Viser innlegg med etiketten scrapbooking. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten scrapbooking. Vis alle innlegg
1. juni 2011
Haha! Jeg har stoppet tiden!
Ville det ikke vært deilig å kunne stoppe tiden?
Men det sier seg selv, hadde jeg kunnet gjort det så enkelt, ville jeg gjort det da jeg var femogtjue – ikke nå når jeg nærmer meg førti.
Evig jakt etter tannhjul og duppedingser de siste ukene, resulterte i en heftig slåsskamp med dette vakre uret i går kveld. Selvsagt gjorde det vondt langt inni sjelen, men samtidig kan man jo ikke ta vare på alt her i verden (selv om det kan se ut som om jeg prøver på nettopp det iblant). Jeg fikk nemlig denne gamle vekkerklokka fra min onkel, for å demontere den. Dessuten, da jeg åpnet den på baksiden, var det som ventet innvendig verdt det. Men fytti katta, det var en mye større jobb å plukke den fra hverandre enn jeg hadde ventet. Det var tydeligvis kvalitet i gamle dager (og ja, klokka gikk som... en klokke, faktisk – helt til jeg kom med hammeren).
Gleder meg til å gjøre noe spennende med dette...
....og da gjør det kanskje ikke så mye at tiden fortsetter å gå...
9. november 2010
I tilsynelatende nød
-Skal jeg hjelpe deg med kofferten? sa den godt voksne herremannen da vi skulle gå på bussen.
-Nei! kom det kontant fra meg. Jeg skjønte at jeg hørtes litt uhøflig og utakknemlig ut, så jeg tilføyde -du skjønner, den er veldig, veldig tung.
Mannen så litt uforstående på meg, før han lo litt og gikk inn på bussen.
Ja, så klart, det var jo fordi kofferten sikkert var tung at han tilbød seg å hjelpe. Men jeg kunne jo ikke la noen oppdage hvor tung kofferten faktisk var. De ville kanskje trodd at jeg hadde et lik eller fem oppi der. Eller at jeg hadde stukket av med halve nasjonalbiblioteket - eller hele Monolitten av Vigeland.
Sannheten var at jeg bare hadde vært på scrappetur med litt shopping til i Tigerstaden... Men man kan liksom ikke forklare sånt til tilfeldige, forbipasserende, hjelpsomme herremenn. Jeg har nemlig vært ute for sånt før.
Og det går omtrent sånn:
Herremann kommer slentrende bort til jomfru i nød. Sigarettsneipen henger i munnviken, og han blunker litt kult (det funket nemlig alltid på femtitallet):
-Skal jeg hjelpe deg med kofferten?
Tilsynelatende jomfru i tilsynelatende nød har allerede på kunstnerisk vis fått fjorten bæreposer inn på fingrene, håndveska over skuldera, og sliter nå med å få pc-veska (som inneholder verdens tyngste laptop, fire bøker, en pysjamas med pingviner på, 64 promarkers, en sminkeveske og resten av lunsjen) på den andre skuldera.
-Å, ja. Tusen takk. Den er veldig tung, og jeg har hendene litt fulle.
Herremann knipser sigaretten ut i grøfta, smiler skjevt, og blunker en gang til, i tilfelle den unge mø ikke så det første gang.
Han gjør en kvart svingom, før armen hans svinger ned mot kofferthåndtaket...
Et tungt stønn, etterfulgt av en illevarslende ralling.
Hele billettkøen virvler rundt for å se hvem som kreperer.
Herremannen står der og sliter med balansen etter sjokket han akkurat har blitt utsatt for.
Ansiktet er burgunderrødt. Det er umulig å si om det er av anstrengelse eller skam.
Eller begge deler.
Så hva sier man da?
-Åh, beklager. Den er litt tung, fordi jeg har med meg en del sakser, skalpeller, puncher (som ikke er så farlig som det høres ut til, men de er laget av tungt metall og har veldig, veldig skarpe kanter. Men de lager utrolig fint mønster hvis jeg puncher med dem. Ja, men jeg puncher ikke folk altså!). Og så har jeg en del oppi der som ikke er så tungt, som roser og tau og blekk og en hel del gummi, men tilsammen blir det veldig tungt alikevel. Og bortsett fra det så er jeg egentlig ganske normal.
Nei, man sier jo ikke det.
Man lærer, så man svarer at neida, dette takler jeg fint selv, og så bruker man siste ledige hånd til å løfte kofferten selv.
Og når man kommer halvveis opp i busstrappa kan det være at man velter.
Å velte i en sånn situasjon er utrolig upraktisk. Man har jo ingen ledige hender å ta seg for med.
Og så ser det ganske teit ut når man stopper i 45 graders vinkel idet hodet treffer en skillevegg i pleksiglass.
Så står man der da - kanskje i tjue sekunder, kanskje var det bare i ti. Men uansett føles det som en laaang evighet, mens man prøver å motarbeide fysikkens lover, og rette seg opp igjen - uten å bruke armer og bein.
Men det er utrolig hva man lærer etter ni år med scrapping og ingen bil.
Og jeg kom meg hjem denne gangen også.
Med alle de nye, fine tingene mine.
:o)
-Nei! kom det kontant fra meg. Jeg skjønte at jeg hørtes litt uhøflig og utakknemlig ut, så jeg tilføyde -du skjønner, den er veldig, veldig tung.
Mannen så litt uforstående på meg, før han lo litt og gikk inn på bussen.
Ja, så klart, det var jo fordi kofferten sikkert var tung at han tilbød seg å hjelpe. Men jeg kunne jo ikke la noen oppdage hvor tung kofferten faktisk var. De ville kanskje trodd at jeg hadde et lik eller fem oppi der. Eller at jeg hadde stukket av med halve nasjonalbiblioteket - eller hele Monolitten av Vigeland.
Sannheten var at jeg bare hadde vært på scrappetur med litt shopping til i Tigerstaden... Men man kan liksom ikke forklare sånt til tilfeldige, forbipasserende, hjelpsomme herremenn. Jeg har nemlig vært ute for sånt før.
Og det går omtrent sånn:
Herremann kommer slentrende bort til jomfru i nød. Sigarettsneipen henger i munnviken, og han blunker litt kult (det funket nemlig alltid på femtitallet):
-Skal jeg hjelpe deg med kofferten?
Tilsynelatende jomfru i tilsynelatende nød har allerede på kunstnerisk vis fått fjorten bæreposer inn på fingrene, håndveska over skuldera, og sliter nå med å få pc-veska (som inneholder verdens tyngste laptop, fire bøker, en pysjamas med pingviner på, 64 promarkers, en sminkeveske og resten av lunsjen) på den andre skuldera.
-Å, ja. Tusen takk. Den er veldig tung, og jeg har hendene litt fulle.
Herremann knipser sigaretten ut i grøfta, smiler skjevt, og blunker en gang til, i tilfelle den unge mø ikke så det første gang.
Han gjør en kvart svingom, før armen hans svinger ned mot kofferthåndtaket...
Et tungt stønn, etterfulgt av en illevarslende ralling.
Hele billettkøen virvler rundt for å se hvem som kreperer.
Herremannen står der og sliter med balansen etter sjokket han akkurat har blitt utsatt for.
Ansiktet er burgunderrødt. Det er umulig å si om det er av anstrengelse eller skam.
Eller begge deler.
Så hva sier man da?
-Åh, beklager. Den er litt tung, fordi jeg har med meg en del sakser, skalpeller, puncher (som ikke er så farlig som det høres ut til, men de er laget av tungt metall og har veldig, veldig skarpe kanter. Men de lager utrolig fint mønster hvis jeg puncher med dem. Ja, men jeg puncher ikke folk altså!). Og så har jeg en del oppi der som ikke er så tungt, som roser og tau og blekk og en hel del gummi, men tilsammen blir det veldig tungt alikevel. Og bortsett fra det så er jeg egentlig ganske normal.
Nei, man sier jo ikke det.
Man lærer, så man svarer at neida, dette takler jeg fint selv, og så bruker man siste ledige hånd til å løfte kofferten selv.
Og når man kommer halvveis opp i busstrappa kan det være at man velter.
Å velte i en sånn situasjon er utrolig upraktisk. Man har jo ingen ledige hender å ta seg for med.
Og så ser det ganske teit ut når man stopper i 45 graders vinkel idet hodet treffer en skillevegg i pleksiglass.
Så står man der da - kanskje i tjue sekunder, kanskje var det bare i ti. Men uansett føles det som en laaang evighet, mens man prøver å motarbeide fysikkens lover, og rette seg opp igjen - uten å bruke armer og bein.
Men det er utrolig hva man lærer etter ni år med scrapping og ingen bil.
Og jeg kom meg hjem denne gangen også.
Med alle de nye, fine tingene mine.
:o)
1. mai 2010
Glasnost...
Sånn. Da var siste LO i Minnerikets GP unnagjort. "Glasnost" var min oppgave.
Hele dette scrappe-grand prix-greiene fikk meg til å mimre tilbake i tid. Jeg var tilogmed hjemme hos mamma og leitet frem gamle skoledagbøker, minnebøker fra barneskolen, dagbøker og flere konvolutter med en salig mix av gamle foto. Det hele var ganske morsomt å bla igjennom, men også litt pinlig skal jeg innrømme. Det er ille hvor barnslige vi kunne være, selv etter at vi var over konfirmasjonsalder. Men når sant skal sies, så er jeg ganske barnslig fremdeles innimellom. Ihvertfall var det mye der som fikk meg til å le fremdeles.
Vel, siden handler om alle omveltningene i Europa i 1989/90, og om hvordan vi var stort sett var opptatt av festing, hybel og hjerte/smerte-greier, mens nyhetene ikke egentlig var så viktige for oss.
Hele dette scrappe-grand prix-greiene fikk meg til å mimre tilbake i tid. Jeg var tilogmed hjemme hos mamma og leitet frem gamle skoledagbøker, minnebøker fra barneskolen, dagbøker og flere konvolutter med en salig mix av gamle foto. Det hele var ganske morsomt å bla igjennom, men også litt pinlig skal jeg innrømme. Det er ille hvor barnslige vi kunne være, selv etter at vi var over konfirmasjonsalder. Men når sant skal sies, så er jeg ganske barnslig fremdeles innimellom. Ihvertfall var det mye der som fikk meg til å le fremdeles.
Vel, siden handler om alle omveltningene i Europa i 1989/90, og om hvordan vi var stort sett var opptatt av festing, hybel og hjerte/smerte-greier, mens nyhetene ikke egentlig var så viktige for oss.
29. april 2010
Vintersolverv
Ooooo... lucky me, som fikk denne i oppgave: "Solhverv" m/Anita Thallaug fra 1963. Skrekk, gru etc.
Men tenk at jeg hadde dette fotoet som var tatt rett etter vintersolverv før jul. Så da gikk det jo så fint, atte. Hele overlayet med tittel og snøkrystaller er skjært ut i ett sammenhengende stykke. Egentlig helt unødvendig siden jeg endte opp med å lime det oppå et bakgrunnsark likevel, men sånn ble det bare.
Vel, det har blitt mange korte poster fra meg i det siste, og jeg kjenner at det kanskje blir en kort post i kveld også. Har nettopp levert siste oppgave i Minnerikets Grand Prix, og jeg ønsker alle lagene, og alle deltagerne lykke til med siste runden. Og masse takk for følget til jentene på Malta-laget. Det har vert gøy (men jeg er litt glad jeg kan puste ut nå :-D) Glasnost tok nesten knekken på meg i dag.
Nå skal jeg slenge beina på bordet, se LA Ink, og True blood, mens jeg kikker over alle gp-bidragene. Ha en aldeles strålende kveld, alle sammen.
Men tenk at jeg hadde dette fotoet som var tatt rett etter vintersolverv før jul. Så da gikk det jo så fint, atte. Hele overlayet med tittel og snøkrystaller er skjært ut i ett sammenhengende stykke. Egentlig helt unødvendig siden jeg endte opp med å lime det oppå et bakgrunnsark likevel, men sånn ble det bare.
Fotoet er litt mørkt her. Det er ikke fullt så mørkt i virkeligheten. Men poenget er ihvertfall at her er solen skjult bak fjellene noen uker før, og noen uker etter jul. Solverv for meg, betyr altså at jeg kan begynne å telle ned dagene til jeg ser solen igjen :)
Vel, det har blitt mange korte poster fra meg i det siste, og jeg kjenner at det kanskje blir en kort post i kveld også. Har nettopp levert siste oppgave i Minnerikets Grand Prix, og jeg ønsker alle lagene, og alle deltagerne lykke til med siste runden. Og masse takk for følget til jentene på Malta-laget. Det har vert gøy (men jeg er litt glad jeg kan puste ut nå :-D) Glasnost tok nesten knekken på meg i dag.
Nå skal jeg slenge beina på bordet, se LA Ink, og True blood, mens jeg kikker over alle gp-bidragene. Ha en aldeles strålende kveld, alle sammen.
25. april 2010
This is my dream
Oppgave 6 i Minnerikets Grand Prix. Alle på laget måtte bruke samme overskrift fra en gitt sang. Da ble det This is my dream.
Drømmene mine burde være enkle å gjøre noe med... Noen av dem har jeg gjort noe med, men gjør det gjerne igjen.
Drikke vin på Montmartre en hel formiddag. Sitte på en fjelltopp og se på stjernene en hel natt (gjerne med en flaske vin i hånda). Duppe i en robåt med et fiskesnøre i hånda, og bare høre en måke i ny og ne. Sveve avgårde på ren, frisk luft og se fremmede steder som Abu Simbel, Angkor Wat og Machu Picchu.
yeye, whatever.
Det er forresten et postkort som er brukt. Skal ikke ta æren for fotoet, altså ;)
Drømmene mine burde være enkle å gjøre noe med... Noen av dem har jeg gjort noe med, men gjør det gjerne igjen.
Drikke vin på Montmartre en hel formiddag. Sitte på en fjelltopp og se på stjernene en hel natt (gjerne med en flaske vin i hånda). Duppe i en robåt med et fiskesnøre i hånda, og bare høre en måke i ny og ne. Sveve avgårde på ren, frisk luft og se fremmede steder som Abu Simbel, Angkor Wat og Machu Picchu.
yeye, whatever.
Det er forresten et postkort som er brukt. Skal ikke ta æren for fotoet, altså ;)
22. april 2010
Vi søstre...
Å få beskjed om å lage noe som helst inspirert av kostymene til Bobbysocks, var ikke akkurat min store kreative drøm. Men man gjør jo det man blir fortalt, ikke sant? Så her er min LO med skjørtet og paljettene til Hanne Krogh som inspirasjonskilde *lol*. Lett gjenkjennelig, syns dere ikke?
Jeg hadde egentlig planer om å bruke et skikkelig 80-tallsbilde, men jeg fant ikke helt noe som passet, så da ble det et fra 1991 i stedet. Det funker det også. Storesøster Siri (som var blitt riktig så amerikansk etterhvert) kom hjem i sommerferien og stylet de yngre søstrene på skikkelig amerikansk vis: masse hårspray, glossy leppestift og øyenskygge. Bildet er av Flis'en (11 år) og meg (nesten 17 år).
Jeg likte polkadotter den gangen også :)
Jeg hadde egentlig planer om å bruke et skikkelig 80-tallsbilde, men jeg fant ikke helt noe som passet, så da ble det et fra 1991 i stedet. Det funker det også. Storesøster Siri (som var blitt riktig så amerikansk etterhvert) kom hjem i sommerferien og stylet de yngre søstrene på skikkelig amerikansk vis: masse hårspray, glossy leppestift og øyenskygge. Bildet er av Flis'en (11 år) og meg (nesten 17 år).
Jeg likte polkadotter den gangen også :)
19. april 2010
Feathers in the breeze
Ahhhrggg... Håndskriften ødelagte liksom hele greia. Men sånn ble det bare, og jeg gadd ikke fikse det, kjente jeg. Husker alle tyske Nicoles Ein bißchen Frieden fra 1982? (ja, jeg snakker til de av oss som er gamle nok ;)) Det var litt sånn hippietrip femten år for seint, men likevel. Når vi fikk beskjed om å lage en LO med tekst fra vår favoritt mgp-sang, satt jeg først som et spørsmålstegn. Må ærlig innrømme at jeg ikke har så mange favoritter i mgp-sammenheng.
Jeg grublet flere dager. Den første som slo meg var egentlig Puppet on a string fra 1967, for det er jo en riktig gladsang, og den kjolen er jo nesten til å dø for - og nesten til å dø av (den gangen ihvertfall).
Og så tenkte jeg på Intet er nytt under solen med Åse Kleveland - for hva kan man si? Hun er jo bare noe av det kuleste i landet ever. Jeg digger henne.
Og så måtte jeg jo så klart seriøst vurdere Hard Rock Hallelujah med Lordi i -06. Egentlig nesten utelukkende fordi han på keyboard er så vanvittig heftig kul, at jeg blir i godt humør hver gang jeg ser han.
Men poenget skal jo liksom være å ha noe som passer å scrappe til sangen også - og MiniBoop i hippiedans i hagen passet vel best til Nicoles vinnerlåt fra 1982.
Og idag har jeg laget enda en mgp-LO. Med inspirasjon fra Bobbysocks' kostymer! Haha... det bragte meg på ein reise tilbake i tid. Jeg bladde gjennom gamle album og rotet gjennom esker etter passende bilder. Så mye fantastisk! Det er morsomt å prøve å se gamle bilder med et nytt blikk. Plutselig innser man hvor fort årene går - og bilder jeg syntes var forferdelig i ungdommen, ser jeg nå at faktisk ikke var så værst.
Men så trist... Mange av bildene er helt ødelagt fordi jeg har skamklippet dem, og nesten enda verre: Jeg har limt originalfoto overlappende - gamle foto av foreldrene mine fra 60-tallet. Jeg må prøve å scanne og retusjere bort merker etter lim. Ahhh... skulle ønske jeg tenkte litt lenger da jeg var tenåring (haha... på mange områder, egentlig)
Strålende mandagskveld til alle!
Jeg grublet flere dager. Den første som slo meg var egentlig Puppet on a string fra 1967, for det er jo en riktig gladsang, og den kjolen er jo nesten til å dø for - og nesten til å dø av (den gangen ihvertfall).
Og så tenkte jeg på Intet er nytt under solen med Åse Kleveland - for hva kan man si? Hun er jo bare noe av det kuleste i landet ever. Jeg digger henne.
Og så måtte jeg jo så klart seriøst vurdere Hard Rock Hallelujah med Lordi i -06. Egentlig nesten utelukkende fordi han på keyboard er så vanvittig heftig kul, at jeg blir i godt humør hver gang jeg ser han.
Men poenget skal jo liksom være å ha noe som passer å scrappe til sangen også - og MiniBoop i hippiedans i hagen passet vel best til Nicoles vinnerlåt fra 1982.
"Ein bißchen Frieden"
"A little Peace"
Just like a flower when winter begins / Just like a candle blown out in the wind
Just like a bird that can no longer fly / I'm feeling that way some times
But then as I'm falling, weighed down by the load / I picture a light at the end of the road
And closing my eyes I can see through the dark / The dream that is in my heart
A little lovin', a little givin' / To build a dream for the world we live in
A little patience and understandin' / For our tomorrow, a little peace
A little sunshine, a sea of gladness / To wash away all the tears of sadness
A little hopin', a little prayin, / For our tomorrow, a little peace
I feel I'm a leaf in the mound on the snow / I fell to the ground, there was no-one below
So now I am helpless alone with my song / Just wishing the storm was done
A little lovin', a little givin' / To build a dream for the world we live in
A little patience and understandin' / For our tomorrow, a little peace
A little sunshine, a sea of gladness / To wash away all the tears of sadness
A little hopin', a little prayin, / For our tomorrow, a little peace
We are feathers in the breeze / Sing with me my song of peace
We are feathers in the breeze / Sing with me my song of peace
"A little Peace"
Just like a flower when winter begins / Just like a candle blown out in the wind
Just like a bird that can no longer fly / I'm feeling that way some times
But then as I'm falling, weighed down by the load / I picture a light at the end of the road
And closing my eyes I can see through the dark / The dream that is in my heart
A little lovin', a little givin' / To build a dream for the world we live in
A little patience and understandin' / For our tomorrow, a little peace
A little sunshine, a sea of gladness / To wash away all the tears of sadness
A little hopin', a little prayin, / For our tomorrow, a little peace
I feel I'm a leaf in the mound on the snow / I fell to the ground, there was no-one below
So now I am helpless alone with my song / Just wishing the storm was done
A little lovin', a little givin' / To build a dream for the world we live in
A little patience and understandin' / For our tomorrow, a little peace
A little sunshine, a sea of gladness / To wash away all the tears of sadness
A little hopin', a little prayin, / For our tomorrow, a little peace
We are feathers in the breeze / Sing with me my song of peace
We are feathers in the breeze / Sing with me my song of peace
Og idag har jeg laget enda en mgp-LO. Med inspirasjon fra Bobbysocks' kostymer! Haha... det bragte meg på ein reise tilbake i tid. Jeg bladde gjennom gamle album og rotet gjennom esker etter passende bilder. Så mye fantastisk! Det er morsomt å prøve å se gamle bilder med et nytt blikk. Plutselig innser man hvor fort årene går - og bilder jeg syntes var forferdelig i ungdommen, ser jeg nå at faktisk ikke var så værst.
Men så trist... Mange av bildene er helt ødelagt fordi jeg har skamklippet dem, og nesten enda verre: Jeg har limt originalfoto overlappende - gamle foto av foreldrene mine fra 60-tallet. Jeg må prøve å scanne og retusjere bort merker etter lim. Ahhh... skulle ønske jeg tenkte litt lenger da jeg var tenåring (haha... på mange områder, egentlig)
Strålende mandagskveld til alle!
10. april 2010
Skogstur og scrapping
Det ble en kjapp oppdatering her om dagen, og jeg glemte i farten å legge ut bilder fra turen vår 2. påskedag. MiniBoop og jeg hadde en fin tur andre påskedag, sammen med et knippe andre turgåere fra bygda. Vi hadde med oss kakao og pølser, og været var akkurat fint nok til å grille i skogen. Barn og voksne storkoste seg.
Ellers er jeg igang på scrapperommet igjen. Det er ganske kaotisk der ennå, etter at jeg flyttet inn på nytt rom for noen uker siden. Men jeg har ihvertfall klart å rydde en liten kvadratmeter hvor jeg kan sitte. Og nå har jeg ikke særlig valg, siden jeg - en smule overivrig - meldte meg på Minnerikets GP. For de som ikke holder til på Minneriket, kan jeg nevne at det er en lagkonkurranse som går over nesten en måned, basert på regler og inspirasjon fra Eurovision Song Contest. Og wiiiiiii.... laget vårt er Malta. Heia Malta! Så nå har jeg fått laget to sider, og flere skal det bli. Og det trengs, for jeg har sikkert 3000 bilder liggende som skulle vært gjort noe med.
Jeg har såvidt begynt å pirke litt i hagen. Jeg har skuret terrassen med grønnsåpe, og så skal den oljes om noen uker, for det var tydelig at vinteren hadde tatt på. Og så er det en kjempesvær brakebusk (eller einer som de fleste sikkert sier) som egentlig er fin, men som jeg tror jeg vil fjerne, for den tar så mye plass. Men jeg gruer meg litt for det, så jeg sirkler foreløpig bare rundt den og planlegger angrepet. Og ellers ser hagen litt småbomba ut, så det blir rikelig å gjøre. Veldig greit at det åpner et lite hagesenter fem hundre meter opp i streeten her om noen dager.
Vel, det tegner til å bli en strålende dag, så hvis jeg kaster meg rundt nå, får jeg kanskje litt ut av dagen. Ha en finfin lørdag :)
Ellers er jeg igang på scrapperommet igjen. Det er ganske kaotisk der ennå, etter at jeg flyttet inn på nytt rom for noen uker siden. Men jeg har ihvertfall klart å rydde en liten kvadratmeter hvor jeg kan sitte. Og nå har jeg ikke særlig valg, siden jeg - en smule overivrig - meldte meg på Minnerikets GP. For de som ikke holder til på Minneriket, kan jeg nevne at det er en lagkonkurranse som går over nesten en måned, basert på regler og inspirasjon fra Eurovision Song Contest. Og wiiiiiii.... laget vårt er Malta. Heia Malta! Så nå har jeg fått laget to sider, og flere skal det bli. Og det trengs, for jeg har sikkert 3000 bilder liggende som skulle vært gjort noe med.
Jeg har såvidt begynt å pirke litt i hagen. Jeg har skuret terrassen med grønnsåpe, og så skal den oljes om noen uker, for det var tydelig at vinteren hadde tatt på. Og så er det en kjempesvær brakebusk (eller einer som de fleste sikkert sier) som egentlig er fin, men som jeg tror jeg vil fjerne, for den tar så mye plass. Men jeg gruer meg litt for det, så jeg sirkler foreløpig bare rundt den og planlegger angrepet. Og ellers ser hagen litt småbomba ut, så det blir rikelig å gjøre. Veldig greit at det åpner et lite hagesenter fem hundre meter opp i streeten her om noen dager.
Vel, det tegner til å bli en strålende dag, så hvis jeg kaster meg rundt nå, får jeg kanskje litt ut av dagen. Ha en finfin lørdag :)
11. februar 2010
Blog Candy!
Minneriket holder akkurat nå en Blog Candy! Jippi og hurra! Sørg for at du deltar dersom du har blogg, og digger Minneriket. Da kan du vinne fin premie. Alt du trenger å gjøre er:
Legg ut Minneriket-knappen ovenfor i din blogg, og skriv et innlegg om Minneriket og denne blogcandyen. Meld fra i denne tråden på Minneriket når du har gjort dette, med link til bloggen din.
Frist er fredag 19.februar kl. 20.00
Premie er en RAK-pakke med verdi av kr.350,- (og inneholder blant annet en Martha Stewart-punch)!
For ordens skyld:
1. Legg til knappen på bloggen din, med link til Minneriket.
2. Skriv et innlegg om Minneriket der du også legger ut knappen.
3. Svar i tråden med link til bloggen din.
4. Kryss armene og vent på trekning av premie!
Legg ut Minneriket-knappen ovenfor i din blogg, og skriv et innlegg om Minneriket og denne blogcandyen. Meld fra i denne tråden på Minneriket når du har gjort dette, med link til bloggen din.
Frist er fredag 19.februar kl. 20.00
Premie er en RAK-pakke med verdi av kr.350,- (og inneholder blant annet en Martha Stewart-punch)!
1. Legg til knappen på bloggen din, med link til Minneriket.
2. Skriv et innlegg om Minneriket der du også legger ut knappen.
3. Svar i tråden med link til bloggen din.
4. Kryss armene og vent på trekning av premie!
15. mai 2009
Paris by night
En rask, liten LO til Paris-albumet. Flis og jeg vandret litt rundt på Montmartre på kveldstid etter at vi hadde spist middag.
Idag har jeg fri, og skal straks avgårde for å se barnehagens 17. (15.) mai-tog. :-) Hurra!
Og så skal resten av dagen tilbringes i hagen. :-) Hurra!
Idag har jeg fri, og skal straks avgårde for å se barnehagens 17. (15.) mai-tog. :-) Hurra!
Og så skal resten av dagen tilbringes i hagen. :-) Hurra!
4. mai 2009
Litt babbel, layouts og kort.
Jeg hadde det litt travelt med å begynne pakkingen, og dumme meg startet med bøkene. Selvsagt ikke alle, men en hel del... Og nå savner jeg dem. Det var mest bøker som jeg nesten aldri ser i som ble pakket først. Og, oi, som jeg gjerne skulle sett i dem nå.
Nesten så jeg lurer på om jeg skal pakke dem opp igjen. Spesielt alle fotobøkene mine har jeg lyst å bla i.
(Bilde: Woman with long hair (Man Ray, 1929)
Jeg har scrappet mer. Et par layouts med vintertema igjen, og siden jeg først hadde sprettet arkene, tenkte jeg å bruke opp serien. Da ble det litt kort og gavelapper også. Sikkert kjekt å ha på lur... (for jeg har jo nesten ingen fra før...:rolleyes:)
Jeg så flere steder på vei fra jobb idag som jeg skulle fotografert før jeg flytter. Det må jeg huske. Jeg har så lite bilder fra byen her. (Bortsett fra slottet, operaen, spikersuppa og sånne vanlige ting)
Hvordan kan man bo så mange år i en by, og utsette disse tingene til de siste to månedene?
Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør en tabbe. Ikke for min del, men er det riktig av meg å flytte min datter fra Oslo til en øy på Vestlandet? Det er liksom ikke bare å ombestemme seg etter noen måneder, heller. Men samtidig blir det fint å ha mer familie i nærheten - både for henne og for meg. Men plutselig ser jeg alle de positive tingene med Oslo mye klarere enn før...
Jaja... Det får bli noen Oslo-turer iblant, tror jeg. Tror nok miniboop kunne likt å treffe venninnene herfra innimellom også.
(Jeg utvider horisonten min i musikkverden om dagen. De siste dagene har det gått i Satyricon og Ulver. Det er kanskje derfor jeg har hatt øresus i to dager nå? Jeg håper vokalistene har gode halspastiller på lur :-D . Det er forresten noe litt surrealistisk ved å sitte å lage snømann-kort og høre på ... eh... death/black/prog(?) metal (hva er egentlig forskjellene?) Men gosj, så effektiv man blir. Jeg brukte å høre på Rammstein når jeg gjorde husarbeid - nå blir jeg enda mer effektiv. Helt gira.)
Nesten så jeg lurer på om jeg skal pakke dem opp igjen. Spesielt alle fotobøkene mine har jeg lyst å bla i.
(Bilde: Woman with long hair (Man Ray, 1929)
Jeg har scrappet mer. Et par layouts med vintertema igjen, og siden jeg først hadde sprettet arkene, tenkte jeg å bruke opp serien. Da ble det litt kort og gavelapper også. Sikkert kjekt å ha på lur... (for jeg har jo nesten ingen fra før...:rolleyes:)
Jeg så flere steder på vei fra jobb idag som jeg skulle fotografert før jeg flytter. Det må jeg huske. Jeg har så lite bilder fra byen her. (Bortsett fra slottet, operaen, spikersuppa og sånne vanlige ting)
Hvordan kan man bo så mange år i en by, og utsette disse tingene til de siste to månedene?
Noen ganger lurer jeg på om jeg gjør en tabbe. Ikke for min del, men er det riktig av meg å flytte min datter fra Oslo til en øy på Vestlandet? Det er liksom ikke bare å ombestemme seg etter noen måneder, heller. Men samtidig blir det fint å ha mer familie i nærheten - både for henne og for meg. Men plutselig ser jeg alle de positive tingene med Oslo mye klarere enn før...
Jaja... Det får bli noen Oslo-turer iblant, tror jeg. Tror nok miniboop kunne likt å treffe venninnene herfra innimellom også.
(Jeg utvider horisonten min i musikkverden om dagen. De siste dagene har det gått i Satyricon og Ulver. Det er kanskje derfor jeg har hatt øresus i to dager nå? Jeg håper vokalistene har gode halspastiller på lur :-D . Det er forresten noe litt surrealistisk ved å sitte å lage snømann-kort og høre på ... eh... death/black/prog(?) metal (hva er egentlig forskjellene?) Men gosj, så effektiv man blir. Jeg brukte å høre på Rammstein når jeg gjorde husarbeid - nå blir jeg enda mer effektiv. Helt gira.)
2. mai 2009
Inspirert...
Papir fra October Afternoon. Bokstaver fra Making Memories, Basic Grey og American Crafts. Promarkers og div. dingser.
Jeg har vært skikkelig inspirert til å scrappe etter kursene på tirsdag. Tracie lærte meg at jeg kan klippe i de fine papirene, og ikke bare sitte og se på dem. Har fått laget et par layouts. Ikke at jeg er superfornøyd, men jeg scrapper ihvertfall. Men idag har det vært altfor fint vær til å sitte inne med klipp og lim. Så idag har jeg vært i hagen og raket litt løv og grus. Og så har jeg lest, tegnet og jobbet litt i solen. Kjempedeilig med nesten sommertemperatur.
Jeg har ikke så mye å fortelle. Men humøret er bedre - la oss håpe det varer. :)
Det er mai!
9. april 2009
Flytteplaner
Fire glass rødvin, marsipanegg fra Anthon Berg, noen timer med påskekrim, og jeg var in the mood for litt jazz og grising med dabbere og tusj i går kveld. Heldigvis har ikke herr Boop noe imot jazz heller, men jeg tror kanskje det noen ganger blir litt for mye. Slik som nå nettopp, da jeg hørte at han hadde satt på sin egen musikk ute på rommet sitt, i håp om å få seg en pause fra mine plater (som kanskje har blitt spilt tretusen ganger de siste årene).
Nå er huset ryddet (ihvertfall de delene jeg trenger å se). Jeg har sjenket meg et glass vin (det er lov å drikke vin på ettermiddagen. Ihvertfall i påsken. Steiken står i ovnen (mannens prosjekt. Skal ikke ta på meg æren for noe matlaging ;-) ) Det er Skjærtorsdag. Det er påske på ordentlig.
-Mamma, hvorfor heter det SKJÆR torsdag.
-Det husker jeg ikke, vennen.
-Åh, nå vet jeg, mamma. Det er fordi Jesus døde da!
(Se for deg en storøyd 6-åring som gjør voldsomme skjærebevegelser med hendene)
-Uff, vennen. Jeg tror ikke det er derfor. Det var ikke Skjærtorsdag han døde, heller. Mamma skal finne det ut for deg.
Vi har fått oss ny bolig fra sommeren! Jeg ble så glad da jeg fikk svaret her om dagen. Tre soverom, stue, kjøkken, bad, gang - hele pakka. En koselig liten blomsterhage. Midt mellom sjøen og "mitt" fiskevann (bare 50 meter i hver sin retning!). Det betyr at jeg kan ro når jeg vil. Jeg elsker å ro... Jeg kan ro i timevis - og det er super trening for armene.
Vi flytter i juli, og idag har jeg prøvd å finne ut av priser på flytting. Flyttebyrå er altså veldig dyrt! *sukk*. Jeg tror kanskje vi heller leier en stor bil. Jeg tror vi skal klare å stue alt inn i en stor leiebil. Jeg har tenkt å kvitte meg med mye. Massevis av barneklær skal sendes til mer trengende i Latvia. Kassevis med bøker, kjøkkenutstyr og leker skal til loppemarked. Håndarbeidsting skal sorteres og gis bort til folk som bruker det. Jeg kjenner at jeg gleder meg. Ikke så mye til flyttingen, men til å bli ferdig med det.
Jeg sover dårlig om nettene nå... Det er sikkert mange grunner, jeg grubler alltid på litt for mye. Men de siste nettene har jeg flyttet litt for mye i hodet mitt. Tenker på alle slags småting som ikke betyr noe, egentlig. Skjerp meg.
Ups... jammen er ikke vinglasset tomt allerede. Hmmm... Det er påske. Jeg fyller i et nytt, jeg. Og så finner jeg frem kryssordbladet og kryper opp i sofakroken :-)
Nå er huset ryddet (ihvertfall de delene jeg trenger å se). Jeg har sjenket meg et glass vin (det er lov å drikke vin på ettermiddagen. Ihvertfall i påsken. Steiken står i ovnen (mannens prosjekt. Skal ikke ta på meg æren for noe matlaging ;-) ) Det er Skjærtorsdag. Det er påske på ordentlig.
-Mamma, hvorfor heter det SKJÆR torsdag.
-Det husker jeg ikke, vennen.
-Åh, nå vet jeg, mamma. Det er fordi Jesus døde da!
(Se for deg en storøyd 6-åring som gjør voldsomme skjærebevegelser med hendene)
-Uff, vennen. Jeg tror ikke det er derfor. Det var ikke Skjærtorsdag han døde, heller. Mamma skal finne det ut for deg.
Vi har fått oss ny bolig fra sommeren! Jeg ble så glad da jeg fikk svaret her om dagen. Tre soverom, stue, kjøkken, bad, gang - hele pakka. En koselig liten blomsterhage. Midt mellom sjøen og "mitt" fiskevann (bare 50 meter i hver sin retning!). Det betyr at jeg kan ro når jeg vil. Jeg elsker å ro... Jeg kan ro i timevis - og det er super trening for armene.
Vi flytter i juli, og idag har jeg prøvd å finne ut av priser på flytting. Flyttebyrå er altså veldig dyrt! *sukk*. Jeg tror kanskje vi heller leier en stor bil. Jeg tror vi skal klare å stue alt inn i en stor leiebil. Jeg har tenkt å kvitte meg med mye. Massevis av barneklær skal sendes til mer trengende i Latvia. Kassevis med bøker, kjøkkenutstyr og leker skal til loppemarked. Håndarbeidsting skal sorteres og gis bort til folk som bruker det. Jeg kjenner at jeg gleder meg. Ikke så mye til flyttingen, men til å bli ferdig med det.
Jeg sover dårlig om nettene nå... Det er sikkert mange grunner, jeg grubler alltid på litt for mye. Men de siste nettene har jeg flyttet litt for mye i hodet mitt. Tenker på alle slags småting som ikke betyr noe, egentlig. Skjerp meg.
Ups... jammen er ikke vinglasset tomt allerede. Hmmm... Det er påske. Jeg fyller i et nytt, jeg. Og så finner jeg frem kryssordbladet og kryper opp i sofakroken :-)
29. mars 2009
Minnerikets Crop Night
Minnerikets minnerike crop night var igår. Jeg hadde store planer om å delta, men av en eller annen grunn sovnet jeg på sofaen etter første LO. Jeg tror kanskje det var den dårlige belysningen under Earth Hour som fikk meg så trøtt. Men jeg fikk altså laget en krokus-LO etter Gydas skisse :-) (Papir fra Jillibean Soup). Den andre laget jeg i dag. Trodde jeg var ganske tidlig oppe, til jeg skjønte at resten av verden hadde skrudd klokka frem. Men det må ha vært tidlig nok for meg, for jo mer jeg ser på den nå, jo mer tror jeg kanskje at bildene er fra 2007, muligens tilogmed 2006. Spesielt siden vi ikke var hjemme i påsken ifjor... Akk... det er ikke første gang jeg roter med årstall (ugle-papir fra Pink Paislee).
Godjenta mi er seks år i morgen. Hannah Montana-stæsj er kjøpt inn for anledningen. Det blir Hannah-dekor overalt. Alle gode forsetter om å skjerme henne for all mulig påvirkning er kastet ut vinduet. Hun krangler allerede om frisyrer om morningene. Jeg fant knust, lilla øyenskygge over hele badet her om dagen. Jeg ser for meg en uendelig lang tenåringsfase... de neste fjorten år.
Godjenta mi er seks år i morgen. Hannah Montana-stæsj er kjøpt inn for anledningen. Det blir Hannah-dekor overalt. Alle gode forsetter om å skjerme henne for all mulig påvirkning er kastet ut vinduet. Hun krangler allerede om frisyrer om morningene. Jeg fant knust, lilla øyenskygge over hele badet her om dagen. Jeg ser for meg en uendelig lang tenåringsfase... de neste fjorten år.
26. mars 2009
Hauggamle tegninger
Jeg har rotet i gamle esker i kjelleren. Jeg har egentlig lenge tenkt på å finne frem gamle tegninger fra den gang jeg var ung og hadde all verdens tid, men det har blitt utsatt og utsatt. Nå har det seg slik, at jeg har en stesønn på 17 som alltid har hatt stort talent for tegning, men han har vegret seg for å prøve noe annet enn blyant (og da helst vanlig HB-blyant...). Så i går fant jeg ut at jeg kunne vise han noen av mine gamle tegninger, som stort sett er tegnet med kull.
Det var morsomt å se dem igjen. Noen av dem tegnet jeg da jeg var nitten. andre er nok nyere, men de siste ti årene har jeg ikke tegnet på denne måten i det hele tatt. Kjenner at det frister litt å prøve meg igjen. De to blå er akvareller, og den nederst i hjørnet er blyant (derfor litt gjenskinn i bildet).
Jeg tror jeg lykkest i å få han til å prøve kullstift, men jeg tror kanskje det som fascinerte gutten mest var enkelte av motivene... hahaha... Dette hadde han nok ikke trodd om sin gamle, kjedelige stemor! (gosj, håper ingen blir støtt av bildene, forresten...)
(scrapperen i meg er mest opptatt av de kule rivekantene fra noen av skisseblokkene, og de gulnede tapemerkene på noen av bildene...)
Livet går ellers sin vante, travle gang. I helgen var vi selvfølgelig på messen på Exporama med butikken. Vi pakket ned i to dager, kjørte alt opp på fredags ettermiddag, rigget stand til klokken ti om kvelden, hadde to hektiske og morsomme dager på messen (møtte massevis av hyggelige folk, demonstrerte massevis av kule Promarkers, drakk massevis av vann og brus, solgte massevis av lekre papirer og andre varer, kjøpte massevis av lekre papirer og andre varer), pakket ned hele standen, kjørte det tilbake til butikken, og har brukt tre dager på å pakke ut alt sammen igjen. MEN - det er supergøy hver gang!
Helgen før var jeg hjemme hos foreldrene mine på Vestlandet. Min mor hadde fødselsdag, og for en gangs skyld ble det skikkelig feiret (Vi er vanligvis ikke en familie som feirer så mye). Men mamma fortjente en skikkelig feiring, og det fikk hun. 65 gjester, masse god mat, masse god drikke (kanskje litt for mye for meg... haha). Jeg avsluttet kvelden med å synge Green, green grass of home i mikrofon på scenen, og en hel del andre sanger som jeg ikke visste at jeg kunne engang. Flis fortalte meg etterpå at jeg minnet om mr. Bean i den episoden hvor han synger halleluja i kirken, og bare kan refrenget. Jeg kan levende forestille meg hvor aldeles latterlig jeg må ha fremstått. (Så levende at jeg nektet å gå ut blant folk de neste to dagene...) Men det var seriøst gøy.
Men miniboopens bursdag nærmer seg - igjen, og denne kvelden skulle brukes til invitasjoner, så jeg har egentlig ikke tid til å sitte her og skravle. Takk for at du tok deg bryet med å stikke innom.
Har du fått med deg at to av Prima-dt-jentene (Jen Starr og Tracie Hudson) kommer til butikken vår og holder kurs 28. april? Sjekk ut bloggen vår! (kursene fylles opp raskt!)
Avslutter forresten med en LO jeg laget før messa. Det er barnebarnet til sjefen som er avbildet. Magnus (er han ikke supersøt?) Med den genseren er han såklart utnevnt til butikkens maskot :) (papir fra Papirdesign)
Det var morsomt å se dem igjen. Noen av dem tegnet jeg da jeg var nitten. andre er nok nyere, men de siste ti årene har jeg ikke tegnet på denne måten i det hele tatt. Kjenner at det frister litt å prøve meg igjen. De to blå er akvareller, og den nederst i hjørnet er blyant (derfor litt gjenskinn i bildet).
Jeg tror jeg lykkest i å få han til å prøve kullstift, men jeg tror kanskje det som fascinerte gutten mest var enkelte av motivene... hahaha... Dette hadde han nok ikke trodd om sin gamle, kjedelige stemor! (gosj, håper ingen blir støtt av bildene, forresten...)
(scrapperen i meg er mest opptatt av de kule rivekantene fra noen av skisseblokkene, og de gulnede tapemerkene på noen av bildene...)
Livet går ellers sin vante, travle gang. I helgen var vi selvfølgelig på messen på Exporama med butikken. Vi pakket ned i to dager, kjørte alt opp på fredags ettermiddag, rigget stand til klokken ti om kvelden, hadde to hektiske og morsomme dager på messen (møtte massevis av hyggelige folk, demonstrerte massevis av kule Promarkers, drakk massevis av vann og brus, solgte massevis av lekre papirer og andre varer, kjøpte massevis av lekre papirer og andre varer), pakket ned hele standen, kjørte det tilbake til butikken, og har brukt tre dager på å pakke ut alt sammen igjen. MEN - det er supergøy hver gang!
Helgen før var jeg hjemme hos foreldrene mine på Vestlandet. Min mor hadde fødselsdag, og for en gangs skyld ble det skikkelig feiret (Vi er vanligvis ikke en familie som feirer så mye). Men mamma fortjente en skikkelig feiring, og det fikk hun. 65 gjester, masse god mat, masse god drikke (kanskje litt for mye for meg... haha). Jeg avsluttet kvelden med å synge Green, green grass of home i mikrofon på scenen, og en hel del andre sanger som jeg ikke visste at jeg kunne engang. Flis fortalte meg etterpå at jeg minnet om mr. Bean i den episoden hvor han synger halleluja i kirken, og bare kan refrenget. Jeg kan levende forestille meg hvor aldeles latterlig jeg må ha fremstått. (Så levende at jeg nektet å gå ut blant folk de neste to dagene...) Men det var seriøst gøy.
Men miniboopens bursdag nærmer seg - igjen, og denne kvelden skulle brukes til invitasjoner, så jeg har egentlig ikke tid til å sitte her og skravle. Takk for at du tok deg bryet med å stikke innom.
Har du fått med deg at to av Prima-dt-jentene (Jen Starr og Tracie Hudson) kommer til butikken vår og holder kurs 28. april? Sjekk ut bloggen vår! (kursene fylles opp raskt!)
Avslutter forresten med en LO jeg laget før messa. Det er barnebarnet til sjefen som er avbildet. Magnus (er han ikke supersøt?) Med den genseren er han såklart utnevnt til butikkens maskot :) (papir fra Papirdesign)
3. mars 2009
Balansekunst
Bildene er fra en fin sommerdag i fjor. Å, som jeg savner sommeren akkurat nå. Bare tær i gresset, kald hvitvin i glasset, melonbåter og blomstrende syrin og peoner... Det føles veldig langt frem i tid. Men av erfaring vet jeg at tiden går fort, og før vi vet ordet av det er det juni igjen.
Jeg sliter egentlig ikke med å få tiden til å gå. Det er verre å få den til å strekke til. Jeg er nok ikke strukturert nok... Men på søndag fikk jeg gjort mye. Litt ommøblering måtte til, et rom måtte tømmes for rot, og innredes på nytt. Jeg fikk kastet mye skrot, men ikke nok. Og jeg har verdens mest rotete (eller rotende) familie! Og jeg tuller ikke! Jeg roter selv, men bare i scrappekroken og ved siden av min egen seng. Men resten av huset... Kan noen være snill å gi meg litt styrke? Jeg rydder de samme tingene bort, omattatt og omattatt, til jeg kjenner at jeg er på randen av å leie container og kaste rubbel og bit!
Og idag vasket jeg. Jeg vasket ihvertfall litt. Helt til jeg kastet vaskefilla i do. Ja du leste riktig. Og dette burde jeg kanskje ikke si, for jeg fremstår vel som lettere treg i hodet, men det skjedde altså. Jeg skulle slippe den oppi vaskebøtta - og før jeg visste ordet av det, hadde jeg kasta den i do. Ikke at det er så rart. Det kan sikkert skje den beste. Det som gjorde meg bekymret for min egen tilstand, var at jeg lenge sto og så på den, og lurte på hva som var galt i det bildet...
For dere som lager kort: Jeg har en utfordring i "Boops lune krok" inne på Minneriket. Bli med da! Fristen er ikke før på søndag, så du har mange dager på deg til å lage noe.
Jeg sliter egentlig ikke med å få tiden til å gå. Det er verre å få den til å strekke til. Jeg er nok ikke strukturert nok... Men på søndag fikk jeg gjort mye. Litt ommøblering måtte til, et rom måtte tømmes for rot, og innredes på nytt. Jeg fikk kastet mye skrot, men ikke nok. Og jeg har verdens mest rotete (eller rotende) familie! Og jeg tuller ikke! Jeg roter selv, men bare i scrappekroken og ved siden av min egen seng. Men resten av huset... Kan noen være snill å gi meg litt styrke? Jeg rydder de samme tingene bort, omattatt og omattatt, til jeg kjenner at jeg er på randen av å leie container og kaste rubbel og bit!
Og idag vasket jeg. Jeg vasket ihvertfall litt. Helt til jeg kastet vaskefilla i do. Ja du leste riktig. Og dette burde jeg kanskje ikke si, for jeg fremstår vel som lettere treg i hodet, men det skjedde altså. Jeg skulle slippe den oppi vaskebøtta - og før jeg visste ordet av det, hadde jeg kasta den i do. Ikke at det er så rart. Det kan sikkert skje den beste. Det som gjorde meg bekymret for min egen tilstand, var at jeg lenge sto og så på den, og lurte på hva som var galt i det bildet...
For dere som lager kort: Jeg har en utfordring i "Boops lune krok" inne på Minneriket. Bli med da! Fristen er ikke før på søndag, så du har mange dager på deg til å lage noe.
29. januar 2009
Bit for bit...
Som liten fikk jeg nesten alltid puslespill til jul. Dette var ofte den gaven vi fikk åpne litt tidligere på dagen, slik at vi hadde noe å gjøre på frem til julekvelden. Puslespill er et perfekt tidsfordriv når ventetiden blir litt for kjedelig. Jeg husket dette i siste liten nå før jul, og fikk kjøpt et til mini-Boop. Jeg var redd 150 biter ble litt for vanskelig, men det gikk fint. Og Bambi på isen er jo bare en av de søteste tegnefilmene ever! Spesielt digger jeg Trampe.
Papirene og chip-figurene på denne LOen er fra Sassafras Lass. Digger du ikke bare disse papirene? De minner om min barndom. Åh... den som bare var barn igjen!
Papirene og chip-figurene på denne LOen er fra Sassafras Lass. Digger du ikke bare disse papirene? De minner om min barndom. Åh... den som bare var barn igjen!
27. januar 2009
Boop is Scrapping the Music too...
... For det kan hun jo ikke la være, når oppgave #2 (Scrapping the Music - på norsk) er med låt fra et av hennes favorittband. Et grusomt bilde på denne LOen, men så er det heller ikke bare Tiden som får rynker her i gården.
Tekst og inspirasjon fra Dum Dum Boys' "Englefjes"
[...Tiden får rynker
den er lett som en fjær
Blåser bort mens jeg venter
lister seg ut mens jeg sover...]
Tekst og inspirasjon fra Dum Dum Boys' "Englefjes"
[...Tiden får rynker
den er lett som en fjær
Blåser bort mens jeg venter
lister seg ut mens jeg sover...]
30. juni 2008
Sommer i hvitt / En flyndre sier hei
Det er sommer, jeg har ferie, og jeg er full av energi! Det er så mye jeg vil gjøre, at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Jeg har endevendt garderoben min, og kastet sikkert 75% av alle klærne mine. Utrolig hvor mye man tar vare på, i tilfelle rottefelle. Men ikke nå mer. Nå kaster jeg, og jeg kaster. Jeg kaster fra klesskap, fra bokhyller, fra kjeller og fra kjøkkenskap...
(...og herr Boop? Hvis du leser dette... Husker du den øsen du lette etter her om dagen? Jeg har kastet den!!!! Bwahaha! Og alle de stygge skjeene og gaflene.
Kastet!
Borte vekk.
Gone forever!
Og bare vent. En dag du ikke er her, står klesskapet ditt for tur.... *evil grin*)
Uff, nei nå var jeg ondskapsfull igjen... Ikke rart jeg må prøve å balansere det med å scrappe i uskyldshvitt. Jeg tror det er den nye dillen min. Hvitt og lyst og fagert skal det være. Ihvertfall denne uken. Og snille, oppløftende, motiverende ordtak og sitater. Og en gaveeske som jeg kan gi til noen som fortjener det. (Jeg elsker cricuten min. Har jeg sagt det før?)
(Husk det, Boop.)
Lurte du på hvem flyndren er? Det er meg. Jeg har solt meg. Jeg hater å sole meg. Det er det kjedeligste i verden. Derfor må jeg alltid ha noe å gjøre mens jeg sitter og frityrsteiker, og da er det greit å skisse og å tegne. Det er det jeg har gjort, men jeg glemte å snu meg. Nå er jeg brun og brent på ene siden, og hvit på andre siden. Som en flyndre.
Veldig lekkert.
yummi.
(...og herr Boop? Hvis du leser dette... Husker du den øsen du lette etter her om dagen? Jeg har kastet den!!!! Bwahaha! Og alle de stygge skjeene og gaflene.
Kastet!
Borte vekk.
Gone forever!
Og bare vent. En dag du ikke er her, står klesskapet ditt for tur.... *evil grin*)
Uff, nei nå var jeg ondskapsfull igjen... Ikke rart jeg må prøve å balansere det med å scrappe i uskyldshvitt. Jeg tror det er den nye dillen min. Hvitt og lyst og fagert skal det være. Ihvertfall denne uken. Og snille, oppløftende, motiverende ordtak og sitater. Og en gaveeske som jeg kan gi til noen som fortjener det. (Jeg elsker cricuten min. Har jeg sagt det før?)
(Husk det, Boop.)
Lurte du på hvem flyndren er? Det er meg. Jeg har solt meg. Jeg hater å sole meg. Det er det kjedeligste i verden. Derfor må jeg alltid ha noe å gjøre mens jeg sitter og frityrsteiker, og da er det greit å skisse og å tegne. Det er det jeg har gjort, men jeg glemte å snu meg. Nå er jeg brun og brent på ene siden, og hvit på andre siden. Som en flyndre.
Veldig lekkert.
yummi.
23. juni 2008
Ommøblering av scrappekroken
Om få dager har jeg ferie... Jeg føler meg ikke helt klar for ferie ennå. Men hvis været blir fint, kan jeg kanskje jobbe litt ved hagebordet, og samtidig ha ferie?
Kanskje ta små pauser med hagearbeid, og en tur til byen iblant. Men dersom det skal bli julestempler i tide til jul, så er jeg altså ikke helt klar for ferie akkurat nå.
Men en liten tur til Vestlandet blir det vel. Jeg må jo svinge fiskestanga litt i sommer også.
Kanskje ta små pauser med hagearbeid, og en tur til byen iblant. Men dersom det skal bli julestempler i tide til jul, så er jeg altså ikke helt klar for ferie akkurat nå.
Men en liten tur til Vestlandet blir det vel. Jeg må jo svinge fiskestanga litt i sommer også.
Som vanlig har jeg nesten ingenting å blogge om. Men jeg kan fortelle at jeg ommøblerte litt igår. Jeg skadet meg litt i samme slengen, så nå går jeg rundt med en blå skulder. Vel, nok om det - skadene mine skal jeg holde for meg selv.
Men ommøbleringen: Det hadde seg slik at det sto et gammelt skap i kjelleren, og så fikk jeg tilbud om et annet skap også, som jeg kunne ha stæsjet mitt i. Så for å bære to fluer i en smekk, eller-no-sånn, så ble begge skapene vasket og flyttet opp i scrappekroken igår.
De matcher ikke helt sammen disse skapene, for de er både forskjellig i stil og i farge. Men hellige makaroni! Jeg fikk plass til nesten alt stæsjet mitt der
(ihvertfall nesten halvparten...)
Og siden jeg først var igang, puttet jeg masse stæsj i krukker og glass, og fikk kastet masse, masse plasskrevende emballasje.
Her er forresten også en LO jeg laget for litt tilbake. Hendene på bildet tilhører Mini-Boop og fetteren hennes. :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)