onsdag 20. oktober 2010
Gibort (giveaway)
Det må feirast, for dette har vore eit kjekt år.
Eg har oppdaga at maskemarkørar er kjekke å ha – dei held orden i spøtet, og så kan dei vere som små smykke. Mona Mono solgte meg nokre fine for ei stund sidan.
Desse, som er av eigen produksjon, er no verkeleg små smykke – i sølv, krystall og ametyst. Det er snart julemessetid i husflidslaget, og desse her er veldig hemmelege, altså.
Mamma held alltid korta tett til bringa i vekene før messa, og i år er eg visst smitta av henne. Så hysssj!
Har du lyst til å vere med på trekninga, så legg igjen ein kommentar til dette innlegget.
1. november trekker eg.
My first anniversary in Bloglandia is coming up soon.
That calls for a celebration, don't you agree?
As I have just discovered the blessings of stitchmarkers - proper, pretty stichmarkers, not the tacky plastic ones - I will be happy to share. The set pictured above is made from silver, crystal and amethyst. I am in the process of making some more of these, as our crafts guild's annual fair is coming up. I am very secretive about them, so don't tell anyone.
If you would like to be in the draw, just leave me a comment below.
I will be drawing a winner on the very first day of November.
Nessie
Julia Zahle er ei dansk dame med designtalent. No er ikkje mønsteret hennar eigentleg eit mønster, meir ei rask skisse i beste Elizabeth Zimmermann-ånd. Bloggen hennar er verdt ei vitjing. Iallefall skal ho ha all ære for kreasjonen her.
Julia Zahle is a talented Danish knitter/designer and blogger. Her pattern is more of a Zimmermann sketch than an actual pattern, and unfortunately in Danish only – for the time being, at least. Do visit her blog for gorgeous photos of her versions of this shawl. She has a wonderful handspun version in vibrant colours.
Eg hadde ein bunt Kauni liggande, og slik vart det.
Two very different versions, the top is from a ball of Kauni, the bottom one is a mohair/silk blend.
Ein blanding av mohair og silke gav eit heilt anna uttrykk.
Måten det er strikka på, gjer at det krøllar seg - nesten som ein sjøorm.
Snart er det jsalgsmesse i husflidslaget. Går dei ikkje der, så har eg fine julegåver.
Our annual crafts fair is coming up. If I don’t sell these two, I am left with two pretty Christmas gifts.
søndag 17. oktober 2010
Broken English
Det er slemt å gjere narr, eg veit det.
Likevel, eg blir så fnisete kvar gong eg tek ferja over fjorden, at eg må dele:
It has been there for years, and still makes me giggle a bit every time I enter the older ferries to cross the fjord. Our newest ferry has a boring one – with perfect wording.
No har eg hatt nokre turar att og fram siste vekene, og ryggen kranglar nesten ikkje.
Kva skulle eg gjort utan kiropraktor?
Nyaste ferja på sambandet har forresten eit skilt på uklanderleg engelsk. Litt kjedeleg, eigentleg.
mandag 11. oktober 2010
Når ryggen kranglar
- blir det mange små turar på mjukt underlag.
Heldigvis er både veret og omgjevnadene på mi side.
Så kan ein jo leike litt med fokus, opningstid og slikt på vegen.
Strikke kan ein heldigvis gjere både liggande og gåande.
I morgo er det tid for kiropraktor igjen. Ikkje heilt den haustferien eg hadde sett for meg –
lørdag 2. oktober 2010
Lost and found
Det har sine sider å køyre sykkel.
Oftast skjer det utan øyrepynt, for hjelm er trangt – som det skal vere.
Så vil jo gjerne damer vere litt pynta når dei skal i bokring saman med andre damer, etter å ha vore ein tur innom husflidslaget fyrst.
Vel på plass i sofaen med damene onsdag kveld, mangla det ein øyredobb. Ein av dei to fine frå Doha, fått av mannen i bursdagsgåve. Krise!
Neste dag, rusta for lang leiteekspedisjon, fann eg den i tunet, heilt uskadd. Griseflaks!
Det ordnar seg for snille jenter.