Bokhyllelesing: Rød bok

Første runde av Bokhyllelesing 2019 er nå omme! Og først ut i år var røde bøker. Boka kunne være helt rød eller litt rød, lyserød eller brunrød, ha røde bokstaver eller røde detaljer. Eller den kunne være prega av noe anna rødt - det er helt opp til deg og det som fins i ulesthyllene dine.

Fikk du lest det du skulle, bytta du bok underveis, er det vanskelig å skrive eller henger du litt etter? Ingen fare - når du er i mål med boka og eventuelt et innlegg (det er ingen tvang her i gården), legger du bare igjen ei lenke i kommentarfeltet under, så oppdaterer jeg listene på samlesida fortløpende.

I neste runde skal vi konsentrere oss om bøker som blei skrevet eller utgitt på 1800-tallet. Hva har du sett deg ut? Er det et mye å velge i? Eller er du kanskje allerede i gang med å lese?

Riktig god les til dere alle!

Biografi: Per Olov Enquist

Bildekilde: Bokelskere

En mann på noen og søtti år ved navn Per Olov Enquist ser tilbake på sitt liv. Så mye er bra! Han har sett, opplevd, reist, møtt, erfart, bodd i ulike land, vært gift, fått barn, jobba, skrevet, lest, tenkt, reflektert, kosa seg, fått venner, krangla, blitt berømt, kritikerrost, ettertrakta. Men så mye er dårlig også. Kanskje er det mest dårlig? Men når begynte det egentlig å gå nedover? Og hvor kommer det fra, dette behovet for å skrive? Og dette dårlige, denne dragninga mot rus, denne ødeleggende avhengigheten? Kan det forklares, i det hele tatt? Er det noe eller noens skyld, eller må han bære hele børa aleine? Kan skyld fordeles? Kunne det vært et annet liv?

PO, som han oftest omtaler seg sjøl som i boka, blir født i 1934 i Västerbotten i Sverige. Han er enebarn, men barn nummer to: Den første gutten døde under fødselen, som gikk over flere dager. Han kom ikke ut, satt fast, fikk ikke leve. Dette skaper store problemer for PO i barndommen. Hvem er han egentlig? Den døde gutten, men versjon nummer to? Eller den samme? Eller seg sjøl? Navnelikheten hjelper heller ikke på saken. Når PO er rundt et halvt år gammel, rammes familien av en ny tragedie. Faren dør. I det lille grønne huset i skogen, i Sjön i Skellefteå, er det bare PO og mor. Ei mor som er lærerinne og så religiøs at sønnen må finne på synder til den ukentlige bekjennelsestimen. For han er så ordentlig, denne gutten. Ordentlig og ydmyk og ganske så aleine. Ingen kunne ane hvilken framtid han skulle få. Og hvor aleine han skulle føle seg, så mange år seinere. Hvordan gikk det slik?

Fra sitt ståsted som forfatteren av sjølbiografien Et annet liv (2008), er det mye Per Olov Enquist veit. Alt, faktisk. Men han holder igjen likevel, i kjent stil, for at vi som leser skal få oppleve det han opplevde. For at vi skal kjenne på identitetskaoset han følte som barn. At vi skal føle lengselen etter en død far, forvirringa over ei streng og kysk mor som krever at han bekjenner sine synder hver uke, eller så juger han jo, for alle gjør noe galt, hele tida, og det er jammen ikke greit å vite hva som er verst, juging eller å bryte et anna bud. En gang forsøker han å bruke fantasien, og sier at han har stjålet noe han faktisk ikke har tatt - katastrofen er komplett når mora unnskylder på sønnens vegne og barnet i etterkant må tilstå løgnen også.

Og videre: Han blir trukket mellom idretten og menigheten. Mellom ønsket om å være god, best, og moras svært nøkterne og sjeldne ros. Veien mot bøkene og studiene og egne tekster, stadig med den døde faren med på lasset, under navnet Reisekameraten. Kvinner. Arbeidet. Stadig idretten. Stadig bøkene. Reiser, av og til farlige. Han befinner seg midt i historia, skriver han, men uten å vite det sjøl. Som under Berlinmurens fall. Han er der, men han er der ikke. Etter hvert: Ikke mer idrett. Mer skriving, men det er en kamp. Mer og mer alkohol. Det er kun i morgentimene, kjølige, grå, når han er edru, at han kan skrive. Kortere og kortere. Han makter ikke mer. Han forsvinner bare. Vekk fra Sverige, Berlin, København, hvor enn han er. Han blir bare borte.

Hvordan skal en finne igjen seg sjøl i et sånt rot? Hvor er PO, egentlig, og hvem er han, hva vil han? Vil han bare duve i denne mjuke rusen, i søvn, i ro, nedsløva, apatisk, lei? Vil han la livet forsvinne, uten kontroll, uten makt, uten en gang å ha lyst til å leve, skrive, elske, puste? Da kan han vel like greit ikke være -.

Per Olov Enquist skriver nøkternt, sårbart og ærlig om sitt eget liv. Han skildrer alt, godt og dårlig, også elementer som andre kanskje ville redigert bort, som utroskap og personlige fadeser, samt det problematiske forholdet han har til sine egne barn. Han trekker fram morsomme vandrehistorier, små anekdoter, har med innskutte fortellinger om andre familiemedlemmer, eller om kranglete bygdeoriginaler, mens vi hele veien følger hans livsløp. Det er et på mange måter dramatisk liv, men det kjennes ikke dramatisk, fordi PO er usentimental og uredd i sin framstilling. Han verken svartmaler eller glorifiserer, og jeg opplever at det jeg leser er sant. I tillegg til å være åpen om seg sjøl, har han med masse tidskoloritt, slik at verket gir presise tidsbilder der han velger å ha sine nedslagsfelt. Her griper alt inn i hverandre, litteratur, politikk, debatt, dramatikk og økonomi, og det svært interessant å lese, også for en som ikke har peiling på svensk politikk på 1970-tallet. 

Mye av boka handler om Per Olovs kamp mot alkoholismen. Om de mørkeste timene i depresjonene, der alt er en tåkete, grå masse som døyver sansene, der ingenting betyr noe, sjøl ikke kona og barna. Om de tøffeste tørnene med avrusning og antabus, om de verste løgnene og den grusomme sannheten. Om ensomheten. Om alkoholens makt til å døyve smerte, om behovet for å tre ut av verden og være smertefri, å slippe å måtte bære på alt sammen. Om å duve nedover mot et absolutt nullpunkt. Om å slåss for retten til sitt eget liv, egen kropp, egne tanker, egenverdi. Om å kjempe seg tilbake til et meningsfullt liv, uten den harde, trykkende skammen og angsten for å se noen i øya. Mange kapitler er brutale og vonde å lese.

Men først og fremst opplever jeg at han gjennom denne boka forklarer hvorfor nettopp han blei forfatter. Hvordan alle historiene levde med han og i han fra han var liten, disse mytene og fortellingene som var og er en del av hans person og hans historie. Hvordan han dikta opp kart og historier som guttunge, behovet hans for å skrive ut skjebnene til de rundt seg og ikke holde dem inne. Deretter handler boka mye om hvordan han opererer som forfatter. Han peker på ulike elementer han henger seg opp i, og forteller om hvordan han angriper stoffet slik at det kan virkeliggjøres. Han skriver og kasserer, intervjuer, driver med feltarbeid, leiter i arkiver, reiser med mer. Alt for å finne ut hvordan han kan benytte det virkelige i fiksjonen.

I kombinasjon med de mange, varierte og sjangeroverskridende verkene hans, som ofte er inspirert av egen familiehistorie (på hvilken måte avslører han i sjølbiografien), får vi gjennom Et annet liv (på norsk ved Bodil Engen, f. 1950) et mye breiere bilde av Per Olov Enquist, som ikke bare er forfatter av skjønnlitterære verker og dokumentarromaner, men også idrettsmann, journalist, dramatiker, regissør, essayist og samfunnsdebattant. Og: Alkoholiker.  

Et annet liv er ei nydelig og mektig bok, full av hardt tilegna livsvisdom, modige skildringer, såre bekjennelser, vonde erindringer og insisterende håp. Ja, for PO nekter å gi opp. Og godt er det. For i takt med at han synker lenger og lenger ned i fortvilelsen, går det lenger og lenger mellom bøkene. Han strever med å skrive, og det er vondt å ikke få til, å føle seg utilstrekkelig. Hvorfor? Hvorfor får han det ikke til? Han søker desperat etter svar, etter hjelp. Besøker lege etter lege. Får medisiner, piller. Det trekker han bare lenger ned -. Etterpå, etter alt sammen: Bøkene kommer på løpende bånd.  

Biografier skal alltid "avsløre" litt, og kanskje særlig gjelder dette sjølbiografier. Eller sagt på en annen måte: Jeg tror det er få som leser en sjølbiografi og ikke forventer å bli overraska et par ganger underveis. Her var det mye jeg ikke visste, til min store glede! Jeg visste for eksempel ikke at Enquist er nesten to meter høy. Jeg ante ikke at han hadde kjempesuksess som dramatiker på 1970- og 1980-tallet og at han blei spilt over store deler av den vestlige verden, inkludert på Broadway. Jeg visste ikke at han var så bereist, at han hadde levd lenge i utlandet, at han hadde vært så døddrukken, at alkoholen kosta han så mye. Og jeg ante ikke at den første romanen jeg leste av Per Olov Enquist, nemlig Styrtet engel (1985), hadde vært så vond å skrive.

Jeg leste Et annet liv i forbindelse med Ingalills biografisirkel. Kategorien var Gretne gamle gubber, og den hadde jeg fått lov til å bestemme. Jeg er riktignok solid på etterskudd med lesing og innlegg, men bedre seint enn aldri! Men er Per Olov Enquist en gretten gammel gubbe? Tja. Les Et annet liv og bedøm sjøl.

Landet som icke är...

Bildekilde: Wikipedia/Ina Roos

I stedet for å skrive og risikere å skrive i stykker diktene til Edith Södergran (1892-1923), som jeg leste i romjula, gir jeg dere her to smakebiter på hennes lyriske verden. Begge diktene er henta fra den siste samlinga hennes, Landet som icke är, som utkom posthumt i 1925. Det var den samlinga jeg likte best, sammen med debuten Dikter fra 1916. Diktene er skrevet mens Södergran var alvorlig sjuk. Tuberkulosen, som hun fikk påvist allerede i 1908-1909, tok til slutt livet av henne.

I tillegg til å være tuberkuløs og tidlig få erfaring med døden - faren hennes døde av samme sjukdom i 1907 - og hvordan det er å ha en dødstrussel hengende over seg, levde Södergran også i ei brytningstid. Hun opplevde både første verdenskrig, revolusjonen i Russland samt stridighetene etterpå - eller kanskje først og fremst konsekvensene av disse. Hun reiste mye, hadde opphold ved flere sanatorier i ulike land og var ei språkmektig, danna, intelligent og imponerende kvinne. Hun snakka, leste og skreiv så ulike språk som svensk, finsk, tysk, russisk og fransk. Edith Södergran skreiv tradisjonelle dikt i tenåra, men er mest kjent for sin intense og moderne lyrikk, som hun fant fram til allerede i debuten.

Jeg har lest hennes Samlade dikter i svensk språkdrakt, derfor gjengis de slik også her.

MIN FRAMTID

Ett nyckfullt ögonblick

stal mig min framtid,

den tillfälligt hoptimrade.

Jag skall bygga den upp mycket skönare

såsom jag tänkt den från början.

Jag skall bygga den upp på den fasta marken

som heter min vilja.

Jag skall resa den upp på de höga pelare

som heta mina ideal.

Jag skall bygga den med en hemlig lönngång

som heter min själ.

Jag skal bygga den med ett högt torn

som heter ensamhet.

***

ANKOMST TILL HADES

Se här är evighetens strand,

här brusar strömmen förbi,

och döden spelar i buskarna

sin samma entoniga melodi,

Död, varför tystnade du?

Vi äro komna långt ifrån

och äro hungriga att höra,

vi hava aldrig haft en amma

som kunnat sjunga såsom du.

Kransen som aldrig smyckat min panna

läggar jag tyst till din fot.

Du skall visa mig ett underbart land

där palmerna höga stå,

och där mellan pelarraderna

längtans vågor gå.

En fin artikkel om Edith Södergran og hennes forfatterskap finner du her.

Leseplaner 2019

Så er jeg endelig i gang med årets planlegging! Det involverer grundige undersøkelser av den nå nokså fyldige ulestreolen, listelaging, rangering av bøker opp mot hverandre, smuglesing, mye tenking og til slutt nedskriving. Så står det der, svart på hvitt, hvilke bøker jeg skal lese i året som kommer. Det er alltid moro, og minst like mye kos!

Som noen kanskje har fått med seg, så er det travle dager hjemme hos oss for tida. Derfor er jeg ikke så veldig ambisiøs i år - det får heller komme som en gledelig overraskelse om jeg faktisk klarer å nå alle lesemål og gjennomføre alle leseplaner. For med tre små er verken dagen eller natta min. Men leseplaner er og blir moro, samt at det strukturerer lesinga og holder litt orden på de ventende bøkene i ulestreolen.

Det generelle lesemålet settes til 50 titler. Det er en del mer enn jeg fikk til 2018, der antallet leste bøker stoppa på 36. Men det er slettes ikke uoverkommelig. Tror jeg. 50 bøker tilsvarer omtrent fire titler i måneden, eller ei bok i uka. Om jeg velger bøker med omhu og ikke tar absolutt alle mursteinene, flerbindsverkene og de bøkene som er allment kjent for å være utilgjengelige og tunge, vil jeg kanskje komme i mål, jeg også.

I 2018 var jeg aktiv i leseutfordringa Bokhyllelesing 2018, men det blei kun med den. Jeg skulle så gjerne lest mer og deltatt mer! Ingalill fortsetter nemlig med biografisirkelen sin, men jeg har ikke klart å følge opp, trass i gode forsetter. Anita slår et slag for lyrikken, noe det hadde vært veldig spennende å være med på. Elida henter fram 1001-bøkene, andre leser de Bookerprisnominerte titlene og atter andre er opptatte av de nominerte til bokbloggerprisen. En kan jo ikke rekke alt, så jeg får holde meg til det jeg veit er mulig å få til dette året og hive meg med på det jeg har mulighet til innimellom. Så får jeg heller satse litt friskere til neste år.

I flere år har jeg øremerka en del titler. Det vil jeg gjøre i år også. Elleve titler skal derfor gå til Bokhyllelesing 2019 - ei bok til hver runde. Jeg skal også i gang med Alfabetlesing, etter noe av samme prinsippet som Bokhyllelesing: Alt skal tas fra egne ulesthyller. Første runde er nå i januar, og jeg håper å komme igjennom 12 bøker i løpet av året, det vil si å lese til og med bokstaven L. Det blir til sammen 23 titler, og tar meg nesten halvveis til lesemålet på 50 bøker.

De resterende 27 titlene som skal leses, styres i år som i åra før av to grunnleggende prinsipper:

 1. Å lese ut av egne ulesthyller, og implisitt her ligger en formulering om å ikke kjøpe nye bøker til lesesirklene, men ta fra det stadig voksende boklageret.

 2. Lese omtrent like mye av kvinnelige og mannlige forfattere, hvis overvekt helst med overvekt av førstenevnte. Det er viktig å framheve gode forfattere av begge kjønn, men statistikken viser at kvinnelige forfattere gis ut sjeldnere, omtales mindre og får færre priser. Derfor vil jeg løfte dem fram.

Som vanlig er det også noen bøker jeg har ekstra lyst til å lese i løpet av et langt leseår. Disse kaller jeg ønskebøker. I fjor besto ønskebøkene av totalt 15 lesemål fordelt på nesten 20 titler. Jeg fullførte fire mål før årsskiftet og kom videre i ett av lesemålene. Det blir derfor en viss grad av resirkulering i år også, i kombinasjon med noe nytt. Ønskebøker for 2019 blir som følger, i ikke ordna rekkefølge:

  1. Alexander L. Kiellands samla verker (4 bind, gjenstår halvannet)

  2. Ei bok av A. S. Byatt

  3. Larmen og vreden av William Faulkner

  4. Den gylne notatbok

  5. Margaret Atwood

  6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket

  7. Det annet kjønn

  8. Per Olov Enquists sjølbiografi

  9. Ian McEwans Nøtteskall

10. Falkejakt

11. De fortapte spillemenn

12. Jane Austens Fornuft og følelse

13. Christianus Sextus av Johan Falkberget

14. Noe av William Shakespeare

15. Arkitekt

Slik blei altså ønskeboklista for 2019. Også i år har jeg 15 punkter på lista, og alle består av titler som har vært i heimen gjennom mange år, bøker som jeg mer enn gjerne vil lese, men ikke helt har tatt meg tid til så langt. Det blir spennende! Om du har noen av de samme titlene på leselista, eller noen av de samme forfatterne, er det bare hyggelig om du tar kontakt, så vi kan lese sammen.

Og med det er leseåret 2019 endelig sparka i gang!

Leseåret 2018

Det gikk så fort! Det er nesten som om hele 2018 blei borte i en eneste stor, kjempelang og utrolig rotete dag, full av flyttekaos og uante mengder med snø og mye jobbing og kjøring i barnehagen og leksehjelping og varmebølge og babygulp. Det er visst dette som er livet! Men jeg rakk å lese litt også, innimellom alt det andre.

Leseåret 2018 har vært litt labert for min del. Privatlivet har tatt en god del plass, men slik er det når en er så lur og får tre unger. Egentida blir lik null, alt går i surr, og alle andres behov må settes før ens egne. Når en først har noen sekunders ensomhet, skal en gjerne dusje, rydde stua, vaske badet, støvsuge trappene, pakke ut av flytteeskene, dra på røysa, henge opp bilder, hente posten, handle mat, gå ut med søpla, svare på meldinger, klippe plenen, måke snø, ringe opp noen som har ringt, stable ved, planlegge middager, rake, lage middag, pynte til jul, bake kake til dugnaden, dra på foreldremøte, skru opp panelovner, henge opp gardinstenger, bruke et gavekort eller en tilgodelapp før den går ut, kjøpe nye sokker til den eldste, lue til den midterste, huske bleier til den minste, skrive litt, planlegge barnebursdag, svare på noen e-poster, skrive julekort, leite etter broddene, eller skia, eller skøytene, eller støvlene, eller vottene, pakke inn gaver, kjøre, levere og hente, bestille feiing, purre på håndverkerne, betale regninger, sette skolepaden på lading, stryke duker, skure steikepanna, kjøre en ovnsrens, sortere klær, vaske klær, brette klær, rydde klær, lappe klær... Og så var det ikke mer egentid for denne gang, og en har flaks om en faktisk fikk vært aleine på do.

I fjor leste jeg 66 bøker. I år stoppa det så tidlig som på 36. Det er en kraftig nedgang, rett og slett rekordlavt! Og litt flaut! Men likevel er jeg fornøyd, for jeg veit at jeg ikke kunne fått til mer. Ikke med det livet her, ikke nå. Men i år, eller neste år, eller året etter det, er det nok mulig å få mer lesetid. Når kaoset har roa seg. Eller når det verste småbarnskaoset er erstatta med et annet type kaos. I tillegg til disse 36 voksenbøkene, primært romaner, har jeg også lest store mengder bøker med og for barna. Fjorårets Sommerles var en kjempesuksess hos oss, hele familien var med, og vi har hørt lydbøker (omtrent alt av LasseMaja og Detektivbyrå nummer 2, og alt fra Ludde til Roald Dahl), lest massevis av bildebøker, pløyd gjennom alle lesestartbøkene på biblioteket og funnet fram til en god stabel med barneromaner. Om dette hadde blitt lagt til, hadde antallet leste bøker sannsynligvis vært rundt hundre, om ikke mer.

Antallet leste bøker tilsvarer tre titler i måneden. Jeg har lest nokså jevnt fram til babyen kom, deretter blei det naturligvis mer sporadisk. Jeg har skrevet om de fleste titlene, noe jeg er fornøyd med - unntatt alle barnebøkene. Der har jeg i stedet løfta fram noen enkelttitler gjennom året.

Totalt blei det 62 små og store blogginnlegg i 2018. Det er en nedgang på tolv fra ifjor, men med de ovennevnte tidstjuvene å konkurrere mot, og flere attpåtil, syns jeg ikke det er så ille. Jeg skreiv i snitt hver femte eller sjette dag, men med mye variasjon: En måned kom det kun ett innlegg, to andre måneder kom det til sammen 16. Resultatet er nest lavest i løpet av mine år som bokblogger, kun slått av oppstartsåret med 36 innlegg.

Videre er fjorårets bokfordeling slik:

- 32 av 36 bøker er skjønnlitterære titler

- av disse er 23 titler romaner, 4 er lyrikk, 3 er noveller/sagaer, 2 er for ungdom

- kun 1 av 36 titler går under kategorien sakprosa, 3 er tegneserier

- 21 titler er skrevet av kvinner, mot 15 skrevet av menn

- 25 av 36 bøker var fra egne ulesthyller

Noen bøker var ekstra spesielle også i 2018, og det er de utvalgte titlene som faller under kategorien ønskelesing - bøker jeg veldig gjerne vil lese i løpet av gjeldende år. For 2018 var det følgende bøker:

  1. Alexander L. Kiellands samla verker (4 bind, gjenstår 2)

  2. Monika Fagerholm

  3. Larmen og vreden av William Faulkner

  4. Jens Bjørneboe (3 bøker, gjenstår 1)

  5. Kvinnen på Wildfell Hall av Anne Brontë

  6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket

  7. Det annet kjønn

  8. Per Olov Enquists sjølbiografi

  9. Ei bok av Margaret Atwood

10. Falkejakt

11. De fortapte spillemenn

12. Jane Austens Fornuft og følelse

13. Christianus Sextus av Johan Falkberget

14. Noe av William Shakespeare

15. Arkitekt

Jeg er slettes ikke i mål med alt, blant annet veit trofaste lesere at Kielland er en gjenganger på den månedlige leselista mi. Kun ett Kiellandverk blei lest i 2018, nemlig Fortuna. Videre fikk jeg lest Glitterscenen av Monika Fagerholm, mens William Faulkner fortsatt er ulest. Jens Bjørneboe kan jeg derimot krysse av, for jeg kom i mål med Jonas på vårparten. Og Kvinnen på Wildfell Hall koste jeg meg masse med! Olav Duun hører med blant de uleste, sammen med Det annet kjønn, som jeg hadde planlagt å lese sammen med Birthe i fjor høst. Dessverre gikk det ikke. Per Olov Enquists sjølbiografi har jeg mindre enn femti sider igjen av. Ei bok av Atwood er det også blitt, nemlig diktsamlinga Susanna Moodies dagbøker. Og det var det. Ikke heidundranes innsats der heller, altså, men bra nok.

Og med det gjenstår det bare å takke for 2018! Takk til alle dere som leser, tenker, skriver og kommenterer, som tipser og informerer, og som er med på å gi meg fine timer her og på andre bokblogger. Godt nytt leseår til dere alle!

Bokhyllelesing 2019

Kjære alle sammen, nå braker det løs igjen! Bokhyllelesing 2019 er i gang! Og allerede nå kan dere begynne med planlegging og påmelding. Kriterier er som kjent at boka du leser må være henta fra din egen haug, stor eller liten, med uleste bøker, slik at denne på sikt minker (i alle fall i teorien, men det forutsetter jo at det går mer ut enn det kommer nytt inn...). Dessuten må boka passe sånn høvelig med den aktuelle rundens kriterier, eller i alle fall være inspirert av dem.

Om du har blogg eller ikke, er ikke så farlig, og det er heller ikke så nøye om du legger ut innlegg om bøkene i løpet av riktig lesemåned, men det er veldig hyggelig om du gjør det. Det viktigste er å delta og å få orden på de hersens ulesthyllene som bare fylles opp og fylles opp. En god idé kan være å begynne bakerst i kronologien (for eksempel etter når du fikk eller kjøpte den aktuelle boka), slik at du fort ser den effekten systematisk lesing har, men her står du naturligvis helt fritt.

Det er Bjørg som er opphavskvinna bak prosjektet og leseutfordringa fra 2014, men seint på høsten samme år fikk jeg være med på å klekke ut kategorier for 2015. I 2016, 2017, 2018 og 2019 har jeg gjort jobben på egenhånd, og jeg håper at resultatet faller i smak hos de fleste. Noen kategorier er tatt helt bort til fordel for nye, andre er snevra inn eller åpna opp i håp om at det da vil være enklere å finne ei bok som passer. Ellers er alt som før, vi er åpne for bokbytter og avmeldinger, og aksepterer tidlig og seint publiserte innlegg, både før og etter lesemåneden.

Mange vil kanskje savne en mulighet til å lese på kryss og tvers av ulike sjangre, og derfor vil jeg presisere at der det ikke står noe konkret i avgrensinga kriteriene gir, har du mulighet til å gjøre nettopp det. For å bruke første runde i 2015 som et eksempel: Ei bok med grønt omslag kan være en klassiker, ei 1001-bok, en ny, norsk roman, ei barnebok, en ungdomsroman, et skuespill, en sakprosautgivelse, en biografi, ei faktabok og så videre. Du står med andre ord helt fritt! Den største avgrensinga er faktisk dine egne ulesthyller.

Under følger altså kategorier og bolker for Bokhyllelesing 2019. Hvis du ønsker å melde deg på, kan du gjøre det i kommentarfeltet under eller på sida som heter Bokhyllelesing 2019 (egen side her). Dersom du har spørsmål eller innspill, er det naturligvis bare å ta kontakt. Solid deltakelse, gjerne dokumentert med løpende blogginnlegg og/eller kommentarer underveis, vil, i år som i fjor, ved hjelp av loddtrekning premieres med ei bokpakke ved årets slutt. Å lese gammelt lønnes altså med nytt! Og det er vel ikke så verst?

Og uten mer snikksnakk, her er opplegget! Ta gjerne kontakt om det er noe du lurer på.

FØRSTE RUNDE - JANUAR

- Les ei bok med rødt omslag

ANDRE RUNDE - FEBRUAR

- Les ei bok som blei skrevet eller utgitt på 1800-tallet

TREDJE RUNDE - MARS

- Les ei bok av en ikke-europeisk forfatter

FJERDE RUNDE - APRIL

- Les en oppfølger

FEMTE RUNDE - MAI

- Les ei bok av en forfatter du ikke har lest før

SJETTE & SJUENDE RUNDE - JUNI & JULI

- Les ei tjukk bok du lenge har utsatt å lese

ÅTTENDE RUNDE - AUGUST

- Les ei novelle- eller diktsamling

NIENDE RUNDE - SEPTEMBER

- Les ei bok med en kjempelang tittel

TIENDE RUNDE - OKTOBER

- Les bok nummer elleve i ulestbunken/ulesthylla

ELLEVTE RUNDE - NOVEMBER

- Les ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur

TOLVTE RUNDE - DESEMBER

- Les ei julebok

Velkommen til alle sammen, lykke til med bokvalgene og god les!

Bokhyllelesing 2018 - ei oppsummering

Leseåret 2018 er historie, og de ivrigste av oss er i god vei med det neste. Før Bokhyllelesing 2019 presenteres, skal det oppsummeres etter alle kunstens regler. Her finner du altså ut hvordan det egentlig gikk med Bokhyllelesing 2018, hvilke kategorier vi har hatt og når, hvem som har lest, hva som er blitt lest, lenker til alle innlegg som er blitt skrevet og så videre. Er det noe som mangler, så rop ut!

I første runde leste vi bøker med gule omslag.

Disse meldte seg på:

Monika skal lese The Tiger's Wife av Tea Obreht

Anita skal lese Anarchy in the UKR av Serhij Z. Jadan

Åslaug skal lese Menneskebarnet av M. R. Carey

Hedda skal lese På motorveiene av Runa Fjellanger

Berit (beroene) skal lese Afrodites basseng av Gert Nygårdshaug

Silje skal lese Komme hjem av Yaa Gyasi

Ingalill skal lese Nobody belongs here more than you av Miranda July

Anaruh skal lese Tusen strålende soler av Khaled Hosseini

Astrid Terese skal lese Splintret av Neil Shusterman

Berit (beritbok) skal lese Den stumme gutten av Parinoush Saniee

Tijana P. skal lese Swing time av Zadie Smith

Disse fullførte:

Åslaug leste Menneskebarnet av M. R. Carey

Gro leste Baby Jane av Sofi Oksanen

Anita leste Anarchy in the UKR av Serhij Z. Jadan

Berit (beritbok) leste Den stumme gutten av Parinoush Saniee

Berit (beroene) leste Afrodites basseng av Gert Nygårdshaug

Lattermild leste This is how you lose her av Junot Díaz

Anaruh leste Tusen strålende soler av Khaled Hosseini

Silje leste Komme hjem av Yaa Gyasi

Astrid Terese leste Splintret av Neil Shusterman

Hedda leste På motorveiene av Runa Fjellanger

Tijana P. leste Swing time av Zadie Smith

Monika leste The Tiger's Wife av Tea Obreht

I andre runde leste vi bøker som var utgitt mellom 1700 og 1850.

Disse meldte seg på:

Monika skal lese Dangerous Liaisons av De Laclos

Anita skal lese Madame Bovary av Gustave Flaubert

Åslaug skal lese ?

Astrid Terese skal lese Den politiske kandestøper av Ludvig Holberg

Berit (beritbok) skal lese ?

Anaruh skal lese Candide av Voltaire

Hedda skal lese Kvinnen på Wildfell Hall av Anne Brontë

Silje skal lese Overtalelse av Jane Austen

Disse fullførte:

Silje leste Overtalelse av Jane Austen

Åslaug leste Nils Klims reise til den underjordiske verden av Ludvig Holberg

Anaruh leste Candide av Voltaire

Hedda leste Kvinnen på Wildfell Hall av Anne Brontë

Monika leste Dangerous Liaisons av De Laclos

I tredje runde leste vi noveller, dikt eller dramatikk.

Disse meldte seg på:

Monika skal lese The Beggar Maid av Alice Munro

Anita skal lese Ein gong var dei ulvar av Therese Tungen

Åslaug skal lese Lasarus Geistus av Ola J. Rise

Astrid Terese skal lese Asterveg (antologi)

Berit (beritbok) skal lese Vennskapets pris av Kjell Askildsen

Anaruh skal lese No one belongs here more than you av Miranda July

Hedda skal lese Susanna Moodies dagbøker av Margaret Atwood

Tijana P. skal lese Brev fra Norge av Isidora Sekulic

Disse fullførte:

Åslaug leste Lasarus Geistus av Ola J. Rise

Hedda leste Susanna Moodies dagbøker av Margaret Atwood

Tijana P. leste Brev fra Norge av Isidora Sekulic

Anaruh leste No one belongs here more than you av Miranda July

Berit (beritbok) leste Vennskapets pris av Kjell Askildsen

Monika leste The Beggar Maid av Alice Munro

I fjerde runde leste bøker som handla om eller tok utgangspunkt i en familie.

Disse meldte seg på:

Monika skal lese Beauty is a Wound av Eka Kurniawan

Anita skal lese De håpefulle av Nicolai Houm

Åslaug skal lese Familien på Gilje av Jonas Lie

Astrid Terese skal lese En lykkens datter av Isabel Allende

Berit (beritbok) skal lese Barndomshjemmet av Lisa Jewell

Anaruh skal lese De urolige av Linn Ullman

Tijana P. skal lese De usynlige av Roy Jacobsen

Hedda skal lese Fortuna av Alexander L. Kielland

Disse fullførte:

Tijana P. leste De usynlige av Roy Jacobsen

Berit (beritbok) leste Barndomshjemmet av Lisa Jewell

Anaruh leste De urolige av Linn Ullmann

Åslaug leste Familien på Gilje av Jonas Lie

Hedda leste Fortuna av Alexander L. Kielland

I femte runde leste vi bøkene bak filmene.

Disse meldte seg på:

Monika skal lese Rebecca av Daphne du Maurier

Anita skal lese Rebecca av Daphne du Maurier

Åslaug skal lese Victoria av Knut Hamsun

Astrid Terese skal lese Hobbiten av J.R.R. Tolkien

Berit (beritbok) skal lese ?

Anaruh skal lese For whom the bell tolls av Ernest Hemingway

Tijana P. skal lese Timene av Michael Cunningham

Hedda skal lese Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro

Berit (beroene) skal lese Hvem var Jason Bourne av Robert Ludlum

Disse fullførte:

Hedda leste Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro

Berit (beroene) leste Hvem var Jason Bourne av Robert Ludlum

Anaruh leste For whom the bell tolls av Ernest Hemingway

Åslaug leste Victoria av Knut Hamsun

Tijana P. leste Timene av Michael Cunningham

I sjette runde leste vi tjukke bøker vi lenge hadde utsatt å lese.

Disse meldte seg på:

Monika skal lese The Goldfinch av Donna Tartt

Anita skal lese Stillitsen av Donna Tartt

Åslaug skal lese Baobabtreets frukt av Maite Carranza

Astrid Terese skal lese En vis manns frykt av Patrick Rothfuss

Berit (beritbok) skal lese ?

Anaruh skal lese The Goldfinch av Donna Tartt

Tijana P. skal lese Bradbury stories av Ray Bradbury

Hedda skal lese Rosens navn av Umberto Eco

Berit (beroene) skal lese Vinter over verden av Ken Follett

Disse fullførte:

Anaruh leste Grense Jakobselv av Kjartan Fløgstad

Åslaug leste Når landet mørknar av Tore Kvæven

Hedda leste Rosens navn av Umberto Eco

Birthe leste Rosens navn av Umberto Eco

Berit (beroene) leste Vinter over verden av Ken Follett

Berit (beritbok) leste Grensen av Erika Fatland

I sjuende runde leste vi bøker skrevet av en forfatter fra et ikke-europeisk land.

Disse meldte seg på:

Monika skal lese The Vegetarian av Han Kang

Anita skal lese Øya under havet av Isabel Allende

Åslaug skal lese En lenke av stemmer av André Brink

Astrid Terese skal lese En halv gul sol av Chimamanda Ngozi Adichie

Berit (beritbok) skal lese Den lave himmelen av Anthony Marra

Anaruh skal lese Untouchable av Mulk Raj Anand

Tijana P. skal lese Leve, for å fortelle av Gabriel García Márquez

Birthe skal lese Washington Black: A Novel av Esi Edugyan

Hedda skal lese Billett til helvete av Patricia Highsmith

Disse fullførte:

Anaruh leste Untouchable av Mulk Raj Anand

Åslaug leste En lenke av stemmer av André Brink

Hedda leste Billett til helvete av Patricia Highsmith

I åttende runde leste vi oppfølgere.

Disse meldte seg på:

Monika skal lese A Dance to the Music of Time av Anthony Powell eller Sherlock Holmes

Anita skal lese Min kamp 6 av Karl Ove Knausgård

Åslaug skal lese Hundemanuskripta av Jon Fosse

Astrid Terese skal lese Anansi boys av Neil Gaiman

Berit (beritbok) skal lese Månekrøniken av Marissa Meyer

Anaruh skal lese bind 2 eller 3 av På sporet av den tapte tid av Marcel Proust

Tijana P. skal lese Om vinteren av Karl Ove Knausgård

Disse fullførte:

Anaruh leste I skyggen av piker i blomst av Marcel Proust

Åslaug leste Hundemanuskripta av Jon Fosse

Hedda leste Kungens komediant av Agneta Pleijel

I niende runde leste vi skandinaviske bøker utgitt mellom 1960 og 2000.

Disse meldte seg på:

Monika skal lese Haiene av Jens Bjørneboe

Anita skal lese Hva er det med mor av Vigdis Hjorth eller Hekseringene av Kerstin Ekman

Åslaug skal lese Morgengaven av Dea Trier Mørch

Astrid Terese skal lese ?

Berit (beritbok) skal lese Dyretråkk og fugletrekk av John Giæver

Anaruh skal lese Ellevte roman, bok atten av Dag Solstad

Tijana P. skal lese 1900: Morgenrød av Gunnar Staalesen

Disse fullførte:

Anaruh leste Ellevte roman, bok atten av Dag Solstad

Åslaug leste Morgengaven av Dea Trier Mørch

Hedda leste Sirkusdirektørens datter av Jostein Gaarder

I tiende runde leste vi bøker skrevet av forfattere som har mottatt Nobelprisen i litteratur.

Disse meldte seg på:

Monika skal lese The Piano Teacher av Elfriede Jelinek

Anita skal lese Kelterens drøm av Mario Vargas Llosa

Åslaug skal lese Gå aldri fra meg av Kazuo Ishiguro

Astrid Terese skal lese En diskré helt av Mario Vargas Llosa

Berit (beritbok) skal lese Snø av Orhan Pamuk

Anaruh skal lese Never let me go av Kazuo Ishiguro

Tijana P. skal lese Rømlingen av Alice Munro

Disse fullførte:

Anaruh leste Never let me go av Kazuo Ishiguro

Oppsummering

Tusen takk til alle deltakere! Det er kjempegøy at dere er med og leser ut av bokhyllene deres sammen med meg. Jeg håper dere har god nytte av de ulike kategoriene, og at det er moro å finne bøker som passer og (tvangs)lese på en litt uvanlig måte. Takk for innsats, engasjement, kommentarer, tenking, lesing og skriving - enten det var litt eller mye, av og til eller hver gang. Dere er en flott lesegjeng! Og interessa deres er hovedårsaken til at jeg fortsetter med lesesirkelen i ett år til. Ja, og det at jeg ikke kan leve uten lister.

I år som i fjor og som året før, ser vi av lista over at mange deltakere går hardt ut i januar, men at leseinnsatsen dabber litt av etter hvert. Mot jul er det ofte få igjen, i år bare en, og det var ikke meg! Men det er helt naturlig, tenker jeg. Som en av dere skreiv: Det er jo ikke helt enkelt å vite hva en vil lese nesten ett år i forveien! Og når livet i tillegg kommer i veien, har en som regel ikke noe valg. Men jeg syns det er bedre å gå hardt ut enn å ikke forsøke i det hele tatt. De mest trofaste deltakerne gjennom ti runder av Bokhyllelesing 2018 er Berit og Berit, Tijana P, Monika, Åslaug og Anaruh. Særlig må sistenevnte berømmes, hun har vært med i hver eneste runde! Og hun viser at det fint går an å være med uten å skrive om bøkene etterpå. Så over til trekkinga: Vinneren av Bokhyllelesing 2018s bokpakke er ÅSLAUG! Bokpakka kommer til deg så fort jeg får adressa di.

Takk igjen for all innsats - Bokhyllelesing 2019 skal etter planen starte opp i morra. Velkommen til alle sammen!

Vinterlesing, del II

Kjære alle sammen, riktig godt nyttår! Jeg håper juletida har vært rolig og fin for dere alle, og at dere nå er klare for et nytt år, nye bøker og nye leseutfordringer. Det er i alle fall jeg! Årets første leseliste er nokså kort - jeg fokuserer på å lese gamle travere slik at jeg kan få inn nytt blod på lista. Jeg kan vel ikke være den eneste som er en smule lei av å se navnet Alexander L. Kielland her... Likevel henger han nok med ei stund til, for gjenstående bøker er to og verkene er mange, men som det skal leses framover! Ja, og jeg skal i gang med Alfabetlesing også. Og om noen dager kommer neste runde av leseutfordringa Bokhyllelesing, denne gangen for 2019! Så følg med!

Alexander L. Kielland

Neste mann ut, rett og slett! Med trykk på mann, for det er ei dame foran han i køen. Men så er det hans tur, og jeg gleder meg!

Per Olov Enquist

Jeg er snart i mål med sjølbiografien Et annet liv, men vil ikke helt avslutte. Ikke ennå. Jeg liker dette universet, stemninga, skildringene, setningene, følelsene. Og jeg liker det ikke, for det er vondt, det går bare ned, ned, ned med hele mannen, og han skjønner det ikke helt sjøl. Men jeg kan ikke la være å lese. Det er så sant, så godt skrevet, så ekte, så djupt menneskelig. Og jeg blir rørt av slik litteratur, og jeg tenker, ennå en gang, at det her er en stor forfatter.

Jostein Gaarder

Nydelig leseropplevelse med ei fabulerende, interessant og spennende bok. Sirkusdirektørens datter anbefales!

Alexandre Dumas d.y.

Ei trist og viktig bok viste seg å være den franske romanen Kameliadamen. Dumas d.y. gir et godt og sympatisk kvinneportrett og skildrer hjertets vanskelige veier.

Edith Södergran

Jeg kom i mål med Samlade dikter i går! Noe innlegg blir det kanskje ikke, for jeg opplever at diktene er vanskelige å skrive om uten å bruke veldig, veldig mange ord. Og ordene ødelegger kanskje litt, det er vel like greit å lese diktene sjøl og virkelig føle det Södergran skriver om, framfor å få det gjenfortalt? Men kan hende det kommer noen drypp, lell.

Alfabetlesing

Første bokstav ut i dette nye leseprosjektet er naturligvis A, og tanken er enkel: å lese ei bok i måneden i alfabetisk rekkefølge. Det er tittelen på boka som skal begynne med den aktuelle bokstaven, og boka jeg har valgt meg som første bok ut, er Arkitekt av Merethe Lindstrøm. Det er bare å bli med, om du tror at Alfabetlesing kan være noe for deg også.

Bokhyllelesing 2018

Bokhyllelesing 2018 er over, dersom du ikke er som meg og henger litt etter. For min egen del gjenstår kun siste runde - å lese ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur - og jeg håper jeg får gjort det i januar. Hvem det blir, er enda ikke klart, jeg er fortsatt litt i 2018, merker jeg. Men oppsummeringa kommer! Inntil videre kan du som vanlig lese mer her. Ser du noe som ikke stemmer, gi beskjed. Og legg gjerne igjen lenker til innleggene dine dersom du ikke allerede har gjort det, slik at du kommer med på oversikta.

Bokhyllelesing 2019

...kommer snart! Hold på hattene!

Gode ønsker til dere alle om en strålende januarmåned!