Hos Fabelaktig ligger det nå en bloggutfordring:
Vis meg ditt kamera!
Fra D70-ens første ordentlige fjelltur, jentetur i Rondane sommeren 2004.
I fjor hadde gode, gamle Nikon D70 vært min trofaste følgesvenn helt siden den kom i butikkene våren 2004. D70 var den første digitale speilrefleks til en overkommelig pris (i alle fall hos Nikon) og jeg hadde tålmodig ventet med å gå over til digitalt helt til jeg hadde råd til speilrefleks. Før den tid hadde jeg en del år med F80 (analogt) bak meg.
Hvor var vi. Jo. I fjor vår hadde D70 tatt så mange titusener (!) bilder at den rett og slett var utslitt. Trøtt. Utbrent. (!) Ville ikke mer. Lukkeren tok kvelden, og utslitte 7 år gamle digitalkameraer er det nok ikke håp om å redde til noen fornuftig pris. Dermed kjøpte jeg (les: vi!) heller det kameraet jeg hadde aller mest lyst på (dessverre ikke til noen fornuftig pris!)
Nikon D700 er et fullformatkamera, noe som betyr at bildebrikken er like stor som på analoge 135-film-kameraer. (Kameraer som bruker "vanlig" film altså.) Dermed får man et større bildeutsnitt enn på DX-kameraer, hvilket igjen betyr at man får full uttelling for vidvinkelobjektiver. På den andre siden "mister" man litt zoom, men i praksis er det bare å beskjære bildet for å oppnå nøyaktig samme utsnitt som på DX-formatet.
(Jeg lånte et bilde av Nikon, jeg, siden jeg ikke har noen bilder av kameraet...)
D700 er fantastisk bra på lav ISO, og det håndterer vanskelige partier i bildet enormt mye bedre enn D70 gjorde. Jeg tar bare råformat, og da er det helt ekstremt hvor mye informasjon som ligger i råfilen og kan bearbeides i Lightroom, Photoshop eller lignende. I tillegg er skjermen og søkeren stor og god, og det at kameraet er stort og tungt gjør det mer stabilt og mindre utsatt for bevegelsesuskarphet. Jeg har tatt sylskarpe håndholdte bilder ned i 1/5 sekund i måneskinn. Det er
lenge!
Jeg har en fire-fem objektiver som har vært med meg en god stund, men de fleste av dem kommer litt til kort på D700-en. Faktisk er det det aller enkleste og billigste av dem jeg liker best på dette kameraet: En gammel 50mm 1:1.8 som jeg kjøpte brukt i India (!) for 400 (!) kroner. I tillegg har jeg en 18-35mm som jeg er glad i. På ønskelista står en 105mm macro. Er blitt mer og mer glad i objektiver med fast brennvidde.
Men det viktigste er nå engang øynene som ser gjennom kameraet - og ikke minst de fine motivene på den andre siden. Som for eksempel denne unge herremannen, etter gårsdagens gavedryss nå også syklist og rullebrettutøver! <3 (Og for ordens skyld: Disse er alle tatt med 50mm-en!)
Nå er det eksamen for alle pengene, delinnlevering i morgen tidlig klokken 09.00. Ikke leggetid med det aller første, med andre ord... God natt til alle andre! ;)