Kontraster

Hjemmet vårt bader i kontraster. Noen ganger så mye at jeg ikke finner veien mellom dem selv.
Vi dras mellom rot og orden, kaos og ro, knallfarger og nøytrale farger, mellom sprell og harmoni.
Som de fleste andre.

Jeg fikk aldri somlet meg til å bli med i TV-krok-utfordringen på NIB. Men TV-en (eller macen, som det egentlig er her i huset) passet fint til å bli med i kontrast-utfordringen.

Barn. Voksen. 

Manuell. Digital.  

Organisk. Stram. 

Design. Håndverk.

Fortid. Fremtid. 

Macen og Pantonekoppen representerer fremtid. 

Mens TV-benken, to gamle trekasser fra Devold som har fulgt meg siden jeg bodde på jenterommet, er historien. 

Mormorrutene er nye, men gamle til sinns. Mens Siesta-stolen er gammel og sliten, men ung til sinns... 

Priorita, min egen superheltinne, minner meg på kontrasten 

mellom det jeg vil rekke og det jeg faktisk kan rekke. Mellom drømmer og realitet. 

Og hun minner meg på at drømmene også kan nås bare man prioriterer riktig.

Kanskje har hun ubevisst dukket ut av sidene i Richard Scarrys fargebok, 

lest i fillebiter av meg på tidlig åttitall.  

 

Gult. Turkis. Rødt. En fargekontrast-trio jeg kommer så ofte tilbake til at det nærmest blir parodisk. 

Firkanta. Og rund. Litt som meg. 

Hvordan er dine kontraster?

:-) 

Konglelig moro

Jeg har lyst til å dele et lite tips med dere. Det er ikke mitt eget tips – jeg har sett det et sted på det store internettet, men husker ikke hvor. Unnskyld! 

I høst samlet Tellef og jeg furukongler i hagen. Vi har nemlig noen gedigne furutrær som drysser konglene sine utover plenen, til mer eller mindre stor glede for gressklipperen. Og da jeg endelig var bra nok i beinet til å bevege meg i hagen, samlet vi en stor pose. Vi har hatt konglene i en bolle på stua hele høsten, men da jeg så dette tipset (ett eller annet sted...) var saken klar: Vi måtte lage opptenningskongler! 

Vi har tatt vare på lysestumper hele høsten også. Disse smeltet vi i vannbad på komfyren. Vi brukte blikkopper, det fungerte fint. Tomme hermetikkbokser er sikkert minst like bra. Vær tålmodig, det tar en stund å smelte stearin! 

Da stearinen hadde smeltet, la vi kongler oppi. De trenger ikke ligge der voldsomt lenge. Egentlig trenger de ikke ligge der i det hele tatt, bare dyppes oppi. Men vi lot dem nå ligge litt for aktivitetens skyld. 

Det blir en del gris og søl, så ha benken dekket med aviser! Og bruk en pølseklype eller lignende til å ta konglene ned og opp av stearinen. Stearin er fryktelig varmt, så dette er risikosport med små barn. Pass på! Tellef (4 1/2) fikk lov til å putte kongler oppi (med klype) mens jeg tok dem ut.

Vi la konglene på avispapir for å renne av seg. Vi la dem i haug, heller enn en og en, slik at stearinen som rant av, festet seg til konglene under heller enn å gå til spille. 

Vet ikke helt hvorfor, men Tellef insisterte på å smake til tross for fraråding fra mor. 

De ferdige opptenningskonglene la vi i en Cathrineholm-bolle. Noen av dem pakket vi inn i cellofan og ga bort til jul til folk med peis (eller folk som er glade i å tenne bål.) Noen få har vi fremdeles igjen. 

Det kan være litt vrient å få bort stearin. Vi har helt avsindig varmt vann i kjøkkenkrana, så det var ikke noe problem. (Har forsøkt å stille på varmtvannstanken, men bryteren sitter fast...) Ellers er det mulig det kan være en ide å koke vann til akkurat det formålet. 

I dag skinner sola over Oslofjorden og jeg sitter hjemme helt alene for å jobbe. Rart med tomt hus, men fint å vite at begge guttene har det topp! Tellefs nye barnehage er en friluftsbarnehage – basen har fantastisk beliggenhet nede på stranda og de er ute på tur hele dagen uansett vær. Han savner fortsatt gjengen i den gamle barnehagen litt – men hei, det er ikke så rart, for det var en superfin gjeng. Men det virker dette også som om det er, og han er griseblid (og god og varm) hver dag når han blir hentet. 

Det aller helligste

Det aller helligste i mitt barndomshjem, det var adventskalenderen. Knapt nok tjukkeste slekta hadde høyere verdi, i mine og min søsters øyne. Vi hadde en diger, fin kalender som mamma og jeg lagde sammen (vel, mest mamma, da...) da jeg var tre, med en egen fargevri på en oppskrift fra Striestuen (som Panduro på Karl Johan het på den tiden.) For det er klart at det skulle være adventsfarger på en adventskalender! Rødt er det ikke før lille julaften...

Kalenderen er selve definisjonen på forventning.
På advent, på juleforberedelser. På omsorg og kos.

Det er klart at fallhøyden var stor da jeg fikk egne barn og skulle lage kalender.
For det har ikke vært snakk om å kunne ombestemme seg. Har man laget kalender, så har man laget kalender. Man leker ikke adventskalender! Synes jeg hører ramaskriket dersom mamma plutselig skulle skiftet ut kalenderen på grunn av skiftende trender. Nånei!
Kalenderen er hellig.
Kalenderen er bestandig.
Kalenderen er.

Men for tre år siden, da gutta var tre og et halvt og ett og et halvt, tok jeg endelig mot til meg.
Det var noen forutsetninger:
Den skulle være lilla.
Guttene skulle hjelpe til, begge to.
Den skulle være stor.
Og den skulle sys.
Og den skulle være helt vår egen, uten noen oppskrift som noen andre hadde funnet på.

Og når jeg ser guttene våre i dag, letende etter dagens tall, så synes jeg vi fikk det til.
Og jeg håper de blir like glade i kalenderen sin som lillesøster Sofie og jeg er i vår.

Guttene trykket med hender og føtter på lommene. 

Etterpå trykte vi englevinger av poteter og engleglorier (eller hoder?) med gulrot. 

Det fine, lilla dynetrekket fikk vi av Stina med bloggen Oppskjørta.

Og skistaven, den fant vi på loftet her i det nye huset. 

Den fikk tjene som opphengsstang. 

– Mamma, hvilket tall er dette?

Kalenderåpning skjer helst i pysjen. 

Kalenderen vår har 25 lommer. 

I hjertelomma putter vi noe vi vil gi til noen som trenger det mer enn oss.

Guttene får trekke annenhver dag, bortsett fra 1. og 24. desember – da får begge.

Av en eller annen grunn skal kalendere helst henge i en trapp. Så også denne. 

Hvis noen skulle ønske å lage noe lignende, tenkte jeg at jeg gjerne kunne lage en litt detaljert oppskrift med illustrasjoner. I mellomtiden kan jeg gi kjappversjonen: 

1. Lag 25 lommer (eller gjerne et par ekstra i tilfelle noen av trykkene går helt ad undas.) Hver lomme lages ved å brette et lilla stoffstykke i to, og klippe ut en lomme litt på måfå. Der bretten er, skal den øverste kanten på lomma være (da blir lomma omtrent som en halvpart av en sånn flettet julekurv.) 
2.  Sy sammen lommen med retten inn. La det være igjen en liten åpning, vreng, brett inn kantene på åpningen, og sy en søm rundt hele lomma.
3. Gå amok med hender, føtter, poteter, gulrøtter og tekstilmaling. 
4. Vask barna.
5. Stryk alle lommene, varmen fra strykejernet fikserer trykket. 
6. Lag tall fra 1–24 på lommene (jeg sydde dem på frihånd på symaskin.) 
7. Legg lommene utover kalenderen til du får en komposisjon du er fornøyd med.
8. Finn et passende bakgrunnsstoff og et like stort bakstykke, som er stort nok til at alle lommene får plass. Bakstykket bør være stødig (jeg har brukt kordfløyel.) 
9. Sy sammen forstykket og bakstykket rette mot rette. Putt fem remser med skråbånd eller lignende i den ene kortsiden, slik at du får hemper. La det være igjen en liten åpning på en av de andre sidene, og vreng. Press ut og sy en søm langs hele kanten av kalenderen, og enda en støttesøm ca 7-8 cm innenfor den første. (Disse er for å stabilisere bakstykket. Har du lyst, er det sikkert enda bedre med flere støttesømmer.)
10. Sy fast alle lommene (husk å ikke sy fast den øverste kanten! Det er fort gjort når man er i siget...) 

God advent til alle sammen! 

Hurra!

I dag sier vi HURRA for tjuvstart på nasjonaldagen – og ikke minst: HURRA for at vi fikk solgt huset i går til en kjempebra pris! Til hyggelige folk som vi tror vil ta finfint vare på huset og ikke minst trives like godt som vi har gjort. :)

Jærgyngestol. Fresia. Bestemorruter. Lys.

Eksamenstid nå. Vi lager profil for Øyafestivalen! 

Morsomt, men mest overveldende akkurat nå. Jobbings!

Skinnheldig

I et bryllup er det gjerne litt av et gavedryss. Så også i bryllupet vi var i for to uker siden. Men denne gangen ble det faktisk et aldri så lite gaveras på meg også. Idet jeg skulle tusle hjem fra Stina og Øysteins bryllup utpå natten en gang, overrakte bruden meg en stor, myk pakke. Skikkelig diger! Som takk for hjelpen med bryllupsfotografering, invitasjoner og bordkort. En takkepakke som jeg fikk åpne med det samme.

Og gjett!

Det var noe mykt...



Og grått...



Og krøllete...



Og fantastisk vakkert!




Et fantastisk vakkert skinn av det mykeste, mykeste gotlandsfår, med nydelige trykk på baksiden.

Jeg har jo fundert litt på å gå på kurs hos Britt Solheim, brudens søte mor, som nok må være Norges fremste skinnfellmaker. Hun har i alle fall skrevet den eneste læreboka om emnet, og lever av å reise land og strand rundt og holde kurs for folk som vil lære å lage skinnfeller.

Jeg har ikke kommet meg på kurs enda, men fikk definitivt ikke mindre lyst til det etter at denne nydelige sauen kom i hus. TUSEN, TUSEN TAKK til både brudepar og brudemor for denne fantastiske og fullstendig overrumplende gaven! Husets yngstemann har lagt sin elsk på den, og inntar skinnet hver ettermiddag ved barne-TV-tid og ellers så ofte som han kan. Og det gjør han lurt i, for dette er skikkelig luksus. Heldiggrisen meg!

Og gavedrysset er ikke over med det heller - for jeg var nemlig med i Lidyll sin polkadot-utfordring før sommeren. Og vant! TUSEN takk til alle som stemte på meg, og TUSEN takk til Lidyll for kjempesøt gave, som fant veien vel fram til rekkehuset etter litt posttrøbbel og en velfortjent ferie.

To kjempefine notatbøker (jeg ELSKER notatbøker!)

Tre søte uglebokmerker...

Og en skjønn, liten vimpelrekke! 

Jeg anbefaler alle å ta turen innom Lidyll og hennes veldig inspirerende blogg, med stadige polkadottinnlegg og alltid lekre bilder. :) 

I morgen skal jeg og mannen til skogs for å feire et vennepar som akkurat har giftet seg. Det er første (og muligens siste?) gang jeg har tatt meg selv i å lure helt oppriktig på om kanskje brudgommen har sydd brudekjolen. Det kan man fundere på når brudgommen er venn med symaskinen og temaet for festen er vikingtid/middelalder... :) Jeg skal flette håret etter alle kunstens eldgamle regler, og gleder meg! 

Macens nye hjem

Det er klart at en ny, fin mac ikke bare kan stappes i sekken og drasses rundt sånn uten videre. Dette er jo finjustert elektronikk, og nåde det støvkorn som invaderer mine usb-porter! (Ehem.) I alle fall er det jo greit å være på den sikre siden med et trekk til macen. Dette har jeg sydd heeelt selv av brun lin, gammelt sengetøy fra hytta til Øydis og vatt til fôr.

Fremgangsmåten er rett og slett en litt mer avansert (pga foret og lomma) variant av denne utrolig bra tutorialen på hvordan man syr en foret pung med glidelås.

(Merk matchy-matchy skrivebordsbakgrunn!)

I tillegg til hovedrommet (eller storeburet, som det heter på smileullsk...) har den en langsgående lomme med strikk på den ene siden, som er veldig nyttig til strømkabelen, øreproppene, minnekortleseren og andre dingser som ellers ville ligget og slengt i sekken.

Tutorialen jeg linket til er rett og slett utrolig bra, den viser en latterlig enkel måte å få sydd glidelås i en pung på uten at et eneste sømrom vises. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg sydde den første jeg prøvde på i løpet av bare sju minutter. Og jeg har glidelåsvegring! Se så fin glidelåsen ble på bildet over! (Jeg brukte riktignok ganske mye mer enn sju minutter når glidelåsen skulle være i bue og hele greia skulle være polstret...)

Siden pungkonseptet var så enkelt, ble det også et nytt pennal til skrivesakene.

Nå er det søndagskveld, en ny morsom uke står for dør!

Ny start - i boks!

I dag ble jeg student igjen! (For tredje gang, det er aldri for sent å utvide horisonten.) To år på Norges Kreative Fagskole blir spennende, utfordrende og morsomt. I den anledning har jeg investert i en pengebesparende dings: Ny, fin matboks som skal gjøre det fristende og gøy å ha med gode matpakker på skolen. Ellers er jeg stygt redd for at Oslo sentrums sushiutvalg vil gjøre dype innhogg i lommeboka.




Boksen er fra Blafre, og til jul ønsker jeg meg gul termos med rådyr på!

Giraffdrikkeflasken er Tellef sin nye - han har klart å bruke opp den gamle som han fikk til ettårsdagen. Er litt usikker på om han har skjønt forskjellen på drikkeflaske og hammer. Det har han etter sin mor, som mente at sigg-flasker fint kan brukes som gummihammer for å banke på plass setene i en Allykano. Det mener jeg ikke lenger. Hvil i fred, Sigg!

Og bak står min nye venn MacBook Pro, som jeg kjenner jeg kommer til å bli gode venner med på grunn av den fiffige styreplata (styreflata?)



Og nei, dette er ikke en slange som har buktet seg gjennom nysnø i måneskinn - men et nærbilde av bomullsquiltevatt som er tråklet sammen. Jeg fant ut at jeg hadde nok vatt liggende til å få ferdig mammas teppe dersom jeg bare klippet litt her og la til litt der. I og med at det var så digert ble det enklest å tråkle for hånd. Nå ligger det ferdig lag-på-lag, klart til quilting. Hvis det bare får plass i maskinen...

Arbeidskrok i bruk

Tilbake fra nydelig helgetur med kano og venner til Vansjø i Østfold. Ingen datt i vannet (i alle fall ikke ufrivillig), ingen telt blåste ned og maurene var langt fra like bitehissige som i fjor. Guttene storkoste seg, sola varmet opp både tær og kinn og det gikk med store mengder pannekakemix og lappemix. Vi prøvde til og med å flambere pannekaker i konjakk på primusen, men kom til at pannekakene smakte best naturell.



Det store prosjektet i uken som gikk var sengeteppet til mamma! Hun fikk det i femtiårsgave for et par år siden, og siden jeg er såpass snar og hurtigarbeidende (Kremt!) har det heldigvis allerede nesten blitt ferdig. Til hytta er mamma glad i blått, hvitt, ruter og striper og koselige gamle skjorter, men siden jeg hadde lite av det men desto mer rødt i striper og ruter snek det seg inn en god porsjon av det også. Jeg synes imidlertid helheten ble ganske passe til en sørlandshytte i sjøkanten.





Bildet illustrerer forresten veldig fint hvordan hagen er blitt i løpet av fjoråret og året. Fra å være et humpete raus med defekt trapp, løvetann, maur og seks tuja, har det faktisk blitt en hel hage! Ja, for dette er faktisk hele hagen... Teppet er 260 ganger 260 centimeter og fikk akkurat plass på plenen.

Jeg satt for det meste og sydde i arbeidskroken. Her er det egentlig ganske trivelig, med stoffer på hylle og stoffer i skuffer og stoffer i kasser og sneller i glass. Den eneste ulempen må kanskje være at macen står rett ved siden av symaskinen, perfekt plassert for distraksjon. Den bidrar imidlertid med musikk til arbeidet... ;) (På bildet er symaskinen pakket pent inn i et skap for anledningen.)



Nå er toppen altså ferdig, og bakstykket ferdig sammensydd, men jeg finner rett og slett ikke stor nok vatt. Jeg har funnet queen size-bomullsvatt i Oslo, men trenger enda større. Den bør være minst 270 cm hver vei. Har noen sett? Har de tilfeldigvis bomullsvatt på stoff&stil så jeg kan forsvare å ta turen innom der? Eller har de eventuelt polyestervatt som er bred nok, så skal jeg saktens vurdere det også.

Jeg hadde tre feriedager denne uka som ble brukt blant annet til å sy og dessuten til å fikse ny blogg. I morgen tidlig begynner hverdagen helt på ordentlig. Godt jeg liker høst, og godt at vi fikk en skikkelig sommerdose denne helga! Ha en riktig god uke, alle sammen.