Bokhyllelesing 1: Rød bok

Temaet for første runde av Bokhyllelesing 2016 var å lese ei bok med rødt omslag. På alt anna stod du som deltaker helt fritt, så lenge boka var henta fra egne ulesthyller. Nå håper jeg de aller fleste er kommet i mål. Dere som var påmeldt, men som ikke har lest ferdig og/eller skrevet om boka dere skulle lese, er tatt ut av oversikta (men dere er fortsatt å finne på samlesida). Når dere får lest og skrevet, er det bare å gi beskjed i kommentarfeltet under, så vil jeg legge dere til på lista. Hvis du ikke får lest det du skulle likevel, er det også fint om du sier ifra. Om det er noen som oppdager feil her, med titler, forfattere, lenker eller noe annet, så legg gjerne igjen et ord om saken.

Slik gikk det med de røde bøkene:

Hedda leste Troilus og Criseyde av Geoffrey Chaucer

Elida leste The Scarlet Letter av Nathaniel Hawthorne

Beathe leste Folkelesnad av Agnes Ravatn

Tone leste Det røde rommet av August Strindberg

Gro leste Kimen av Tarjei Vesaas

Berit leste Duft av parfyme av Kathleen Tessaro
Åslaug leste Kjærlighetens tango av Carolina De Robertis

Ingalill leste Sisters Brothers av Patrick deWitt
Elisabeth leste The crimson petal and the white av Michel Faber

Før runden begynte, var vi 14 påmeldte, men verken Silje eller Pia hadde valgt seg bøker. Derfor var vi 12 klare lesere. Med noen omrokeringer og utskiftning av bøker underveis, har nå åtte bokhyllelesere kommet i mål med årets første leseutfordring. Ikke verst! Videre veit jeg at Silje er godt i gang med sin bok av Zadie Smith, mens Elisabeth like greit åpna året med en murstein av Michel Faber. Der kommer det innlegg etter hvert som de blir ferdige. Men hva med Monika og Birthe, som leser henholdsvis Jeanette Winterson og Jane Austen, er dere i mål? Eller er leseutfordringa blitt helt borte i kulde og storm? Skriv gjerne noen ord om dere har sniki ut et innlegg i all hemmelighet. Og til alle som leser eller har lest: Bra innsats i første runde!

Det er ei veldig variert leseliste over, noe som viser at det å lese etter farge av og til kanskje ikke er så dumt. I kategorien røde omslag møtes svært ulike bøker, fra alvorstunge og lange til lette og korte. Det leses på norsk og engelsk, det leses gammelt og nytt, underholdning og mer kunstferdige utgivelser, og bøkene er skrevet av både kvinner og menn. Sjangermessig er det likevel ei overvekt av romaner. Som det eneste unntaket har Beathe har kost seg med essays. 

Neste runde av Bokhyllelesing 2016 er i uke 9, fra 29. februar til 6. mars. Da skal vi konsentrere oss om bøker som opprinnelig er skrevet på tysk, enten av avdøde eller nålevende forfattere. Om du vil lese boka på tysk, eller i en norsk oversettelse, er opp til deg. Sjangermessig står du også helt fritt. Jeg har planer om å ta for meg Goethe for aller første gang, og for min del blir det så absolutt på norsk. Jeg gleder meg! 

Hva skal du lese? En ekstra lokkebiff til en skeptiker er at god deltakelse belønnes: Mot slutten av året trekker jeg en heldig vinner som mottar ei bokpakke. Så kom igjen, hiv deg rundt og finn ei bok!

Bokhyllelesing: Geoffrey Chaucer

Bildekilde: Bokelskere

I uka som gikk var lesinga mi via årets første pensumtekster og den utvalgte boka til første runde av Bokhyllelesing 2016: Troilus og Criseyde. Denne episke versromanen på 8239 verselinjer, alle på rim (!), som blei skrevet mellom 1385 og 1390, kan en si så mangt om, forfatter Geoffrey Chaucer (1343-1400) likeså. Jeg vil forsøke å fatte meg i korthet, sjøl om beundringa er stor og momentene er mange.

Først litt om opphavsmannen, middelaldermennesket som er en unik begavelse; forfatter, filosof, oversetter, byråkrat og diplomat Geoffrey Chaucer. Det er under en av hans mange reiser som statstjenestemann i Italia at han virkelig blir inspirert. Det er tidlig på 1370-tallet, og de tre store florentinerne Dante Alighieri (1265-1321), Francesco Petrarca (1304-1374) og Giovanni Boccaccio (1313-1375) er totalt dominerende på italiensk. Chaucer lærer seg derfor språket og leser i vei. Av dette erfarer han hovedsaklig tre ting:

• At italienerne hadde skapt en ny sjanger med sine lange, fortellende dikt, som med fordel kunne gjenbrukes. 
• At det å skrive på sitt eget språk skaper en helt annen nærhet til personene i teksten for både forfatteren og leserne/tilhørerne. 
• At kombinasjonen av sjanger og folkespråk gir større muligheter for djupere karaktertegning og psykologisering. 

Og dette skulle vise seg å være meget verdifull lærdom, som Chaucer anvender etter beste evne (og evnen er god, hvis det skulle være noen tvil). En antar dessuten at han også møtte Petrarca og Boccaccio, men det er ikke bevist. Uansett blir resultatet at Chaucer for alvor setter i gang med pennespisser, blekk og store mengder pergament. Før dette hadde han skrevet noe, men på grunn av manglende kilder veit vi ikke hva og eventuelt hvor mye. Tradisjonelt blir en rekke dikt tilskrevet Chaucer, blant dem ett som sies å ha gitt han dikterlønn (4,5 liter vin - daglig) allerede i 1374, videre om lag ti lengre episke dikt, noen oversettelser og minst fem-seks tapte verk. Han er i dag mest kjent for det uferdige verket Canterburyfortellingene, som han skreiv på fra 1380-tallet til sin død, og det formfullendte og imponerende gjennomtenkte Troilus og Criseyde. Begge disse regnes i dag som opphavet til den moderne romanen - og Chaucers vide ordtilfang og rettskriving er samtidig den første standardiseringa av det engelske språket.

Så til verket, bokstavelig talt. Troilus og Criseyde er et episk dikt, inspirert av romanser og annen høvisk dikting, med handling lagt til de antikke grekernes beleiring av Troja. Chaucer sammenblander altså antikke idealer (til menn, kvinner, skikker, oppførsel, tro o.l.) med middelalderens. Men det er langt ifra en tilfeldig sammenblanding, her er det meste godt gjennomtenkt og dessuten belagt med kilder, fra Homer sjøl til Boccaccio, samt noen fiktive. Hovedpersonene i boka er som navnet tilsier, Troilus, en ung og vakker kongssønn som mer enn gjerne slakter ned grekere på slagmarka, og ei ung, rik og pen enke, Criseyde. Men i tillegg til disse to er det en til som er svært viktig, nemlig Criseydes onkel Pandarus.

Troilus er i begynnelsen nokså stolt og hovmodig, særlig mot de menn som gjør de teiteste krumspring i et anfall av kjærlighet. Så rammes han sjøl. Det er ikke mer enn ett blikk på Criseyde som skal til, så er han bundet til henne for alltid. Begjæret stiger raskt, det dunker i hele kroppen, og Troilus blir fortvila: han veit jo ikke en gang hvem hun er! Men at han må se henne, snakke med henne, være med henne, overvinne henne, på alle tenkelige måter, det må han. Ellers kommer han til å dø, det er han overbevist om, og sånn kjennes det også, for han visner innvendig, han forgår av sorg. Og det er her Pandarus blir så viktig, som tjener for sin herre, som bindeleddet mellom Troilus og hans dame.

Criseyde er på sin side ikke så altfor interessert i en ung elsker. Hennes far, Kalkhas, har forrådt Troja og gått til grekerne for å hjelpe dem med å vinne krigen. Men han lot datteren sin være igjen, og inntil hun får beskyttelse, er hun fritt vilt. Hun ligger med andre ord lavt, helt til kongen garanterer at hun ikke skal bli skada. Slik jeg tolker det, er hun også fortsatt i sørgetida etter at mannen hennes har gått bort, og må derfor være ekstra påpasselig og forsiktig med hva hun tar seg til. Hun har tross alt sin ære og sitt rykte å tenke på! Men en ridder, som kan beskytte henne? Det er kanskje ikke det dummeste. Men da må hun faktisk vite at han kommer til å stå henne bi, og at han ikke stikker av bare han har fått sin vilje med henne.

Slik er det altså for disse to før Pandarus setter i gang med å bearbeide henne og skape forhåpninger hos han, han går att og fram i bygatene både midt på natta og midt på dagen, han legger til rette, preker kjærlighet og moral, snakker dem etter munnen, lurer, juger, lover, sverger og slenger ut eder. Og det blir til slutt slik Pandarus vil, at de møtes hjemme hos han, og at Troilus får komme til Criseydes sovekammer gjennom en lønngang midt på natta. Criseyde presses inn i sin ridders armer og affæren er et faktum. Slik stiger lykken. Kjærligheten og skjebnen er på deres side, og de har det godt i all hemmelighet i om lag tre år. Så får Kalkhas overbevist grekerne om at Criseyde skal brukes som et slags krigsbytte i forhandlinger, hun skal utveksles mot grekeren Antenor. Da brister naturligvis alt.

Reint formelt er Troilus og Criseyde inndelt i fem bøker av ulik størrelse, som hver har sine temaer. I første bok forelsker Troilus seg og fortvilelsen rår. I andre bok er det tilnærminga mellom de to unge som står i fokus. I tredje bok er det pur lykke for de elskende. I fjerde bok er de rådville, sørgende og paniske, for de skal skilles ad. I femte bok er de adskilte, og fortvilelsen rår igjen. Det er hele tida en jevn veksling mellom hans og hennes synspunkter og replikker, dog med en liten overvekt på Troilus. Chaucer beretter til oss i tredjeperson via en ekstern forteller, som noen ganger (hele tida?) er overlappende med forfatteren sjøl. I originalutgaven går verket i sin helhet på rim, mens oversetter Jan W. Dietrichsom (f. 1927) har valgt en prosagjengivelse, med tradisjonelt romanoppsett. Det fungerer veldig fint.

Tematikken for boka er naturligvis kjærlighet. Men i motsetning til mange andre tekster fra middelalderen er ikke dette en glansbildeversjon der helt og heltinne faller i hverandres armer både i dette livet og det neste, fordi det skal være dem for evig. Det er heller ikke en ytterst tragisk historie. Faktisk ligger teksten nærmere realismen i skildringa av relasjonen mellom hovedpersonene. Forfatteren, fortelleren, Troilus, Criseyde og Pandarus er alle bevisste på, tenker over og snakker om at kjærlighet kan gjøre både godt og vondt. Lykken kommer og går, og for den som først har følt nederlaget, blir seieren ekstra søt. Men det kan raskt svinge og bli nederlag igjen. Slik minner verket oss på at vi må nyte de gode dagene og være takknemlig for dem, for plutselig blir det vanskelig. Denne vekslinga forklarer Chaucer med skjebnens lunefullhet, som også var en viktig virkende kraft i antikken. 

Skjebnen, skriver Chaucer, bestemmer uansett hva vi mennesker skulle ønske. Vil det da si at ethvert livsløp er forutbestemt, av skjebnegudinnene, av Gud? Er det da i det hele tatt noen vits i å forsøke noe som helst, å leve, hvis vi likevel skal mislykkes? Dette vender Chaucer tilbake til flere ganger, og han legger ord i munnen på både Troilus og Criseyde. Troilus har en lang monolog i verket, der han spør, uten å få svar. For hvem kan vel svare? Criseyde har mot slutten tro på gudene, og hun respekterer deres avgjørelse. Jeg syns det lukter litt resignasjon, men kjøper det likevel. Hennes holdning endrer ikke det faktum at det er et svært interessant filosofisk spørsmål.

Skjebnen har altså determinert forholdet mellom Troilus og Criseyde. Allerede før det tok til, var utfallet kjent. Kanskje visste de det også sjøl, at en slik romanse ikke kan vare. Det er fra et slikt noe moraliserende og etterpåklokt ståsted at verket skrives. Det skrives for at vi skal ta lærdom. Men Chaucer preker verken avholdenhet, ekteskap eller troskap. Han retter ingen fingre mot den tafatte Troilus eller den troløse Criseyde, han truer verken med gudenes vrede eller med middelalderkirkas krav om botsøvelser og avlat. Nei, Chaucer oppfordrer ganske enkelt alle unge om å vende sine hjerter opp til Gud.

Slik får et antikt inspirert middelalderverk en utrolig søt avrunding. Chaucer viser til diktet, sier; her er det lærdom å hente, og det er det virkelig. Chaucer byr på moral og innsikt, og utbyttet er stort både for en som leser for å kose seg, og for en som i tillegg er ute etter å lære noen gode fortellertekniske grep. Troilus og Criseyde er nemlig ikke en underholdende tekst, sjøl om det også fins humor og vittigheter her, sjøl om noen replikker kan være så svulstige at de nesten blir latterlige (f.eks. noe som "[Jeg er] ...født under en forbannet planetkonstellasjon", side 158), sjøl om det sverges eder over en lav sko og sjøl om Troilus nesten dør på annahver side. Ja, det blir litt for mye nestenkrepering, men samtidig er det jo nettopp sånn det er, når en er ny som voksen i verden, når følelsene er så sterke at en tror en ikke makter dem. Lærdommen for Troilus er naturligvis at jo, han makter, intensiteten daler, og han lever fortsatt. Med en slik tematikk, lange setninger, oppstylta og formell tiltaleform, svulstige formuleringer og veldig mange tunge ord, burde jo boka være nesten uoverkommelig. Men overraskende nok er den faktisk veldig lett å lese, det flyter godt og går raskt sjøl i de intense monologene, og det sier mye om det solide håndverket til Chaucer.

Det er så veldig mye mer jeg kunne trukket fram ved boka, som oppbygging og struktur, de ulike personene, krigshelten Troilus som er litt matt, enka Criseyde som faktisk er ganske tøff, den mystiske Pandarus, tida verket er skrevet i, tida det er lagt til, om forfatteren, det føyelige språket, ordtilfanget og så videre. Men jeg skal ikke gjøre det nå. I stedet skal jeg avslutningsvis igjen rette fokus mot kjærlighetstemaet. I mange andre middelalderverker er det den høviske kjærligheten som er idealet, ei jomfru skal tilbes fra avstand, jo større avstand, jo bedre. Jomfru Maria er naturligvis det fremste eksempelet, men også litterære skikkelser som jomfru Marion og dronning Guinevere er viktige her. Disse kvinnene kan gjerne ha en ektefelle, men det er ridderne som ofrer seg i hennes navn som er de edleste. Her snakker vi altså om en pur platonsk kjærlighet. Slik er Chaucers verk ganske sprekt, og en sterk kontrast til middelalderidealet i liv og kjærlighet. For her er det full rulle.

Og når vi snakker om full rulle - jammen er jeg glad for at onkelen min ikke opererer som min personlige hallik! For i praksis er det nettopp det Pandarus gjør, der han nærmest ubegrunna ivrer så voldsomt for å bringe disse to sammen. Det er faktisk så ille at han til og med må kommentere det sjøl underveis, noe jeg fant ganske morsomt. Og bare for å si noe om hvor sterkt Chaucer og verkene hans står utpå holmen og i det engelske språket: ordet "pander" betyr nettopp hallik, kan Dietrichson fortelle i etterordet. Og det er ingen tilfeldighet.

Geoffrey Chaucer er obligatorisk i grunnskolen i Storbritannia, og det skjønner jeg veldig godt. Det er så mye verdifull lærdom pakka inn i verkene hans, det er menneskekunnskap og klokskap, det er mennesker og situasjoner som er skarpt iakttatt og nøyaktig skildra. Han burde vært obligatorisk her også! I tillegg er verkene sprekkeferdige av spennende og interessante intertekstuelle referanser. Naturligvis er det en fordel med gode historie-, litteratur- og Bibelkunnskaper forut for lesinga, og en bør kjenne de antikke kildene i alle fall av omtale. Men også symbolikken, bildene og metaforene er imponerende, der de går i dialog med, peker til og bygger videre på andre. Og gjennom allegoriene blir Troilus og Criseyde et dualistisk verk, som taler til alle mennesker, til alle tider. 

Klar, ferdig, les!

Hva: Bokhyllelesing 2016, første runde

Kriterier: Les ei bok med rødt omslag

Når: Mellom 18. januar - 24. januar

Påmeldte:

Hedda skal lese Troilus og Criseyde av Geoffrey Chaucer

Elida skal lese Det jeg elsket av Siri Hustvedt

Silje skal lese On beauty av Zadie Smith

Monika skal lese The Passion av Jeanette Winterson

Beathe skal lese Folkelesnad av Agnes Ravatn

Åslaug skal lese Kjærlighetens tango av Carolina De Robertis

Elisabeth skal lese The crimson petal and the white av Michel Faber

Silje skal lese ?

Tone skal lese Det røde rommet av August Strindberg

Ingalill skal lese Glamorama av Bret Easton Ellis

Pia skal lese ?

Gro skal lese Kimen av Tarjei Vesaas

Berit skal lese Duft av parfyme av Kathleen Tessaro

Birthe skal lese Persuasion av Jane Austen

Kjære alle sammen, nå braker det løs med leseutfordringa Bokhyllelesing 2016! Så børst støvet av stappfulle hyllemetre, overlessa reoler, sviktende hylleplanker, dobler rader, fulle bokkasser og ujevne stabler - du veit, alt som er fylt til randen med uleste bøker - leit fram de du har med rødt omslag, velg deg ei passende bok og les i vei! Det er altså ingen andre kriterier denne runden, kun fargen på omslaget. Alt anna er opp til deg og ulesthyllene dine. Sjøl sitter jeg med briten Geoffrey Chaucer (ca. 1343-1400) og hans andre hovedverk ved siden av de berømte og ufullstendige Canterburyfortellingene (fra 1380- og 1390-tallet), Troilus og Criseyde (om lag 1385-1390), om to elskende i Troja under en viss verdenskjent beleiring, naturligvis basert på antikke kilder. Noe som igjen minner meg om at Homers verker fortsatt står i hylla... Uleste... 

Håper dere allerede er i gang med lesinga, og at dere koser dere! Blir du ferdig med både lesing av boka og skriving av innlegget før tida, er det sjølsagt ikke noe i veien for å publisere innlegget så snart du ønsker. Dersom du bruker lenger tid enn den oppsatte uka, er det også greit. Legg i alle tilfelle igjen ei lenke under her, under oppsummeringsinnlegget eller på sida for Bokhyllelesing 2016 når du er ferdig, slik at andre lesesirkeldeltakere finner fram til omtalen din. Er du ikke påmeldt, men har lyst til å delta likevel, er det bare å lese i vei på valgt bok. Beskjed til meg kan gis i etterkant, dersom du foretrekker det, eller du kan delta helt hemmelig. Oppsummeringsinnlegg ventes ei ukes tid etter at lesetida er avslutta, og der inkluderes lenker til alle som er ferdige med sine innlegg. En ekstra lokkebiff til en skeptiker er at god deltakelse belønnes: Mot slutten av året trekker jeg en heldig vinner som mottar ei bokpakke. Så kom igjen, hiv deg rundt og les!

Lykke til!

Leseplaner 2016

Med et halvdårlig leseår friskt i minne, er det ikke akkurat den ambisiøse pliktleseren som legger opp leseplanene for 2016. Jeg jekker forventningene til antall bøker godt ned, tenker å kose meg framfor å høste lesekryss, jeg vil prioritere tjukke bøker over tynne, lese ut av egne ulesthyller framfor å tråle butikkhyllene, og ønsker kvalitet framfor kvantitet. Nja, kanskje det er litt ambisiøst allikevel. Med bøker er det jo sånn, at med mindre en har lest boka fra før, veit en ikke hva en får. Og det er vel litt av moroa? Med andre ord, jeg satser på et slikt eksklusivt leseår. Hva året faktisk bringer, får vi bare vente å se.

Mitt generelle lesemål er derfor satt til 50 bøker. Ti færre enn forrige lesemål, tre mer enn det jeg faktisk fikk lest i 2015. Ganske passelig, altså. Eller ganske lite, avhengig av hvem som vurderer. 50 titler tilsvarer drøye fire bøker i måneden, noe som igjen vil si ei i uka. Det bør vel være overkommelig, sjøl om de er på fire-fem hundre sider, eller mer, hver? Jeg tenker det. Jeg håper det. Hvordan disse bøkene skal fordeles reint sjangermessig eller med tanke på forfattere, språk, nasjonalitet, tematikk, stil, litterær epoke eller lignende, er ikke så nøye akkurat nå. Det vil jeg tråkle i hop fortløpende, alt etter hva utvalget i ulesthyllene kan by på. Men:

 - jeg skal lese 9 skjønnlitterære titler gjennom Bokhyllelesing 2016

 - jeg skal lese 6 biografier gjennom Ingalills biografilesesirkel

Det er altså 15 øremerka titler for 2016. Hva de resterende 35 titlene blir, er mer eller mindre opp til ymse tilfeldigheter som først og fremst styres av disse to lesemåla:

   1. Jeg skal fortsette å lese ut av egne ulesthyller, slik at de sju-åtte meterne med uleste bøker kan krympe noe. I alle fall i teorien - det forutsetter jo at det ikke kommer til noe nytt...

   2. Der jeg har et reelt valg, skal jeg velge å lese bøker skrevet av kvinnelige forfattere, slik at kjønnsbalansen for 2016 ikke blir like skeiv som for 2015. Det er fordi jeg vil løfte fram gode kvinnelige forfattere.

Den observante leser vil merke at lesesirkel 1001 bøker, som jeg har fulgt i flere år, mangler på lista. Det er ikke fordi jeg ikke har 1001-bøker, tvert i mot, men fordi jeg ikke vil ha fokus på hva jeg "må lese" i tida framover. Jeg sklei helt av i løpet av fjoråret, og sjøl om det er irriterende med lesemål som faller i grus, var det også litt godt å la det fare. Med et hektisk hjemmeliv er det fint å kunne senke stressfaktoren til det minimale. I vår skal jeg også studere, og det sier seg sjøl at pensum må komme før kos. Av og til vil det derimot klaffe slik at ei bok både er i ulesthylla, kvalifiserer som bokhyllelesingsbok og er å finne på 1001-lista. Det er da bare et pluss - eller flaks! Jeg sier derfor ikke at jeg ikke kommer til å delta i år, men at jeg ikke legger opp til det.

I år som i fjor vil jeg ha ei tilleggsmålsetting når det kommer til bokkjøp. Jeg skal ikke kjøpe noen nye bøker til lesesirklene, der skal jeg kun ta fra ulesthyllene. Også ellers skal jeg også forsøke å begrense meg. Som regel kan jeg ikke gå innom en bokhandel uten å komme ut med tunge poser, og jeg er fæl til å bestille på nett (det er jo så lett!). Men nå vil jeg virkelig få krympa dette boklageret, for om det fortsetter i samme tempo, kan jeg snart ikke være på arbeidsrommet lenger. Bokstablene på golvet vokser seg fort høye, og fordi de ligger i en viss rekkefølge, er det ikke alltid at de er så stabile heller...

Men av alle disse bøkene som bare venter på å bli lest, er det noen jeg vil lese mer enn andre. I fjor klarte jeg å lese nesten alle ønskebøkene jeg hadde lista opp, og jeg håper det samme blir tilfelle i år. Ei viss videreføring blir det, men det er aller mest nytt. Lista med ønskebøker for 2016 er som følger:

   1. Alexander L. Kiellands samla verker (4 bind)

   2. A. S. Byatt: Besettelse

   3. Ei bok av Karen Blixen

   4. Jens Bjørneboe (3 bøker)

   5. Biografien om Amalie Skram

   6. Begynne på Olav Duuns bøker om Juvikfolket

   7. Det annet kjønn

   8. Per Olov Enquists sjølbiografi

   9. Bøkene om Olav Audunssøn

 10. Brit Bildøen: Adam Hiorths veg

 11. Wilhelm Meisters læreår av Goethe

 12. Doris Lessings Bestemødrene

 13. Johan Falkberget: Christianus Sextus

I år igjen blei det 13 lesemål, denne gangen bestående av totalt minst 19 titler, avhengig av hvor langt jeg kommer med Duun og Falkberget (som forøvrig debuterte samme år som Undset, som også er å finne på lista). Klarer jeg å skvisje inn alle disse bøkene i løpet av året, skal jeg være mer enn fornøyd. Om du også går med planer om å lese noen av disse titlene eller noe av de samme forfatterne, er det bare hyggelig med ei samlesing.

Og da kan leseåret 2016 bare begynne!

Favorittbøker: P

Før jul glemte jeg meg helt bort, og denne spalta forsvant et sted mellom novembertåke og julegrøt og alt annet som det går an å være opptatt av. Men nå som det er blitt et nytt år, gir jeg den et nytt forsøk, så får vi se om jeg med tid og stunder kommer meg helt til Å. Men det tar nok sin tid det, altså. Nå er det P som skal i ilden, og før jeg faktisk så over bokhyllene, tenkte jeg at jeg nok bare hadde ei eller toppen et par bøker med en tittel som begynner på bokstaven P. Så feil kan man tydeligvis ta. Jeg fant ti titler, og mange av dem er også ganske gode! Likevel var det ingen tvil om at favorittbokstatusen kun kunne gå til denne.

Bildekilde:
cappelendamm.no

Penelopiaden

Det er lenge sia jeg leste boka, og det er enda lenger sia den kom ut på Cappelen i en serie som kanskje ikke fikk så stor suksess her til lands - jeg har i alle fall bare sett to andre titler i den såkalte Myteserien (Karen Armstrongs bok og Løvehonning av David Grossman), men nettsidene til forlaget viser at det faktisk blei elleve av dem totalt. Ingen av dem er i salg den dag i dag, omtrent ti år etter at serien blei starta, sjøl ikke min favoritt på P - Penelopiaden av Margaret Atwood (f. 1939).

Penelopiaden kom på Cappelen i 2005, samme år som den kom ut på engelsk. Boka er som et bestillingsverk å regne, der flere store forlag har gått sammen om å la velrenommerte forfattere skrive sine egne varianter av kjente myter for å så publisere bøkene på mange språk. Og da er det kanskje ikke så vanskelig å forstå hva og hvem Atwoods bok handler om: Vi skal sjølsagt tilbake til "sivilisasjonens vugge", til antikken, til Homers verker, til helteeposet om Odyssevs - og til Penelope. Hun er den ventende kona til den store krigshelten, og hun får ikke så alt for stor plass hos Homer, som er mest opptatt av brøleapens bedrifter. Her har Atwood leita opp andre versjoner av de homeriske fortellingene, og ved hjelp av en struktur som ligger nært antikkens verker, et imponerende språk, en solid innlevelsesevne og litt fantasi, skriver hun fram, og seinere oss inn i, Penelope. Her slipper hun til, med tanker, følelser, savn og lengt, sinne og sorg, med utfordringer og dagligliv.

Historia om den ventende Penelope på Ithaka er velkjent. Hun går for å være ei klok og vakker dame, attraktiv og bestemt, der hun holder ut, driver godset, all jorda og venter på sin ektemake. Men han er treig (som kjent er Odyssevs borte i om lag tjue år), så beilerne, og de er det mange av, mener hun forlengst må ha glemt han som sannsynligvis er død. De blir fort pågående og tar ikke nei for et gyldig svar. Det hjelper dessuten deres sak at Penelope sitter godt i det, hun er et attraktivt gifte, og fordi sønnen hennes er såpass liten, står hun også uten en mannlig verge. Hun er med andre ord fritt vilt, de kan i teorien gjøre hva de vil med henne, og det er bare Penelopes kløkt og vesen som holder dem fra å gjøre det. Hun er som vann, hun som er en najades datter.

Atwood gir oss et godt innblikk i disse problemstillingene. Penelope veit hvor lite som skal til for at en av beilerne får nok, hver dag og hver time kan være den siste som Odyssevs' trofast ventende hustru. Men åra går. Det er rasjonelt med et gjengifte, ikke bare fordi det er praktisk, økonomisk gunstig og sedvane, men også fordi disse beilerne faktisk beleirer Penelopes hjem, og hun må varte dem opp med mat og drikke hver eneste dag, og balansere indre avsky med høflige avvisninger, uten å noen sinne bli for krass. Da kan de krenke både hennes hjem og hennes ærbarhet -. Og språket blir grovere og grovere, handlingene likeså. Av og til er det nesten så Sarah Kane (1971-1999) lurer i kulissene.

Penelope biter det i seg, både glupske øyne, frekke kommentarer og vandrende hender, hun biter i seg overgrep på kammerpiker, fråtsing i mat og drikke, hersing med tjenerne, ønsker om å ta livet av sønnen, alle stygge ord de har å si om Odyssevs. Hun oppmuntrer frierne, men er utydelig og vag, hun sier at hun må være viss på at Odyssevs aldri kommer hjem igjen før hun gifter seg. Og dessuten vil hun først fullføre vevinga av likkledet til sin svigerfar Laertes. Etter det skal hun velge seg en ektemake. Det ser ut til å ta brodden av det verste maset.

Men den dagen må aldri komme! Så Penelope vever om dagen, og rekker det opp igjen om natta, slik at likkledet ikke blir ferdig. Tolv av kammerpikene innvies i hemmeligheten, og hjelper henne. Slik holder hun på med sin "penelopevev" i tre år, helt til hemmeligheten røpes og Penelope stilles til veggs. I mens har sønnen Telemakhos blitt voksen, og frierne forsøker å rydde han av veien. Odyssevs' hjemkomst er blitt spådd av orakelet i Delfi for lenge sida, men så langt uten at det har skjedd noe. Nå må skjebnen gripe inn for å redde Penelope, ellers må hun gifte seg med en av disse unge, ekle mennene, som snakker så stygt og som tar for seg av piker, vin og kjøtt.

Men boka handler ikke bare om den ventende Penelope, om de fæle frierne og Odyssevs' hjemkomst. Boka handler også om de tolv kammerpikene, jentene som jobber for Penelope, som er hennes nærmeste, og som Odyssevs dreper når han kommer tilbake. Først frierne, så dem -. Hvorfor, under Atwood, og skriver seg inn i kammerpikene, lar dem synge ut i korsang, i harde, sinte strofer, i hissige utbrudd, de roper og skriker ut sin skjebne, det urettmessige, det urettferdige:

Her har du oss

de som ble drept

de som du svek (...)

Resultatet er en mektig, rå, sår og moderne variant av ei gammal myte, der nye elementer trekkes inn og bidrar til at den tradisjonelle historia endres. Atwoods språk er formidabelt, og vinklinga hennes fungerer ypperlig: Bokas fokaliseringsinstans og jegperson er Penelope, og hun forteller sitt liv til oss som leser, fra begynnelsen, når hun kastes i havet av sin egen far, til slutten, der Atwood gjør Penelope og Odyssevs til udødelige.

Hva er din favorittbok på P?

Jeg hadde mye å velge i mellom denne gangen, hva med deg? Jeg tenker at PS: Jeg elsker deg! og Pinnsvinets eleganse er å finne i mang en bokelskers hyller, og kanskje er de noens favoritter også? Sjøl ville jeg nok heller valgt Professor Hieronimus eller Paa st. Jørgen av Amalie Skram om ikke jeg hadde hatt Atwood i hylla - nådeløse, grufulle skildringer basert på forfatterens egne erfaringer som innlagt på asyl. Ja, også har vi alltids boka om Peter Pan, da, sjarmerende og klok, eller den noe lettere Pike med perleøredobb, dog også med en egen sjarm. Eller hva med verdens første psykologiske roman, Prinsessen av Clèves? Og om du ikke har ei bok på P i hylla, så anbefaler jeg virkelig Penelopiaden. Den er imponerende, intet mindre.

Leseåret 2015

Leseåret 2015 er ved veis ende. Og det blei ikke det største bokutbyttet på meg i år: For andre gang sia denne bloggen blei starta i 2009, har jeg lest mindre enn femti titler (første gangen var i 2009, før alt som het systematisk lesing). Faktisk landa jeg med et nødskrik, rett før nyttårsaften, på tallet 47. Og det er vel ikke akkurat det jeg satsa på, tenker jeg, og rynker på nesa.

2014 var nemlig et rekordår, med 150 leste titler. Jeg er fullt klar over at det skal mye til for at jeg slår den med det første - samtidig som litteraturen holder samme, solide nivå og ikke forringer til sånt du primært får kjøpt på matbutikken. Men at jeg skulle klare mindre enn en tredjedel i år, kjennes ut som en liten nedtur. Så tenker jeg på hva jeg har gjort i 2015, istedenfor å lese, og alt som har skjedd: Jeg hadde en tøff vår med masteroppgaveinnspurt og påfølgende levering og eksamen. Da var det viktig å skyve alt annet til side og bare fokusere på det arbeidet som skulle gjøres. Det var mildt sagt krevende. Og etterpå gikk hjernen inn i en slags dvalelignende tilstand, av behov, rett og slett. Videre har det vært massive endringer på hjemmebane, og kombinert med et stort og tidvis veldig intenst omsorgsansvar er det faktisk ganske godt gjort at det blei 47 titler! Så da er det greit likevel. 

Antallet tilsvarer 3,9 bøker per måned, og det sier seg sjøl at jeg ikke leste hver dag, sjøl om det er noe jeg både bør og vil. Videre fordelte bøkene seg slik: I samlesekken sakprosa har jeg lest 13 titler, de resterende 34 er skjønnlitterære. Sjangermessig er det en overvekt av romaner. 30 titler er skrevet av menn, 17 av kvinner. Det er naturligvis alt for skeivt, men sånn går det når mye faglitteratur er skrevet av menn, og når ulesthyllene snart er tomme for kvinnelige forfattere. Her kunne jeg vært mye mer bevisst i valg av bøker. Derfor vil jeg definitivt forsøke å gjøre noe med kjønnsbalansen i 2016. 

Da jeg satte opp lesemåla mine for 2015, ønska jeg å lese 60 titler. Det klarte jeg altså ikke. Disse titlene skulle fordele seg slik:

- 10 faglitterære bøker

- 12 1001-bøker

- 9 skjønnlitterære titler gjennom Bokhyllelesing 2015

- 6 biografier

Og en rask gjennomgang viser at jeg har lest sju reine faglitterære titler, med litt velvilje er det ti. Så den regner jeg som godkjent. Jeg skulle også lese tolv 1001-titler, men der veit jeg at jeg har slurva. Faktisk tror jeg ikke at det blei mer enn fem av dem. Det er naturligvis kleint, men så har jeg ikke helt hatt fokus der heller. Mitt store leseprosjekt for 2015 var nemlig å lese ut av ulesthyllene. Derfor klarte jeg lett de neste lesemåla, der blei både de ni titlene gjennom Bokhyllelesing 2015, samt seks "biografier" (om en ikke er så nøye med definisjonen, i alle fall) henta fra samme reol. I tillegg til disse 15 bøkene, leste jeg også om lag ti titler til fra egne ulesthyller, noe som gjorde nyttårsoppryddinga veldig artig: Jeg har lest ut anslagsvis 120 centimeter med bokrygger, og kunne derfor trekke sammen og gjøre plass til mange titler fra 2013, 2014 og 2015 - såpass at jeg nå bare har én meterhøy stabel igjen på golvet!

Det jeg er veldig fornøyd med for 2015, er at jeg har skrevet om 39 av 47 bøker (de jeg ikke har skrevet om, er som regel faglitterære verk). I tillegg kom det en del andre innlegg også, om litteratur, lesing og leseplaner, bøker, forfattere, masteroppgava og i forbindelse med lesesirkelen, slik at jeg totalt endte på 108 blogginnlegg for 2015. Åtte av disse var fra gjesteblogger. Det vil si at jeg skreiv litt hyppigere enn hver fjerde dag - litt mindre enn i fjor, men absolutt akseptabelt. Sånn ønsker jeg å fortsette.

Parallelt med de generelle lesemåla, laga jeg også ei liste med bøker jeg ønska å lese kun for min egen del - "ønskelesing for 2015". Disse titlene var hovedsaklig henta fra ulesthyllene, og var som følger:

  1. Alexander L. Kiellands samla verker (4 bind)

  2. Olav Duun: Mennesket og maktene

  3. Solar av Ian McEwan

  4. Ei bok av Tove Ditlevsen

  5. Biografien om Sigrid Undset av Gidske Anderson

  6. Selma Lagerlöfs bøker om familien Löwensköld (3 bind)

  7. Resterende verker av Ragnhild Jølsen (2 bind)

  8. Per Olov Enquist: Magnetisørens femte vinter

  9. Linn Ullmann: Det dyrebare

10. A.S. Byatt: Besettelse

11. Ei bok av Karen Blixen

12. Carl Frode Tiller: Innsirkling 2

13. Jane Austens Emma

Jeg fikk ikke full uttelling her heller, men er likevel veldig fornøyd med å ha klart nesten alle punktene: Jeg er i gang med Alexander L. Kiellands samla verker og har lest Novelletter og Garman & Worse. Duuns siste bok er utsatt, jeg vil lese bøkene om Juvikfolket først, sia de er først kronologisk sett. Solar er lest og likt, Sigrid Undset. Et liv blei lest rett før jul, og jeg grein da hun døde, sjøl om det strengt tatt ikke er en stor overraskelse at hovedpersonen i en biografi dør. Men det var så sterkt. Alle tre bøker om familien Löwensköld er lest, og Selma Lagerlöf er og blir en uovertruffen forteller. De to siste verkene av Ragnhild Jølsen fikk jeg også lest, Brukshistorier og Efterlatte arbeider, og endelig kunne jeg klokke inn Magnetisørens femte vinter av Per Olov Enquist - ikke hans beste, men god. Det dyrebare var også en god leseropplevelse. Det var derimot en opprivende runde med Innsirkling II, mens Austen, som alltid, er fornøyelig og herlig skarp.

Og med det er det vel egentlig bare å takke for 2015, og ikke minst takke alle dere som svinger innom her fra tid til annen. Måtte 2016 bli et knallbra leseår for oss alle!

Vinterlesing, del II

Godt nytt år, alle sammen! Her er det endelig kommet snø - såpass masse snø at det både kan akes, lages snømann og etter hvert gå på ski. Det er herlig! Og barna er glade der de fyker rundt i alt dette mjuke, hvite. Inne er det varmt og godt med fyr på peisen, og det blir lest mye, i alle fall må jeg stadig til pers og lese små og store bildebøker, korte og lange eventyr, morsomme og triste vers, fortellinger, tegneserier, samt bøker fra da jeg var lita. Det er mange koselige gjensyn. Vi blar også i sangbøkene og i bøker med store bokstaver, da størstebarnet gjerne vil lære seg å lese. Jeg, på min side, vil gjerne ha litt tid til å lese voksenbøker. Kanskje får jeg tid til det i måneden som kommer?

Carl Frode Tiller

Bok nummer to i Innsirkling-serien blei omsider lest, og omtale er her. I løpet av vinteren vil jeg også lese bok nummer tre, og det ser jeg fram til! Boka står klar i hylla, men fordi den ser ut til å være omtrent like omfangsrik som de to andre, er det nok ikke den som åpner året.

Alexander L. Kielland

Jeg har som langtidsprosjekt å lese Alexander L. Kiellands samlede verker, og kom godt i gang med første bind før jul. Da leste jeg nemlig Novelletter og Garman & Worse. Etter ei lang pause er jeg endelig klar for å fortsette - bare jeg får tid...

Doris Lessing

Nobelprisvinner Doris Lessings Bestemødrene var ei bok jeg skulle lese før jul, som bidrag til hele to lesesirkler. Men den gang ei. Boka forsvant i influensakaos og kakebakst, og er ikke kommet til rette igjen. Lessing utgår derfor midlertidig herfra.

John Steinbeck

Som erstatning for Lessing fant jeg fram ei bok av John Steinbeck, også nobelprisvinner. Dagdrivergjengen var ei artig, lita bok, som jeg heldigvis kom meg igjennom - og som dermed blei min siste bok for leseåret 2015.

Gidske Anderson

Til Ingalills biografisirkel i midten av desember leste jeg Gidske Andersons flotte biografi om Sigrid Undset, som faktisk resulterte i to innlegg - ett her, og ett her. Og fortsatt føler jeg meg ikke ferdig med denne dama, det er mer som om jeg nettopp har begynt, begynt å forstå både verkene hennes, og henne. 

Amalie Skram

Ja, det blei som året før i fjor også - intensjonen var der, leselysta var der, men tida fantes ikke og gjennomføringskrafta var ikke-eksisterende. Julehelg får derfor vente til neste jul.

Geoffrey Chaucer

Til første runde av Bokhyllelesing 2016, som begynner 18. januar, skal vi lese bøker med rødt omslag. Jeg plukker fram et verk av middelaldermannen Geoffrey Chaucer (ca. 1343-1400), og det er ikke Canterbury Tales! Det episke diktet Troilus og Criseyde, som blei til en gang mellom 1385 og 1390, er bakgrunnen for Shakespeares Troilus and Cressida, som kom drøye to hundre år seinere. Boka har stått i ulesthylla sia 2011, og jeg gleder meg veldig til å lese!

Faglitteratur

Med januar følger også studiestart, og jeg er spent på hva som står på pensum for dette semesteret. Noe faglitteratur blir det altså, sjøl om jeg ikke helt veit hva enda, og jeg ser fram til å gå i gang.

Ønsker dere alle ei fin vintertid!

Bokhyllelesing 2016

Kjære alle nye og gamle bokhyllelesere, den 18. januar braker det løs med første runde av leseutfordringa Bokhyllelesing 2016. Og allerede nå kan dere begynne med planlegging og påmelding! Kriterier er som kjent at boka du leser må være henta fra din egen haug, stor eller liten, med uleste bøker, slik at denne på sikt minker (i alle fall i teorien, men det forutsetter jo at det går mer ut enn det kommer nytt inn...). Dessuten må boka passe sånn høvelig med den aktuelle rundens kriterier, eller i alle fall være inspirert av dem.

Om du har blogg eller ikke, er ikke så farlig, og det er heller ikke så nøye om du legger ut innlegg om bøkene til rett tid (men det er veldig hyggelig om du gjør det). Det viktigste er å delta og å få orden på den eller de hersens hyllene som bare fylles opp og fylles opp. En god idé kan være å begynne bakerst i kronologien (for eksempel etter bøkenes anskaffelsesår), slik at du fort ser effekten systematisk lesing har, men her står du naturligvis helt fritt.

Det er Bjørg som er opphavskvinna bak prosjektet og leseutfordringa for 2014, men seint på høsten samme år fikk jeg være med på å klekke ut kategorier for 2015. Nå i 2016 har jeg gjort jobben på egenhånd, og jeg håper at resultatet faller i smak hos de fleste. Kategoriene er, som i fjor, basert på tilbakemeldinger, forslag og synsinger fra alle deltakere som har ytra seg om saken. Noen kategorier er tatt helt bort til fordel for nye, andre er snevra inn eller åpna opp i håp om at det da vil være enklere å finne ei bok som passer.

Mange vil kanskje savne en mulighet til å lese på kryss og tvers av ulike sjangre, og derfor vil jeg presisere at der det ikke står noe konkret i avgrensinga kriteriene gir, har du mulighet til å gjøre nettopp det. For å bruke første runde i 2015 som et eksempel: ei bok med grønt omslag kan være en klassiker, ei 1001-bok, en ny, norsk roman, ei barnebok, et skuespill, en ungdomsroman, en sakprosautgivelse, en biografi, ei faktabok og så videre. Du står med andre ord helt fritt! Den største avgrensinga er faktisk dine egne ulesthyller.

Under følger altså kategorier og bolker for Bokhyllelesing 2016. Hvis du ønsker å melde deg på, kan du gjøre det i kommentarfeltet eller på sida Bokhyllelesing 2016 som snart er å finne her på bloggen. Dersom du har spørsmål eller innspill, er det naturligvis bare å ta kontakt. Solid deltakelse, gjerne dokumentert med løpende blogginnlegg og/eller kommentarer underveis, vil, i år som i fjor, ved hjelp av loddtrekning premieres med ei stor bokpakke ved årets slutt. Å lese gammelt lønnes altså med nytt! Og det er vel ikke så verst?

En viktig lærdom fra i fjor er at desemberrunden blei litt for hektisk. Det er tross alt julestri og sjukdomsperiode nummer én, i tillegg til at mange er opptatte med å lese norske bøker til bokbloggerprisen. Da er det greit å har gjort unna andre leseutfordringer, og heller begynne på ny frisk tidlig i januar. Derfor har jeg satt opp ei valgfri lesesirkelrunde i uke 51-52, der de som vil kan kose seg med litt lettere lesestoff. Håper dette er en løsning dere også syns er grei. Ellers er alt som før, vi holder på seks ukers intervaller, er åpne for bokbytter og avmeldinger, og aksepterer tidlig og seint publiserte innlegg, både før og etter den oppsatte leseuka. Men nå er det bare å hive seg rundt og kikke i ulesthylla! Følgende kategorier og bolker er gjeldende for året som kommer:

BOKHYLLELESING 2016

FØRSTE RUNDE - Uke 3, 18. januar - 24. januar:

- Les ei bok med rødt omslag

ANDRE RUNDE - Uke 9, 29. februar - 6. mars:

- Les ei bok som opprinnelig er skrevet på tysk

TREDJE RUNDE - Uke 15, 11. april - 17. april

- Les et middelalderverk (fra mellom år 500-1500)

FJERDE RUNDE - Uke 21, 23. mai - 29. mai

- Les ei novelle- eller diktsamling fra 2000-tallet

FEMTE RUNDE - Uke 27, 04. juli - 10. juli

- Les ei bok på svensk eller dansk

SJETTE RUNDE - Uke 33, 15. august - 21. august

- Les en oppfølger

SJUENDE RUNDE - Uke 39, 26. september - 02. oktober

- Les et skuespill av en norsk forfatter

ÅTTENDE RUNDE - Uke 45, 7. november - 13. november

- Les ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur

NIENDE RUNDE - Uke 51-52, 19. desember - 31. desember

- Les ei julebok

(NB: Siste runde er valgfri, og vi er svært romslige med definisjonen av "julebok" - det kan være ei kalenderbok, ei bok som handler om jula, eller rett og slett ei bok du fikk til jul...)

Mer informasjon vil som sagt komme på ei egen side etter hvert. Og har du ikke ei bok som passer perfekt, så kan du gjerne lese ei bok som passer litt. Det er bedre å lese noe enn å ikke lese i det hele tatt! Så får du kanskje rydda litt i ulesthyllene, du også?

Velkommen til alle sammen, lykke til med bokvalgene og god les!

Bokhyllelesing 2015 - ei oppsummering

Leseåret 2015 er kommet og gått, forunderlig fort, og vi bokhyllelesere har hver sjette uke lest oss igjennom ni ulike kategorier i forbindelse med leseutfordringa Bokhyllelesing 2015. Men hvordan gikk det, egentlig? Hvilke kategorier var populære, og hvilke var vanskelige? Hvilke lesere falt helt av, og hvem har deltatt hele veien, hvis noen? Her er en aldri så liten oppsummering. Gi beskjed om noe ikke stemmer!

Til første runde, i uke 2, leste vi ei bok med grønt omslag. 

Disse var påmeldt:

- Silje skal lese The Diary of a Provincial Lady av E.M. Delafield

- Birthe skal lese Kjerringer av Helene Uri

- Silje skal lese Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug og Finne ly av Aina Basso

- Hedda skal lese Erec og Enide av Chrétien de Troyes

- Elida skal lese Luka og livets flamme av Salman Rushdie

- Marianne skal lese Den verden vi fant av Thrity Umrigar

- Bjørg skal lese Inn i elden av Aina Basso

- Gro skal lese Under de dype skyggene av løvtunge trær av Kari Fredrikke Brænne

- Signe skal lese Godnatt Mister Tom av Michelle Magorian

- Trudelutt skal lese Søndager i august av Patrick Modiano

- Astrid Terese skal lese Finne ly av Aina Basso

- Berit skal lese Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery

- Haruhi skal lese Fangirl av Rainbow Rowell

Disse fullførte:

- Silje leste The Diary of a Provincial Lady av E.M. Delafield

- Birthe leste Kjerringer av Helene Uri

- Silje leste Finne ly av Aina Basso

- Hedda leste Erec og Enide av Chrétien de Troyes

- Elida leste Luka og livets flamme av Salman Rushdie

- Marianne leste Den verden vi fant av Thrity Umrigar

- Gro leste Under de dype skyggene av løvtunge trær av Kari Fredrikke Brænne

- Signe leste Godnatt Mister Tom av Michelle Magorian

- Trudelutt leste Søndager i august av Patrick Modiano

- Astrid Terese leste Finne ly av Aina Basso

- Berit leste Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery

- Haruhi leste Fangirl av Rainbow Rowell

Frafall: 1

Til andre runde, i uke 8, leste vi et skuespill fra antikken.

Disse var påmeldt:

- Silje skal lese Odysseen av Homer

- Birthe skal lese Iliaden av Homer

- Hedda skal lese Medeia av Euripides

- Bjørg skal lese Kong Oidipus av Sofokles

- Signe skal lese Medeia av Euripides

- Astrid Terese skal lese Orestien av Aiskylos

- Trudelutt skal lese Antigone av Sofokles

- Marianne skal lese En midtsommernattsdrøm av William Shakespeare

Disse fullførte:

- Silje leste Odysseen av Homer

- Hedda leste Medeia av Euripides

- Signe leste Medeia av Euripides

- Astrid Terese leste Orestien av Aiskylos

- Trudelutt leste Antigone av Sofokles

- Marianne leste En midtsommernattsdrøm av William Shakespeare

Frafall: 2

Til tredje runde, i uke 14, leste vi ei europeisk novelle- eller diktsamling fra 1900-tallet.

Disse var påmeldt:

- Silje skal lese The Bloody Chamber av Angela Carter

- Birthe skal lese Det golde landet av T. S. Eliot

- Elida skal lese Den mystiske plumpudding av Agatha Christie

- Hedda skal lese Brukshistorier og Efterlatte arbeider av Ragnhild Jølsen

- Bjørg skal lese The Collected Poems av Sylvia Plath

- Trudelutt skal lese Dublinere av James Joyce

- Gro skal lese Karusellmusikk av Jo Nesbø

- Signe skal lese Vårt daglige brød av Tor Obrestad

- Astrid Terese skal lese 21 noveller av Doris Lessing

- Marianne skal lese Kykelipi av Jan Erik Vold

Disse fullførte:

- Silje leste The Bloody Chamber av Angela Carter

- Elida leste Den mystiske plumpudding av Agatha Christie

- Hedda leste Brukshistorier og Efterlatte arbeider av Ragnhild Jølsen

- Trudelutt leste Dublinere av James Joyce

- Gro leste Karusellmusikk av Jo Nesbø

- Signe leste Vårt daglige brød av Tor Obrestad

- Astrid Terese leste 21 noveller av Doris Lessing

- Marianne leste Kykelipi av Jan Erik Vold

Frafall: 2

Til fjerde runde, i uke 20, leste vi ei bok som opprinnelig var skrevet på russisk.

Disse var påmeldt:

- Silje skal lese Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij

- Birthe skal lese Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij

- Hedda skal lese Døde sjeler av Nikolaj Gogol

- Bjørg skal lese Dr. Zhivago av Boris Pasternak

- Signe skal lese Far Goriot av Honoré de Balzac

- Trudelutt skal lese Hvite netter av Fjodor Dostojevskij

- Astrid Terese skal lese Hyrdefløyten av Anton Tsjekhov

- Monika skal lese Cancer Ward av Aleksandr Solzjenitsyn

- Elida skal lese Spilleren av Fjodor Dostojevskij

Disse fullførte:

- Hedda leste Døde sjeler av Nikolaj Gogol

- Trudelutt leste Hvite netter av Fjodor Dostojevskij

- Elida leste Spilleren av Fjodor Dostojevskij

Frafall: 6

Til femte runde, i uke 26, leste vi ei bok som handla om barndom.

Disse var påmeldt:

- Silje skal lese A tree grows in Brooklyn av Betty Smith

- Birthe skal lese Trylleglasset av Torborg Nedreaas

- Elida skal lese Anne of Green Gables av L.M. Montgomery

- Hedda skal lese Jungelboken av Rudyard Kipling

- Trudelutt skal lese Why be happy when you could be normal? av Jeanette Winterson

- Bjørg skal lese Barndom, Ungdom av J. M. Coetzee

- Gro skal lese En tiger for en engel av Anne B. Ragde

- Signe skal lese To Kill a Mockingbird av Harper Lee

- Astrid Terese skal lese Den stumme gutten av Parinoush Saniee

- Monika skal lese Alice i Eventyrland av Lewis Carroll

Disse fullførte:

- Silje leste A tree grows in Brooklyn av Betty Smith

- Elida leste Anne of Green Gables av L.M. Montgomery

- Hedda leste Jungelboken av Rudyard Kipling

- Trudelutt leste Why be happy when you could be normal? av Jeanette Winterson

- Gro leste En tiger for en engel av Anne B. Ragde

- Signe leste To Kill a Mockingbird av Harper Lee

Frafall: 4 

Til sjette runde, i uke 32, leste vi ei bok fra 1990-tallet.

Disse var påmeldt:

- Silje skal lese Alias Grace av Margaret Atwood

- Birthe skal lese Seierherrene av Roy Jacobsen

- Elida skal lese Possession av A.S. Byatt

- Hedda skal lese Besettelse av A.S. Byatt

- Trudelutt skal lese Förflutenhetens landskap av Peter Englund

- Bjørg skal lese S-trilogien av Stig Sæterbakken

- Gro skal lese Før du sovner av Linn Ullmann

- Signe skal lese ?

- Astrid Terese skal lese Dobbeltgjengeren av Dean Koontz

- Monika skal lese Jazz av Toni Morrison

Disse fullførte:

- Silje leste Alias Grace av Margaret Atwood

- Hedda leste Hamlet av William Shakespeare

- Trudelutt leste Förflutenhetens landskap av Peter Englund

- Gro leste Før du sovner av Linn Ullmann

- Signe skreiv om Harry Potter

- Elida leste This Side of Brightness av Colum McCann

Frafall: 4

Til sjuende runde, i uke 38, leste vi ei bok av en forfatter som skriver på fransk.

Disse var påmeldt:

- Silje skal lese A novel bookstore av Laurence Cosse

- Birthe skal lese Det annet kjønn av Simone de Beauvoir

- Elida skal lese The Elegance of the Hedgehog av Muriel Barbery

- Hedda skal lese Far Goriot av Honoré de Balzac

- Bjørg skal lese Saman er ein mindre aleine av Anne Gavalda

- Gro skal lese ei bok av Anna Gavalda

- Signe skal lese Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda

- Astrid Terese skal lese Triumfbuen av Erich Maria Remarque

- Trudelutt skal lese Tiden og den frie viljen av Henri Bergson

- Monika skal lese Thérèse Desqueyroux av François Mauriac

- Elisabeth skal lese To erotiske fortellinger av Marguerite Duras

Disse fullførte:

- Silje leste Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery

- Elida leste David Golder av Irène Némirovsky

- Hedda leste Far Goriot av Honoré de Balzac

- Gro leste Ein vakker dag av Anna Gavalda

- Trudelutt leste Tiden og den frie viljen av Henri Bergson

- Elisabeth leste To erotiske fortellinger av Marguerite Duras

Frafall: 5

Til åttende runde, i uke 44, leste vi ei bok fra 1800-tallet.

Disse var påmeldt:

- Silje skal lese The Woman in White av Wilkie Collins

- Birthe skal lese Idioten av Fjodor Dostojevskij

- Elida skal lese The Scarlet Letter - Nathaniel Hawthorne

- Hedda skal lese noe av Alexander L. Kielland

- Bjørg skal lese Rødt og svart av Stendhal

- Astrid Terese skal lese The Pickwick Papers av Charles Dickens

- Monika skal lese Moby Dick av Herman Melville

- Trudelutt skal lese Fred av Arne Garborg

- Elisabeth skal lese Agnes Grey av Anne Brontë

- S. Rolfsønn skal lese Mysterier av Knut Hamsun

- Beathe skal lese Mansfield Park av Jane Austen

Disse fullførte:

- Silje leste Dr. Jekyll and Mr. Hyde av Robert Louis Stevenson

- Elida leste Hard Times av Charles Dickens

- Hedda leste Novelletter og Garman & Worse av Alexander L. Kielland
- Monika leste Moby Dick av Herman Melville

- Trudelutt leste Fred av Arne Garborg

- Elisabeth leste Agnes Grey av Anne Brontë

- Beathe leste Mansfield Park av Jane Austen

Frafall: 4

Til niende runde, i uke 50, leste vi ei bok av en forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur. 

Disse var påmeldt:

- Silje skal lese Jenny av Sigrid Undset

- Birthe skal lese Martha Quest av Doris Lessing

- Elida skal lese Lotte i Weimar av Thomas Mann

- Hedda skal lese Bestemødrene av Doris Lessing

- Bjørg skal lese Den gyldne notatbok av Doris Lessing

- Gro skal lese ?

- Signe skal lese En dag i Ivan Denisovitsj' liv av Aleksandr Solzjenitsyn

- Astrid Terese skal lese Om Amor og andre demoner av Gabriel García Márquez

- Monika skal lese Sult av Knut Hamsun

- Trudelutt skal lese Irland forteller av W.B. Yeats, S. Beckett, S. Heaney m.fl.

- Elisabeth skal lese Elskede av Toni Morrison

Disse fullførte:

- Silje leste Jenny av Sigrid Undset

- Elida leste Søndager i august av Patrick Modiano

- Hedda leste Dagdrivergjengen av John Steinbeck

- Gro leste Utsikten fra Castle Rock av Alice Munro

- Signe leste The Waste Lands and Other Poems av T. S. Eliot

- Elisabeth leste Elskede av Toni Morrison

Frafall: 5

Oppsummering

Av oversikta over, kan vi se at det i alle fall ikke er noe gæli med intenderte lesemål og gode leseforsetter. Men av og til kan det skorte litt på gjennomføringa - og sånn er det jo, når en skal kombinere helst mange og noen ganske tjukke bøker med en travel hverdag som krever sitt og mer til. De første rundene var definitivt best, da var frafallet bare på en eller to personer. Deretter økte det drastisk. Likevel syns jeg at den totale gjennomføringa ikke er så verst, for stort sett har omtrent halvparten av deltakerne fullført rundens leseutfordring. Ett unntak er fjerde runde - de russiske bøkene var tydeligvis ikke så forferdelig populære... Kan det ha noe med lengden å gjøre? I de siste rundene er det et nokså jevnt frafall, men hvem det er, varierer.

Det er ei "hard kjerne" som etter hvert trer fram som litt ekstra utholdende og ganske pliktoppfyllende lesere. Ett ekstra klapp på skuldra til dere! En fin gjeng er vi, bestående av meg sjøl, Trudelutt, Silje, Elida, Gro og Signe. Og det er blant disse fem (jeg skal sjølsagt ikke belønne meg sjøl) den heldige mottaker av ei lita bokpakke skal trekkes. Men hjelp av de gode, gamle navnelappene, ei tjukk lue og en nøytral uttrekker, er det bare å gratulere Signe! Pakke kommer til deg per post så snart jeg får adressa di.

Tusen takk til alle som har deltatt, lest, tenkt, skrevet, kommentert og vært en stor eller liten del av Bokhyllelesing 2015! Vi begynner på ny frisk 18. januar. Velkommen skal du være!