Svart/hvit panikk

I fjor på denne tiden var det fint vær.
Skikkelig fint vær.
Bade-naken-i-balje-i-rekkehushagen-etter-barnehagetid-vær.

På en slik fin dag lekte våre to sønner med ball i hagen. Plutselig forsvant ballen nedover den rosebuskbekledde skrenten ned mot parkeringsplassen nedenfor – hvorpå storebror resolutt tok kontroll over situasjonen og ropte «Tellef! Ikke få panikk!»

Og det er jo en grei huskeregel i hverdagen.

Derfor har jeg tegnet litt i det siste. Jeg viste frem litt prosess for litt siden, og de som følger meg på Instagram (gjør det gjerne du også! Jeg er smileull.) har sett det ferdige resultatet også.

Jeg er veldig god til å bake kanelboller. 

Men jeg er ikke så veldig god til å lage mat sånn generelt. 

Jeg synes det er mye morsommere å spise den, så jeg foretrekker at andre lager maten, gjerne på vårt kjøkken, mens jeg rydder underveis. Ikke har jeg spesielt lyst til å bli god på kjøkkenet, heller, så dette er ingen stor sorg. Men mat må man jo ha, og når det da koker i for mange kjeler, strømmen går fordi det elektriske anlegget har enda dårligere matlagingssimultankapasitet enn meg, og det attpåtil skal lages saus som skal være varm samtidig som resten, ja da kan man jo få et ørlite snev av panikk. 

Den nye luxo-lampa fungerer strålende til kvelds-tegning! 

Denne ideen likte jeg så godt at jeg fikk lyst til å lage en serie. 

Og i serien «face your fears», hva passer vel bedre å face enn ting man putter blant annet i fjeset? 

Jeg har stort sett i alle år gått for en helt naturell look, men i det siste har jeg blitt trofast kursdeltaker hos min søte venninne Christine. Christine bor rett i nabolaget her, og som avveksling til sin litt mer dystre og alvorlige hverdagsjobb der problemer tar litt lengre tid å fikse, driver hun med Mary Kay hudpleie og sminke. Når jeg kommer til Christine, er det alltid veldig hyggelig, med tente lys og god Pukka-te, blide damer og fin stemning. 

Og så står det en masse ting på bordet som jeg ikke aner hva er. 

Men jeg antar det er derfor det heter kurs. 

Og nå har jeg faktisk lært litt også! 

Med andre ord: Ingen grunn til panikk. 

Når jeg tegner, særlig hvis bokstaver er involvert, da får jeg heldigvis aldri panikk. 

Da bare koser jeg meg, glemmer tida og er helt i flyt. 

Jeg har ikke rammet inn panikk-bildene enda, for jeg fikk så mange superhyggelige tilbakemeldinger på Instagram fra folk som hadde lyst til å kjøpe dem! Så jeg lodder stemningen her også (helt uforpliktende) før jeg gjør noe med saken: Kunne du vært interessert i å kjøpe et slikt bilde hvis jeg får dem trykket opp på fint, tykt papir? Originalene er tegnet med tusjpenn og flytende blekk i A3, og trykkene kommer til å være i samme størrelse. 

Og muligens kommer det noen flere i serien. 

Sånn for å unngå panikk.