Gul energi

Denne gule bomben kan være et lite mellommåltid eller litt påfyll etter en trening. Hvis du har blender kan du kjøre litt is inn i denne, jeg lagte den i foodprocessor og puttet isbiter i den etter at jeg hadde laget den ferdig. Du kan selvsagt bruke alle slags typer mango, men et førstevalg i disse dager bør være de gode pakistanske mangoene. De finnes bare i butikkene i noen måneder hvert år og de er veldig gode. 

Gul energi

2 appelsiner

1 pakistansk mango

4 cm ingefær

1/2 lime

1 ss honning

Skrell ingefærer og kjør det i blender/foodprosessor. Press juicen ut av appelsinene og ha den i sammen med ingefæren. Ha også i kjøtttet fra den ene appelsinen. Del mangoen i biter og ha den i blenderen sammen med limesaft og honning (helst flytende) Kjør det hele sammen i 30 sekunder. 

Tunisisk agurksalat

Dagens oppskrift kommer uten mange ekstra ord. Denne friske salaten er god til grillet fisk eller marinerte kyllingspyd. 

Agurksalat

2 agurker

150 gram fetaost

1 rødløk

2 ss dill

1 ss tørket mynte

4 ss olivenolje

2 ss sitronsaft

salt & pepper

Agurkene skrelles og deles på langt. Bruk en teskje og skrap ut frøene i agurkene. Skjær dem i tjukke skiver og ha bitene i en bolle sammen med smuldret fetaost. Knus mynten i en morter og rør den sammen med oljen og sitronsaften. Klipp dill fint med en saks og da det i dressingen. Smak til med salt og pepper og ha det hele over salaten. 

Redd for malaria - ta en GT!

Jeg mener at Gin & Tonic bør drikkes hele året, men jeg skal innrømme at den smaker ekstra godt om sommeren. Nå er vi heldigvis forskånet fra malaria her i landet, men jeg har følt at historien om at GT hindret malaria kan være en fin unnskyldning når den norske myggen dukker opp. Det er likevel ikke en myte at GT hjalp mot malaria, det er bare det at det er tonicen og ikke ginen som gjør susen. I britisk koloni-India ble soldatene anbefalt å få i seg kinin, et legemiddel som fremstilles av kinabark. Kininen var så bitter at britene fant ut at litt gin ville døyve den vonde smaken. Den dag i dag er det kinin i Tonic Water - det er også kininen som gjør at en GT lyser opp på nattklubber som bruker ultrafiolett lys.

GT

4 cl gin

Tonic water

is

lime

Bruk et longdrinkglass (dvs et som et høyt, rett i kantene og ganske tynt) og fyll det godt opp med is. Ha i ginen, fyll på med tonic og press litt limesaft i glassen før du har et par skiver eller tynne båter av lime i drinken.

Visstnok skal kininen stimulere syreproduksjonen i magesekken, og det fører igjen til at sultfølelsen øker. Det er derfor en GT regnes som en god appetittvekker. Ha en fin helg - og ta gjerne en GT mot myggen!

Vinaigrette - helt enkelt

Den franske klassiske salatdressingen vinaigrette består opprinnelig kun av fire ting; olje, eddik, pepper og salt. Likevel er det utrolig hvor ulikt det kan smake av to varianter av denne dressingen. Jeg blir ofte satt til å lage vinaigrette når vi er flere som lager mat sammen, det hevdes nemlig at min dressing er så god. Men skal jeg være helt ærlig tror jeg ikke at den har smakt helt likt to ganger jeg har laget det. Det hele er avhengig av mengeforholdene, kvaliteten på både olje og eddik, og ikke minst hvilken type olje og eddik man bruker. Men jeg vil si at det finnes et hovedprinsipp og det er at man bruker en del eddik og tre deler olje. Hvis du kun bruker de fire opprinnelige ingrediensene vil du slite med å få olje og eddik til å blande seg. Hvis du pisker eller rister de sammen vil de holde seg sammen en liten stund, men de kommer til å skille seg igjen. Du må tilsette noe mer får å få dressingen til å få en tjukk og fast konsistens, for eksempel sennep eller hvitløk. Dette er slett ikke nødvenlig, men jeg foretrekker at dressingen ikke er helt rennende. Så slik lager jeg vanligvis min dressing:

Vinaigrette

1 ts fransk sennep (fin eller grov)

1 del eddik

3 deler god olivenolje

salt & pepper

1 ts sukker

I Frankrike blir som regel vinaigretten laget i bunnen av salatbollen og så vender man salaten ned i den. Men lag den gjerne i en skål hvis det er en stund til salaten skal serveres eller du er usikker på hvor mye dressing du vil ha i salaten. Ha sennep i en skål og pisk inn eddiken. Ha så litt og litt olje i, mens du pisker. Smak til med salt, pepper og litt sukker. Du kan godt bytte ut sukkeret med litt honning. Man kan også ha finhakket flat persille, basilikum eller gressløk i dressingen.

Den sier seg selv at sluttresultatet kan variere endel når smaken på både edikker og oljer kan være så forskjellig.

Enkelt tilbehør til grillmat

Nå som det grilles for harde livet kan denne salaten være et godt tilbehør. Den kan gjerne lages dagen før den skal spises. Jeg bruker restene fra denne salaten som lunsj sammen med et kyllingbryst. Oppskriften er ganske vag, da jeg hele tiden putter ulike ting i den. De fleste innvandrerbutikkene har et godt utvalg i hermetiserte bønner, så kjøp med et lite utvalg til sommeren. Her har du en omtrentlig base til salaten.

Bønnesalat

3 bokser med forskjellige bønner

2 fedd hvitløk

1 rødløk

persille

koriander

salt & pepper

olivenolje

litt sitronsaft

Skyld bønnene godt i kaldt vann og la de renne godt av. Ha bønnene i en bolle og bland inn resten av ingrediensene. Du kan selvsagt fylle på med andre grønnsaker eller kanskje litt fetaost.

Gresk frokost

Når det kommer til frokostspising er jeg et kjedelig vanedyr. Jeg spiser det samme hver eneste hverdagsmorgen. Men med en posjon ristede hasselnøtter laget i går og en god flytende honning kjøpt i Paris, var det i dag klart for litt feriefølelse med denne enkle greske frokosten.

Naturell yoghurt

Ristede hasselnøtter

Flytende honning

Helt nøtt til å riste

Gjennom prosessen med å riste nøtter (og pinjekjerner) får man frem en mye kraftigere og mer distinkt snak enn det man gjør ved å bruke rå nøtter i maten. Jeg har lenge ristet pinjekjerner og mandler, men hasselnøtter har jeg alltid brukt som de kommer ut av posen. Nå som jeg har lært meg denne enkle metoden for å riste hasselnøtter tror jeg at det skal mye til før jeg igjen benytter jeg av de vanlige nøttene. Dette er som å spise Helnøtt uten sjokolade!

Sett ovnen på 100 grader - og legg hasselnøttene utover i en ildfast form. La det stå midt i ovnen i ca 20 minutter. 

Ha nøttene over i et frottéhåndkle og gni nøttene i håndklet til skallet løsner. Ha nøttene tilbake i den ildfaste formen, sett temperaturen ned til 150 grader og rist de videre i 20 minutter til. 

Omelett som kulinarisk mål?

Jeg har flere ganger hørt TV-kokker si at ens evne til å lage en klassisk fransk omelett er et godt tegn på om man er en god kokk. Jeg er sikkert på at det er mulig å lage en god omelett og samtidig ha store problemer med det meste andre på et kjøkken...men men. Når jeg ble velsignet med en bunt fransk villasparges fant jeg ut at tiden var inne for å sjekke hvor god jeg er på kjøkkenet. Jeg har nemlig i alle år stort sett laget store, høye omeletter, gjerne med poteter og paprika i. Men nå var det altså klart for en tynn og nesten rennende fransk omelett. 

I følge mine franske kokebøker skal man ha en egen stekepanne til omelett - og den må aldri brukes til noe annet! Men jeg fortalte ikke eggene at det ikke var en omelettpanne, så jeg tror faktisk ikke de merket noe som helst.

Fransk omelett

3 egg

1 ss melk

smør

salt

pepper

evt. litt revet ost (gjerne Comté eller Gruyère)

Når man lager fransk omelett lager man bare omelett til en og en person. Du skal altså ikke ha mer en 2-3 egg i pannen om gangen. Pisk egg og melk sammen. Ha smør i middels varm panne og ha i eggemassen når smøret begynner å boble. Bruk en gaffel og pisk litt rundt i pannen, i det kantene begynner å stivne litt løfter du litt opp på kantene og vipper litt på pannen slik at den eggemassen som ikke er stivnet renner under. Det hele skal bare ta rundt et minutt. Du skal ha en ganske myk kjerne på omeletten. Brett omeletten dobbelt, la den ski ned på en tallerken og smak til med salt og pepper. Ha gjerne litt revet ost over også. Jeg avsluttet omeletten med litt stekt villasparges. Godt var det, men jeg tror ikke jeg er utlært på kjøkkenet av den grunn. Jeg tror det må mer til, Gordon Ramsay!

Villasparges

For noen uker iden var jeg i Paris, og en god posjon tid ble brukt til å tråle hyllemeter på hyllemeter i inspirerende og delikate franske matbutikker. Jeg kom hjem med 20 kilo mat i kofferten - og blant ting jeg ikke hadde vært borti før var asperge sauvage - villasparges. De lå sarte og anonyme imellom kraftige grønne og hvite vanlige aspares og minnet mest om blodfattige perleblomster. Men jeg måtte jo ta de med hjem, selv om jeg aldri hadde sett en oppskrift eller sett de i bruk. Tilfeldigheter førte til at superkokk Eyvind Hellstrøm satt på samme flytog som meg hjem fra Gardermoen - og i det toget kjørte inn på Oslo S fikk jeg mot nok til å spørre han om hva jeg skulle gjøre med denne lille grønnsaken. Hellstrøm sa først at det var ikke noe poeng å kjøpe den i Paris. - Denne får du her hjemme, sa han, før han tok seg i det og sikkert kom på at han og jeg ikke handler på de samme stedene. Men tipset var:

1. Stekes raskt i panne med litt god olivenolje og litt salt eller

2. Kokes i veldig kort tid (ca 1 minutt) og legges over i kaldt vann. Han sa også at han ville brukt de i en omelett - så den skal du få se resultatet av i morgen.

Nytt liv til bønnene

Grønne bønner var ikke en slager i min barndom. Jeg husker de som kjedelige og overkokte og jeg gjorde det jeg kunne for å få færrest mulig på tallerkenen. Nå spiser jeg gjerne bønner flere ganger i uken. Denne enkle bønnesalaten passer godt sammen med laksen jeg skrev om for tre dager siden.

Bønnesalat

aspargesbønner

fetaost

ristede pinjekjerner

litt olivenolje

Kok eller damp bønnene. Pass på at de ikke blir for mye kokt. Ha de på et fat og ha smuldret feta og pinjekjerner over. Hell på noen tynne stråler med en god olivenolje.

 

Et rede med snadder i

Jeg er en storforbruker av mat- og vinbladet og noen ganger tror jeg at jeg husker en oppskrift og setter igang uten frykt. Jeg finner nemlig sjelden igjen oppskriften når jeg trenger den. Derfor slo jeg til med en dessert etter vag erindring i går. Det gikk greit, men med denne justeringen tror jeg det blir ennå bedre. Et sted hadde jeg lest at hvis man byttet ut hvitt sukker med brunt sukker får man en flott beigefarge på marengsen. Jeg byttet ut halvparten av det hvite sukkeret i går, men jeg tror at bare en liten mengde brukt sukker gir den ønskede effekten. Det er fortsatt rabarbrasesong og de norske jordbærene er på vei - så dette er virkelig en dessert i høysesong.

Marengsrede med rabarbra og jordbær

150 gram hvit sukker

25 gram brunt sukker

eggehvite fra 3 store egg

1 ts eddik (gjerne av hyllebær, bringebær el.)

Sett ovnen på 150 grader. Pisk eggehviten til du begynner å få stive topper i bollen. Ha litt og litt sukker i den piskede hviten. La mikseren gå hele tiden og la sukkeret hele tiden bli ordentlig innblandet før du tilsetter mer sukker i bollen. Når alt sukkeret er blandet inn pisker du inn en teskje med eddik. Når man lager marengsreder er det best å bruke en pose til å sprøyte massen utover på bakepapir. Massen blir så klissete og lite samarbeidsvillig at det er vanskelig å få formet redene med skje eller fingre. Denne oppskriften kan gi 10 reder, men jeg lagde 6 reder og stekte resten av massen som små pikekyss. 

Sett bretten inn midt i ovnen og la de stå inn i ca 1 time. La de avkjøles på rist. Rabarbrasausen lagde jeg enkel: 

Rabarbrasaus

5 stilker rabarbra

50 gram brunt sukker

3 ss vann

1 vaniljestang

Skjær rabarbraen i biter og ha det i en kasserolle med sukker og vann. Kos det opp og la det koke på svak varme i ti minutter. Del vaniljestangen på langs og ha frøene og stangen i sausen og la det koke i noen minutter til. 

Tilbred marengsredene med vaniljeis, varm rabarbrasaus og skivede jordbær. 

Laks med futt i

Denne fiskeretten fikk jeg servert for første gang på en hyttetur for noen år siden og jeg blir ikke lei den. Da jeg i går kveld skulle planlegge dagens middagsselskap dukket lyste på denne gode og enkle fisken opp. Håper den faller i smak - alt kan klargjøres i god tid før gjestene kommer. Du kan ta et glass med gjestene og bare snike deg inn på kjøkkenet og sette formen i ovnen. For ordens skyld - den kan også serveres uten at du har gjester....

Japansk laks

Laks- eller ørretfilet

Teriyakisaus*

Vårløk

Ingefær

Rød chilli

(*Jeg har prøvd flere varianter, men jeg foretrekker Santa Maria Teriyaki Sauce - den har den rette, tykke sirupkonsistensen jeg syntes passer her)

Sett ovnen på 200 grader. Siden fisken er mer eller mindre dekket av sausen når den er ferdig pleier jeg å nappe ut det jeg finner av bein før jeg setter i gang med denne retten. Hell sauen over i en bolle (jeg bruker 1-1 1/2 flasker til fire personer) Bland inn tynne ringer av vårløk, finhakket chili og ingefær i sausen og ha det hele over fisken. Dette kan du gjerne la stå i klart i kjøleskapet til det er middagstid. Mengdeforholdet av grønnsakene kan du prøve deg frem med, men jeg bruker en rød chili, ca. 5 cm ingefær og to bunter med vårløk til fire personer. Stekes midt i ovnen i 20-30 minutter (avhengig av tykkelsen på fisken)

En helt grønn salat

Etter en helg med mye kjøtt og vin tenkte jeg det kunne passe med sunn og god salat til middag i dag. Da jeg ryddet inn i kjøleskapet etter hyttetur i går kveld la jeg merke til at det var mye grønnfarge i grønnsaksskuffen -  så i dag har jeg laget en helgrønn salat

Grønn salat

Ruccola

Avocado

Sukkererter

Squash

Vårløk 

Aspargesbønner

Søt chilisaus

Hvitløk

Pinjekjerner

Bland salaten, sukkererter og avocado. Gi bønnene 2-3 minutter i kokende vann og ha de over i kaldt vann. Skyld av bønnene og stek de i noen minutter sammen med vårløk, olivenolje, hvitløk og litt søt chilisaus. Skjær squash på langs og stek i en grillpanne. Strø ristede pinjekjerner over salaten. Spis salaten straks, slik at varmen i vårløk, bønner og squash holder seg. En enkel dressing av olje og eddik gjør susen. 

I lange baner

Har du noen gang kastet bananer fordi de har blitt brune? Det har jeg. Mange ganger. Hvis jeg ikke spiser de faste og ordentlig gule, ja da mister jeg interessen. Ser jeg en brun flekk så er det rett i søpla, eller rettere sagt, det var rett i søpla. Siden jeg oppdaget at man fint kan fryse ned bananer har jeg bakt denne banankaken så fort fryseren huser tre overmodne bananer. Når du tar ut frosne bananer ser de ganske ubrukelige ut, men sannheten er at de selv har gjort jobben med å gjøre seg selv selv om til puré. Fortvil ikke selv om dette er en formkake, dette er nemlig en veldig sprek slektning av gamle tanters tørre og kjipe formkaker.

Banan- og sjokoladekake

3 bananer

100 gram mørk sjokolade

16 kardemommefrø

225 gram hvetemel

75 gram rørsukker

75 gram brunt sukker

110 gram smør

2 egg

1 ts natron

litt salt

Sett ovnen på 180 grader. Smelt smøret og sett det til side. Bland sammen sukker, hvetemel, natron, salt og kardemomme (hvis du ikke orker å knuse frø i morter kan du bruke malt kardemomme). Pisk eggene og bland egg, det smeltede smøret og og de moste banenen i de tørre ingrediensene. Bland tilslutt i grovt hakket sjokolade. Rør det hele sammen til den jevn røre og kle en brødform med bakepapir og hell rører oppi.

Kaken stekes i ca. en time og avkjøles på rist. La kaken hvile en times tid før du skjærer den i skiver.

Vårens feteste eventyr

Mange års markedsføring og forskning forteller oss at olivenoljer er sunt for kroppen. Det er det sikkert, men det er nå en gang 900 kalorier i 100 gram olje, så fett er det uansett hvordan man ser på det. Likevel har olivenolje sakte men sikkert sneket seg inn på norske kjøkkenbenker. Minnene om en olje, nemlig Mills' soyaolje er vage, men de er der. Følgelig kan man blir litt overveldet når man får 25 ulike olivenoljer fremfor seg. Dette var situasjonen da jeg for noen uker siden var på smaking av årets olivenoljer hos Olivers & Co. Jeg ble ingen ekspert i løpet av smakingen, men noen forskjeller lærte jeg meg iallefall. Den franske butikkjeden har delt oljene sine inn i to ganske lett gjenkjennelige kategorier, oljene med blå etikett (fruktige oljer) og oljer med grønne etiketter (gressaktige oljer). De gressaktige er oftere laget av umodne oliven enn de fruktige, men jeg lærte meg at både jordsmonn, olivensort og innhøstingstidspunkt har innvirkning på den endelige smaken. Selv fikk jeg iallefall en klar formening om at jeg selv foretrekker oljer med fruktig smak. Jeg hørte og leste at jeg blant annet skulle kjenne smaken av banan og melon i oljene, men min smakspalett må ha vært litt bedøvet denne kvelden. Ettersmak av pepper og nøtter og ristet brød klarte jeg derimot å gjenkjenne.

 

I tillegg til de to nevnte oljeseriene finnes det en "gullrekke" av oljer, nemlig Les Rameaux D'or. Det er åtte oljer med spesielt gode kvalitet og de er produert i liten skala. Før jeg gikk på smakingen var jeg sikker på at jeg aldri kunne drikke olivenolje, men oljen Tenuta Maria Teresa fra Toscana kunne jeg gjerne drukket flere glass av. Jeg vet ikke om det er mine gode minner fra Provence som gjør at jeg trives sånn i denne butikkjeden, men jeg blir iallefall alltid inspirert til å lage god og rustikk mat og jeg syntes alltid jeg får god service. Denne spesielle kvelden var det i tillegg en kokk som svingte opp med smakfull og deilig fingermat. Selv om jeg var på oljesmaking, endte jeg opp med å kjøpe fransk nougat med pistasjnøtter før jeg gikk hjem. Jeg måtte jo ha dessert!

Surt men godt

Når man sier ordet rabarbra er det mange som lager en aldri så liten grimase. Selv har jeg minner fra en venninnes dukkestue i en stor eplehage Vi satt med hver vår rabarbrastilk og et lite glass med sukker, det var surt, ikke spesielt godt, men det var iallefall et sikkert tegn på at det var sommer. Kanskje er det slike minner som gjør at så mange ikke bruker rabarbra, til tross for at det er en villige, billige og anvendelig ingrediens i sommerens matlaging? Jeg har i flere år brukt manglende hage som mitt alibi for å ikke bruke rabarbra, men nå har jeg fått fri "slang-tilgang" til en hage i næheten. Nå har jeg ingen unnskyldning lengere. Har du ikke tilgang på egen eller venners rabarbra så er det ikke mange kronene du må ut med for en kilo, så nå er det slutt på bortforklaringene. Løp og kjøp!


Jeg har tidligere laget chutney og syltetøy, men jeg har ennå ikke prøvd meg på god gammeldags rabarbragrøt. Det har ikke gjort det i dag heller, jeg har derimot laget muffins.

Rabarbramuffins

160 gram smør

400 gram hvetemel

170 gram brunt sukker

4 ts bakepulver

3 ts kanel

1 ts salt

2 dl skummet melk

200 gram naturell yoghurt

2 egg

1 ts Santa Maria Cacao & Chili*

300 gram rabarbra

Sett ovnen på 200 grader. Smelt smøret. Bland sammen alle de tørre ingrediensene. Pisk eggene sammen med det smeltede smøret, melken og yoghurten. Bland alt sammen - og ta i små biter av rabarbra. Jeg brukte de store, såkalte amerikanske, muffinsformene og da fikk jeg 18 muffins. Ha gjerne litt brukt sukker på toppene før du setter formene i ovnen.

*Har kjøpt dette i Sverige. Hvis du ikke får tak i det tar du 1 ts kakaopuver og noen tørkede chillifrø og knuser dette i en morter (kan droppes)

Stekes i midten av ovnen i ca 25 min. (kortere tid hvis du bruker små former). Avkjøles på rist.

Hvis du er har lyst til å prøve en ny sommerdrink - prøv denne her:

Rabarbravodka

Ta det største Norgesglasset du har. Ha i 300 gram brunt sukker og fyll hele glasset fullt av rabarbrabiter. Hell så over vodka uten smakstilsettning. Jeg satte glasset i kjøleskapet i 2 måneder og ristet på det en gang i blant. Så silte jeg av rabarbraen og helte spriten over på en flaske. Jeg har i grunnen ikke hatt så lyst på den i vinter, men nå som sommeren er her igjen skal jeg innrømme smaking. Veldig godt.

Et siste rabarbratips: Bruk de slanke stilkene til baking og de grovere til vodkaen eller til syltetøy og chutney. Rens gjerne noen stilker og putt de i fryseren, så skal jeg gi deg en oppskrift på rabarbra- og plommesyltetøy når de norske plommene kommer til høsten.

Velkommen til Lekkermunn

Hei alle sammen og velkommen til min matblogg Lekkermunn

Lekkermunn er et flott norsk ord for det franske gourmet. Jeg vet ikke om jeg er en gourmet, kanskje snarere en gourmande, men interessen for mat er det ingenting i veien med.  

Min mål for denne bloggen er ikke stort. I første omgang trenger jeg et utløp for min pasjon for mat, drikke og reiser som innebærer god mat og drikke. Hvis jeg i tillegg får noen lesere til å prøve noe nytt på kjøkkenet, få øynene opp for en ingrediens man aldri har prøvd før eller bare drømme seg bort i det enorme matuniverset vi befinner oss i - ja da er jeg fornøyd.

Kanskje forteller jeg om et resturantbesøk eller en ny kokebok jeg kommer over, hvem vet?

Jeg har ingen klar idé om når matinteressen tok tak i meg, men jeg husker godt hvor spennende det var når jeg som femåring fikk stå i kjøkkenet til min franske nabo Michele og snuse i meg alle de deilige luktene. Jeg begynte tidlig å lage mat hjemme og jeg har aldri sluttet. 

Kokebøker, matbladet, matblogger slukes rått og jeg lager mye mat. Noen ganger lykkes jeg på kjøkkenet, andre ganger gjør jeg det ikke, og ulykkene vil ikke bli holdt utenfor denne bloggen. Håpet er at jeg kan bli enda bedre til å lage mat ved å skrive denne bloggen. Nye smaker og nye kjøkken prøves stadig ut, men jeg innrømmer gjerne min forkjærlighet for både fransk, italiensk og marokkansk mat.

Jeg håper at du også kan finne inspirasjon her på Lekkermunn.

(Hvis ikke noe annet er spesifisert er jeg som tar bildene her på Lekkermunn)

Bon appétit!

Cecilie