Hurra - søknad innvilget

I forrige uke fortalte jeg om et besøk jeg hadde hatt i Sigdal i Buskerud. I innlegget mitt la jeg inn en åpen søknad om å få holde gris til neste år. Søknad er nå behandlet og her er svaret jeg har fått: 

Søknad innvilget!

Etter en nøye vurdering av søkerens kvalifikasjoner har vi innvilget "lekkermunn" som adoptivmor for en gris i sesongen 2009. Vi anser søkeren som energisk og læringsvillig, noe som overskygger søkerens manglende agronomiske erfaring. 

Søknaden innvilges med følgende forutsetninger: 

1. Lekkermunn må sammen med barna på gården finne passende navn på grisen

2. Det skal i løpet av "grisens år", 2009, arrangeres kokkekurs på Hovlandsmoen hvor vi får velge deltakere 

3. Søkeren må ha egne gummistøvler

Mvh

Hans Ole, Jeanette, Ole Kristoffer og Katja Marie

Jeg har ingen vanskeligheter med å innfri de kravene som stilles - og jeg håper at både jeg og dere som leser bloggen min kan lære noe av prosjekt "Gris fra A-Å". Så skal jeg også gjør mitt til at vi får brukt mest mulig av kjøttet etter slaktinga er over neste høst. 

Jeg ønsker dere alle en fin helg, med eller uten gummistøvler.

Quinoa med fetaost og granateple

I et par år har jeg lest om quinoa i britiske og amerikanske matblogger og matblader, men jeg har ikke funnet det her hjemme. Quinoa kan brukes istedenfor ris eller couscous og ble opprinnelig dyrket av inkaene. Det er ikke veldig mye smak på føene som brukes, så de trenger noen gode smaker blandet inn. For de som er opptatt av GI, så har quinoa lav GI. Quinoa finnes med hvite, røde, sorte og blå frø. I denne lunsjsalaten har jeg brukt hvit quinoa. Jeg fant nylig økologisk quinoa i Meny sine "helse/økologi-hyller". I Sverige har jeg sett et godt utvalg, i forskjellige farger - som regel i nærheten av ris eller couscous. Kanskje de begynner å dukke opp flere steder her hjemme snart også.  

Blandingsforholdet er som med couscous - to deler vann til en del quinoa. Kok opp vannet - skyll quinoaen i sikt og la det koke på svak varme i ca. 15 minutter. Bland litt salt i når quinoaen har trukket til seg alt vannet. 

Quinoasalat med feta og granateple

hvit quinoa

cherrytomater

rødløk

1/2 boks sorte bønner 

fetaost

sukkererter

granateple

salt&pepper

olivenolje

Kok quinoa som anvist på pakkningen. Skjær små biter av tomater, rødløk og ha det i en bolle med salt, pepper og olivenolje og sukkererter. Skyld bønnene i rennende vann. Bland bønnenen og biter av fetaost sammen med de andre grønnsakene. Når quinoaen er ferdig lar du den kjøle seg litt ned før du blander den ned i bollen. Plukk til slutt frøene ut av et granateple og strø de på toppen av salaten.

Le Palais des Thés, Oslo

De siste årene har det tatt helt av med kaffedrikkingen. Går du i et middagsselskap kan kaffedrikkerne få tilbud om både det ene og det andre fra kjøkkenbenkens enorme kaffemaskin, men tedrikkerne kan oppleve et ganske sørgelig utvalg av te. Noen ganger er man heldig (kanskje vertskapet drikker te til vanlig?) - andre ganger kan utvalget være begrenset til en Lipton Yellow Label og en Twinings grønn te med sitron. Hva er galt med Yellow Label vil noen si. Tja... Den er ikke god for å si den sånn. 

Jeg leser stadig om at tedrikking er så trendy, men for min egen del har det aldri vært en trendting. Jeg husker første gang jeg selv fikk velge meg en te i løsvekt. Jeg var omkring ti år og vi dro på lørdagshandling i Sandvika. Jeg tror mine foreldre i lang tid hadde prøvd å få meg på kaffekjøret, men det nyttet ikke. Jeg ville ha te. Den dagen fikk jeg både mitt første strikketøy (en utrolig stygg genser i hvite, gule og kongeblå striper) og min første te. Sort te med jordbær, kjøpt i en liten te-og kaffebutikk. Jeg kan fortsatt fornemme lunkten som steg ut av posen når vi kom hjem den ettermiddagen. 

Selv om det har blitt mange tekopper føler jeg vel at kunnskapene mine ikke het står til mengden drukket te. Kanskje er det fordi at utvalget er så enormt at man nesten kan bli litt matt. 

Den franske tekjeden Le Palais des Thés etablerte seg i Oslo for noen få år siden - det har blitt min hjemlige favoritt blant tebutikker. Jeg skal innrømme at jeg noen ganger nesten mister motet når jeg ser alle teboksene fra vegg til tak, hva skal jeg velge? Men takket være hyggelige og kunnskapsrike ansatte får du god hjelp til å finne frem i jungelen av grønn, sort og rød, røkt, fermentert, halvfermentert, med popcorn, uten koffein osv. Nå har jeg bestemt meg for å gå et skritt videre og jeg har meldt meg på tekurs. Jeg lover fyldig rapport etter kurset. 

 

 

Hver dag brygger de i butikken en te som du kan smake, i tillegg står det prøver av de fleste teene slik at du selv kan lukte uten å måtte be om hjelp for hver te du ville stikke nesen din nedi. 

I tillegg til te, finnes det et godt utvalg i tekanner - og gaveartikkler. Det meste av teen selges løs, men det er ogå mulig å kjøpe sett med teposer (med 9 forskjellige teer) slik at du kan prøve ut et lite kvanta av flere teer før du handler stort. 

Jeg har flere ganger fått gode råd om bruk av te som drikke til måltider (det kan jo være et alternativ til alkoholfri og vond vin til sjåfører og gravide - eller som et fullgodt altervativ til alkohol når du spiser sushi) Alt du får kjøpt i disse to butikkene er pakket i flott emballasje og ting herfra er flott for "vertinnegaver" når du skal bort. 

Du finner butikkene på Majorstua (i Vibesgate 10) og på Grünerløkka (Olaf Ryes plass 3) 

Kakao med futt i

Jeg syntes vinteren kommer nærmere og nærmere.  De første snøkrystallene kan sees på værmeldingen og det er klart at vanter og lue snart må frem. Fordelen med denne tiden er jo at det blir stadig lettere å rettferdiggjøre koselige og kaloririke øyeblikk. Denne kakaoen gir varme og et lite ekstra spark. 

kakao med futt i

100 gram Dronningsjokolade

8 d H-melk

1 rød chili

1/2 vaniljestang

1 kanelstang

minimarshmallows eller vaniljeis

Brekk opp sjokoladen opp i små biten og smelt den i en kjele sammen med en dl melk. Når sjokoladen er smelten har du i resten av melken, kanelstangen, vaniljestangen (del den først i to og skap frøene ned i kjelen) og chilien (del den i to og fjern frøene). Kok opp kakaoen, sil av kakaoen og server den med marshmallows eller is.

 

Credo, Trondheim

Onsdag startet ganske dårlig, for meg er der nemlig IKKE bra når klokken sier noe med fire når man må stå opp. Frokosten på SAS var heller ikke noe å skryte av - jeg lurer på om de som lager frokosten har tittet på det bildet som er i SAS sitt in-flightblad. Det var nemlig ikke samme sandwich! Men nok om flymat! Siden dagen startet så dårlig på den kulinariske fronten skulle det ikke mye til for at den skulle avsluttes på en bedre måte.  Når jeg i tillegg hadde bestilt bord på Credo - ifølge flere nettsteder det beste spisestedet i Trondheim - måtte det jo bli bedre enn starten.

Jeg hadde på følelsen av at det ikke kom til å bli en billig fornøyelse men med en Skatteetat som nettopp har vært på den gavmilde siden syntes jeg en bedre middag var en riktig investering. 

Siden jeg skulle spise alene hadde jeg bedt om et bord som ikke var midt i glaninga, og det er jeg ikke helt sikker på om jeg følte at jeg fikk, men jeg hadde iallefall full innsyn på kjøkkenet og det var et fint sted å hvile øynene når jeg satt der alene. 

Credo har en meny - på fem retter - og jeg fikk beskjed om at jeg måtte bare si ifra hvis jeg ville gi meg underveis. Menyen endres etter tilgjengelighet på varer, så jeg tviler på at de spiste helt det samme i går. Vinkart så jeg heller ikke noe til - så det var bare å stole på Credo sine valg. Det hele begynte med at kelneren kom bort og lurte på om jeg ville begynne med litt Champagne og hvem vil vel ikke det? Jeg ble også spurt om jeg ville vite menyen på forhånd eller om jeg bare ville la overraskelsene komme. Jeg lot det bli overraskelser og ble enig om at jeg kunne få full menygjennomgang etter middagen var ferdig. 

Mens Champagnen sprudlet i glassen fikk jeg fire deilige apetittvekkere på rekke og rad

lime og yoghurtskum

kongekrabbesalat

røkt kveite

bakt ishavsrøye 

Alle fire var gode, men jeg må si at kongekrabben var helt fantastisk. Det var en fast konsistens som jeg ikke har opplevd når jeg har laget retter med det selv. Kokken fortalte meg etterpå at han bruker krabbehuset og de minste leddene på bena som har et fastere kjøtt en det jeg har vært borti i de lange leddene. Godt var alt sammen - og jeg hadde på følelsen at dette kom til å bli veldig bra. På bordet ved siden av var det på dette tidspunktet endel viskning siden jeg satt alene (men det skal jeg la ligge nå). Så begynte den ordentlige spisingen

Først var det skate, ikke fra de tynne stykkene, men et godt og solid stykke. Skaten ble servert med en spennende blomkålcouscous (blomkål revet og kokt så den fikk couscouskonsistens, det var ikke et gram med couscous her) og en currymajones. Fisken var helt fantastisk - og en deiligere og sprøere fiskeside er det lenge siden jeg har spist. Jeg må lukke øynene og tenke på den igjen nå når jeg skriver dette.

Deretter var det klart for bakt torsk med mild syltete løk, gulbete, fennikel og vichyssoise (purre-og potetsuppe) Suppen ble helt over tallerkene etter at jeg fikk den på bordet. Også veldig godt.

Så var det tid for kjøttet - økologisk kalv fra Røros. Og det deiligste var at det var både bryst og bog. Dermed fikk man kontraster både i smak og i konsistens. Deilige kantareller var det til også. Helt fantastisk. 

På dette tidspunktet begynte jeg  bli ganske bedugget. Det hadde vært Riesling til begge fiskerettene og så gikk det videre til italiensk rødvin (beklager at jeg ikke kan være mer spesifik her, men jeg er ingen stor vinkjenner)

Så var det jammen meg tid for ost, en brie, en Monte Veronese og en trøffelpecorino. De to første var veldig gode, men pecorinoen ble altfor sterk for meg. Litt finhøvlet trøffel på mat kan være godt, men her syntes jeg at trøffelsmaken hadde tatt fullstendig kveletak på osten. Osten ble servert med et smakfullt, ristet mørkt frukt- og nøttebrød. Vinen var portugisisk (der ser du)

Til slutt var det dessert, sjokolademousse, pære trukket i ingefær, vanilje og stjerneanis, aprikosgelé og aprikosis. 

Måltiden var fantastisk, servicen var veldig bra og det var verd hver krone, selv om herligheten kom på 1100,- kroner. Behagelig mett og passe full gikk jeg fornøyd tilbake til hotellet. 

PS. Tusen takk til kokken, som gjennomgikk menyen med meg på slutten av kvelden

Åpen søknad om gris

Jeg har en følelse av at nærprodusert mat er vel så viktig som økologisk mat. Hva hjelper det vel om maten er økologisk, hvis det reiser halve kloden rundt. Samtidig tenker jeg stadig på hvor fjern all matproduksjon er for meg. Jeg har noen urter på balkongen og jeg fått plommer og epler av en nabo, men hva med alt det andre jeg spiser? 

Hvor kommer kjøttet fra? Hvor stor er egentlig en sau og hva lukter det egentlig av en gris?

Begynner du å lure på hvor dette bærer? Det skal jeg forklare deg nå. 

Jeg bor i Oslo, men jeg vokste opp et sted som ligger en halv time med lokaltog fra Nasjonalteateret stasjon. Jeg føler meg verken som byjente eller bygdejente. Jeg gikk langs jordet til både barneskole og ungdomskole - og jeg kjente lukten av gjødsel fra de kongelige jorder - men jeg føler iallefall at jeg ikke har særlig kunnskap om matproduksjon. Matinteressen min er likevel såpass stor at jeg føler at jeg burde hatt dette litt mer under huden.

 

I helgen reiste faren min og jeg en tur for å oppsøke slektsrøtter - og de røttene finnes i Sigdal i Buskerud. Vi var innom slektninger og jeg hilste på både sauer, hester og griser. Det er slett ikke noe eksotisk og spesielt med dette, men det fikk meg til å tenke....Kanskje burde jeg få med meg noe av dette på tettere hold. Kanskje jeg burde få meg en gris? Jeg kan selvsagt ikke ha en gris på balkongen - men kanskje kan jeg ha en gris på en flott gård i Sigdal? Det hadde vært flott å følge en gris fra fødsel til slakting. Og skal jeg i så fall spise den også? Klarer jeg dette? Jeg må jo i så fall få til nettopp det. Spisingen altså. Kanskje kan jeg finne ut av litt om griser, deres slaktestykker og forskjellige griseraser. Tanken var sådd.

Så derfor - Hans Ole - hvis du bestemmer deg for å ha griser til neste år - her er dagens søknad: 

Åpen søknad om gris 

Jeg søker herved om å få ta del i neste års grisehold. Hvis du ser meg egnet til oppgaver er jeg interessert i å følge en gris fra "krybbe til død" Jeg vil gjerne være med på slakting og jeg håper jeg også kan da del i spisingen. Målet er at "Prosjekt Gris fra A-Å" skal dokumenteres her på bloggen, med bilder, mine erfaringer og fakta om grisehold. Kanskje kan noen andre enn jeg lære noe også. 

Jeg vil selvsagt bidra økonomisk til innkjøp, fôring og andre løpende utgifter på grisen. Kanskje kan jeg også brukes til helgestell hvis dere vil reise bort. Jeg bidrar også gjerne på kjøkkenet etter slaktning (kanskje ikke samme dag - da jeg er redd jeg kanskje vil føle meg litt uvel)

Mvh

Lekkermunn

PS. Tusen takk for sist - det var veldig hyggelig. 

Nudler med sopp og kylling

Noen ganger får jeg akutt lyst på nudler og det fikk jeg på lørdag. Siden jeg hadde lovet min gamle far en lørdagslunsj, så var det dette han fikk. Du kan selvsagt putte de fleste grønnsaker i panna - det er fantasien eller kjøleskapet som setter grenser her.  

Nudler med sopp og kylling

(til to personer)

2 kyllingfileter

1 lime (saften av 1/2 + båter av resten)

ingefær (finhakket)

2 ss soyasaus

1 ts grønn currypaste

3 store portobellosopp*

1/2 agurk

1 rød chili

peanøtter (naturell)

nudler

Skjær kyllingen i strimler og mariner den i en halv time i lime, ingefær og currypaste soyasaus. Rist peanøttene i en tørr panne (du kan også bruke salte peanøtter, men jeg foretrekker ristene nøtter) Kok nudlene etter anvisning på pakken og hell av vannet. Stek soppen i olivenolje og ha så i kyllingbitene og chilien. Når kyllingen er ferdig har du nudlene i panna så de får opp temperaturen. Skjær agurken på langs med en ostehøvel og ha den i rett før servering. 

*Hvis du ikke får tak i dette kan du selvsagt bruke champignon.

Unntakstilstanden over

De siste tre ukene har vært litt kaotiske - og jeg har ikke fått laget så mye mat og tatt så mange bilder som jeg egentlig ville. Jeg har nemlig hatt et tett og veldig intenst forhold til malekoster, flate pakker og IKEAs kjøttboller. 

Jeg er nå i mål med oppussingen og håper at jeg fremover igjen kan ha litt mer fokus på mat til meg - og mat til dere. 

Min eneste utfordring nå er at at dagslyset forsvinner stadig tidligere og jeg sliter litt med fotograferingen. Men jeg finner vel ut av det. Ha en fin uke alle sammen.

Eplemuffins

Jeg skjemmes - jeg glemte nemlig den internasjonale brøddagen i går :-) Når jeg kom på dagen hadde jeg ikke kamera med meg. Men jeg fikk iallefall sett Ingrid Espelid Hovig på nært hold der hun smakte seg gjennom en rekke brød i dommerpanelet på Yongstorget i går. Siden jeg glemte brøddagen får jeg ta det igjen i dag, for i dag er det nemlig den norske epledagen. 

Er det noen sak å være blogger - her er det bare å benytte seg av allerede definerte fokusområdet. 

Jeg startet dagen i dag med å bake eplemuffins til en kollega som skal ut i svangerskapspermisjon i dag. Jeg har stjålet grunndeigen fra Leila Lindholms A Piece of Cake. 

Eplemuffins

100 gram smør

2 dl melk

skall av en sitron (jeg brukte appelsin)

2 egg

1 1/2 dl sukker

1 ts vaniljesukker

4 dl mel

2 ts bakepulver

litt salt

til eplene

3 epler

smør

kanel

brunt sukker

saften av en appelsin

Sett ovnen på 175 grader. Begyn med å skrelle eplene og skjære de i passe store biter. Stek de i panne med smør, kanel og brunt sukker. Stek i et par minutter på sterk varme før du har oppi saften av en appelsin. La dette koke inn. Sett til avkjøling. 

Pist sammen sukker, egg og vaniljesukker. Smelt smør og ha så melk og sitronskall i. Bland dette i deigen. Avslutt med å ha mel, bakepulver og salt i deigen. Til slutt har du i eplebitene. Jeg fikk 10 store mifiinsformer med denne deigen. Hvis du bruker store muffinsformer trenger de ca. 30 minutter i ovnen. Noe mindre hvis du bruker små former.

Place Djemaa El Fna, Marrakech, Marokko

Marokko har vært et populært reisemål i mange år, men nå som Norwegian flyr rett til Marrakech er det mange som får med seg mer spennende opplevelser enn Agadir. Det er nok strengt tatt ikke nødvendig at jeg forteller folk som planlegger en Marrakechtur at de må ta turen til Djemaa El Fna på kveldstid - fordi du skal være ganske bevisstløs hvis du ikke får med deg stedet, men her kommer iallefall en stemningsrapport fra det som omtales som verdens største utendørsrestaurant. 

Fra tidlig morgen er det i grunnen ganske rolig på plassen, som ligger som en inngang til byens souk (marked).  Sakte fylles plassen opp med vogner hvor det selges tørket frukt og deilig nypresset appelsinjuice. Det er godt med plass og du finner en salig blanding av turister, historiefortellere, slangetemmere, aper, lokale helter og rådyre hennamalere. 

I det solen begynner å falle på himmelen dukker det opp stadig flere mennesker, de fleste i full gang med å sette opp de enkle bordene og benkene som blir gjort om til restauranter på kvelden. Mat blir lagt klar på utstilling og det tennes stadig flere griller. Hver enkelt bod har sitt navn, nummer og faste plass. Du kan derfor lett finne tilbake hvis det er et sted du liker veldig godt. Du kan også melde fra til byens turistpoliti hvis du har fått servert dårlig mat. Hele kvelden er det full fart med rop, skrik, skrål og en stadig tettere matos og grilltåke. Du vil kanskje tro at det kun er turister som spiser på plassen, men det er det ikke. Dette er like mye et spisested for marokkanere. 

Jeg har bare spist god mat på Djamaa El Fna, enten det er turistifisert tagine eller sauehode (jeg feiget ut når sauehjernen kom på bordet). Det er ikke stedet for alkoholservering, her er det ikke en dråpe å oppdrive. Så spis, kos deg og dra heller på et av de mer moderne stedene etterpå hvis alkoholbehovet blir for sterkt. 

Hvis du noen gang skal til Marrakech - lov meg at du faktisk spiser nede på "gølvet" og ikke bare sitter opp på terrasen til en av de franskinspirerte kafeene rundt plassen og titter ned på de som spiser der nede. Det er der nede du skal være - der den gode maten er.

Helgens matkaos

Som nevnt før helgen så skulle lørdagen brukes på Matstreif i Oslo sentrum. Glade og fornøyde startet vi med en kaffe på Stockfleths i Lille Grensen og gikk med åpent sinn ned til bodene. Jeg har ikke sett på maken til galskap! Hvis målet var en prat med spennende matprodusenter så var det nesten umulig. Jeg er sikker på at iallefall 70 prosent av de som var der nede kun var på jakt etter gratis smaksprøver. De banet seg vei, hang over skulderen din, grafset med seg en matbit her og en smaksprøve der og så var borte igjen før du fikk sukk for deg. Det var som å være på reiselivsmessen i januar hvor folk går med gratispenner i blikket uten å benytte seg av den enorme reiselivskompetansen som man finner rett foran nesen sin.

Vi begynte å handle men mistet faktisk litt gnisten. Men vi fikk osten i boks og vi hadde en idé om hva vi ville videre, så før lunsj på Brasserie France var vi innom på polet i Pilestredet og handlet inn edle dråper. Det er ikke ofte jeg kan slenge dagens meny på disken og få tips om hva man skal drikke til akuratt dette her.

Etter en styrkende lunsj (med kir, så østers og så quiche og hvitvin) tok B og PA ansvar for å handle inn resten, mens jeg dro hjem for å hente pastamaskin, en passende vin og sopp.

Etter flere timer på kjøkkenet kunne vi sette oss til bords og nyte dagens handel. Dette er resultatet fra lørdagens matstreif

ravioli med krabbe og persille - servert med persillesmør

andrebryst med cognacmarinerte gråpærer

indrefilet av hjort med gulrøtter, traktkantareller og fjellmandelpoteter stekt og så bakt i ovnen innpakket i skinke (her skal det nevnes at vi skulle ha spist en jordskokkpuré - men de edle dråpene hadde allerede på dette tidspunktet fjernet den kollektive oppmerksomheten - så den pureen fant vi ferdig og kald i en kjele ettet desserten!) Her ble det også (bokstavlig talt) børstet støv av en Petite Ruche - Crozes-Hermitage 1998

ost

Camembert Eiker fra Eiker Gårdsysteri

Tilsiter Eiker fra Eiker Gårdsysteri

Hvit hard geitost med brennesle fra Beito

servert med plommechutney, gourmetmarmelade fra Den blinde ku og gråpærer kokt i dagens dessertvin og kanel

dessert

rosettbakkels fra Nes i Hadeland, servert med pisket rømme og hermetiserte pærer (også fra Hadeland)

så - for å forsikre oss om at alle var mette

deilig mørk sjokolade fra Northern Delights fra Kvinby i Finnmark - sjokolade fylt med multer og tyttebær

Det ble en veldig hyggelig dag, ettermiddag og kveld - og alle var vel i grunnen enige om at vi var mette! Og jeg hadde endelig sett hestebønner (ved den boden var det nemlig ingen smaksprøver)

Gulrotkake

Jeg fikk forespørsel om å ta med en "voksenkake" til en bursdag på søndag. Ønsket var noe som kunne veie opp for fargerike, sukkerfylte og parasollkledde muffins. Denne kaken ble til litt på måfå ettersom jeg har rotet bort boken med mine samlede oppskrifter. Der er det nemlig en veldig god gulrotkake. 

Men denne ble god denne også. 

Gulrotkake

250 gram revet gulrot

1,3 dl olivenolje

120 gram sukker

2 store egg (eller tre små)

30 gram brunt sukker

2 ts kanel

225 gram mel

1 ts bakepulver

1/2 ts natron

1 dl mandelflak

kremost

melis

sitronlikør

Sett ovnen på 180 grader. Pisk sammen olivenolje, egg og sukker. Ha så i de tørre råvarene og rør til sist inn gulrot. Smør en form og stek kaken i ca. 30 minutter. Bland sammen kremost, melis og likør til glasur.

Couscous og halloumi

Denne "salaten" var en del av buffetbordet når jeg hjelp til på et 60-årslag nylig. Denne kan, i likhet med kjøtbollene jeg lagde, gjøres i stand i god tid før gjestene kommer. 

Couscous- og halloumisalat

couscous

halloumiost

grønn paprika

rød paprika

gul paprika

vårløk

currypaste

pinjekjerner

fersk koriander

Lag couscousen etter anvisning på pakken. Jeg bruker som regler gurkemeie, safran eller et fargestoff jeg har kjøpt i Marokko for å få litt fres på couscousfargen. Skjær strimler av paprikaen og del vårløken opp i lange biter. Stek dette i pannen i noen minutter sammen med olje og en skje med currypaste. Bruk gjerne fingrene istedenfor en gaffel til å få couscousen til å bli luftig og jevn. Bland grønnsakene og ristede pinjekjernene inn i couscousen. Halloumi er en fet og salt ost som kommer fra de østlige middelhavslandene. Du får som regel tak i den i tyrkiske butikker. Jeg tror den begynner å komme i kjedebutikkene også. Osten smelter først på veldig høy varme, så det er uproblematisk å steke eller grille osten. Som du det på bildet så griller jeg den (bruker en grillstekepanne). Grovhakk litt koriander og bland det inn i salaten før du legger osten utover. 

 

 

Matstreif i Spikersuppa

På fredag og lørdag skjer det store matting i Oslo. Det er klart for høstens matstreif på Karl Johan, i Spikersuppa og på Universitetsplassen. Gå inn på hjemmesidene og se på programmet og den imponerende listen over produsenter/utstillere. 

Min plan er klar. Møte venner til en kaffe før det hele åpner kl. 12 på lørdag. Så skal vi bruke to timer på å smake, kjenne og handle inn til middag. Vi har ingen idé om hva vi skal lage - det er råvarene som bestemmer på lørdag. Så blir det lunsj på Brasserie France før vi reiser hjem og starter kokkelering og vindrikking. 

Det tegner til å bli en bra lørdag. 

     

Bildet er fra et kjøttmarked med levende dyr i Marrakech

Raske kyllingspyd

I sommer lagde jeg noen kyllingspyd med hjemmelaget marinade og masse snadder til. Men hvis tiden er knapp eller forholdene enkle (på hyttetur for eksempel) så kan man selvsagt lage kyllingspyd mye enklere. Man tager rett og slett et god slant med currypaste fra glass, skjærer kyllingfileter i strimler. Bland paste, kylling og litt olivenolje. Lar det ligge i ca en halvtime før du trer kyllingen på trespyd og steker de i stekepanne. Strø semamfrø over og server med en ferdigkjøpt mangochutney. Enklere kan den nesten ikke gjøres?  Det må i så fall være at du ikke orker å tre kyllingen på spy og bare steker filetbitene i panna - men så lat er du vel ikke?

Spicy kjøttboller

Her kommer en oppskrift til ønskelisten om dukket opp her for noen uker siden. F ønsket seg noen spicy kjøttboller og det skal hun selvsagt få. Disse har jeg laget til mange tapasbuffeter og de har utviklet seg opp gjennom årene. Jeg føler at de begynner å nærme seg det perfekte.

Spicy kjøttboller

1 kg kjøttdeig

1 egg 

2 ss brødrasp

2 ts harissa

1 rødløk

4 fedd hvitløk

1 dl pistasjnøtter

koriander

salt&pepper

Ha kjøtt, egg, brødrasp og harissa i en bolle. Finhakk rødløk, hvitløk og koriander. Nøttene kan hakkes grovt. Ha alt i bollen og smak til med salt og nykvernet pepper i. Bruk hendene til å blande det hele. Rull små boller og stek de i panne med olje. Disse kan du fint lage i stand dagen før de skal serveres. Ha de bare i en ildfast form og varm de opp i ovnen. Jeg bruker folie over først slik at de ikke blir så tørre og tar den av de siste to minuttene. Ha hakket koriander over ved servering. Jeg har forsøkt å bruke karbonadedeig til disse kjøttbollene, men jeg syntes de blir litt for tørre da. 

Marokkansk appelsindessert

Denne appelsindesserten går igjen i alle de kokebøkene jeg har som omhandler mat fra Marokko og resten av Nord-Afrika. Jeg kan ikke si at jeg noen gang har fått den servert i Marokko, men det er jo en helt annen sak. Dette er en frisk og lett avslutning på et måltid og passer veldig godt etter en småtung lammetagine (som jeg har tenkt til å lage til dere i neste uke). 

Appelsinsalat

appelsiner

dadler

mandelflak

appelsinblomstvann (eller rosevann)

mynte

kanel

Denne retten blir noe penere hvis du fileterer appelsinene, men det er ikke nødvendig. Skjær først av skallet, før du skjærer skiver av appelsin. Legg de på en tallerken og dryss over strimler av dadler og mynte. Strø så mandelflak over og dynk lett med appelsinblomstvann (det kan stå l'eau de fleur d'oranger på flasken). Hvis du ikke får tak i det kan du bruke rosevann (som finner i flere innvandrerbutikker enn førstnevnte) Ha til slutt litt kanel over det hele. 

Brasserie France, Oslo

I Øvre Slottsgate i Oslo finner du Brasserie France - og det er ikke et lite stykke Frankrike i Norge, det er et stort stykke Frankrike i Norge. Jeg blir alltid så glad når jeg går inn i disse lokalene. Lokaler der kelnerne lurer på om du er riktig vel bevart hvis du spør om en italiensk musserende vin som aperitiff. Her skal det nemlig drikkes fransk, enten det er ekte vare fra Champagne eller (nesten) like god vare fra Bourgogne. Eller pastis. Eller kir. 

Jeg har aldri opplevd dårlig service, faktisk har jeg alltid fått veldig god service på dette steder. Det er veldig oppmerksomme kelnere, det er flinke læringer, det er god stemning og det er deilig mat. Bordene er tett på hverandre, så ofte kommer man i prat med folk på nabobordet. Menyen er selvsagt helfransk, med løksuppe, foie gras, snegler,confit de canard, salat med chèvre chaud og bouillabaisse fra Marseille. Deres plateau de fruites de mer (østers, kamskjell, reker, sjøkreps mm) er fantastisk og man kan falle helt sammen etter en runde med deres dessertralle. Jeg har spist middag der alene flere ganger og på Brasserie France er det bare hyggelig. Jeg har funnet meg et bord hvor jeg har full oversikt, men likevel kan føle meg vel når jeg sitter alene. To ganger har det faktisk kommet folk bort til meg og sagt at "Her ser det ut som du har det veldig hyggelig - selv alene!"  

Ja - som du kanskje skjønner så kan jeg anbefale dette stedet på det varmeste. Sist jeg var innom fikk og tok en kaffe i høstsolen fikk jeg tips om matvalg til en fin vin som ligger og venter å bli drukket opp. Jeg skal melde fra så snart den flasker er tom.