Spennende konferanse om mat

I forrige uke skrev jeg igjen om min frustrasjon over dagens matproduksjon. Og i går dukket det opp en invitasjon til en spennede dagskonferanse om mat (i både et naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig perspektiv). Jubileumskonferansen - Mat 2009 arrangeres av UMB (Universitetet for miljø og biovitenskap - gamle Landbrukshøgskolen på Ås), i forbindelse med UMBs 150-års jubileum. 

Jeg har tenkt til å melde meg på - kanskje noe for noen av dere der ute?

Konferansen er åpen for alle. Ta en titt på programmet og ta turen til Ås torsdag 28. april. Konferansen er gratis - men det er påmelding. 

bildet er tatt under en tepause på vei fra Marrakech til Zagora i Marokko

(nærodlet og nyslaktet)

Crème brûlée med... (fyll inn)

Det er ikke alltid at ting går helt som det skal på kjøkkenet mitt. Helgen er ofte den tiden hvor jeg skal lage nok god og vellykket mat som kan presentere her på Lekkermunn. På lørdag skulle jeg ha to middagsgjester - og vi ble enige om at vi skulle lag mat sammen og kanskje drikke litt Champagne mens vi holdt på... Jeg hadde tenkt ut fire-fem ting jeg ville lage og som forhåpentligvis kunne brukes her på siden.

Jeg kom på at det kanskje var lurt at jeg lagde desserten før gjestene kom - siden jeg skulle lage crème brûlée. Hovedsaken med denne deilige og (egentlig) enkel desserten er egg, sukker, melk og fløte. Ofte er det i tillegg en vaniljestang inne i bildet.

Etter tre turer til Marokko har jeg en hel skuff full av tørket lavendelblomster. Egentlig ment for noen flotte broderte linposer, som jeg skal lage en dag, og så gi i vertinnegaver når jeg blir invitert bort. Men det var dette med tiden da....

Så jeg bestemte meg for å lage crème brûlée med lavendelsmak. Det finnes vel en million oppskrifter på denne desserten og jeg hadde et skrått blikk på Eyvind Hellstrøms Enkelt & perfekt (merk deg ordet perfekt) Jeg syntes oppskriften så "litt stor ut" for mitt bruk og jeg delte den ca. på to. Jeg kokte opp melk og fløte. Hadde i en spiseskje tørket lavendel, lot dette trekke i 30 minutter, pisket opp sukker og egg. Kokte opp fløteblandingen igjen, blandet det med eggeblandingen. Silte den. Hadde den i former - og vannbakte den i ovnen på 95 grader (som det stod i Hellstrøms bok) i 40 minutter. Og da skulle den være ferdig... Men etter 55 minutter hadde jeg en egge- og lavendelsuppe med snerk! Og jeg hadde en lammestek og fløtegratinerte poteter som skulle stekes.....

Jeg tok derfor formene ut, kanskje med et håp om at de skulle "sette seg" på egen hånd og stekte lammet og potetene. Når middagen var klar til servering var jeg i grunnen ikke noe lengere med desserten. Jeg kjørte derfor opp varmet til 150 grader og den stod faktisk i 50 (!!) minutter til før massen hadde satt seg.

Det skal sier at det står i boken - at steketiden avgjøres av formene som brukes. Og ja, det er riktig at jeg ikke brukte de laveste formene, jeg brukte ramekinformer som er litt høyere i kantene enn klassiske brûléeformer. Men 50 minutter ekstra?? Så mye for enkelt & perfekt.

Når de endelig var klare og jeg skulle gi sukkerlaget på toppet en ildkule, ja da var brenneren tom for gass. Så knakk jeg tuppen på gassflasken jeg hadde kjøpt til påfyll av brenneren. Så, da ble det noen sekunder under varme grillelementer i ovnen i stedenfor. Det gikk iallefall ganske bra.

Men, men. Det ble faktisk veldig godt til slutt - og det jeg egentlig ville si noe om var at det er ingen dum idé å smakssette denne typen desserter litt. Det kan gjøre dem litt mer friske og orginale. Det er mye forskjellig du kan trekke sammen med fløte-og melkeblandingen. Sitrongress, verbena eller andre friske urter, stjerneanis, ingefær, skall fra sitrusfrukt, nellik, kanelstang. Litt rosevann + noen roseblader (når det blir sommer). Bruk fantasien.

Jeg skal ikke gi deg min oppskrift på dette her, for det gikk jo ikke helt på skinner, men husk at du lett kan gjøre den litt sprekere.

Endelig

Da snøen lavet ned fredag morgen lurte jeg på om sommeren noen gang kom til å komme tilbake. Men dagen i dag har gjort meg ganske sikker på at det blir sommer i år også. Sommertid har vi jammen meg fått også:-)

årets første (og beste?) is på Dolce Vita i Prinsensgate

søndagstur til Tjuvholmen, og så blåskjell og pommes frites i solen på Aker Brygge

Madeleines med sjokolade

Klassiske, franske madeleines lages ikke med sjokolade, men smaksettes ofte med appelsinblomstvann. Men når jeg endelig fant ut at jeg skulle prøve de madeleines-formene jeg kjøpte for neste to år siden, jo da hadde jeg lyst på noe med sjokolade i. Så da ble det slik.

sjokolademadeleines

75 gram mykt smør

2 egg

0,8 dl sukker

1 ts vaniljesukker

1 1/2 dl hvetemel

1 ts bakepulver

2 ss kakaopulver

Sett ovnen på 175 grader. Smør formene hvis du har former som skal smøres. Jeg har silikonformer som kun skal vaskes før bruk. Visp sammen sukker og smør. Rør så inn eggene. Bland sammen bakepulver, kakaopulver og hvetemel - og bland det så sammen med resten av røren. Fyll formene ca 2/3 fulle. Steketiden vil variere avhengig avhengig av om du bruker små eller store former, men mellom 10-15 minutter vil være riktig. Kjenn på kakene med fingeren og ta de ut av ovnen mens de fortsatt gir etter for fingeren din - når de kjennes helt harde på overflater vil de mest sannsynlig bli for tørre. Avkjøles på rist, og stø litt melis over før servering.

 

Hva kan vi egentlig gjøre?

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne hen. Helt siden jeg leste Den hemmelige kokken i høst har jeg følt meg mer og mer utilpass når jeg handler mat. Det er nedslående lesning på matvarenes innholdsdeklarasjoner og det føles neste umulig å handle "rene produkter". Jeg har blitt merkbart mer kritisk til tilsetningsstoffer og da jeg før jul kjøpte oppskåret skinkestek fra Gilde var jeg sikker på at jeg kjøpte et rent produkt. Men det gjorde jeg ikke. Det var nemlig puttet fargestoffet karamell i skinkesteken! 

Jeg sendte en mail til Gilde og spurte hva som var grunnen til at tilsatte farge i et rent kjøttrodukt. Her er svaret jeg fikk: "Grunnen til at karamell benyttes er ønsket om bedre farge på produktets ytterside. Det benyttes veldig liten mengde innblandet i en blanding med salt og pepper. PGA ønsket/kravet om mer ensartet skivestørrelse pr pakning må produktet formes i en "tarm" av celulose-fiber som ikke tåler "normal" steketemperatur som da resulterer i dårlig "stekefarge" på helt produkt. Karamell hjelper oss da med å oppnå ønsket farge på skinkestekens ytterside (først og fremst synlig på hele produktet før oppskjæring"

Har jeg forstått dette riktig? Vi forbrukere vil altså ha skivene like store. Og derfor formes kjøttet - og da får yttersiden - som nesten ikke syntes ved oppskjæring - en farge vi forbrukere ikke vil ha? Og derfor må tilsetningsstoffet karamel tilsettes? Javel??

Jeg vil oppfordre dere til å sende mail til produsenter som putter ingredienser, som for deg virker unødvendig, i maten. Både i Storbritania og Sverige har denne typen "press" ført til at produkter har fått mer "naturlig" innhold. Send meg gjerne en mail med svarene dere får. Jeg legger de gjerne ut her på Lekkermunn. 

Det var dagens tekst om tilsetningsstoffer - nå til økologisk mat: 

Den 22. februar hadde Aftenposten en forside som i krigstyper slo fast at Bioforsk mente at økologisk landbruk/mat ikke var noe bedre enn konvensjonelt landbruk. Jeg stusset veldig over saken og har i ettertid sett at Aftenposten har fått kritikk for sin fremstilling og at forskere på Bioforsk har kommet med en rekke kommetarer på innholdet i artikkelen.

Som forbruker er det vanskelig for meg å forstå at ikke et økologisk landbruk, spesielt innen den delen av landbruket som har med levende dyr å gjøre, vil være bedre enn det konvensjonelle. Det er mulig at den "vanlige" landbruket har fått strengere retningslinjer om hvordan dyr skal behandles, men jeg kan på ingen måte forstå at det ikke er en kjennsgjerning at dyr vil ha det bedre i økologisk landbruk enn i det konvensjonelle. Hvis man ser bilder fra kyllingfarmer eller fjøs stappet fulle med griser eller kyr så har jeg vanskelig for å tro at dette vil være bedre enn de strenge kravene som stilles til økologisk dyrehold. I Sverige har det nå kommet frem at griser har blitt skoldet levende fordi produksjonspresset har vært så stort at man har slurvet med bedøvelsen til dyra. Dette ville ikke skjedd med dyr som skal markedsføres under Debios krav til økologiske produkter. Om man ikke vil betale ekstra for knekkebrød eller mel som er økologisk så er det en sak, men jeg mener at dyrene fortjener at vi velger økologisk der det er dyr som "sørger for produktet"; kjøtt, meieriprodukter, egg osv.

Jeg vil nok en gang komme med en anbefalingen om å lese Den hemmelige kokken. Jeg vil også anbefale NRKs Bokprogrammet (fra tirsdag denne uken) - som handler om bøker skrevet om emnet matkvalitet og matproduksjon.

Jankes bursdagsis

For noen uker siden var jeg på fest og feiret at Janke hadde levert sin doktorgradsavhandling + at hun var blitt ett år klokere. I motsetning til meg, som baler med ismaskiner eller rører i sorbetblandinger i timsvis, setter Janke sin isblanding rett i fryseren - og vips - tre timer etterpå er den ferdig. Dermed kan hun heller bruke tiden sin på denne flotte bokbloggen. 

Jankes bursdagsis

4 eggeplommer

6 ss melis

1 vaniljestang

3 dl kremfløte

Skjær vaniljestangen på langs og skrap frøene i en bolle sammen med eggeplommene og melis. Pisk kraftig til du har en eggedosis. Stivpisk så fløten og bland alt sammen. Settes i fryseren i minst tre timer. Husk at denne isen trenger god tid til å bli myk nok til servering. 

Vi fikk vaniljeisen servert med rørte, usukrede rips (deilig og friskt) - men her er jo alternativene uendelige.

Istanbul Balik Restaurant - Istanbul

Som jeg nevnte i gårsdagens innlegg fikk jeg ikke så mye tid i Istanbul, men mat måtte vi jo ha - og fredag kveld var vi på Istanbul Balik og spiste. 

Byen har en naturlig tredeling grunnet Bosphorosstredet (som deler byen i to kontinenter) og "fjorden" Golden Horn som skiller gamlebyen (med Sultanahmet og Basar-området) med Beyoglu. Over sundet Golden Horn finnes det to bruer og restauranten ligger faktisk ganske snedig plassert under Galata-broen. Stemningen på stedet minnet meg veldig om hektiske franske brasserier - god service men samtidig veldig hektisk. Kelnerne løp mellom bordene, men de var samtlig svært tilstedetværende. Det var stappe fullt på fredag og mange av gjestene så ut til å være lokale gjesten og ikke turister. Det fantes kjøtt på menyen, men dette var virkelig et fiskested. I tillegg til informasjonen i menyen ble et enormt brett med dagens utvalg av fersk fisk båret frem til bordene - og flere av fisken kunne kun bestilles hvis man var flere sammen.

 

Vi var mange sammen, så 8 av oss bestilte turbot (piggvar). Man kunne bestille all fisk stekt i panne, kokt, bakt, grillet eller saltbakt. Til forrett spiste jeg nydelige grillede kongereker med hvitløk og tomatsaus. Sjekk hva som følger med fisken, kanskje vil du trenge en eller annen side-order i tillegg.

Vinkartet bestod i hovedsak av tyrkiske viner - og vi drakk en helt grei Sarafin 2007 Chardonnay. Utenlandske viner var forholdsvis dyre, så det var i grunnen morsomt å drikke det "hjemmelagde".

Utsikten fra restauranten er flott på kvelden og flere av byen utallige moskeer lyser opp byen på kveldstid. Du kan også skimte utallige fiskesnører fra alle de som står oppå Galata-broen og prøver fiskelykken. Kan anbefaler (også her er giftemål tilgjengelig - som i Sharm el-Sheikh)

Smaken av Istanbuls gater

Min fravær de siste dagene skyldes at jeg har vært ute på tur. Jeg har hatt fantastiske, men kalde dager i Istanbul. Det ble dessverre alt for liten tid, men jeg håper jeg snart får anledning til å reise tilbake til Istanbul. Med kun to hele dager (og jobbseminar og et obligatorisk hammambesøk) var det litt begrenset hva jeg fikk til. Men her er noe inntrykk fra Istanbuls gater. En restaurantanbefaling kommer i morgen.

raske hender og enda raskere terninger i et av byens mange gateslag i backgammon

varm mais med salt og ristede kastanjer ble solgt overalt - 5-6 kroner for en mais

pannekaker med sukker, honning og sitron....

.....og pannekakedamen, med stor ro og et godt smil

granatepler brukes til juice eller te

et sunt alternativ - med ferdig skrellede gulrøtter

dessertene er i overkant søte og klissete for min del, men litt baklava i basaren ble det likevel

simit - søtlig og godt hvitt brød med sesamfrø

Balholm

Jeg har tidligere skrevet om Ringi sine epledrikker, men det finnes en annen god produsent av fruktdrikker på markedet og det er Balholm. Og hos Balholm satses det sterkt på økologiske produkter. 

De har flasker på 1 liter, 0,5 liter og 0,33 liter. Alle flaskene i 0,33 er økologisk og de finnes i følgende varianter; eple, eple & pære, eple & blåbær, eple & solbær, eple & bringebær og til slutt eple & kirsebær. Jeg fikk med meg et par smaksprøver fra Balholm sin stand på Smak'09 og de var veldig gode.

Hvis du ikke får tak i disse produktene i nærheten av der du bor - så ta en titt på hjemmesidene til Balholm - de tar nemlig imot bestillinger fra privatpersoner.

  

Blåbærmuffins

Jeg er egentlig ingen stor baker. Jeg kan bake - det er ikke det. Men jeg lager mye heller middager eller desserter. Men det er jo sånn at jeg ikke tar med meg middager eller desserter på jobben. Kollegaene mine får bare smake det jeg baker og de tror at jeg er en baker. Her om dagen hadde vi besøk at de av mine kollegaer som jober andre steder enn i Oslo, nemlig distrikssekretærene og de fikk verken middag eller dessert på møterommet. De fikk bakverk - og da ble det blåbærmuffins. Jeg hadde et halvt øye på Nigella Lawsons gode bakebok How To Be a Domestic Goddess, men jeg holdt meg selvsagt ikke til oppskriften.....

Blåbærmuffins

(10 store former) 

80 gram smør

200 gram hvetemel

1/2 ts natron

2 ts bakepulver

75 gram sukker

litt salt

2,5 dl naturell yoghurt

1 stort egg

250 gram frosne blåbær

Legg blåbærene utover på en tallerken slik at de tiner. Smelt smøret og la det avkjøles noe. Sett ovnen på 200 grader. Ha alle de tørre ingrediensene sammen i en bolle. Pisk sammen egg, yoghurt og smør. Rør dette sammen med melblandingen. Bland til slutt blåbærene forsiktig inn i røra. Jeg brukte store muffinsformer og stekte dem i 30 minutter. Jeg skal innrømme at disse muffinsene ble veldig fuktige - jeg hadde mer blåbær og yoghurt enn den opprinnelige oppskriften og jeg måtte også steke muffinsene 10 minutter lengere enn Nigella mente. Men jeg syntes de ble veldig saftige og gode. 

Raclette

Jeg har valgt å legge dette innlegget i kategorien klassikere men dette er nok ikke en klassiker for så veldig mange. Men for meg er det det: Raclette var nemlig min livrett som barn. Det var det jeg ønsket meg til middag på bursdagene mine og jeg spiste voksne mennesker under bordt når jeg først satte i gang. Og jeg mener fortsatt at det er det beste han kan spise på hytta om vinteren. Enkelt, smakfullt og (veldig) næringsrikt. Og det trengs jo når man måker tak.

I min barndom stod raclette på menyen på søndager etter skitur og hver gang vi var på ferier i Sveits. Pappaen min hadde nemlig en barndomsvenn som hadde flytttet til Sveits og det var han som introduserte hele familen for osten. Hver gang Store-Bjørn kom hjem til Norge hadde han en koffert full av sveitsisk raclette. På 70- og 80-tallet fikk man nemlig ikke tak i ekte vare her hjemme. Nå får du raclette i gode butikker, i tillegg til at endel bruker Port Salut som erstatning. 

Raclette er et halvfast og salt ost som smeltes, enten på en racllettegrill eller i stort stykke foran peisen. Hvis du spiser det på en fjellstue i Sveits vil kelneren ta med tallerkenen din bort til peisen og skrape av ost etter hvert som den smelter. 

Jeg vet at endel griller biffer, pølser eller kylling ved siden av osten, men det har jeg aldri gjort. Osten er så kraftig i seg selv at at ofte holder, men hvis du er kjøttsulten så ha gjerne litt spekeskinke ved siden av. 

Jeg spiser racletten med kokte poteter, sølvløk, sylteagurker og rødbeter - og så litt pepper og malt paprika på osten før den grilles. 

Hvis du har raclettegrill hjemme - kanskje du skal børste støv av den og ha en runde med raclette før sommeren kommer og tar oss - dette er ultimat vintermat.

God helg

Jeg setter kurset mot fjellet fredag morgen. Jeg må måke hyttetaket før hele hytta detter sammen. Forhåpentligvis blir det også noen skiturer i løpet av helgen. Det håper iallefall Gorda - hun skal holde meg med selskap og bite i spaden når jeg måker.

Jeg ønsker dere en god helg og så er jeg tilbake på mandag.

Lemongrass - Malmø

Jeg vet ikke hvor mange av dere som løper ned spisestedene i Malmø, men byen er en spenennede perle bare en halvtimes togtur fra København. Jeg var der i slutten av november - og sammen med gode venner var jeg ute og spiste på Lemongrass - en restaurant som i følge seg selv byr på asian fusion cooking. Jeg vil anbefale bordbestilling, da det er fullt kjør der hele tiden - og spesielt i helgene. 

Når vi satte oss ned så vi at alle rundt oss satt med innbydende drinker og vi fikk lyst på en drink vi også. Vi ba om drinkmenyen, men det fantes ikke. Vi fikk beskjed om å fortelle hva vi likte; fruktig, søtt, surt, sterkt osv - og så kom det deilige drinker på bordet. Vi var alle veldig fornøyde med bartenderens valg (også den gravide som drakk alkoholfritt). 

For min del så var det så mye spennende på menyen at jeg klarte ikke å bestemme meg for hva jeg skulle spise, jeg valgte derfor Lemongrass Tasting Menu til 315,- svenske (forrett og hovedrett)

Til forrett fikk jeg curry satay chiken, wonton, tartar av tunfisk og smørfisk og en grønn papayasalat - alt velsmakende og godt.

Til hovedrett fikk jeg andebryst og en fritert biffkjøtt. Det føltes litt undelig med konsistens på biffkjøttet til å begynne med, men det var godt og spennede, og ganske søtt da det var glasert med søt chilisaus.

Jeg kunne ha valgt en meny som også hadde dessert, men jeg var ikke så lysten på menyens sjokolade-crème brûlée. Så til dessert valgte jeg tre slag sorbet etter kokkens valg, også den velsmakende. Servicen var veldig bra og det var god stemning og stappefullt når vi dro hjem for å sløve på sofaen. 

Åååå - jeg merker at jeg vil tilbake til Lemongrass når jeg skriver dette her. Jeg gleder meg til neste gang, da med baby med i følget.

Kjære Sara & Simon. Lykke til med de siste ukene. Stor klem fra Oslo.

Ut i Sharm El-Sheikh - Egypt

Jeg ble virkelig advart før jeg reiste til Sharm El-Sheikh for to uker siden. "Det er ingen gode steder å spise, men de har jo Mc Donalds og Hard Rock Café, så du kan jo spise der" Så det var uten særlige forventninger på matfronten at jeg reiste nedover. Men jeg man melde tilbake at det faktisk går an å spise god mat i Sharm. Du må bare overse de som skal rope eller dra deg inn på et sted mens de sier; norsk? svenska? english? fiskeboller!

Sinai Star Seafood

gamlebyen

Denne restauranten har vært i Sharm siden tidlig 80-tallet. Og hadde jeg gått forbi den ville jeg aldri gått inn, men jeg ble invitert med av et ektepar fra Kairo og dette var deres favorittsted i Sharm siden 80-tallet. Siden jeg var med folk som kjente stedet fikk jeg aldri sett noen meny, det ble bare bestilt en smakebit av det meste på menyen. Det var grillet fisk, blåskjell, kalemari, scampi og sjøkreps. Det hele ble servert med brød, salater, dipper og en smakstilsatt ris som brukes til sjømat. 

Det var helt fantastisk godt og det var enorme mengder med mat. Interiørmessig føltes det som om jeg satt i en kjip kantine (fra 80-tallet) med altfor sterkt lys, men hva gjør vel det når maten er så smakfull og selskapet så interessant, hyggelig og morsomt. (Hello to you Salma and Sherif - thanks for taking us to Sinai Star. It was a wonderful evening. Kisses from Oslo)

 

Kokaï

Ghazala Beach - Naama Bay

Dette stedet hadde både kinesisk mat og japansk teppanyaki. Det var endel ganske ordinær og kjedelig kinesisk smørjemat, MEN helt klart verd et besøk var en forrett for to (med vårruller, kyllingvinger og friterte schampi) og kokkens crispy duck (himmelsk god)

Fairuz

Naama center - Naama Bay

Det var ikke mange steder hvor mat ble definert som egyptisk, men det var mange steder som serverte mat definert som midtøstenspesialiteter eller som libanesisk mat. Og det er vel også endel av disse rettene som dominerer det egyptiske kjøkkenet. Et av disse stedene var Fairuz (som også har en restaurant i Malaga og fire i London). Stedet hadde i stor grad spesialisert seg på meze og grillet kjøtt. Deilig, godt og god service (og muligheter for giftemål)

Pomodoro

Camel hotel - Naama Bay

Camel Hotel ligger midt i hovedgata inne i Naama Bay og det var stappefullt på alle deres serveringssteder hver eneste kveld. Dette er et hotel med egen dykkeskole og flere gode spisesteder, både til lunsj og middag. Deres tandoorirestauarnt fikk vi ikke engang bord på, det var fullt (med reservasjoner og venting) hver kveld, men vi fikk bord på Pomodoro som er deres italienske restaurant. Deilig mat, god service og gode stoler til å synke ned i. 

Generelt om å spise i Sharm: Prisene er selvsagt mye lavere enn hjemme, men på alle de egentlige lave prisene (som man lett tenker er 1:1, men som er 1:1,2) legges det på en skatt på 10% og så en ny skatt på 12%. Men likevel er det billig. Viner fra Europa er stort sett ganske dyre, men man får billige viner fra Egypt og Libanon. Det egyptiske ølet det selges mest av er Stella.

 

Karamellpudding

Denne oppskriften kommer fra den britiske kokken Gary Rhodes og var både enkel og god. I tillegg kan den lages i god til før gjestene kommer. Jeg lagde den kvelden før jeg skulle ha lunsjgjester

Karamellpudding 

(6 posjonsformer)

5 dl H-melk

225 gram sukker

2 store egg

4 store eggeplommer

1 vaniljestang

smør til smøring av former

Smør seks ildfaste posjonsformer med smør. Skjær opp vaniljestangen og skrap frøene ut i en kjele, ha så vaniljestangen og melken i kjelen og kok opp. Ta kjelen av varmen og la det hele stå og kjøle seg ned i 20 minutter. Ta 110 gram av sukkeret i en tykkbunnet kjele sammen med 0,8 dl vann. La dette langsomt koke inn til en tykk og fin karamell. Hell så denne karamellen i bunnen av formene. La karamellen stivne. Sett ovnen på 150 grader. 

I en bolle rører du sammen resten av sukkeret, eggene og eggeplommene. Kok opp melken igjen og pisk inn eggeblandingen. Ha væsken gjennom en finmasket sikt før du heller den over i posjonsformene. Sett formene i en større ildfast form. Hell vann i formen, slik at den dekker to tredjedeler av posjonsformene dine og bak karamellpuddingen i 45-50 minutter. Du kan sjekke om den er ferdig med å stikke en tynn kniv inn i en av formene. Kniven skal være ren når du trekker den ut. La så formene kjøle seg litt ned før du setter de i kjøleskapet frem til servering. Ved servering fører du en tynn kniv langs kanten av formene og vender de på tallerkner.

 

Bakt hvitløk

Jeg kan ikke få nok hvitløk! Det er ikke det at det skal være så mye hver gang, men det bør være ofte. Men studentflyttelass på flybussen fra Marseille til Aix en gang på 90-tallet merket jeg en sterk eim av hvitløk og jeg tenkte at her koser folk seg. Siden har jeg nesten aldri kjent hvitløkslukten av noen. Hvis jeg nå en sjelden gang merker at noen lukter hvitløk tenker jeg bare at dette er en som har spist god mat. Hvis du ønsker en litt annen smak på hvitløken enn det du får ut av hvitløk i rå tilstand kan du jo prøve deg på å bake hvitløken først. 

Varm bakt hvitløk er deilig på ristet landbrød, men er også fint å bruke f eks når du steker grønnsaker. Jeg hadde en liten dæsj i pastaretten fra i går. Lag gjerne opp en liten ladning og oppbevar den i et glass i kjøleskapet (holder seg fint i en uke)

Bakt hvitløk

hele hvitløk

litt olivenolje

Sett ovnen på 170 grader. Skjær av toppene på hvitløken. Ha litt olivneolje over og pakk i hvitløken i folie. Bak i 50-55 minutter. 

Pasta med brokkoli og bacon

Da har jeg fått sanden ut av øynene og jeg er tilbake i Oslo. Etter en uke med resturantmat tre ganger daglig var det godt å kunne lage sin egen middag i går. Jeg skal komme med noen restaurantanbefalinger fra Sharm El-Sheikh om ikke lenge. Jeg var forespeilet bare dårlig mat før jeg reiste, men det var noen bra steder.

I går lagde jeg en enkel pastarett. Og selv om jeg ikke spiser bacon veldig ofte hadde jeg veldig lyst på det når jeg kom hjem (siden det selvsagt ikke var å oppdrive i Egypt) Når du lager denne pastaretten skal du gjøre noe jeg aldri gjør ellers, nemlig å ihjelkoke grønnsaker. Men det skal du altså denne gangen.

Pasta med brokkoli og bacon

(2 personer)

1 pakke bacon

1 stor brokkoli

piri-piri eller tørkede chilifrø

1 fedd hvitløk

olivenolje

parmesan

Kok brokkolien slik at den er helt myk. La vannet renne av og mos brokkolien helt med en gaffel. Stek bacon (eller pancetta) sprøtt og legg det til side på litt kjøkkenpapir. I en middels varm panne tar du olivenolje, et fedd hvitløk og chilifrø eller piri-piri. La dette surre i noen minutter. Hvis pannen er for varm vil hvitløken bare gi bra seg en brent smak. Etter ca fire minutter tok jeg ut hvitløken men lot chilifrøene være igjen. Ha så brokkolimosen i panna og varm den opp. Hvis det føles tørt så ha i mer olivenolje. Til slutt har du i baconet og blander det hele med spaghetti. Server med parmesan.