år yngre utgave av Elaine Paige, som stod på balkongen, dressed up for the night - i hvit aftenkjole og med Evitas karakteristiske blonde hårsveis, og sang "Don't cry for me Argentina" så man frøs på ryggen. Dette er den mest kjente scenen fra musikalen, der Eva taler til folket fra presidentpalassets balkong etter valgseieren i 1946.

Men åssen gikk det egentlig med Argentina - etter Evita? Jo, i dag Argentina en demokratisk republikk, med kvinnelig president - Cristina Fernandez de Kirchner. Det er verdens åttende største land, med 41 millioner innbyggere og spansk som offisielt språk. Hovedstad er Buenos Aires, med tre millioner innbyggere (2009) - hvorav én av dem er Dattera.

(Kilde til all denne kunnskap: Wikipedia)

Så vet vi dét. Ha en flott og fin helg!

Ut og inn og ut...

Det er én ting man blir fort vant til når man har barn som nærmer seg voksne, og det er flytting. Unge mennesker i 20-årsalderen flytter ut og inn hele tida. Det er ganske trist når englebarna forlater redet, men det blir en slags vane.

Først flyttet Dattera ut for å gå tre år på skigymnas høyt oppe i de norske fjell. Hun var bare 16 år. Det var før denne bloggen oppstod, derfor har jeg ikke skrevet så mye om hvor trist det var. Men det var det. Trist altså. I hvert fall for mor, som savnet minstebarnet sitt. Man har ikke mye oversikt over ungdommen når de bor 32 mil hjemmefra. I verste slyngelalderen. Men det gikk greit.
Så flyttet Sønnen til Roma for å studere. Roma er veldig langt borte. Det var trist for mor, som savnet gromgutten sin. Og det ble veldig stille i huset. Men han var 19 år, og det var bare for et kort semester, så det gikk greit.
Da semesteret var slutt, flyttet Sønnen hjem. Så flyttet Tinka inn. Så var Dattera ferdig med skolen og flyttet hjem igjen hun også. Og så var det fullt hus og alt i orden.
Så ble Sønnen voksen og flyttet hjemmefra, som voksne sønner gjør. Men bare til Oslo, som er to mil unna, så det går greit.
Og nå flytter sannelig Dattera ut igjen, hun og. Til Argentina, som er 12500 mil hjemmefra. Men hun er 19 år, og det er bare for et kort semester, så det går greit. Hun drar i dag. Og jeg har lovet å ikke gråte på flyplassen.

Men Tinka blir hjemme hos mor. Det er enda godt. For det blir stille i huset.