Livets store spørsmål

Sånn har utsikten min vært i dag. Sol, noen skyer og veldig, veldig varmt. Og når man ligger sånn og de eneste bekymringene man har er hvilken restaurant kan skal spise i, eller hva man skal plukke fra den deilige buffeten.... ja da må man jo tenke over livets store spørsmål.

Et viktig spørsmål for tiden er: Kan man virkelig bli lei av guacamole?

Svaret: NEI!

Derinngarden - økologisk osteprodusent

Jeg har tidligere fortalt om en hyggelig middag på Håholmen i sommer. Det jeg ikke har fortalt er at på veien dit stoppet vi ved Derinngarden i Eide kommune på Nordmøre. Vertskapet produserer ost og melkeprodukter fra egen økologisk melk og osten er veldig god. Jeg fikk smake på alt som lå i disken, og selv kjøpte jeg med meg Derinngardens spesial, et glass med en helt fantastisk rabarbrakaramell og en ny ost (med askerand) som ennå ikke hadde fått navn.

På hjemmesidene deres kan du se hvor du får kjøpt ostene. De finnes blant annet på Gardermoen.

På vei inn til melking

Husk; vi kan ikke bare si at vi vil ha små, norske, økologiske nisjeprodusenter. Vi må kjøpe produktene deres også. Hvis vi snakker pent om dem, men kjøper Roquefort, Manchego og Comté, vil ingen norske nisjeprodusenter overleve. (Selv om jeg ærlig innrømmer at Comté er veldig godt også).

Jeg håper vi snart kan se ostene fra Derinngarden i flere norske butikker.

Oppdatering kl. 17.20: Fikk en mail fra produsenten nå og jeg kan fortelle dere at de kommer til Matstreif på Karl Johan, som holdes 25.-26. september (Nasjonalt Bondens marked). Så da kan dere også handle Derinngardsost.

Søndagsmiddag

Jeg har en oppfordring til deg. Kanskje du børl invitere noen på søndagsmiddag denne helgen. Har du tid til det? Jeg syntes det er trist at tradisjonen med å samle familie eller venner til søndagsmiddag ser ut til å forsvinne i mange familier. Kanskje har du en tante du ikke har sett på mange år eller en venn (eller to) du "skylder en middag". Hva som helst. Du trenger ikke å vaske vinduer eller kjøpe ny duk. Bare inviter.

Det viktigste er å samle noen du er glad i og gi dem en god middag. Søndagen er perfekt til langtidstilbredet mat, enten det er en stek, en gryte, et lammelår. Men en pizza og god salat går jo også. Det er i grunnen samme hva du serverer. Bare du inviterer noen. Man trenger verken sølvtøy eller god plass.

Sist søndag var jeg sammen med venner og venners familie. Vi lagte oksestek med deilige poteter, vi hadde brun saus og grønnsaker. Deilig mat, hyggelige folk og leven rundt bordet. Gjør noen glad og inviter på middag.

Place Djemaa El Fna, Marrakech, Marokko

Marokko har vært et populært reisemål i mange år, men nå som Norwegian flyr rett til Marrakech er det mange som får med seg mer spennende opplevelser enn Agadir. Det er nok strengt tatt ikke nødvendig at jeg forteller folk som planlegger en Marrakechtur at de må ta turen til Djemaa El Fna på kveldstid - fordi du skal være ganske bevisstløs hvis du ikke får med deg stedet, men her kommer iallefall en stemningsrapport fra det som omtales som verdens største utendørsrestaurant. 

Fra tidlig morgen er det i grunnen ganske rolig på plassen, som ligger som en inngang til byens souk (marked).  Sakte fylles plassen opp med vogner hvor det selges tørket frukt og deilig nypresset appelsinjuice. Det er godt med plass og du finner en salig blanding av turister, historiefortellere, slangetemmere, aper, lokale helter og rådyre hennamalere. 

I det solen begynner å falle på himmelen dukker det opp stadig flere mennesker, de fleste i full gang med å sette opp de enkle bordene og benkene som blir gjort om til restauranter på kvelden. Mat blir lagt klar på utstilling og det tennes stadig flere griller. Hver enkelt bod har sitt navn, nummer og faste plass. Du kan derfor lett finne tilbake hvis det er et sted du liker veldig godt. Du kan også melde fra til byens turistpoliti hvis du har fått servert dårlig mat. Hele kvelden er det full fart med rop, skrik, skrål og en stadig tettere matos og grilltåke. Du vil kanskje tro at det kun er turister som spiser på plassen, men det er det ikke. Dette er like mye et spisested for marokkanere. 

Jeg har bare spist god mat på Djamaa El Fna, enten det er turistifisert tagine eller sauehode (jeg feiget ut når sauehjernen kom på bordet). Det er ikke stedet for alkoholservering, her er det ikke en dråpe å oppdrive. Så spis, kos deg og dra heller på et av de mer moderne stedene etterpå hvis alkoholbehovet blir for sterkt. 

Hvis du noen gang skal til Marrakech - lov meg at du faktisk spiser nede på "gølvet" og ikke bare sitter opp på terrasen til en av de franskinspirerte kafeene rundt plassen og titter ned på de som spiser der nede. Det er der nede du skal være - der den gode maten er.

Drueplukking i Frankrike

Mens jeg sitter her og føler at høsten kryper inn på meg drømmer jeg meg tilbake til denne samme datoen for et år siden. Den kvelden satt jeg glad, fornøyd, sliten og småfull etter en lang dag ute på druemarkene i en liten landsby i Sør-Frankrike. I tre dager var jeg med på arbeidet med å få 2007-årgangen av Côtes du Rhône-druer i hus. Familien jeg besøkte kunne ikke fatte at jeg ville bruke ferien min til drueplukking, men for meg var dette en drøm som endelig gikk i oppfyllelse. Vertskapet gjorde det de kunne for at jeg skulle ha det fint, noe som innebar mengder med god mat, enorme ostefat, masse vin og ennå mer pastis. Når man i tillegg, etter endt tjeneste, kunne stupe uti et svømmebasseng og titte på fjellet Mont Ventoux mens kveldssolen skrudde på sitt varme lys.. Ja da er livet verd å leve for en lekkermunn.

Et lite stopp på vei tilbake til gården etter at vi hadde levert dagens druer til den lokale kooperativen.

Gården dyrket både grenach og syrah og hver morgen fikk vi beskjed om hva de ville ha på kooperativen den dagen. Deretter var det bare å sette kursen mot dagens utvalgte drue.

Jeg måtte stadig smugspise litt av vindruene og jeg syntes i grunnen at de smakte ganske godt. Franskmennen jeg plukket sammen med mente disse druene var ubrukelige til spising.

Tibo ble nøkkelen til min franske drueplukkedrøm. Vi traff hverandre i Brasil i 2006 og har blitt gode venner. Han har også vært på besøk i det norske vinterfjellet og han syntes det var like eksotisk som jeg syntes drueplukking var noe helt eksepsjonelt. Han har plukket druer hver høst siden han kunne gå og var i grunnen ganske lei av det hele. Han trodde jeg tullet når jeg sa jeg ville komme nedover og hjelpe til. Selv den første dagen sa han at det selvsagt ikke var forventet at jeg skulle jobbe og at jeg bare kunne installere meg ved svømmebassenget.

Fikenpaien ble tryllet frem på kjøkkenet mens jeg var ute og plukket druer. Moren til Tibo var en fantastisk kokk og hvert eneste måltid var en fantastisk opplevelse..... Det er bra jeg skal på Brasserie France i kveld, nå fikk jeg vann i munnen.........

Ørkenfrokost

I sommervarmen, helt uten matlyst, tenkte jeg at jeg skulle dele et matminne med dere. Når jeg er ute og reiser syntes jeg at maten ofte er med på å gjøre minnene sterke og opplevelsene bedre. Noen ganger er maten fantastisk, mens andre ganger er maten sånn passe eller direkte dårlig. Og noen ganger gjør det ikke noe om den er dårlig. Dette tror jeg, kvalitetsmessig er den kjipeste frokosten jeg har spist, men omgivelsene var så vakre og inntrykkene ellers var så overveldene, at dette er en av de beste frokostene jeg noensinne har blitt servert.

 

Stedet er vestenden av Sahara, utenfor byen Zagora i Marokko. Jeg reiste alene i Marokko og hadde sovet i telt sammen med noen tuareger som drev guiding i ørkenen. Jeg sov nesten ingenting den natten. Hovedsaklig på grunn av kulda, men også fordi jeg syntes det hele var så fantastisk. Jeg hadde drømt om å få oppleve ørkenen helt siden jeg så den filmen Lawrence of Arabia første gang.  

Frokosten bestod av tørt brød (ikke engang med på bildet), bitter og kruttsterk te, beskt smør, vond honning og melk med snerk. Men med denne utsikten fra teltåpningen var det som sagt en helt fantastisk frokost.