Gangbart

Det lysner litt om dagen.
Vi merker det når vi drar til barnehagen og skolen om morgenen.
Det er ikke lenger helt mørkt når vi kjører hjemmefra kvart over åtte.
Lyset holder seg litt lenger om ettermiddagen.
Og lyset innendørs midt på dagen, det er ikke så verst, det heller.

Svarte sokker. Svart bukse. Grått gulv. Grå fillerye. 

Hvem skulle ha trodd.

Lys! I trappa!

Fillerye fra Åhlens.

Januar er alltid en hektisk måned på jobb. Så også i år. 

Tre blader, to visuelle profiler, et knippe logoer og noen broderte merker.

Ja, og to brosjyrer. Gøy, men travelt! 

Og badetotalrenovasjonsplanlegging på hjemmefronten... 

Den barnehageplassen kom i grevens tid!  

Stringent på kjøkkenet

Jeg synes kjøkkenet begynner å dra seg til, jeg.
Okei, det har ikke automatisk smulefjerner.
Og vinduene trekker en god del.
Men maten smaker noenlunde greit der.
Hyllene fungerer veldig fint.
Det er plass til tingene våre.
Utsikt til hagen har vi.
Og nå har vi fått opp String-hylla vi fikk av mamma til jul også.

Nesten synd vi har tenkt til å pusse opp hele stasen!

Her får Figgjosamlingen stå helt i fred.

 

  

Når det er sagt, så begynner jeg å bli rimelig lei av å løpe opp til andre etasje for å ordne opp hver gang sikringen går. Og det er ganske ofte. Hvem fant på å ha komfyr, oppvaskmaskin og varmtvannstank på samme kurs? På samme bittelille kurs? I alle fall ikke vi.


Bill.mrk. "måtte supplere med hybelkomfyr på julaften" 


PS: Ser forresten også frem til ettgrepsarmatur. 
Og å kunne åpne opp oppvaskmaskina uten å krasje i stakkaren som sitter ved bordet like ved. 

Konglelig moro

Jeg har lyst til å dele et lite tips med dere. Det er ikke mitt eget tips – jeg har sett det et sted på det store internettet, men husker ikke hvor. Unnskyld! 

I høst samlet Tellef og jeg furukongler i hagen. Vi har nemlig noen gedigne furutrær som drysser konglene sine utover plenen, til mer eller mindre stor glede for gressklipperen. Og da jeg endelig var bra nok i beinet til å bevege meg i hagen, samlet vi en stor pose. Vi har hatt konglene i en bolle på stua hele høsten, men da jeg så dette tipset (ett eller annet sted...) var saken klar: Vi måtte lage opptenningskongler! 

Vi har tatt vare på lysestumper hele høsten også. Disse smeltet vi i vannbad på komfyren. Vi brukte blikkopper, det fungerte fint. Tomme hermetikkbokser er sikkert minst like bra. Vær tålmodig, det tar en stund å smelte stearin! 

Da stearinen hadde smeltet, la vi kongler oppi. De trenger ikke ligge der voldsomt lenge. Egentlig trenger de ikke ligge der i det hele tatt, bare dyppes oppi. Men vi lot dem nå ligge litt for aktivitetens skyld. 

Det blir en del gris og søl, så ha benken dekket med aviser! Og bruk en pølseklype eller lignende til å ta konglene ned og opp av stearinen. Stearin er fryktelig varmt, så dette er risikosport med små barn. Pass på! Tellef (4 1/2) fikk lov til å putte kongler oppi (med klype) mens jeg tok dem ut.

Vi la konglene på avispapir for å renne av seg. Vi la dem i haug, heller enn en og en, slik at stearinen som rant av, festet seg til konglene under heller enn å gå til spille. 

Vet ikke helt hvorfor, men Tellef insisterte på å smake til tross for fraråding fra mor. 

De ferdige opptenningskonglene la vi i en Cathrineholm-bolle. Noen av dem pakket vi inn i cellofan og ga bort til jul til folk med peis (eller folk som er glade i å tenne bål.) Noen få har vi fremdeles igjen. 

Det kan være litt vrient å få bort stearin. Vi har helt avsindig varmt vann i kjøkkenkrana, så det var ikke noe problem. (Har forsøkt å stille på varmtvannstanken, men bryteren sitter fast...) Ellers er det mulig det kan være en ide å koke vann til akkurat det formålet. 

I dag skinner sola over Oslofjorden og jeg sitter hjemme helt alene for å jobbe. Rart med tomt hus, men fint å vite at begge guttene har det topp! Tellefs nye barnehage er en friluftsbarnehage – basen har fantastisk beliggenhet nede på stranda og de er ute på tur hele dagen uansett vær. Han savner fortsatt gjengen i den gamle barnehagen litt – men hei, det er ikke så rart, for det var en superfin gjeng. Men det virker dette også som om det er, og han er griseblid (og god og varm) hver dag når han blir hentet. 

Takk, lillekompis

Tusen takk!

Min supre, lille kompis!



For lange, koselige morgenstunder i sofaen etter å ha fått verdens beste storebror avgårde til skolen.
For løvraking og lek i hagen.
For alle kanelbollene vi har bakt.
For alle gangene du har «hjulpet» meg med å skru.
For alle gode Tellefklemmer.
For hopping i sofaen (selv når det ikke er lov.)
For fine turer til Ringshaugstranda.
For å ha vært verdens beste grunn til å ta det nesten helt med ro et halvt år.

Iskald romjul på Ringshaugstranda.

Onde mammaer hjelper ikke barna når de tryner i skaresnø. Onde mammaer tar heller bilde.

Flyvende garasje!

Vi har vært en del sinte også. Både du og jeg.

Og så har vi hoppet i senga! Først og fremst du. Jeg har jo ikke vært noe tess på hoppefronten i høst.

Vi har vært et bra lag, du og jeg.

Det skal vi fortsette å være.

Men endelig er det din tur til å få venner igjen. Lykke til i barnehagen!

Og takk igjen.

Hadet, jula!

Bloggen tok juleferie! 

Men nå er både den og jeg tilbake, frisk og sprek og klar for 2013. 

Vi starter med et lite tilbakeblikk på jula, selv om den ble kastet ut 1. nyttårsdag. Jeg har naturligvis registrert at det mest utrendy man kunne gjøre denne jula, var å julepynte med rødt. Derfor gjorde vi det til gangs. Akkurat som vi pleier. Trendy kan jeg gjerne være, men ikke når det er jul. Da er det rødt og hvitt som gjelder her i huset. 

Prikkerudolf har ikke vært med oss mer enn et par år.  

Årets kupp: Nye julelysestaker fra Plantasjen. Halv pris rett allerede i dagene før jul!

 

Samlingen av kulelysestaker er en fin blanding av arvegods og kjøpt nytt og brukt. 

Kvister med røde bær gir julestemning på et blunk. 

 

Vi har ikke noen enorm nissesamling. Jeg er ikke så veldig nisse-fan. Men disse to eksemplarene er favorittene mine. 

Sprellenissen med bjella er ganske sliten. Den hang på døra til matboden i barndomshjemmet mitt. 

Ringlelyden er lyden av smugspising på julekaker og godis... 

Dorullnissen er jo bare ubetalelig. Den står sammen med en gjeng andre dorullnisser, 

kitchy stearinlysnisser, fluesopper og konglenisser og skuer utover stua. 

Det er noe med å lage tablåer, har jeg hørt (?!)

På juletreet vårt er det julerødt, helhvitt og natur som gjelder. Stilen er bortimot definert av denne filtgrisen, som mamma og pappa vant på en juletrefest i 1984. Den må alltid henge øverst på treet. Ingen gris, ingen jul! 

  

Filtkule-ringen kjøpte jeg i Helsinki i november. Finsk design på treet!  

Og - tamtataa: Nye lamper!

Noen husker kanskje min begrunnede frykt for en mørk og dyster jul. Etter et par turer til IN-teriørbutikken her i Tønsberg, og etter at vi (eh, særlig jeg) la vekt på å kikke på lamper i Helsinki, endte vi med to eksemplarer av Caravaggio fra Lightyears. Vi er superfornøyde. Begge to! Det hadde jeg faktisk ikke trodd vi skulle få til. Lampene er på plass, og siden dette er et gjennomgangsrom, skal vi bruke litt tid på å i tillegg finne en ekstrabelysning i gangsonen. (Til venstre for bordet på bildet over.) 

Vi lurte litt på svart lampe, men jeg er veldig glad for at mannen i butikken anbefalte oss hvit. Da får stolene skinne i fred, og så oppdager man lampene litt etterhvert. Dessuten ble Flower Pot fin oppe på det nye loppisskapet som vi kjøpte i høst! 

Som om ikke dette var nok, har Tellef endelig fått barnehageplass! Han begynte i friluftsbarnehage denne uka, og selv om overgangen fra nesten bare inne til bare ute nok er litt brå, vet vi at han kommer til å elske det. Beliggenheten er perfekt, basen ligger nesten helt i vannkanten omringet av et stort og flott friareale. Jeg blir lamslått av soloppgangen over Oslofjorden hver eneste morgen. Heldiggrisen!