Jula varer ikke helt til påske

De fantastiske hvite amaryllisene mine har blomstret helt til nå. Det er stor stas når nye stengler vokser opp og forlenger blomstringen. Men nå er definitivt både jula og amaryllis-sesongen over, så i helga knep jeg av de tre siste klokkene som fortsatt var fine, slik at de kunne pynte opp i hvert sitt likørglass på stuebordet. Snart, snart kan vi pynte opp med nye løkblomster som gir løfte om VÅR!

Nye "godtebutikker" på Bakklandet // New "candystores" at Bakklandet

Nå er det visst ei uke siden sist - ikke skjønner jeg hvor dagene og ukene blir av (jo, forresten, det gjør jeg - de leves og nytes en for en, og føyes til mitt liv som gleder, gjøremål, erfaringer, utfordringer, undring og nye perspektiver). Åkke som; her kommer litt forsinket skryt av noen trivelige butikker på Bakklandet i Trondheim. Jeg var der noen dager i juni, og vandret glad og fornøyd rundt i et vær trønderne omtalte som både "uheldig" og "surt". Jeg traff igrunn bare blide folk, og følte meg ganske heldig, som kunne få et slik trivelig gjensyn med Trondhjem, etter mer enn 20 år. Og som bildene viser; sola stakk igjennom rett som det var!

 

De øverste bildene er fra Pynteriet, som selger håndlagede saker og ting til hjemmet. En favoritt - som kanskje må få bli med hjem neste gang - var lampa laget av et noe som vel må være et althorn. Det aller meste av småmøbler i butikken er også til salgs, og her snakker vi KUPP! Møblene er mesterlig pusset opp, mange i pastellfarger med "smell" i - blanke, fristende og fine. Det spørs om jeg må reise med bil i stedet for tog neste gang...?

 

 

I stayed in Trondheim a few days in June - this post ia a late, but honest tribute to a couple of new shops at Bakklandet. Bakklandet is a haven of little shops selling handmade or otherwise unique things, galleries and coffeeshops. "Pynteriet" opened for the first time hours before I arrived and is run by three crafty ladies, selling a wide range of handmade things for the home. A favorite was the French horn lamp (a glimpse can be seen behind the lamps made of different bins, top photo).

Stine pakker inn noen av kuppene jeg gjorde her  //  The lovely shopkeeper wrapping up my bargains of the day

I denne butikken, på Øvre Bakklandet, selges brukte klær og nye ting laget av brukte tekstiler. Mannen på benken satte seg ned idet jeg skulle fotografere, og jeg skjønte at han kom til å bli sittende ei stund (kona hadde akkurat gått inn i butikken...), så da ble det et bilde med "tilfeldig turist" fra Pias Recyclable Memories. 

 

Pia sells second hand clothes and recycled things for the home. This shop had opened just the day before I visited it. The "Accidental tourist" landed in the chair just as I was  shooting my photo, well aware that he would stay put for a while as his wife had just entered the shop...

Det er ikke noe å utsette på emballasjen verken hos Pynteriet (poser av gjenbrukstekstiler) eller Pryd. Pryd er et litt større kollektiv av håndverkere, som lager klær, smykker, klokker og mye annet. Jeg handlet litt av hvert, blant annet ei klokke laget av en Sonny & Cher-single - og disse klokkene er IKKE laserskåret, men skåret med løvsag for hånd. De andre småsakene ble emballert i vakkert brettede konvolutter klippet fra magasiner og reklame. Slike detaljer gjør handelen ekstra hyggelig!

 

Over og under: Fra butikken Pryd. Klokkene kan skimtes helt innerst i lokalet

 

Posecappuccino, bær, nøtter, iPad, interiørblad, nyinnkjøpt telysestake fra Pynteriet og løper fra Pias Recyclable Memories- og utsikt til urbane Trondheim med regnbue på himmelen!

For a boy (becoming a man - in a few years)

Så fint å være tante og fadder til en super konfirmant! Det ble mange travle, men gode, timer med symaskin og håndsøm forrige uke, før den store dagen opprant med sol, høytid og et kjempekoselig selskap på søndag. Faddergaven er tenkt som sengeteppe (155 x 205 til en 120-madrass), men vil nok duge som sløve-på-plenen teppe eller slumre-på-sofaen-teppe også. Det er i alle fall ikke så godt egnet til senga han har nå, er en slags 90-cm alkove under et skråtak. Det meste av stoffet til teppet er brukt, arvet, fått eller anskaffet for leeenge siden, så dette kan vel også regnes som et slags gjenbruksprosjekt. Mens hendene arbeidet dukket det opp mange fine minner og morsomme historier om den håpefulle. Og nå er det bare å glede seg til å få følge ham videre på veien :o)

 

Being an aunt and godmother is such a joyful and rewarding position to have. Over the years I have watched the cute and chubby baby boy growing into a curious, funny, thoughtful, sensible but playful, active, well humoured, tall and handsome 15-year-old young man. His Confirmation was on Sunday, and I was happy to give him a hand-made gift - finished just in time... The bed-spread (measuring approx 155 by 205 cm) will probably not be used for a bed cover for years, as his bed is made as an 90 cm alcove under a sloping ceiling. Hopefully it can serve as a picnic blanket or just to cuddle up in front of the TV for now. Working on this project meant hours of re-living fond memories and fun stories from my my nephew's childhood. I look forward to the years to come :o)

 



Hot Mama at service

Hot Mama er klar for kos! (Med fare for uønsket oppmerksomhet fra kontaktsøkende individer der ute på verdensveven bare MÅTTE jeg bruke dette ordspillet...). Teppet består hovedsaklig av ull, men også både bomull, silke og lin, og vil lune godt for den som pakker seg inn i det. Det måler ca 100 x 140 cm. På bildet over har jeg gjort et halvhjertet forsøk på styling, sånn i full fart før jobb - med håp om at rotet elementene i bakgrunnen skulle bidra med fin atmosfære... vel, vel. De herlige fargene på teppet kommer iallfall fram - og på bildet under er fargegjengivelsen ganske presis.

I hjertet mitt kjenner jeg en sår glede når jeg tenker på hvilken entusiasme og begeistring det ferdige teppet ville vakt hos min kjære venn. Jeg kommer nok for alltid til å lese inn gode minner om henne i disse fargerike bølgene. Teppet ble påbegynt 12. mai, og så kom jeg skikkelig igang den siste kvelden vi hadde sammen, den 13. Å hekle videre etter at hun døde var først nesten umulig. Så ble det en vei inn til erkjennelse av det ufattelige, og etter hvert en slags trøst - mens sorg, minner, takknemlighet og kjærlighet fikk fri flyt. I dag tidlig festet jeg siste tråd. Mens jeg funderer på hva neste prosjekt skal bli, vil jeg holde fast på den store, store takknemligheten jeg føler overfor mine andre venner, som jeg er så uendelig heldig å ha i livet mitt.

Hot Mama is ready for action! (At the risk of unwanted attention from individuals out there on the web I simply could not resist using this pun ...). The blanket consists mainly of wool, but I have also used some cotton, silk and linen. Size: approx 100 x 140 cm. In the top picture, I made ​​a half-hearted attempt at styling, minutes before I left for work - hoping the clutter treasures in the background would create a nice atmosphere...well. The photo at least does the glorious colors of the blanket  justice anyway - and in the other photo the colour reproduction is pretty accurate.

Vintage vase

Denne supersøte opalin pressglassvasen ble min for et minimalt kronebeløp, på bruktbutikken Føniks drevet av Kirkens Sosialtjeneste i Hamar. Når jeg handler der, gir jeg gjerne litt ekstra - de har en regel om at pruting ikke aksepteres, men "pruting oppover" blir de jo glade for ;o) Veldig sjelden er den nok ikke, denne vasen. Jeg har blant annet sett bilder av identiske vaser på Epla, der de er beskrevet som vase/lysestake. Bra tips, det der med lysestake, for det tenkte jeg faktisk ikke på selv.

 

This super cute Opalin glass vase was mine for a minimum of money at a charity thrift store in town run by the Church Social Service in Hamar. I doubt the rarity of this vase, though, as I've also seen pictures of identical vases on a Norwegian webshop called Epla, under the description vase/candleholder. A great tip - I love multi functional objects :o)

 

Nå for tiden får den stå og blomstre, hadde jeg nær sagt, alene eller sammen med sine nye "venner" på et fat. Den høye glass/krystall-karaffelen ble med hjem fra loppemarked for et par uker siden - den er også helt nydelig, men jeg får ikke vekk det hvitaktige belegget på innsida. Har prøvd med sterk bakepulveroppløsning over natta, men det hjalp ikke. Nå har jeg tenkt å prøve med eddik. Noen son har andre tips som har fungert...?

 

Right now it is prospering, so to speak - alone or together with its new "friends" on a tray. The tall glass/crystal carafe came home with me from a flea market a couple of weeks ago - it is also quite lovely, but I do not get rid off the whitish coating on the inside. I have tried a strong baking soda solution overnight, but it did not help. Now I plan to try a vinegar solution. Other tips that have proved working , anyome...?

Ferdig til 17. mai, sa du...? // The rise and fall of our hall...

Nei, heldig vis har vi ikke hatt noen ambisjon om å være ferdig med gangen i 1. etasje til 17. mai, og godt er det - for slik så den ut i dag tidlig. Snekkeren ankom i går og satte i gang med muskel- og motorkraft - og nå er jeg spent på hvordan det ser ut når jeg kommer hjem fra jobb i dag :o)

I am glad we had no ambition to be done with the 1st floor hall before the constitution day (tomorrow - and Mia M in Australia: HAPPY BIRTHDAY TO YOU!!!) - as this is how it looked this morning. The carpenter arrived yesterday and started working vigorously by man- and engine power. I'm excited to see how it all looks when I get home from work today: o)

Seven down, one to go

Om få dager braker det løs i heimen igjen - denne gangen: Gangen! He he... Når vi fikk tømt den for gamle, skjeve skap og alskens rot og skrot, så vi plutselig hvor stor den egentlig er! Siden den tidligere også har tjent som felles inngang, er det en del gjenstander her som ikke er våre, og som også kommer til å bli fjernet. Men alt i alt: et godt utgangspunkt for å lage en funksjonell entré, som jeg også håper skal bli en hyggelig velkomst for både oss og gjester. Tidligere har vi hatt litt entréfunksjon her nede (les: oppbevaring av rot), men mest oppe i 2. etg, og akkurat DET sko- og klesrotet skal det bli veldig godt å bli kvitt. På disse bildene ser det jo rent trivelig ut her nede, men jeg kan love at inntrykket ikke var "lyts og luftig" før vi tømte gangen. Det er den åpne utgangsdøra som sørger for at det ser såpass lyst ut her, så vi bør få opp noe mer takbelysning også. Det blir varmekabler i gulvet, og diagonallagte fliser i sjakkmønster på gulvet - lys grå og enda lysere grå har vi valgt. Et evig klassisk mønster som kler husets alder, og i disse nyansene blir inntrykket mykere og ikke fullt så avslørende når det kommer til møkk og rusk.. Det vil nødvendigvis bli ganske fullt her igjen når vi får inn ny garderobeløsning samt avfallssortering, kurver til luer og votter osv. Likevel; jeg gleder meg og tror det blir fint! Og dette er altså det 7. av 8 rom vi pusser opp i denne runden...

 

In a few days the downstairs hall makeover will begin. This will be room # seven of eight to be refurbished. When we emptied it of old, crooked cabinets and all sorts of clutter and junk, we realised how big this room really is! A good starting point for creating a more functional hall with a warderobe. Previously, we partly had a warderobe (read: messy storage) function down here, but we mostly used the 1st floor hall for this purpose. It will be such a relief to get rid of the shoes/clothes clutter up there! The downstairs hall looks quite nice in these photos, but believe me - the impression was not "light and space" until we emptied it. The open entrance door provides the light in these photos, so more ceiling lighting is needed to keep this impression. There will be under floor heating and diagonal laid tiles in checkerboard pattern on the floor. We chose light gray and even lighter gray tiles as this is softer to the eye and more forgiving when it comes to dirt than the stark black and white version. The pattern  is a classic that suits the house's age. The hall will of course look less spacious as soon as the new wardrobe, the waste/recycling units and baskets for hats and gloves etc. are installed. Nevertheless ; I'm excited and think this will make a much more practical, beautiful and welcoming entrance to our home :o)

 

...og fortsetter... // ...stripe mania never ends...

I en av de mange boksene og permene jeg har ryddet i de siste ukene, fant jeg igjen disse to postkortene - kjøpt på min første interrail sommeren 1989, som i grunn var en eneste lang kunsthistorisk reise. Blant annet med stopp på museet for abstrakt kunst i Cuenca, Spania. Kortene viser to bilder av kunstneren Eusebio Sempere, og originalene er gouache på papir. Ganske artig å se i sammenheng med min stripebesettelse 25 år senere :o)

 

In one of the many boxes and binders I've cleared over the last few weeks, I found these postcards - bought on my first backpacking/Interrail the summer of 1989. This was actually a 3,5 week long art historical journey. One of the more than 20 museums I visited was the Museum of Abstract Art in Cuenca, Spain. The cards show two works of the artist Eusebio Sempere, and the originals are gouache on paper. Good fun to see them in the context of my stripe obsession 25 years later: o)

Stripefesten fortsetter!

 

Her kommer litt mer stripedokumentasjon - jeg er ikke snauere enn at jeg virkelig kooooser meg med å beundre resultatet av egen innsats; alle disse fascinerende fargefenomenene som oppstår mer eller mindre tilfeldig er gode å hvile øynene på, synes jeg. Og så får jeg massevis av nye ideer og mer virketrang og arbeidsglede på kjøpet! Ja, snakk om å velte seg skamløst i egen fortreffelighet ;o) Ha ei super helg med eller uten stripemani!

 

I shamelessly admire the result of my own effort; the fascinating color phenomena which occur more or less at random is good to rest your eyes on, I think. As a bonus I get lots of new ideas and more diligence and joy! Have a great weekend with or without stripe mania!

 

 

Striper nå igjen?!? // Stripes - again?!?

Stripeteppe nr. 4 ble ferdig helt på tampen av påsken, og nok en gang kan jeg rapportere at fiberfeberen ikke har gått nevneverdig ned. Dette gikk ganske kjapt å strikke, med 202 (!) masker på rundinne 3 mm. Her er det alpakka, mohair, bomull, ull og silke/ull-kvaliteter. Teppet måler ca 86 x 120 cm og veier 628 gram. Garnet har kommet meg i hende på mange måter og over lang tid; det er kjøpt, fått og arvet fra midten av 80-tallet og fram til nå. Tilsammen utgjør de en behagelig og relativt dempet fargekomposisjon, som underveis ga meg assosiasjoner til sjø og strand. Jo, dette teppet kan godt hete "ved sjøen".

 

Stripe blanket # 4 was finished right at the end of Easter and I can  assure you that my fiberfeber (fiber fever) has not gone down appreciably. This was a pretty quick knit; 202 (!) stitches on 3 mm circular needles. The yarn is alpaca, mohair, cotton, wool and silk/wool qualities. The blanket measures approx 86 by 120 cm and weighs 628 grams. I have got my hands on the yarn in many different ways and over a long time; it was purchased, given to me and inherited from the mid 80s until today. Together they make a pleasant and quite muted color scheme. While working on it the blanket gave me associations with sea and beach. Yes, this blanket could well be called "By the sea".

Redesign: magnettavle // Upcycling: magnetic board

To av dørene på de gamle garderobeskapene som sto på arbeidsrommet mitt før, får leve videre. Den ene ble malt med to strøk tavlemaling, den andre med hele fire strøk magnetmaling. Denne malingen er ikke akkurat billig - over 350,- for en halv liter! Siden jeg trengte to bokser for å få nogenlunde grei magnetisme, kan man trygt si at gjenbruk og redesign ikke alltid er gunstig for privatøkonomien. Men for miljøet og dermed klodens "økonomi" KAN det jo hende at det likevel er et positivt bidrag? Med tanke på all uhumskhet som finnes i maling er jeg sterkt i tvil. Hadde jeg kommet over ei brukt metallskapdør ville dette vært bedre for alle parter ;o) Men tavla ble brukbar, den, og med hjelp av snekker med hullsag ble det finfine opphengshull. Skapdøra med tavlemaling er tiltenkt Prinsessas nye rom - som snart er ferdig! Innflytting i påsken! Riktig god påske til dere også :o)

 

Two of the old warderobe doors will live on in upcycled versions. One was painted with two coats of chalkboard paint, the other with as much as four coats of magnetic paint. This paint is not exactly cheap at more than nok 350,-/0,5 l! As I needed two tins to achieve a fairly good magnetism I must admit that reuse and redesign is not always beneficial to the private economy. For the environment and hence the planet's "economy" this project could be a positive contribution. I still doubt it, considering all the not-so-invironmental friendly stuff found in paint. If I had come across a used metal cabinet door it would have been better for all parties... The magnetic board is useable, though, and with the holes made by a hole saw it serves it purpose on my studio wall. The chalkboard painted door is intended for Princess' new room - which is almost finished! Happy Easter, all!