Jenter på byen!

Puh... Man skal vel ikke klage - men søren heller! Det er for grusomt varmt om dagen! Ikke kan man sitte ute, ikke kan man gjøre noe fornuftig inne, og ikke får man sove om natten heller! Etter noen dager sitter man bare der i en zombie-lignende tilstand og ser seg selv smelte bort, bli mer og mer svidd og dehydrert, mens man lurer på om man til slutt vil ende opp som en liten søvnløs sviske med hestehale og prikkete bikini (Ja, så klart jeg har prikkete bikini!).

På onsdag var jentene på jobben på bytur :) Det var veldig hyggelig. Vi spiste god mat, og drakk massevis av god vin. Og så var vi på Mamma Mia-musikalen. Bildet er tatt i pausen under forestillingen. Anette, Line, Siv og Kirsten (Ja, også var det en skikkelig innpåsliten sebra som trykket seg med på bildet. Skrekkelig plagsomt.) Heldigvis er disse damene snille mot dyrene, og verdens beste kolleger. Det blir skikkelig trist å ta farvel med jobben min i morgen.



Men man kan jo ikke gi seg etter bare én kveld på byen, så derfor var jeg like godt ute en tur på torsdagen også. Denne gangen med et knippe av verdens kuleste venninner! Vi møttes i varmen i bakgården (uteserveringen) på New Orleans (mitt favorittsted i byen!) Her spiste vi kjempegod mat, og koste oss masse.

Etterpå gikk turen til Aker Brygge for noen skikkelige jentedrinker (Strawberry Daiquiris). Siden det var arbeidsdag for de fleste på fredag, måtte de fleste ta tidlig kveld, men vi hadde det likevel morsomt.



Monica var veldig lykkelig over å få denne drinken :))) Den er bare til deg, Monica! :)) Enjoy!
Hun søte svenske servitørjenta gjorde virkelig dagen din med denne.

Kristin, Kirsten, Kirsten og Anette nyter kalde drinker på Lekteren :)

Kristin, Monica og Kjersti på New Orleans. (Åh... Kristin, jeg hadde så innmari lyst å poste det andre bildet i denne serien (men jeg er jo litt snill...))

Kirsten og Kirsten. Navnesøstre og venninner :)))

Takk for en kjempehyggelig kveld!

Superhusmor i hagen

Idag: Hippie-miniBoop danser i hagen...

En superhusmor må også stelle i hagen. Dette kan være ganske slitsomt, men det finnes enkelte triks for å gjøre det mer morsomt.

Gå på skattejakt i hagen og finn frem ungenes leker. Leker som har ligget gjemt i hekken og ikke blitt lekt med på tre vintre, kan du ta med god samvittighet! Vask dem godt, og hvis du gidder kan du pusse dem litt med sandpapir (jeg gidder ikke).

Brett ut en lokalavis eller noe morsom reklame, og rigg deg til i solen med egnet maling (vannfast, lysekte akrylmaling er flotte greier til dette), pensler og svamp (en vanlig, billig kjøkkensvamp duger godt)

Start med å male et tynt lag maling på leketøyet. Prøv å jobbe fort, så ikke ungene kommer og oppdager deg mens tingene fremdeles er gjenkjennelige. Hvis du ikke rekker det, prøv å forklare følgende:
-Lille venn. Disse lekene har sikkert blyholdig maling, og egner seg ikke for små jenter som deg. Jeg tror mamma skal ta seg av sånne farlige saker.
Hvis dette ikke hjelper, og ungen fremdeles ser på deg med avsky i blikket mens stemmen går opp i fistel og hun skriker "den er MIN, den er MIN, den er MIIIIN!" kan du si dette:
-Du kan velge, vennen. Enten kaster vi den i søpla fordi den er rusten og ekkel og stygg, og du har ikke rørt den på tre vintre, eller så får mamma den, fordi mamma har siklet på den siden det øyeblikk hun først så den. Hva velger du?
Hvis dette får deg til å føle deg litt ond, kan du love barnet at hun skal få en ny, fin vannkanne i plastikk hvis hun er snill. En vannkanne som ikke ruster. Kanskje en rosa? Det vil vel bli flott?
Dette lokker vanligvis frem et smil, og du kan gå tilbake til arbeidet.

Nå må du vente på at malingen tørker. Dette er like kjedelig som... vel, som å se på at maling tørker. Så her kan du finne deg et glass vin eller lignende, og eventuelt lese litt på lokalavisen eller reklamen du har foran deg.

For mye vin kan føre til at du glemmer at du ikke trenger ekstern blits i kraftig sollys. Du bør derfor begrense inntaket av vin noe - eller droppe kamera.

Når malingen omsider er tørr, svamper du på et nytt lag maling. Har du valgt en god maling, f.eks. PatioPaint som jeg bruker, holder det med ett svampet strøk. Bare dytt på malingen med små, lette bevegelser. Hvis svampen begynner å løse seg opp, ta en ny, så slipper du å få små turkise/grønne/gule dotter på kunsten din.

Nå er egentlig prosjektet ferdig, og du kan kaste beina på bordet, nyte vinen og planlegge neste prosjekt. Eller du kan bla febrilsk gjennom reklamen for å finne ut hvem som selger rosa vannkanner i plast.

Når det siste laget med maling har tørket, kan du finne friske blomster fra hagen (eller fra naboens hage, hvis du ikke har hage selv), og pynte opp på balkongen eller hvor du vil.



Men dette var i helgen. I dag er det mandag, og ingen vin eller føtter på bordet. Men jeg har hatt fri, og jeg har vært i hagen. Åtte timer hagearbeid. Fyttikatta, det var fælt uti der. Rene jungelen. Det holdt ikke med hagesaks der, nei. Sag måtte jeg ha. Og hekksaks i bedet. Jeg har kappet ned ett stk. tre. Dradd opp 3845 løvetann (løvetenner?) (ok, jeg overdriver. Men det var mange..). Jeg har dradd ut 486 bringebærbusk-torner fra hendene, og jeg har sikkert 224 igjen inni der (her er jeg usikker på om jeg overdriver). Jeg har slåss med en hær av brennenesler, og brent meg der ingen brennenesle før har satt sin fot - som f.eks. i hodebunnen... (overdriver ikke.)
Hendene mine kan i skrivende øyeblikk fint få seg ny karriere som stand-in-hender i en hvilken som helst grøsser.

Så nå skal jeg finne en skål med grønnsåpe, og stikke hendene oppi i håp om at de siste tornene blir borte.

I morgen starter en ny arbeidsuke for meg.
Min siste arbeidsuke i min nåværende jobb.

Det blir trist.

Dumme, dumme kjellertrapp.

Jeg er fremdeles ganske skjelven etter at veslejenta mi falt ned kjellertrappa i kveld. Den bratte, lange, svingete, ekle kjellertrappa vår. Vi trodde hun var i seng, men neida. Hun fikk nok en ide, og plutselig hørte vi bare rabalderet da hun ramlet fra toppen av trappa og hele veien ned, og stoppet i betonggulvet på bunnen. Pannen først, og haken. Så nå har hun en svær kul i panna, opphovnet hake, og skrubbet opp både på leggen og foten.

Og gud hjelpe meg. Jeg tror hjertet mitt stoppet da jeg skjønte hva som laget bråket. Jeg vet jo at man skal beholde roen så man ikke skremmer barnet mer, men det går ikke an å ikke bli hysterisk når man blir så skremt.

-Det gikk fint, vennen. Du er bare litt gul og blå.
-Men jeg vil ikke være gul og blå!
-Sove nå, og tenke på noe gøy. Tenk på turen til Eidsvoll.
-Men jeg vil ikke dra til Eidsvoll når jeg er gul og blå!

Nå sover hun i sengen min. Og mor prøver å roe nervene.
Jeg vet at jeg er overhysterisk, og overbeskyttende. Men jeg er bare redd for jenta mi. Og uff... jeg blir dårlig, jeg, når hun får vondt :(

Noe hyggeligere:
Se på dette! Skulle jeg ha ønsket meg noe dyrt og nydelig akkurat nå, så måtte det ha vært keramikk av Sarah Malone.

Så vakkert...

Rosa skyer

I kveld var det rosa skyer... Fine, men altfor høyt oppe til å sveve på dem :)

Ikke stjel gåstolen min.

Endelig fredag! Hvitvin i glasset, krim på tv. Hadde været meldt bra, hadde livet vært nærmere... vel, om ikke perfekt, så ihvertfall ganske ok. Kan ikke ødelegge mitt dystre image helt, heller.
Det har vært en fin uke. Vi koser oss på jobb (helt topp å få inn Gyda/Kirsten også :) ). I går var vi på sommerfest i barnehagen. Jeg fikk se et larvetre. Veldig ekkelt, men ganske stilig. Et stort tre, dekket av larver og hvit spindelgreier.

Og jeg har gjort ihvertfall én god gjerning denne uka...

Jeg forsøkte ihvertfall, men hvor vellykket det var er en annen sak...:

Vi hadde allerede hatt en liten konfrontasjon, damen på bussen og jeg. Det begynte med at jeg fant ut at jeg skulle være snill, siden hun slet sånn med å komme seg inn på bussen med gåstolen sin. Jeg hadde tross alt en bra plass, hvor det både var rom for å strekke ut bena, og å se ut vinduet fremme. Jeg er ikke en spesielt edel person - men noe må ha gjort at ånden var kommet over meg denne dagen. Gåstolen var parkert, og jeg flyttet meg fort over i setet hvor jeg ble sittende med ryggen til kjøreretningen. Jeg gav damen min beste værdame-bevegelse med hånden, for å vise henne vei til det fine setet jeg hadde hatt frem til nå. Hun bøyde seg over meg med smale øyne:
-Skal du sitte her?
-Vel, jeg tenkte du ville sitte der? *Colgatesmil*
-HVA? Skal venninden din sitte der?
Jeg ser rundt meg. Ingen damer i nærheten. Bare masse menn i dress. Hvilken venninne?
-Nei ingen venninne. Jeg bare... Vel, glem det.
Jeg lusker meg tilbake til plassen jeg først hadde, mens halve bussen lurer på hva grusomme greier jeg sa til damen i sukkerspinn-rosa jakke.

Bussen kjører... Den kjører 30 meter, og da legger gåstolen ut på vandring på egenhånd. Full guffe bakover i bussen. Damen strekker armen sakte ut for å ta den i farta, men gåstolen er langt borte. Hun blir sittende med armen utstrakt. Kanskje hun venter på at den plutselig skal vokse og bli to og en halv meter lang?
Dette er en gylden mulighet til å rette opp fadesen med bytting av plass, så jeg kaster meg etter gåstolen og ruller den elegant rundt.
Tabbe.
Damen ser på meg med panikk i blikket. Munnen har stivnet i et stumt skrik.
Hun trenger ikke si det høyt. Alle ser hva hun tenker:
-Hun stjeler gåstolen min! Hun stjeler gåstolen min! Det unge mennesket stjeler gåstolen min!

Jeg parkerer stolen foran henne, nærme nok til at hun kan holde i den. Men gåstolen har en sterk vilje. Den sliter seg fort løs. At den ene håndbremsen er på, er ingen hindring for en vandringsglad gåstol. Den snurrer rundt og rundt som en tasmansk djevel bakover i bussen.
Nå tenker jeg at damen må ha skjønt at jeg er et snilt og godt og edelt menneske, så jeg setter etter stolen igjen.
Tabbe.
Igjen.
Hun ser skrekkslagen ut.
Denne gangen griper hun tak i stolen med begge hender. Knokene hvitner, og hun biter tennene sammen i ren anstrengelse, skrekk og kanskje sinne.
Stolen skal ikke få slippe unna flere ganger. Den unge damen skal ikke få sjansen til å knabbe hennes gåstol igjen. Hva om bussen stopper og åpner dørene akkurat når jeg får kleptomanpølsene mine på hennes gåstol? Jeg ville kanskje vært over alle hauger med min nye, skinnende gåstol før hun fikk sukk for seg.

Jeg kjenner at dette orker jeg ikke se på den neste halvtimen, så jeg samler mot og går bort til damen.
-Vil du at jeg skal sitte der borte og holde gåstolen din?
Hun ser skeptisk på meg.
Lenge.
Plutselig lyser øynene hennes opp. Hun ser forbauset ut. Plutselig går det opp for henne at jeg faktisk ikke har tenkt å stjele gåstolen hennes.
-Vil du virkelig det?
-Jada. Ingen problem.

Gåstolen og jeg finner plassen vår. Jeg holder godt tak i håndtaket. Jeg snurrer foten min rundt dens fot. Så sitter vi der, gåstolen og jeg, mens bussen etterhvert fylles opp av folk. Jeg skuler på alle som går forbi, og alle tror de vet hva jeg tenker:
-Dere får ikke stjele min gåstol! Dere får ikke stjele min gåstol!

Kan like godt begynne å venne meg til tanken. Jeg er ingen ungsau lenger, akkurat.

MiniGoth

Tusen takk for hyggelige svar. Det er godt å vite at det ikke bare er meg som synker i blant. Min vanlige medisin når ting blir uhåndterlige, er å vaske. Jeg er ikke så flink, men til gjengjeld blir jeg ganske manisk når jeg først setter igang. Det førte til syv timer og ett kvarter med sammenhengende tak- og veggvask i går. Med bra dundrende musikk, skurekost og grønnsåpevann som dryppet ned i øynene mine hele tiden, falt livet tilbake i noenlunde normale former igjen - slik det vanligvis gjør.

MiniBoop var på skolebesøk idag. Hun hadde på seg skolesekk, og strålte av stolthet. En mamma blir rørt til tårer av slikt. Hun kranglet ikke engang om hvilket skjørt hun skulle ta på. Hun tok helt frivillig på seg bukse! (Nå står ikke verden til påske). Men hmm... svart bukse og svart genser valgte hun. Hun er nok sin mor lik. Jeg var bare så sjokkert over det faktum at hun ville gå i bukse at jeg ikke enset at hun så ut som en seks år gammel goth.

Jeg har handlet. Ny papirorganisering - og ny musikk. Så nå skal det rockes og ryddes. Ha en fortsatt fin kveld!

Hodet over vannet

Opplever du noen ganger at du ikke helt klarer å holde hodet over vannet? At alt liksom vokser deg over hodet, og du mister oversikten over alt rundt deg? Noen ganger føles det sånn for meg. Som om jeg bare såvidt klarer å bryte opp over vannflaten og snappe etter littegrann luft. Puh... Idag var en sånn dag. Da ringer jeg alltid til mamma.

-Mamma, hjelp...
-Hva kan jeg gjøre, da?
-Bare si at alt blir bra, mamma.
-Slapp av. Alt blir bra.
-Takk, det føles bedre nå.
:)

Jeg er altså... vel, jeg har passert tredve. Ok, så er det noen år siden. Vel samme det. Jeg er ihvertfall voksen, og poenget er at jeg springer fremdeles til mamma når verden blir stor og skummel og vanskelig.

Gjør du?
Eller er du i full kontroll?

Kan noen være snill å fortelle meg at det ikke bare er jeg som synes livet er kaos noen ganger?

Jeg lurer på om jeg noen gang blir voksen på ordentlig, jeg...

Det er bare ting

-Mamma, når jeg blir stor... før jeg blir dyrlege, da skal jeg jobbe i en sånn sminkefrisør.
-Jaha? Hvorfor det?
-For da kan jeg prøve all sminken før folk kjøper den.

Ja, og hun har allerede begynt å trene på sin fremtidige ekstrajobb-karriere. De du ser på bildet var helt nye sist jeg så dem...

Aaaargh... gledene ved å ha en seksåring i hus. Jeg må noen ganger minne meg selv på dem.
Når du finner flock-papirene dine brettet med hjemmeklippet sikksakk kant...
-Ahh... finnes det noe bedre enn å våkne av en seksåring som stryker deg over kinnet?
Når du oppdager at noen har malt vinduskarmen rosa med neglelakk (Premie i lykkehjulet 17. mai (orker ikke tenke på det engang)).
-Hmmm... husk hvor søt hun er når hun sier at du er den beste mammaen i verden, Boop.
Når du finner sminken din knust utover gulvet, sminkeveska full av vaskepulver og hele badet vasket med rouge-børsten din... Og i tillegg - vel - bildet trenger vel ingen forklaring.
-En dag vil du se tilbake på dette og le, Boop. Kan like godt le av det med en gang...

Det er bare ting, og jeg har den snilleste jenta i verden :)

God helg.

Aiaiai - Book Art...

Jeg blir helt matt av hva enkelte der ute klarer å få til. Noen kunstnere lager kunst som kan gi meg tårer i øynene, bare fordi jeg ikke trodde det var mulig å lage så nydelige ting. Se f.eks. på nettsiden til Su Blackwell.

Sånt tar pusten fra meg. Om igjen og om igjen. Den ene installasjonen hennes minnet meg forresten om Corpse Bride.

Eller sjekk ut Brian Dettmer sine bøker! Hellige makaroni! Ok, så syns jeg ikke at det er helt kult å "ødelegge" vakre, gamle bøker... Men med sånne resultater er det faktisk helt ok i mine øyne. Kanskje det likevel er eneste måten å få folk til å se inni bøkene :)

Stjernebok (Paradise Lost)

Stjernebok (eller karusellbok, om du vil) med motiver av William Blake. Boken inneholder syv av illustrasjonene Blake laget til John Miltons Paradise Lost. Hvert bilde er skåret ut i tre lag. Selve boken er ikke så vakkert laget, for dette var vel helst et slags eksperiment, men moro var det likevel. :-)

Fly - Like a Bird (en fullstendig unyttig, liten bok)

Har laget en liten tunnel-bok idag :-) Den består av fem utskjærte lag + bakgrunn. Dessverre synes ikke alle lagene skikkelig på bildet. Boken åpnes midt foran, og lagene spretter ut av seg selv. Som et trekkspill. Veldig moro. Og fullstendig, utrolig unyttig! :P