En tur i bruktbutikken...

Jeg var en tur i bruktbutikken til UFF i Storgata i Oslo. Der hang det flotte kofter på rekke og rad, men jeg greide å beherske meg sånn noenlunde. Men denne kofta fikk bli med meg hjem - er den ikke fin?!

Glade farger, morsomme border og et lystig motiv nederst - jeg blir i godt humør! Fasongen var litt snodig til meg, dessverre, men forøvrig er kofta god som ny. Tror ikke den er så gammel - knappene er fortsatt skinnende blanke og fine.

Noen som vet noe om dette mønsteret? Jeg tror kanskje den er strikket uten mønster, eller satt sammen av flere? Restekofte, kanskje? Kunne vært morsomt å vite!

Ha en fin dag!


Red.: Det finnes en oppskrift! Den stod i KK i 1995, og en superhjelpsom dame i Koftegruppa på Facebook sendte den til meg. Er det noen sak!

Det grønne skjerfet...

Her før jul fant jeg plutselig ut at jeg ikke kunne leve lykkelig uten et grønt skjerf. Så da strikket jeg meg et grønt skjerf:

Det har vært med på bilder på bloggen her før (her, her og her), men jeg har ikke skrevet noe om selve skjerfet.

Bildet over er forresten litt av et samarbeidsprosjekt / sammensurium. Det er Ann Myhre - a k a Pinneguri - som har tatt bildet. De fine vottene heter Skogfeens hage og er fra Vottelaugets e-bok "Flere votter fra Eventyrskogen". Det er Torirot som har lagd mønsteret, og det er Judith som har strikket dem - i flotte farger i Finull. Jakka har jeg strikket selv - det er Siri-jakka mi, som jeg har skrevet om flere ganger før her på bloggen. Så snart døgnet får 28 timer, skal jeg strikke meg en til.

Men skjerfet - det har jeg strikket aldeles uten oppskrift. Jeg strikket meg et lite, grått trekantskjerf i fjor, det ble jeg veldig glad i og har brukt mye. Nå ville jeg ha et litt tykkere skjerf, og det måtte være grønt.

Oppskrift: Ingen oppskrift, men fremgangsmåten er beskrevet her. TV-strikk av enkleste sort.
Pinner: 5 mm
Garn: Skjerfet er strikket med to tråder. Én tråd Titania fra Chili Gredelin - som er et syltynt sjalsgarn (80% merino - 20% silke, 800m/100g) i en vakker gressgrønn som heter "A Night to Remember". Garnet er håndfarget av svenske Kia, og hun har så morsomme navn på garnene sine. Den andre tråden er Kitten Mohair fra Sandnes, i en dempet grønnfarge, #9273, som tydeligvis har gått ut. Kitten inneholder ull, mohair og courtelle, som visstnok er varemerkenavnet til et akrylfiber. Ikke ofte jeg strikker med akryl, men dette funket utmerket. Til sammen ble det et lett og luftig, helt kløfritt, deilig og mykt lite skjerf.
Vurdering: Veldig fornøyd, brukt masse, både ute og inne.

Denne gangen felte jeg av med en i-cord (google I-cord Bind-off, mange gode forklaringen ute på nettet). Her gikk jeg ned en halv pinnestørrelse og strikket stramt, for å få en fast og stødig kant øverst. Det var smart - fasongen holder fint og skjerfet siger ikke.

Og dett var dett - bare et lite, enkelt skjerf, men varmt og godt, det er det. Og grønt!

Ha en finfin lørdag!

Jeg skulle jo bare strikke meg en flettelue, del 2...

I går skrev jeg om den hvite flettelua mi, i dag skal jeg fortelle om den grå.

For fem år siden (i 2010- oj, som tiden flyr) gikk Dattera på skigymnas høyt oppe i den norske fjellheimen. Der hadde de en fin sportsbutikk, og der oppdaget Dattera en fin flettelue fra Barts - som er et kult, amerikansk luemerke (tror jeg). Fletteluer var akkurat blitt veldig populært, og lua fra Barts var dyr og deilig - rundt 1000 kroner kostet den, såvidt jeg husker, med fine fletter, pelsdusk og flerfoldige prosent med akryl.

Dattera var en fattig skoleelev, så Barts var langt utenfor rekkevidde. I stedet strikket hun seg en lue selv, og den ble jo mye finere enn kjøpelua såklart, det var vi skjønt enige om. Og i ren alpakka.

Datteras Copycathat kan du se på Ravelry her. Den er fortsatt med på flyttelasset og lever i beste velgående, myk og deilig i grå Viking Eco-Alpaca, med kanindusk på toppen. En sånn lue ville jeg også ha.

Så da strikket jeg meg en Kopi av Kopikatta. Den ble ikke helt lik, men nesten.

Viking Eco-Alpaca ser ut til å være et godt, supermykt og holdbart garn, men jeg tenkte jeg fikk bruke noe fra lageret - og da ble det en tråd Mitu (50/50 alpakka og ull) og en tråd Inca (alpakka), begge fra Rauma. Strikket på pinner nr 5. Det gikk med 90 gram garn til sammen.

Det ble fantastisk deilig og mykt! Her fikk jeg meg en ny garn-kombi-favoritt. Nå blir jeg rett og slett nødt til å strikke meg en god og varm jakke i denne garnblandingen, og med disse flettene, det er ingen vei utenom.

Og så jeg som bare skulle strikke meg en lue da....

Ull i bruk: Samme fingerløyse og skjerf som i forrige innlegg. Det var samme turen, faktisk, I vinterens mulm og mørke gjelder det å få tatt bilder av mest mulig mens dagslyset er der...

Ha en fin søndag!

Joda, Tinka var også med og testet skøyteisen  :-)

Jeg skulle jo bare strikke meg en flettelue jeg...

... og vips så hadde jeg fått meg en ny garnfavoritt.

Det begynte sånn: Jeg hadde lagt merke til at nordmenn flest er ganske konservative i fargevalget når det kommer til luer. Det går helst i hvitt, grått og svart. Bare se deg rundt neste gang du er ute blant folk - hvitt, grått og svart overalt. Nesten alle voksne damer har hvite luer, eller offwhite rettere sagt. Det kler de fleste sånn noenlunde, det passer til alt, og man skiller seg ikke ut - tre kriterier som tydeligvis er viktig for voksne damer hertillands. Og det er gjerne fletteluer. Og ettersom mennesket er et flokkdyr, strikket jeg meg er offwhite flettelue jeg også. Kjekt å ha, tenkte jeg.

Wood Hollow Hat heter den, og mønsteret er laget av amerikanske Kirsten Kapur. Jeg har strikket flere sånne før - i hvitt, grått og gråbrunt, like fargerikt som nordmenn flest. Her er den gråbrune som jeg strikket til Dattera i 2010. Dattera likte lua si godt, og har brukt den mye.

Lua ble grei, den, strikket i Mitu fra Rauma på pinner 4 mm, det gikk med 70 gram. Mitu er et deilig garn, jeg blir bare mer og mer glad i det.

Men enda finere er jo naturen rundt. Det var sånn en vakker dag i romjula, dette - med rimfrost og et dryss med snøkrystaller.

Det var nesten litt sånn Winter Wonderland-stemning ved det lille tjernet i skogen, med skøyteis og frosne tær og blått lys.

Fint! Det er et vakkert land vi bor i, ingen tvil om det - ikke bare langs fjord og fjell, men også inne i de dype skoger.

Ull i bruk: Grønt skjerf og røde votter. Skjerfet har jeg såvidt nevnt her. Jeg bruker det hele tiden, det er et bra skjerf - hverken spennende eller avansert, men bra. Det kommer nok en egen bloggpost om det ganske snart. De røde fingerløyse-vottene er en gammel schläger. For tre år siden (2012) byttet jeg til meg en pose med burgunderrødt garn fra Felisi - av det strikket jeg blant annet disse vottene. De har vært med på mange turer og mange bloggposter opp igjennom. Tror nesten det er favorittvottene mine, jeg.

MEN - da jeg hadde strikket den hvite flettelua, kom jeg på at det jeg egentlig ville ha, var en grå flettelue. Grått er min farge. Så da måtte jeg jo strikke en lue til, da. Men det er en annen historie - den får vi ta den en annen dag...

Og så kom månen opp og alle skøyteløperne gikk hjem og drakk kakao. Og det ble blåere og blåere, og skogen stod ensom igjen. Det var så vidunderlig vakkert, det er sikkert her alle trollene bor. Like bakom...

Soria Moria...

Jeg er litt bakpå med bloggingen. Hva skjedde for eksempel med mysterievottene jeg strikket på i høst? Joda, de ble ferdige etter hvert, selv om jeg helt glemte å blogge om dem underveis. Sånn ble de:

De er strikket i Kauni - rester etter denne genseren - i ensfarget koksgrått og flerfarget rød/orange/gul. Med Kaunis lange fargeskift tenkte jeg at vottene kanskje skulle blitt like - men det ble de altså ikke. En gul vott, en orange en -

- og røde tomler. Sånn kan det gå. Strikket på pinner 2,5. Mener å huske at jeg srikket str Small. Det var dumt, for de ble litt snaue til meg. Men de passer sikkert til noen andre. Det gikk med 50 gram garn.

I ettertid ser jeg jo at det antakelig hadde blitt finere med mørkeblå bunnfarge - det ville gitt en bedre og skarpere kontrast. Men nå er det for sent å angre - mørkeblå Kauni hadde jeg ikke, og alt i alt syns jeg de ble ganske fine likevel.

Veldig god passform på disse vottene. De heter Soria Moria, mønsteret er laget av Torirot, og er en av oppskriftene i Vottelaugets første e-bok - "Votter fra eventyrskogen".

Ull i bruk: På det øverste bildet ser du såvidt snurten av yndlingsjakka mi - Siri, som jeg blant annet skrev om her. Ingen over, ingen ved siden - finnes ikke maken til jakke hva fasong og passform angår. Tror ratt jeg må strikke meg en til i 2015, for 2014-Sirien kan komme til å bli fort utslitt.

Sånn var det med den saken. Ha en riktig god dag!

Hellandussen...

Det er mye yndig babystrikk på nettet, men her på bloggen er det sjelden kost. Men her kommer det noe.

Jeg må nesten skryte litt av Dattera - hun har et naturlig strikketalent. Da en venninne ble mamma i romjula, treiv hun strikkepinnene og strikket fjonge små babyplagg på løpende bånd. Den nybakte mammaen ønsket seg sokker og votter. Dattera har ikke strikket sokker før, men vips så hadde hun strikket et par minisokker med rullekant og vridd rett og kilehæl og flat tåfelling, nydelig strikket på pinner 2,5.

Sokkene ble litt i største laget, og vips så hadde hun strikket et par til, knøttsmå, med litt andre detaljer denne gangen. Pluss en lue.

Lua er etter en oppskrift på nettet (men hvem??), sokkene er egen ihopkok.

For å bli ferdig før juleferien tok slutt, måtte jeg bidra litt med vottene. Fant noen babyselbuvotter på Ravelry og strikket rett fra bildet i hui og hast. Bittebittesmå, tenk at det går an å ha så små hender! Hellandussen, tenkte jeg da jeg felte av. Hellandussen, utbrøt Dattera da hun fikk se dem. Hellandussen er ellers ikke et ord som inngår i denne familiens daglige ordforråd - vi er ikke så vant til babyer her. Vekt: 13 gram.

Alt, bortsett fra lua, er strikket på pinner 2,5. Det hvite garnet er Abuelita babygarn fra Pickles, kjøpt for mange år siden. Det ser ikke ut som de har det mer, såvidt jeg kan se. Det lilla er en rest Dale Babyull, donert av LivV. Posten har levert det til den lille prinsessen - og det passet visst fint.

Ha en fin søndag!

Ingen grunn til å fryse på øra...

I jula inviterte Vottelauget til Romjulstrikk (jeg nevnte det såvidt her) - og planen min var å strikke votter, såklart.

Men vips - så hadde jeg strikket tre luer i stedet. Sånn kan det gå. Alle tre er strikkes i Raumas Tumi - et mykt og deilig garn i 50/50 ull og alpakka, på pinner 3,5. Alle tre veier ca 75 gram. Detaljer (fargekoder etc) på Ravery her.

Det begynte med at jeg teststrikket Eventyrlua for Tori. (Jeg skrev om den her). Den ble fin, men altfor liten, så den havnet på et annet hode.

Så da måtte jo strikke en til da. I samme farger, men største størrelsen denne gangen.

Gjorde noen endringer på kanten nederst - der lagde jeg rullekant først, vrangbord i to farger med 2 rette - 2 vrange og en rillekant til slutt. På resten av lua fulgte jeg oppskriften - bortsett fra at jeg byttet om lys og mørk.

Denne gangen passet den - jeg ble veldig fornøyd med lua.

Problemet var at det ble Dattera også.

Ja, så måtte jeg jo strikke en til da, til henne. Men først strikket jeg Skogfeens Hage, fra e-boka "Flere votter fra Eventyrskogen". Denne ble jeg også ganske fornøyd med. Litt lengre enn den første lua, men det går fint.

Her gjorde jeg også noen endringer i forhold til mønsteret. Latviske fletter med en dært oker/konjakkfarget DSA Tynn Alpakka fra garnlageret. Den smale borden nederst er fra vottene med samme navn.

Og SÅ strikket jeg en Eventyrlue til, til Dattera. Samme som den første her, men i andre farger. Dattera ble veldig fornøyd med lua si.

Problemet var at det ble jeg også, så det ble neste slosskamp her - for annen gang på få dager. Sånn kan det gå. Men vi ble enige - den røde til meg og den blågrå til henne. Mot at hun stilte som modell. Utrolig kjekt med egen fotomodell, det har jeg savnet.

Det er så greit å strikke luer. Ingen tommel, og bare en av hver. (Eh, ja, noen ganger blir det jo to også da...). Dessuten får man testet ut forskjellige slags garn og fargekombinasjoner i liten målestokk. Jeg hadde for eksempel tenkt å strikke en kofte i samme fargene som den røde lua (rød + grønn + hvit), men nå ser jeg at det blir alt for gildt. Fargene i den blågrå lua, derimot (blågrå + grågrønn + lysegrå), kunne jeg godt tenke meg. Nyttig øvelse!

Men hvor ble VINTEREN av??? Enda godt at jeg fikk tatt noen vinterbilder mens den var her! Det er ikke noe trivelig januarvær akkurat - det er surt, vått og blåholke.

Men en god helg får du ha uansett!

Resters rester...

Av dette garnet - - -

- - - strikket jeg denne restelua.

Og av restenes rester strikket jeg en hals.

Oppskrift: Ambitus neckwarmer - gratismønster på Ravelry. Jeg gikk tom for garn, så denne ble litt mindre enn vanlig - fin barnestørrelse. Dette er visst den syvende Ambitus-en jeg strikker, i følge Ravelry, rett og slett fordi det er tidenes beste hals-oppskrift.

Garn: Rester av restegarnet omtalt her. Det gikk med ca 90 gram.

Pinner: 4 mm.

Og det var alt for i dag. Ha en fin dag!

En oppklaring...

Jeg har noen gratisoppskrifter her på bloggen, under fanen "Mine oppskrifter" øverst på siden, blant annet på denne lua:

Oppskriften finner du her.
Rett som det er, får jeg tilbakemeldinger på at folk har strikket etter oppskriftene mine, og det er jo artig. I det siste har jeg fått noen spørsmål om fellingen på denne lua.

Jeg har nok uttrykt meg litt uklart, så det var vanskelig å forstå. Nå har jeg endret litt på oppskriften og formulert meg litt annerledes - så forhåpentligvis blir det lettere å skjønne nå.

For å skjønne hva jeg hadde gjort feil, måtte jeg jo strikke en ny lue, og vips så hadde jeg en blå lue også. Jeg tok bilder underveis og la inn i oppskriften for å forklare bedre, så da er det bare å ønske lykke til!

Jeg har strikket en hel drøss med forskjellige slags luer på tampen av fjoråret. De dukker nok opp her på bloggen etter hvert. Ha en riktig fin dag!

Takk for det gamle / en slags årsrapport...

Riktig godt nytt år, alle sammen!

Heisann, et bilde av meg jo! Det er ikke ofte det skjer her på bloggen. Her ser du #1 på Annepålandets strikkeliste for 2014: Jakka Siri, som jeg skrev om her. Det er den perfekte jakke i mine øyne, jeg bruker den hele tiden. Designet av Linnea Öhman, strikket i Peer Gynt i den fineste fargen av alle, godt garn, akkurat passe varm, passer til absolutt alt, perfekt passform, og utrolig god å ha på. Kort sagt: Årets vinner 2014.

Det grønne skjerfet har jeg visst helt glemt å blogge om - jeg får ta det siden. De rødstripete vottene er min egen oppskrift Askeladden, som jeg strikket til e-boka "Flere votter fra eventyrskogen". De er strikket i Sterk fra Du store alpakka. Striper er fint!

Bildet er det Ann - a k a Pinneguri - som har tatt, i forbindelse med fotograferingen til e-boka. Hun kan mer enn å strikke, hun er en drivandes god fotograf også. Den fjonge sykkelen fant vi midt i Oslo sentrum - låst fast til et tre rett ved Nationaltheatret.

Forøvrig har jeg skrevet 135 blogginnlegg i 2014, jeg har strikket opp 6,4 kilo garn, jeg ble med i Vottelauget, hadde noen fine strikketurer til Tyskland og Sjølingstad, traff mange hyggelige strikkedamer og fikk flere nye strikkevenner. Jeg strikket 24 luer, 11 par votter, 10 par sokker og diverse annet, i alt 60 ulike prosjekter. Grå ble den store vinnerfargen i år, tett fulgt av blått og grønt. Jeg strikket ingenting i gult og orange, det må jeg gjøre noe med i 2015.

I det hele tatt er det mye man kan gjøre noe med i 2015 - det er bare å bestemme seg. Nytt år - nye muligheter. Vi satser på at det blir et godt år. Ha en fin dag og et fint år!