Food Inc.

Jeg hadde virkelig håpet at Food Inc. skulle dra iland en Oscar for beste dokumentarfilm i natt, men slik ble det ikke. Hadde filmen vunnet Oscar hadde kanskje norske kinosjefer funnet ut at de burde sette opp denne filmen på norske kinoer. Men nå må dere gjøre som meg, bestille filmen på nettet.*
Filmen tar utgangspunkt i den enorme endringen som har skjedd i amerikansk matproduksjonen de siste 50 årene. Samtidig som produksjonen har blitt veldig industrialisert, så har fortsatt mange mennesker romantiske tanker om hvordan mat blir til. Disse romantiske forestillingene blir knust i Food Inc. De største amerikanske matprodusentene lever nemlig etter følgende ord: Faster, fatter, bigger, cheaper!

Det er journalistene Eric Schlosser (forfatter av bøkene Fast Food Nation og Chew On This) og Michael Pollan (forfatter av blant annet The Omnivore's Dilemma: A Natural History of Four Meals og Food Rules: An Eater's Manual)  som er fortellerstemmene (og fagkonsulenter) i filmen.


Selv om alt er større og mer omfattende i USA er jeg helt sikker på at filmen kan gi norske forbrukere et innblikk i hvordan matproduksjon (og da spesielt kjøttproduksjon) kan havne på de skrå bredder, hvis profitt, stordriftsfordeler og effektivitet skal overskygge alt som lukter av kvalitet, miljøbevissthet, dyrevern eller arbeidervern.


Jo mer man kan produsere på minst mulig areal, jo bedre for de store produsentene. Bønder som prøver å stanse utviklingen og roe ned i forhold til de stadige økende produksjonskravene blir kuttet ut som leverandører - det blir også de som stiller opp for kamera og forteller om hvordan produksjonen foregår.  Amerikanske kyllinger slaktes i dag etter halve levetiden av det de gjorde for noen tiår siden - og slaktevekten er dobbelt så høy. Dette fører til at kyllingene nesten ikke kan gå. De har nemlig ikke benstruktur som klarer å vokse like raskt som det vekten øker - og beina klarer ikke å bære egen kropp.


Jeg anbefaler alle som er opptatt av matkvalitet å se filmen - og det viktigste lærdommen av filmen er at: 
Hver eneste gang du handler så leverer du en stemmeseddel på hva slags mat butikkene og produsentene skal satse på. Hvis du vil ha kvalitet og du betaler for kvalitet, ja da produserer de kvalitet.





*Filmen finnes kun i sone 1 på DVD - men den finnes på Blu-ray på Platekompaniet

Forbrukermakt - finnes det?

Hvis du tror dette er en kjedelig og sutrete innlegg, hold ut, det er nemlig en bokgave på slutten!

De to bøkene Den hemmelig kokken og Ekte vare av Mats-Eric Nilsson burde være obligatorisk lesing for alle som er opptatt av god og real mat. (Men det har jeg vel i grunnen sagt før) Jeg har vært oppgitt og frustrert, og ikke skjønt hvordan jeg kan bidra til å påvirke matprodusenter til å bli opptatt av å lage så ren mat som mulig. Men saker er at det er faktisk er noe man kan gjøre, men det må være flere enn jeg som gjør det. Hvis vi alle sammen tar i et tak, spør, stiller kristiske spørsmål og velger bort de varene vi syntes er for fulle av tilsetningsstoffer og smaksforsterkere, kan vi kanskje påvirke noen. Det er en kjent sak at matprodusenter følger med på salgsstatistikkene. Dessverre tror jeg at det er altfor mange som ikke har noe bevisst forhold til dette og derfor føler heller ikke produsentene presset. Når en produsent argumenter for bruk av vanilin (istedenfor ekte vanilje), sier han at vi i dag ikke lenger vet hvordan ekte vanilje smaker, og det er smaken av vanilin som har blitt vår målestokk. Men vi vil ha ekte vanilje! Ikke en kjemisk fremstilt smak, basert på råtten tømmer.

Det siste året har jeg begynt å sende mail til produsenter som skuffer meg, jeg får svar, men jeg vet ikke om de bryr seg så veldig mye om lille meg.

Jeg skal gi dere tre eksempler på mail jeg har sendt:

1.

Før jul kjøpte jeg meg en pakke med Gilde skinkestek (skivet til kjøttpålegg). Jeg var sikker på at jeg hadde kjøpt en ren vare, jeg så jo nemlig at det var skåret av helt kjøtt. Likevel var skinkesteken farget med fargen karamell! Jeg skrev mail og fikk dette svaret fra Gilde (Nortura):

"Grunnen til at karamell benyttes er ønsket om bedre farge på produktets ytterside. Det benyttes veldig liten mengde innblandet i en blanding sammen med pepper og salt. Pga ønsket/kravet om mer ensartet skivestørrelse pr pakning må produktet formes i en "tarm" av celulose-fiber som ikke tåler"normal" steketemperatur som da resulterer i dårlig "stekefarge" på heltprodukt. Karamell hjelper oss da med å oppnå ønsket farge på skinkestekens ytterside (først og fremst synlig på helt produkt før oppskjæring)"

Altså: Gilde bruker et fargestoff på skinesteken for at yttersiden av steken, som blir noen millimeter tykk, når den skjæres opp, skal ha en fin farge. Og det er ikke kjøttflaten det er snakk om, det er den lille kanten rundt. Trenger vi det fargestoffet eller klarer vi oss ute?

2.

Iskremprodusenten Charlotte hevder at deres iskrem er super premium og de forteller på sine nettsider at deres mål er å bli markedsledende innen segmentet høykvalitetsiskrem. Hvis man vil bli det - burde man da ikke putte vanilje og ikke kjemist fremstilt vanilin i isen sin? Jeg smakte på isen deres på Smak '09 og så at de ikke brukte ekte vanilje. Jeg sendte en mail og spurte hvordan dette var mulig. Her er svaret jeg fikk i februar:

"Vi har i forrige uke faktisk startet å produsere vanilje med ekte vanilje og frø. I første omgang kommer den ekte vaniljen i 4.5 liter. Etter hvert komme vi nok til å gå over til ekte vanilje også i 500ml og 1000ml"

Altså: Ekte vanilje skal de bare bruke i 4,5 litere (som jeg regner med leveres til storkjøkken). 500ml og 1000ml, som selger i en rekke butikker, til vanlige mennesker får ikke ekte vanilje. Jeg mener at man kanskje ikke bør bli ledende på "gourmetis" hvis man ikke kan spandere ekte vare. (Sist jeg tittet i en frysedisk, i forrige uke, var det fortsatt vanilin i Charlottes produkter)

3. Så til en skikkelig overraskelse. Jeg handlet nemlig noen fiskekaker på Rema 1000 (Gode Hav grove fiskekaker), pakken var pent pyntet med en gullmedaje, varen hadde nemlig fått gull i NM for sjømatprodukter. Og varen inneholdt, i henhold til ingredienslisten ingen tilsettningsstoffer. Gjett om jeg ble skeptisk. Jeg tenkte at her er det noen som har "glemt" noe - og nok en gang sendte jeg en mail og spurte om dette kunne stemme.

Svaret: "Det finnes ingen tilsetningsstoffer ut over det som står nevnt på etiketten"

Altså: Noen som har gjort det de kan for å levere et rent produkt. De kunne sikkert ha puttet både farge og smaksforsterkere i disse fiskekaken, men det gjorde de ikke.

Jeg vil herved oppfordre dere til å sende mail og be om svar hvis det er noe dere syntes er rart. Et eksempel er Tines vaniljeyoghurt, pent prydet med en tegning av en vaniljestang, dog uten fnugg av vanilje i produktet.

I forbindelse med at jeg skrev om boken Ekte vare for noen uker siden, kontaktet jeg forlaget Spartacus for å få låne et forsidebilde av boken. Forlaget har sendt meg to eksempler av boken. Det enet eksemplaret har jeg sendt videre til bokbloggeren Janke (som har bloggen Jeg leser). Hun skal gjesteblogge her på Lekkermunn når hun har lest ferdig boken. Det andre eksemplaret har jeg tenkt til å gi et en av dere. Men det fordret innsats.

Jeg vil ha en kommentar om hva dere mener om dette temaet, tips om hva man kan gjøre for å påvirke eller eksempler på noe dere har gjort for å gjøre en produsent oppmerksom på deres misnøye med et produkt.

Du kan svare anonymt, men da er du ikke med i trekningen av en bok. Hvis du har lyst på boken må du gi meg et navn som jeg kan skrive på en lapp.

Ha en fin dag alle sammen

Ekte vare, guiden til uforfalsket mat - Mats-Eric Nilsson

Endelig er Mats-Eric Nilssons andre bok om matkvalitet og matproduksjon, Ekte vare - guiden til uforfalsket mat, kommet på norsk. De av dere som har fulgt med meg en stund begynner kanskje å bli litt lei av all praten om boken Den hemmelige kokken, men folkens, det er en veldig viktig bok. Og dere burde alle sammen lese den! Les den først og etterpå kan du lese og bruke Nilssons nye bok som en oppslagsbok i hverdagen.

Jeg kjøpte boken Äkta vara - guiden till oförfalskad mat i Sverige sist vinter og har ergret meg litt over at den var litt for lite anvendelig i norske butikker. Men nå har altså forlaget Spartacus oversatt boken og tilrettelagt den for norske forhold og butikkhyller. Forfatteren gjennomgår de mest vanlige produktgruppene i dagligvarehandelen, han forteller deg hva som som er de beste, reneste og verste produktene du kan kjøpe. Han gir deg også tips om økologiske alternativer og hvordan du selv, lett kan lage endel produkter, som man i dag kjøper ferdig og bearbeidet i butikken. Les og bli klok.

Hjemmelekse

God morgen godtfolk. 

Jeg ligger i sengen på Rosfjord strandhotel i Lyngdal, rommet er lekkert og lyst, middagen i går var god og jeg har fantastisk utsikt fra sengen og rett ut mot havet. Som seg hør og bør etter en bursdag hviler Lekkemunn i dag (les: holder innlegg på en konferanse på Lindesnes Fyr) og dere kan få to hjemmeoppgaver så lenge. Heldiggriser!

1. De som ikke har skrevet en kommentar på gårsdagens innlegg kan gjøre det nå.

2. De som ikke har lest boken Den hemmelige kokken - kan iallefall ta seg tid til å lese denne artikkelen og se om de kanskje burde kjøpe/låne hele boken. 

Lykke til. Ha en fin dag. 

Spennende konferanse om mat

I forrige uke skrev jeg igjen om min frustrasjon over dagens matproduksjon. Og i går dukket det opp en invitasjon til en spennede dagskonferanse om mat (i både et naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig perspektiv). Jubileumskonferansen - Mat 2009 arrangeres av UMB (Universitetet for miljø og biovitenskap - gamle Landbrukshøgskolen på Ås), i forbindelse med UMBs 150-års jubileum. 

Jeg har tenkt til å melde meg på - kanskje noe for noen av dere der ute?

Konferansen er åpen for alle. Ta en titt på programmet og ta turen til Ås torsdag 28. april. Konferansen er gratis - men det er påmelding. 

bildet er tatt under en tepause på vei fra Marrakech til Zagora i Marokko

(nærodlet og nyslaktet)

Hva kan vi egentlig gjøre?

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne hen. Helt siden jeg leste Den hemmelige kokken i høst har jeg følt meg mer og mer utilpass når jeg handler mat. Det er nedslående lesning på matvarenes innholdsdeklarasjoner og det føles neste umulig å handle "rene produkter". Jeg har blitt merkbart mer kritisk til tilsetningsstoffer og da jeg før jul kjøpte oppskåret skinkestek fra Gilde var jeg sikker på at jeg kjøpte et rent produkt. Men det gjorde jeg ikke. Det var nemlig puttet fargestoffet karamell i skinkesteken! 

Jeg sendte en mail til Gilde og spurte hva som var grunnen til at tilsatte farge i et rent kjøttrodukt. Her er svaret jeg fikk: "Grunnen til at karamell benyttes er ønsket om bedre farge på produktets ytterside. Det benyttes veldig liten mengde innblandet i en blanding med salt og pepper. PGA ønsket/kravet om mer ensartet skivestørrelse pr pakning må produktet formes i en "tarm" av celulose-fiber som ikke tåler "normal" steketemperatur som da resulterer i dårlig "stekefarge" på helt produkt. Karamell hjelper oss da med å oppnå ønsket farge på skinkestekens ytterside (først og fremst synlig på hele produktet før oppskjæring"

Har jeg forstått dette riktig? Vi forbrukere vil altså ha skivene like store. Og derfor formes kjøttet - og da får yttersiden - som nesten ikke syntes ved oppskjæring - en farge vi forbrukere ikke vil ha? Og derfor må tilsetningsstoffet karamel tilsettes? Javel??

Jeg vil oppfordre dere til å sende mail til produsenter som putter ingredienser, som for deg virker unødvendig, i maten. Både i Storbritania og Sverige har denne typen "press" ført til at produkter har fått mer "naturlig" innhold. Send meg gjerne en mail med svarene dere får. Jeg legger de gjerne ut her på Lekkermunn. 

Det var dagens tekst om tilsetningsstoffer - nå til økologisk mat: 

Den 22. februar hadde Aftenposten en forside som i krigstyper slo fast at Bioforsk mente at økologisk landbruk/mat ikke var noe bedre enn konvensjonelt landbruk. Jeg stusset veldig over saken og har i ettertid sett at Aftenposten har fått kritikk for sin fremstilling og at forskere på Bioforsk har kommet med en rekke kommetarer på innholdet i artikkelen.

Som forbruker er det vanskelig for meg å forstå at ikke et økologisk landbruk, spesielt innen den delen av landbruket som har med levende dyr å gjøre, vil være bedre enn det konvensjonelle. Det er mulig at den "vanlige" landbruket har fått strengere retningslinjer om hvordan dyr skal behandles, men jeg kan på ingen måte forstå at det ikke er en kjennsgjerning at dyr vil ha det bedre i økologisk landbruk enn i det konvensjonelle. Hvis man ser bilder fra kyllingfarmer eller fjøs stappet fulle med griser eller kyr så har jeg vanskelig for å tro at dette vil være bedre enn de strenge kravene som stilles til økologisk dyrehold. I Sverige har det nå kommet frem at griser har blitt skoldet levende fordi produksjonspresset har vært så stort at man har slurvet med bedøvelsen til dyra. Dette ville ikke skjedd med dyr som skal markedsføres under Debios krav til økologiske produkter. Om man ikke vil betale ekstra for knekkebrød eller mel som er økologisk så er det en sak, men jeg mener at dyrene fortjener at vi velger økologisk der det er dyr som "sørger for produktet"; kjøtt, meieriprodukter, egg osv.

Jeg vil nok en gang komme med en anbefalingen om å lese Den hemmelige kokken. Jeg vil også anbefale NRKs Bokprogrammet (fra tirsdag denne uken) - som handler om bøker skrevet om emnet matkvalitet og matproduksjon.

Den hemmelige kokken - Mats-Eric Nilsson

En fredag for snart en måned siden kjørte A-magasinet og D2 samme sak, nemlig om moderne matproduksjon. Dette skjedde i forbindelse med utgivelsen av boken Den hemmelige kokken av den svenske journalisten Mats-Eric Nilsson. Da jeg leste de to artikkelene fikk jeg følelsen at dette kom til å bli en bok som måtte forandre meg - og at den burde forandre mange andre mennesker også. Jeg gikk på jakt etter boken allerede samme dag, men det gikk noen dager før boken var i bokhandlerne. Allerede den helgen, før jeg fikk tak i boken, hadde jeg store problemer med å gå i matbutikken uten å føle meg frustret og forvirret. Og jeg skal love dere at det har ikke blitt bedre etter at jeg nå har lest hele boken.

Nilsson begynte å jobbe med dette stoffet da han for noen år siden oppdaget at pistasjeis ikke inneholder spor av pistasjnøtter, men faktisk får sin farge av spinat! Siden har han arbeidet seg gjennom en rekke ingredienslister og sjekket hvordan moderne matproduksjon har utviklet seg. Det er jo ikke det at jeg ikke har visst at det finnes tilsettingsstoffer i mat, men i det omfanget som blir beskrevet, det er nesten ikke til å tro. Noen ganger når jeg leser bøker av denne typen kan jeg sitte igjen med en følelse av at virkeligheten sikkert ikke er så ille som en eller annen "fanatisk" forfatter hevder. Men jeg føler at denne boken er høyst troverdig og det skremmer meg. Jeg kan heller ikke tro at det er noen forskjeller mellom Sverige og Norge - og følgelig kan Nilssons svenske virkelighet fint overføres til Norge.

Noen av tingene som blir tatt opp i boken er

• omfanget av tilsettingsstoffer (blant annet aroma og fargestoffer)
• brødproduksjon
• bruken av smaksforsterkere (E621 Mononatriumglutatat)
• lettprodukter
• den manglende forskningen på virkningene av den "tilsetningscocktailen" vi får i oss
• produksjonen av matvarer som liksom skal være laget etter tradisjonelle eller hjemmelagede metoder.

Jeg kunne sikkert vært mer konkret og gitt dere eksempler fra boka, men jeg vil at dere skal lese den selv. Det er den verd hvis du er interessert i mat, matproduksjon og helse.

Jeg har blitt så satt ut av boken at jeg nevner den hver gang jeg får anledning og den vanligste kommentaren jeg får av folk er "jammen, da kan vi jo ikke spise noen ting da!". Jo vi kan det, men spørsmålet burde vel heller være om vi bare skal akseptere at det er slik. I Sverige har flere produsenter endret ingredienssammensetningene i sine produkter etter at boken kom ut i Sverige. Noen har gjort den av egen fri vilje, andre har gjort det etter forbrukerpress. Det samme har skjedd etter liknende bokutgivelser i Storbritannia. Men kommer det til å skje i Norge? Neppe. Jeg tro vi er altfor bevisstløse i forhold til hva vi spiser. Og vi har det for godt. Men jeg skal gjerne innrømme nederlaget hvis det plutselig reiser seg en stor og sterk norsk forbrukerbevegelse som vil at matprodusentene skal ta en gjennomgang av bruken av tilsetningsstoffer.
Noen vil kanskje hevde at jeg er en matsnobb som i det hele tatt bryr meg om dette - men jeg mener at vi har helt mistet fokus på hva maten skal gjøre for oss. Det skal jo ikke lenger ta tid å lage mat. Og nei, jeg har ikke tre sure og sultne barn som skal ha mat med en gang man kommer hjem. Men jeg mener likevel at det kun tar deg noen minutter ekstra å lage en middag fra bunnen av, med ferske råvarer som du vet ikke inneholder tilsetningsstoffer. Har vi virkelig så dårlig tid at vi ikke kan spandere 30 minutter på en familiemiddag, selv om det "bare" er en hverdag? Er vi kanskje for dårlige til å planlegge våre innkjøp og vår matlaging? Hvis man kommer så sent hjem at man ikke "rekker" å lage mat fra bunnen av så blander man sammen noe fra et glass eller en boks. Et glass fullt av E'er. Lag større posjoner, putt i fryseren, planlegg innkjøpene, gjør noe kvalt kvelden før. Ikke vet jeg, men jeg er sikker på at det er mange som kan kutte sterkt den på de produktene som ikke er rent.

Det er kanskje ikke uten grunn at et glass med pastasaus kan holde seg i et år i romtemperatur eller at endel mat er blitt så billig at det umulig kan være "ekte" vare i produktet du kjøper?

I D2-saken hevder Toro sin produksutviklingssjef at grunnen til at det ikke finnes eggeplomme i Toros bernaisesaus er at den nå kan spiser av folk som er allergiske for eggeplomer. Det er en fin kommentar. Hvis man ikke har eggeplome i en bernaise så har man kanskje ikke en bernaise? Kanskje Toro kunne laget et ordentlig produkt (i den grad du kan kalle en posesaus ordentlig) og så kunne eggeplommeallergikere spise en annen saus. La oss lage en kyllingssuppe uten kylling sånn at fjærfreallergikere kan spise den! Kanskje handler det mer om at det er enklere og ikke minst billigere for en matprodusent å hoppe over eller minske mengden av ordentlige og dyrere råvarer enn at de virkelig bryr seg om noen allergikere.

Er det noen av dere som har lest boken? Og eventuelt gjort noen med det? Jeg har ryddet i skap og kjøpeskap og har ikke kjøpt et lettprodukt siden jeg leste ferdig boken. Og jeg ville gjerne spre budskapet, så det er nok noen som får denne boken til jul.

Maten i Mosambik er økologisk, uten tilsetningsstoffer og nærodlet, men det er vel kanskje et lite stykke å gå når det gjelder dyretransport? Denne geita "kjørte" foran meg fra Xai-Xai til Maputo. I 100km/t og i høljende regn.