Strukturell rasisme: et forskningsnotat

Sindre Bangstad STRUKTURELL RASISME Rapporten er utgitt av: KIFO Rapport 2021: 1 Sindre Bangst ad STRUKTURELL RASISM E ET FORSKNINGSNOTAT KIFO Rapport 2021: 1 KIFO Rapport 2021: 1 Rapport en er ut gitt av KIFO, Inst it ut t for kirke-, religions- og livssynsforskning Øvre Slot t sgat e 2B, 0157 Oslo w w w .kifo.no [email protected] ISBN 978-82-92972-57-1 ISSN 0807-7517 2 FO RO RD Det t e not at et er en bearbeidet og revidert ut gave av et forskningsnot at først publisert i rapport en St rukt urell rasisme i Bergen (Oslo: Vist a Analyse/ KIFO, 2021). Det opprinnelige not at et ble ut arbeidet i november 2020: den bearbeidet e og revidert e ut gaven er ut arbeidet i mai 2021. Not at et st år for forfat t erens egen regning. Sindre Bangst ad, Forsker II, KIFO 21.05.2021 Forfat t er har vært Sindre Bangst ad, KIFO, og prosjekt leder på KIFO har vært Sindre Bangst ad, KIFO. 3 I N N H O LD FORORD ........................................................................................................................................................... 3 INNHOLD .......................................................................................................................................................... 5 SAM M ENDRAG ................................................................................................................................................ 7 1. RASISM EBEGREPET .................................................................................................................................. 9 2. ‘RASE’ OG RASISM E................................................................................................................................ 13 3. STRUKTURELL ELLER SYSTEM ISK RASISM E ............................................................................................. 15 4. INTERSEKSJONALITET............................................................................................................................. 19 5. HVA VET VI OM OM FANGET AV STRUKTURELL RASISM E I NORGE? ....................................................... 21 LITTERATURLISTE ........................................................................................................................................... 25 5 SA M M EN D RA G Begreper som rasisme, rasialisering og st rukt urell eller syst emisk rasisme har de sist e årene vært gjenst and for omfat t ende begrepsdebat t er både i og ut enfor akademiske kret ser i Norge som i andre land. Det ligger da også i sakens nat ur at begreper som fungerer både deskript ivt og normat ivt - eller som alt så sier noe om både hvordan verden er og hvordan verden bør være - vil bli gjenst and for debat t . Et hovedspørsmål for empirisk forskning på rasisme, rasialisering og st rukt urell eller syst emisk rasisme vil være hvordan disse begrepene kan operasjonaliseres for undersøkelsesmessige formål. Formålet med det t e kort e forskningsnot at et er (1) å int rodusere begrepene slik de defineres i relevant forskningslit t erat ur på norsk og på engelsk og (2) å present ere relevant og nyere forskningslit t erat ur på fenomenene, og t ilgrensende fenomener som diskriminering . Jeg vil også present ere t eorier og forskningslit t erat ur på int erseksjonalit et . Det t as forbehold om at et slikt kort not at selvsagt ikke kan t ilby noen ut tømmende eller fullst endig kunnskapsst at us for felt et . 7 1 . RA SI SM EBEGREPET Begrepet rasisme er i seg selv et nokså nyt t og moderne begrep. Den først e regist rert e bruken av begrepet i st andardordboken Oxford English Dict ionary skriver seg fra 1903 (Zimmer 2020). Det er imidlert id lit e som t yder på at begrepet ble særlig akt ivt brukt i t iårene som fulgt e. Begrepet fikk imidlert id noe av et gjennombrudd da den t ysk-jødiske legen M agnus Hirschfeld (1868-1935) t ok det i bruk på 1930-t allet , og da i kont ekst av en bok om den fremvoksende t yske nazismen og dens nært t ilknyt t ede ant isemit t isme (Bangst ad og Døving 2015). En grunnleggende ut fordring i all forskning på rasisme er spørsmålet om hvordan rasisme skal defineres og operasjonaliseres. M edieforskeren Gavan Tit ley har argument ert for at selve rasismebegrepet s diskut erbarhet [ debat abilit y] eller alt så de st adig t ilbakevendende kampene i offent lighet en om hvordan begrepet skal defineres, hva som skal t elles som rasisme, og hvem som har ret t en t il å definere det og for hvilke formål har bet ydelige konsekvenser for samfunnet s villighet t il å navngi og å mot arbeide rasisme (Tit ley 2019: 8). I en norsk kont ekst er det eksempelvis her verdt å nevne at selve begrepet rasisme i st or grad var t abuisert i så vel norsk offent lighet som i offent lig forvalt ning i perioden mellom det rasist isk mot ivert e drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i Oslo i 2001 (Bangst ad 2020), og Anders Behring Breiviks høyreekst reme t errorangrep i Oslo og på Ut øya i 2011 (Bangst ad 2014). I st edet foret rakk man det betydningsmessig nærst ående, men samt idig langt mildere begrepet diskriminering . Diskrimineringsbegrepet var da også et alt ernat iv som ble anbefalt av sent rale norske samfunnsforskere net t opp fordi det fremst od som mindre bet ent (Rogst ad og M idt bøen 2010). At det har vært bet ydelig mot st and fra polit isk hold mot å bruke begrepet akt ivt , er også synlig gjennom det fakt um at det da Solberg II-regjeringen i 2019 la frem Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av et nisit et og religion 2020-23 (Regjeringen 2019), så var det hele syt t en år siden sist gang noen norsk regjering hadde lagt frem en handlingsplan mot rasisme. Det t e var under Bondevik II-regjeringen i 2002 (Arbeids- og Inkluderingsdepart ement et 2002). Det er ingen grunn t il å t ro at offent lige t ilt ak mot rasisme og diskriminering var blit t mindre nødvendige eller presserende i forløpet av den akt uelle perioden. For norske myndighet er ble i den akt uelle perioden ble ut sat t for gjent at t krit ikk fra int ernasjonale organer med mandat t il å overvåke og å vurdere hvorvidt st at lige t ilt ak mot rasisme eller mangel på slike ivaret ar Norges int ernasjonale konvensjonsforplikt elser. Blant disse er FNs Rasediskrimineringskommisjon i Genève, og Europarådet s Europeiske Kommisjon M ot Rasisme og Int oleranse (ECRI).1 Nasjonale myndighet er i Norge har blant annet som en følge av vedvarende mobilisering fra akt ører i det sivile samfunn samt polit iske akt ører, t at t bet ydelige skrit t de sist e årene i ret ning av å anerkjenne at rasisme og diskriminering er vedvarende ut fordringer i det norske samfunnet . Det t e reflekt eres da også i Regjeringens Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av et nisit et og religion (Regjeringen 2019) og Regjeringens Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (Regjeringen 2020). Bergen kommunes init iat iv t il en kart legging av erfaringer med st rukt urell rasisme blant minorit et er i Bergen må også sees i lys av det te. 1 For det te, se blant annet rapport er fra Europarådet s ECRI (European Commission Against Racism And Int olerance) fra 2004, 2012 og 2016: ht t ps:/ / w w w .coe.int / en/ w eb/ european-commission-against -racism-and-int olerance/ norw ay og fra FNs Rasediskrimineringskommisjon i Geneve (UN-CERD) fra 2019: ht t ps:/ / t bint ernet .ohchr.org/ _layout s/ 15/ t reat ybodyext ernal/ Dow nload.aspx?symbolno=CERD/ C/ NOR/ CO/ 23-24& Lang=En 9 Arbeid mot rasisme dreier seg grunnleggende set t om å ivaret a idealer om like menneskeret t ighet er, like st at sborgerlige ret t ighet er og likebehandling under loven som st år sent ralt i et hvert liberalt demokrat i. M en ant irasismen har ikke bare menneskeret t ighetene og de m enneskerett ighet sbasert e ideene om et hvert menneskes medfødt e krav på likeverd på sin side. Den kan også påberope seg å ha vit enskapen på sin side, et t ersom det et t er hvert er oppnådd st or grad av konsensus innen så vel samfunnsvit enskapen som nat urvit enskapen om at ‘raser’ ikke kan sies å ha en biologisk realitet (Sussman 2014), og at genet iske forskjeller mellom grupper ikke lar seg forstå eller beskrive m ed begreper som ‘rase.’ (Rut herford 2021). Det er ikke uvanlig – heller ikke i en norsk akademisk kont ekst – å hevde at ant irasismen bidrar t il å «opprett holde ideer og begreper om rase.» 2 Argumentet er imidlert id ut t rykk for en grunnleggende misforst åelse: hvis noen sosial og polit isk bevegelse over adskillige t iår har bidrat t t il å underminere den sosiale og polit iske forest illingen om at «raser» skulle ha en biologisk eksist ens, er det net t opp ant irasismen og ant irasist iske forskere (se Gilroy 2000 for et sent ralt nyere bidrag.) Å anerkjenne at rasisme og diskriminering eksist erer er slet t og overhodet ikke det samme som å erklære at «alt » er rasisme. Det er imidlert id grunn t il å underst reke at det selv ikke i den et t er hvert svært omfat t ende int ernasjonale forskningslit t erat uren på rasisme eksist erer noen definit iv konsensus om hvordan rasisme skal defineres og event uelt operasjonaliseres. Rasisme er et begrep som kombinerer både deskript ive («å beskrive verden som den er») og normat ive («å beskrive verden som den burde være») element er. Det ligger derfor i sakens nat ur at begrepet i likhet med liknende vit enskapelige begreper vil være omst ridt . I likhet med andre vit enskapelige begreper av denne art , finner vi derfor grunn t il å presisere at vit enskapelige definisjoner av rasisme kan være mer eller mindre gode, og omgit t av st ørre eller mindre grad av konsensus. I et bidrag t il lit t erat uren på det t e felt et i Norge fra de sist e årene definerer Bangstad og Døving (2015) rasisme som «en generalisering i form av at mennesker t illegges best emt e egenskaper på bakgrunn av sin t ilhørighet i en best emt gruppe, og at disse egenskapene defineres som så negat ive at det ut gjør et argument for å holde medlemmer av gruppen på avst and, ekskludere dem, og om mulig akt ivt diskriminere dem. En slik negat iv generalisering kan kalles rasisme, uavhengig av om den begrunnes med folks hudfarge, religion, språk eller kult ur» (Bangst ad og Døving 2015: 16, se også Helland 2019). Her ser vi også at diskriminering må kunne vurderes som et konkret ut fall av rasisme, og ikke bare som et alt ernat iv t il rasismebegrepet . Som det fremgår av denne definisjonen, er alt så rasisme å forst å som noe mer omfat t ende enn holdninger om praksiser forankret i ideer om biologiske «raser», hudfarge eller fenot ypiske t rekk. Det har vært allment opplest og vedt at t i det offent lige Norge siden 1970-t allet at «raser» ikke har noen egent lig biologisk eksist ens, og man har som en følge av det t e også i st or grad erst at t et enhver referanse t il «rase» i offent lig sammenheng med begrepet «et nisitet .» Norsk offent lig debat t og også den akademiske fagdebat ten om rasisme og diskriminering har i økende grad de senere år t at t høyde for ut viklingen innen int ernasjonal forskning på rasismen som et hist orisk fenomen, og som et samt idsfenomen. Det er imidlert id fort sat t en diskrepans mellom begrepsbruk i og ut enfor akademia på det t e felt et i Norge. Norske leksikalske st andarddefinisjoner av rasisme så vel som norsk ret t spraksis på felt et t ok innt il for få år siden ut gangspunkt i en forut set ning om at man ut elukkende kunne snakke 2 For en variant av denne påst anden fra norsk akademisk hold, se Berg-Eriksen som sit ert i Simenst ad (2011). Påst anden fremsett es også av Birkelund (2021). 10 om rasisme når det var snakk om ideer og/ eller praksiser basert på sosiale forest illinger om biologi (hudfarge og/ eller fenot ypiske t rekk) og/ eller t alehandlinger basert på sosiale forest illinger om »rase.»3 Det t e t il t ross for at man i int ernasjonal forskningslit t erat ur på rasisme alt siden 1980-t allet hadde not ert fremvekst en av former for rasisme som var forankret i sosiale og polit iske forest illinger om kult urelle eller religiøse forskjeller. Det t e skift et er i forskningslit t erat uren blit t omt alt som et skift e i ret ning av såkalt kult urrasisme (St olcke 1995) eller nyrasisme (Balibar og Wallerst ein 1991). Senere t iårs forskning på rasismens historie i Europa (se for eksempel Fredrickson 2015 og Bet hencourt 2013) indikerer imidlert id at bet oningen av kult urelle og/ eller religiøse forskjeller som et sent ralt element i begrunnelser for og av rasisme i en europeisk kont ekst på ingen måt e kan bet rakt es som noe særskilt nyt t . Sent rale rasismehistorikere som George M . Fredrickson og Francisco Bet hencourt har ident ifisert rasismen mot personer med jødisk eller muslimsk bakgrunn som hadde konvert ert t il kat olisismen under den kat olske gjenerobringen [ la Reconquist a] av den iberiske halvøy på 1200-t allet og deres et t erkommere, som det først e eksempelet på rasisme i en europeisk kont ekst . Det sent rale her er at de kat olske erobrerne på det t idspunkt slet t ikke operert e med noe biologisk begrep om ‘rase’: la raza referert e ist eden t il «adelig byrd» eller «rang.» Ut gangspunkt et for rasisme var alt så ideer om negat ive essensielle egenskaper ved muslimer eller jøder som grupper, og disse ideene var forankret i ideer om kult ur og religion, snarere enn biologi. I en viss forst and kan man derfor si at når m uslimer i Norge og øvrige deler av Europa de sist e t iårene ser ut t il å ha blit t en gruppe som er langt mer ut sat te for rasisme, diskriminering og hat kriminalit et enn mange andre minorit et sgrupper, så er den hist oriske sirkelen i europeisk rasisme «slut t et .» I et slikt lys fremst år også den såkalt e vit enskapelige rasismen (ca. 1840-1945), som et hist orisk unnt ak, snarere enn en regel i europeisk rasisme. Den vit enskapelige rasismen var selvsagt på langt nær vit enskapelig , men en form for pseudovitenskap (Bangst ad 2017), Den såkalt e vit enskapelige rasismen vokst e da også frem som et result at av den europeiske opplysningst iden, fremvekst en av de moderne vit enskapene, og den fremvoksende europeiske kolonialismen i andre deler av verden. Den vekt la «rase»-biologiske forest illinger. Blant europeiske minorit et er er det da særlig jøder som blir mål for den ‘vit enskapelige rasismen.’ Som en konsekvens av denne ut viklingen går europeiske jøder fra å være mål for rasisme i kraft av ant akelser om deres religiøse t ilhørighet t il å være mål for rasisme i kraft av ant akelser om at de er en spesifikk ‘rase.’ Vi går alt så fra krist ent jødehat t il en sekulær ant isemit t isme (Eriksen, Harket og Lorenz 2005). Når den ‘vit enskapelige rasismen’ skulle vise seg å ha så kat ast rofale konsekvenser både i og ut enfor Europa, var det da også fordi at den ble målbåret og legit imert av int ellekt uelle, økonomiske og polit iske elit er. Norge var slet t ikke noe unnt ak fra denne ut viklingen. For også i Norge ut viklet det seg i den akt uelle perioden st erke vit enskapelige miljøer som forfekt et ‘vit enskapelig rasisme’ og ‘rasehygiene’, ikke minst innen fysisk ant ropologi. Norske «rase» vit enskapsmenn’ var da også i perioden 1920-1940 blant de sent rale premissleverandørene for de rasist iske forest illinger om den såkalte «nordiske rasens» «overlegenhet » som ble videreut viklet av sent rale rasehygienikere og rasevitenskapsmenn i NaziTyskland i perioden 1933 t il 1945. 4 Det hadde prakt iske og mat erielle konsekvenser for så vel minorit et er som urbefolkninger i moderne norsk hist orie. Det er eksempelvis et demonst rerbart fakt um at st at lig norsk assimileringspolit ikk mot samene helt inn i vår egen t id var forankret i sosiale og polit iske forest illinger om at samene skulle t ilhøre en «laverestående rase» (Eidheim 1969), og at 3 Eksempelvis var det først i 2019 at St ore Norske Leksikon fikk på plass en oppslagsart ikkel om rasisme som t ar ut gangspunkt i at rasisme kan være forankret i noe annet enn forest illinger knyt t et t il biologi og hudfarge (Skorgen, Ikhdahl og Berg-Nordlie 2021). 4 For det te t emaet , se særlig Kyllingst ad (2016), Emberland og Kot t (2013) og St rat igakos (2020). 11 st eriliseringspolit ikken i perioden 1934-1977 var forankret i ideer om «rasehygiene» som særlig var ret t et mot og rammet t at erene (Haave 2000, Brust ad, Lien, Rosvoll og Vogt 2017). 12 2 . ‘ RA SE’ O G RASI SM E Rasisme forankret i forest illinger knyt t et t il biologiske t rekk eller ‘rase’ ble i og med folkemordet på europeiske jøder under nazismen i Europa 1939-1945 i st or grad diskredit ert også i int ellekt uelle og akademiske kret ser. Det er nå st or grad av enighet både i samfunnsvit enskapelige og nat urvit enskapelige fag om at ulike ‘raser’ i en egent lig biologisk forstand ikke eksist erer. Blant annet er det slik at de genet iske forskjellene mellom individer, som anses å t ilhøre en og samme genet iske gruppe er langt st ørre enn vi har ant at t . Den nye genet ikken indikerer også at det hist orisk set t har vært langt st ørre grad av kont akt og ut veksling mellom grupper i ulike deler av verden enn vi har ant at t (Rut herford 2021). I fagt ermer het er det derfor gjerne at ‘rase’ er et sosialt konst rukt eller alt så en sosial forest illing. Like fullt vet vi at ‘rase’-basert e forest illinger fort sat t er ut bredt e, og har bet ydelige mat erielle, sosiale og økonomiske konsekvenser for individer av ent en innvandrer- og/ eller minorit et sbakgrunn som ut set t es for det vi kaller for rasialisering. ‘Rase’ er med andre ord «virkelig fordi rase er sosialt virkelig, ikke fordi rase er biologisk» (Emirbayer og Desmond 2015: 10). M ed rasialisering mener vi en prosess der individer med ant at t eller virkelig t ilknyt ning t il en best emt gruppe t ilskrives negat ive egenskaper eller karakt ertrekk som er så generalisert e og best emmende at de blir ‘rase’-liknende (M urji og Solomos 2005). Eller ut t rykt på en annen måt e, så innebærer rasialisering at man t ilskriver en ‘rase’-messig betydning t il en t idligere ‘rase’-messig uklassifisert relasjon, sosial praksis eller gruppe (Omi og Winant 1994). I europeisk forskningslit t eratur på t emaet rasialisering fra de sist e t o t iårene har rasialiseringsperspekt ivet særlig vært fremhevet som anvendbar med henblikk på det individer med muslimsk minorit et sbakgrunn opplever (M eer og M odood 2009). Det innvendes her oft e at muslimer ikke er en «rase» og derfor ikke kan rammes av rasisme. M en det t e er en feilslut ning, som forut set t er at (a) «rase» eksist erer i en virkelig og biologisk forst and og (b) at rasisme forut set t er et begrep om «rase.» Det er opplagt at et begrep som «rasisme» et ymologisk er avledet av begrepet «rase»: det følger på ingen måt e logisk av det t e – som eksempelvis Birkelund (2021) hevder – at enhver bruk av begrepet rasisme forut set t er en aksept av «rase» som noe annet enn en sosial og polit isk forest illing eller alt så et sosialt konst rukt . For å si det med Coat es så er «rase rasismens barn, ikke dens far» (Coat es 2016). Fra en norsk kont ekst er det relat ivt veldokument ert at individer med muslimsk minorit et sbakgrunn er ut sat t for langt høyere grad av negat ive fordommer enn individer med ikkemuslimsk bakgrunn (Hoffmann og M oe 2018); at individer med muslimsk minorit et sbakgrunn opplever mer diskriminering på boligmarkedet (Andersson, Jakobsson og Kot sadam 2012) og arbeidsmarkedet (M idt bøen og Rogst ad 2012; Larsen og Di St asio 2019); og at muslimer er overrepresent ert som ofre for hat kriminalit et i Norge (Oslopolit iet 2020)5. At individer med muslimsk bakgrunn er mer ut sat t for diskriminering på ulike samfunnsarenaer, bekreft es også av analyser fra St at ist isk Sent ralbyrå (SSB) (se Barst ad 2019). Imidlert id er det grunn t il å påpeke at det er all grunn t il å ant a ‘rase’-basert e forest illinger fort sat t inngår som et sent ralt element i rasisme også i vår t id og i vår egen kont ekst . For det fremgår også av HL-Sent eret s rapport (Hoffmann og M oe 2018) og hat krimst at ist ikk fra at individer med mørk hudfarge rammes av langt mer negat ive fordommer og er mer ut sat t e for hat kriminalitet enn andre i Norge. M ed kult ursosiologen St uart Hall (1932-2014) kan vi bet rakt e ‘rase’ som en ‘flytende’ eller ‘glidende’ 5 At individer med muslimsk bakgrunn synes å være mer ut sat t for hat kriminalit et enn andre, er også en av bakgrunnene for at det i den nye st at lige handlingsplanen mot muslimhat er foreslåt t å innføre en separat regist rering for hat kriminalit et der hat mot ivet er knyt t et t il offeret s m uslimske bakgrunn (Regjeringen 2020). 13 signifikant som kan endre innhold over t id og avhengig av st ed. Ifølge Hall ut gjør ‘rase’-basert e virkelighet sforst åelser en så grunnleggende måt e å erfare og klassifisere verden og menneskelige forskjeller i verden på at vi ikke kommer ut av disse forst åelsene bare ved å endre begrepene vi bruker om disse erfaringene (Hall 2020). I Norge har vi helt siden 1970-t allet , blant annet under st erk innflyt else fra norsk samfunnsforskning (se eksempelvis Bart h 1969) vært vant t il at det korrekte begrepet å bruke om menneskelige forskjeller er et nisit et og ikke «rase.» Hvis vi t enker på måt en et begrep som et nisk norsk brukes og forst ås på i samt idens Norge ser vi imidlert id klart og t ydelig Halls poeng. Når noen sier et nisk norsk, vil de flest e umiddelbart tenke på en ‘hvit norsk kvinne eller mann’, selv om begrepet alt så på langt nær forut sett er dett e. Her har det de sist e t iårene funnet st ed en ut vikling der også akt ører på den innvandrings- og muslimfiendt lige yt re høyresiden for lengst har forst åt t at anklager om rasisme let tere kan ret t es mot dem hvis de fortset t er å snakke om «raser»6, og derfor unngår det 7. Den dominerende formen for rasisme i vår t id er med andre ord det Eduardo Bonilla-Silva har karakterisert som en ‘rasisme ut en raser’ (Bonilla-Silva 2018; for en god norsk anvendelse av Bonilla-Silvas analyser, se Helland 2014). Det er alt så, som Hall påpekt e, vikt ig å underst reke at det ikke er mulig «å ekst rapolere en felles og universell st rukt ur t il rasismen, som forblir den samme, ut enfor dens spesifikke hist oriske lokalisering» (Hall 2021: 234). M ed andre ord: rasismen og dens ut t rykk endrer seg med t id og st ed. På den andre siden har vi det sist e t iåret også set t hvordan klassisk ‘raset enkning’ st adig vekk forsøkes legit imert og ut bredt på nye og kreat ive måt er, ikke minst via sosiale medier (Saini 2019). Tit ley (2020) påpeker i et sent ralt bidrag at akt ører på den yt re høyresiden de sist e t o t iårene med st or suksess har anvendt seg av ideer om yt ringsfrihet for å legit imere stadig mer ekst reme former for rasist iske hat yt ringer og avhumaniserende retorikk. På den ene siden kan mye t yde på at rasisme i samt iden av mange akt ører ut t rykkes st adig mer åpent og ut en skånsel via sosiale medier. På den andre siden kan det virke som om langt mer moderat e, men også mer ut bredt e former for rasisme og/ eller diskriminering, i vår t id ut t rykkes i langt mer subt ile og vanskelig ident ifiserbare former (Emirbayer og Desmond 2015: 3). Det t e er blant årsakene t il at enkelt e forskere på felt et har valgt å begrepsfest e disse mildere og mer subt ile ut t rykkene for rasisme som for eksempel nano-rasisme (M bembe 2017). I Norge har debat t er om ‘rase’ vært noe av et offent lig t abu ganske lenge (se M cInt osh 2015: 311). Det t e t abuet innebærer også at Norge og rest en av Norden i ut bredt e populære forest illinger blir bet raktet som noe av et hist orisk og samtidig unnt ak fra den globale hist orien om rasisme og kolonialisme, en hist orie som da oft e ident ifiseres med helt andre t ider og st eder. Det t e karakt eriserer en forsker som Alana Lent in som en ide om ‘frossen rasisme’ (Lent in 2020: 66), eller alt så en rasisme som represent erer noe fort idig og t ilbakelagt . I slike ideer blir også rasisme oft e redusert t il et spørsmål om individuelle holdninger snarere enn st rukt urelle føringer. 6 Se for eksempel Fangen (2001) for et t alende eksempel på hvordan relat ivt lavt ut dannet e og oft e marginalisert e norske nynazist er i Oslo på 1990-t allet også forst od det t e, og snakket om et nisit et, religion og kult ur ist edenfor «rase» og hudfarge når de snakket om innvandrere. Det t e st rat egiske skift et i måt en yt re høyre-akt ivist er med rasist iske polit iske agendaer omt aler menneskelige forskjeller på kan i realit et en spores t ilbake t il den såkalt e ’nye høyresiden’ [‘ la nouvelle droit e’] i Frankrike på 1970-t allet . En av de sent rale int ellekt uelle i denne bevegelsen var filosofen Alain de Benoist (1943 -), som net t opp anbefalt e sine t ilhengere å snakke om «kult ur» snarere enn »rase» av st rat egiske grunner. For ident it ærbevegelsen, se Zuquet e (2018); for det franske ‘nye høyre’, se Bar-On (2016). 7 Ret oriske ‘forsnakkelser’ der man også henfaller t il klassiske biologiske former for rasisme er imidlert id ut bredt også blant akt ører som ut ad hevder at de er «imot alle former for rasisme.» Se for eksempel Bangst ad (2016) og Bangst ad og Helland (2019) for eksempler på hvordan akt ører som St opp Islamiseringen av Norge (SIAN) og Human Right s Service (HRS) kolport erer også klassiske biologiske former for rasisme i sin ret orikk om islam og muslimer. 14 3 . STRU KTU RELL ELLER SYSTEM I SK RASI SM E Begreper som st rukt urell og syst emisk rasisme har eksist ert i den spesialisert e forskningslit t erat uren på rasisme en god st und allerede. Et nært beslektet begrep, som imidlert id ikke har en ident isk bet ydning med st rukt urell rasisme, nemlig inst it usjonell rasisme, har eksist ert enda lengre. Begrepet inst it usjonell rasisme ble int rodusert av den t rinidadiansk-født e afrikansk-amerikanske borgeret t ighet sakt ivist en og filosofen St okely Carmichael (senere Kw ame Turé) i boken Black Pow er , som han publiserte sammen med sosiologen Charles Hamilt on i 1967 (Carmichael og Hamilt on 1967). Når begrepet inst it usjonell rasisme er vikt ig å nevne i denne kont ekst en, er det fordi begrepet i likhet med begrepet st rukt urell rasisme et ablerer et rammeverk for analyse og beskrivelse av rasisme sent rert i samfunnsmessige st rukt urer snarere enn individuelle holdninger (Terry 2021). Den først e norske forskeren som anvender seg av perspekt ivet fra st rukt urell rasisme er så vidt jeg har kunnet bringe på det rene den nå avdøde norske sosialant ropologen M arianne Gullest ad i st udien Det norske set t med nye øyne (Gullest ad 2003). Det t e er i norsk sammenheng å anse som noe av et faglig pionerarbeid på forskningsfelt et . Gullest ads st udie ble imidlert id møt t av en svært negat iv respons fra nokså mange forskere fordi Gullest ad i sin st udie navnga en rekke norske forskerkollegaer som et t er hennes vurdering hadde bidrat t t il å legit imere st rukturell og syst emisk rasisme mot innvandrere og minorit et er i hennes egen samt id. Det endelige gjennombruddet for begrepet i norsk offent lighet er imidlert id særdeles ferskt: det kommer i kontekst av mobiliseringer t il st øt t e for Black Lives M at t er (BLM ) i USA og i prot est mot polit idrap mot afrikansk-amerikanske menn og kvinner våren 2020. Int ernasjonalt ser vi også at det først er med BLM -mobiliseringer i USA som bakt eppe at den aut orit at ive M erriam-Webst er Dict ionary høst en 2020 endrer sine oppslag om ordet rasisme t il også å inkludere en definisjon av st rukt urell rasisme (Zimmer 2020.) Som ordboken med det som åpenbart fremst år som en spesifikk henvisning t il den amerikanske kont ekst en definerer som «den syst emat iske undert rykkelsen av en rasemessig gruppe t il en annen gruppes sosiale, økonomiske og polit iske fordel; mer spesifikt : hvit t overherredømme» (M erriam-Webst er 2020). 8 Tekst eksemplene som M erriamWebst er-ordboken gir på det t e begrepet t ydeliggjør at begrepet skriver seg fra en radikal ant i-rasist isk int ellekt uell t radisjon. Blant de som er sit ert er den forhenværende Black Pow er-akt ivist en og den feminist iske akademikeren Angela Davis. Davis sine analyser og hennes underst rekning av at rasist iske ideer og praksiser har rammet kvinner annerledes enn menn (Davis 2019), er også en vikt ig forløper for det vi kan ident ifisere som en spesifikk svart feminisme [ black feminism ] (Collins 2008), hvorfra et begrep som int erseksjonalit et også skriver seg. I den norske akademiske debat t en om begrepet st rukt urell rasisme er det blant annet blit t anført at begrepet s klare og ut vet ydige opprinnelse i en amerikansk kontekst innebærer at det ikke er anvendbart i en norsk kont ekst . Det er nokså ubest ridt at den amerikanske kont ekst en, git t den lange og særpregede amerikanske historien med rasisme mot svart e amerikanere og set t lerkolonial rasisme mot den amerikanske urbefolkningen (indianerne) (M amdani 2020, Est es 2019), en hist orie som st art er få år et t er republikkens grunnleggelse, er nokså ulik den norske kontekst en. M en hvis det virkelig var slik at et begrep ut viklet av akademikere i USA og med t anke på analysen av hist oriske og samfunnsmessige st rukt urer i USA overhodet ikke kan anvendes i en annen kont ekst som Norge, og med t anke på analysen av norske st rukt urer, ville vi i realit et en st åt t overfor en form for deskript iv nominalisme som ville ha gjort langt de flest e akademiske begreper ugyldige i Norge. Det vi st år overfor i det t e argument et er en klassisk variant av det som på samfunnsvit enskapelig hold oft e bet egnes som 8 Hvis ikke annet er oppgit t er overset telsene i det t e not at et ved Sindre Bangst ad. 15 met odologisk nasjonalisme (Wimmer og Glick-Schiller 2003), og Erdal (2021) karakt eriserer da også med ret t e spørsmålet om «hvorvidt begreper bør import eres som pussig.» En pragmat isk mellomposisjon mellom en deskript iv nominalisme og en deskript iv universalisme vil med t anke på et begrep som st rukt urell rasisme være å påpeke at begreper som det t e kan være mer eller mindre anvendbare i ulike kont ekst er, snarere enn å bast ant avvise gyldighet en og anvendbarheten av et begrep ut enfor det s opprinnelseskont ekst . Det er i denne sammenheng verdt å nevne at Holbergprisvinneren fra 2019, professor Paul Gilroy i sin t ilt redelsesforelesning som professor i rase og rasialisering ved Universit y College London (UCL) og direkt ør for Sarah Parker Remond Cent re samme st ed senest 6. mai 2021 gjent at t e ganger brukte begrep som net t opp «st rukt urell rasisme» og «inst it usjonell rasisme» i sin beskrivelse av rasismen som rasialisert e minorit et er i St orbrit annia st år overfor før og nå (Gilroy 2021). Hvis det var slik at disse begrepene overhodet ikke kunne anvendes ut enfor sin opprinnelseskont ekst , alt så USA, fremst år det opplagt som nokså merkelig at en ledende forsker på felt et skulle anvende dem på den brit iske kont ekst en. I debat t en om begrepet i en norsk samfunnsvit enskapelig kont ekst er det også blit t fremhevet at et begrep som st rukt urell rasisme forut set t er en mer eller mindre det erminist isk reproduksjon av såkalt e «rasebasert e ordener» (Emirbayer og Desmond 2015) som er lit e egnet t il å fange inn de bet ydelige variasjoner i diskrimineringsmønst re som eksisterer og den oppadst igende sosiale mobilit et som spesielt et t erkommere av innvandrere i Norge fakt isk også opplever (se M idt bøen 2021 for det t e). Imidlert id er det ikke noe ved definisjonene av begrepet selv i amerikansk forskningslit t erat ur som hindrer en i å beskrive og å analysere det sammensat te i diskrimineringsmønst re eller for den del oppadst igende sosial mobilit et , verken i USA eller andre st eder. Omi og Winant (2015) beskriver blant annet de innrømmelsene som ble git t overfor rasialisert e minorit et er i USA som en følge av borgerret t ighet slovgivningen på 1960-t allet som et sosialt og empirisk fakt um som «ikke endret den underliggende st rukt urelle rasismen som var karakt erist isk for USA» (Omi og Winant 2015: 15). BonillaSilva (2018), som like siden hans publisering av en art ikkel om t emaet i American Sociological Review i 1997 (Bonilla-Silva 1997) har vært en sent ral referanse i forskning på st rukt urell rasisme i USA beskriver såkalt fargeblind rasisme eller rasisme ut en raser som den dominerende formen amerikansk rasisme mot svarte og andre minorit et er i USA ant ar i vår t id. M en selve ut gangspunkt et for Bonilla-Silva er rasismens endrede karakt er og begrunnelser som en følge av borgerret t ighet sbevegelsens seire på 1950- og 60-t allet . Begrepet st rukt urell rasisme impliserer heller ikke her en st at isk, det erminist isk eller udifferensiert rasisme som ikke endrer seg over t id. Det er med andre ord ut t rykk for en vranglesning når enkelt e ut legger Bonilla-Silva som å hevde at «rasisme finnes overalt » (se Brekke 2021 for denne formuleringen). Elgvins oppfordring t il forskere om å unngå t o yt t erpunkt er i debat t en t ilbyr i så måt e en langt mer konst rukt iv t ilnærming. Elgvin advarer på den ene side mot å aksept ere et (rikt ignok marginalt forekommende) premiss om at «norske samfunnsinst it usjoner» skulle våre «gjennomsyret av rasisme», men også på den andre siden (den langt mer ut bredt e holdningen) om «å la være å diskut ere det som fakt isk finnes av st rukt urell rasisme» (Elgvin 2021). Hva skiller så begreper som st rukt urell eller syst emisk rasisme fra et begrep som rasisme? Fordelen med et begrep som st rukt urell eller syst emisk rasisme er at dreier den analyt iske oppmerksomhet en fra individuelle holdninger og t il st rukt urelle føringer. I en slik analyse blir rasisme mer et spørsmål om sosiale praksiser enn om t anker og ideer som enkelt individer t il enhver t id måt t e ha. «Rasisme er først og fremst en sosial praksis, som bet yr at det er en handling eller en beveggrunn for handling, eller begge deler samt idig» som de afrikansk-amerikanske hist orikerne Karen E. Fields og Barbara J. Fields formulerer det (Fields og Fields 2014: 17). Det bet yr imidlert id ikke at individuelle holdninger, t anker 16 og ideer er ut en relevans også for analyser av st rukturell rasisme. St rukt urell rasisme kan også være konsekvensen av summen av individuelle handlinger i form av syst emat isk eller st rukt urell negat iv forskjellsbehandling av individer på grunnlag av vilkårlige karakt erist ika så som hudfarge, et nisk og/ eller nasjonal opprinnelse og religiøs t ilhørighet . For å t a et konkret eksempel på hvordan det t e kan ut t rykke seg i praksis: hvis det er en allment ut bredt oppfat ning blant norske polit iansat t e som arbeider i t ilknyt ning t il t ollen på norske flyplasser at individer med st at sborgerskap fra et afrikansk land og mørk hud er mer t ilbøyelige t il å være involvert i narkot ikasmugling t il Norge enn hvit e europeiske borgere, vil også risikoen for at individer med den først nevnt e bakgrunnen blir holdt t ilbake av polit i i t ollen ved ankomst t il norske flyplasser enn det risikoen vil være for individer med den sist nevnt e bakgrunnen. 17 4 . I N TERSEKSJO N ALI TET Begrepet int erseksjonalit et skriver seg som nevnt opprinnelig fra en svart afrikansk-amerikansk feminist isk t radisjon. Blant de afrikansk-amerikanske feminist iske forløperne for den t ypen analyt isk t enkning som kommer t il utt rykk gjennom int erseksjonelle perspekt iver finner vi ut vilsomt den nevnt e Angela Davis og hennes bok Women, Race And Class, som opprinnelig ble publisert i 1981 (Davis 2019). M en vi vil også nevne det såkalt e Combahee River Collect ive, hvis manifest «A Black Feminist St at ement » (Combahee River Collect ive 1982; se også Yamahht a-Taylor 2016) int rodusert e det et t er hvert så polit isk misbrukt e begrepet «ident it et spolit ikk», og den afrikansk-amerikanske lesbiske feminist en og forfat t eren Audre Lorde og hennes essaysamling Sist er Out sider (Lorde 2007), som først ble publisert i 1984 (se bla Collins 2009: 21 for det t e). Et felles poeng for disse int ellekt uelle er at svart e og andre rasialisert e minorit et ers erfaringer ikke bare er formet av «rase»-basert e forest illinger og kat egoriseringer, men også av kjønn, sosial klasse- og/ eller st at us, seksuell orient ering og psykisk og/ eller fysisk funksjonsevne. For å ut t rykke det enklere er det med andre ord ikke det samme å være en mann med rasialisert minorit et sbakgrunn som det er å være en kvinne med rasialisert minorit et sbakgrunn. Det er heller ikke det samme å være lesbisk eller homofil og å ha en rasialisert minorit et sbakgrunn, og ei heller å ha arbeiderklassebakgrunn ist edenfor middelklassebakgrunn. For Lorde og senere int erseksjonelle feminister er en anerkjennelse av forskjellighet [ difference] et nødvendig ut gangspunkt for konkret e ret t ighet skamper for spesifikke grupper i befolkningen. Det ligger imidlert id ikke noen ukrit isk feiring av forskjellighet for forskjellighet ens skyld i det te: målset ningen for Lorde som for de flest e andre int erseksjonelle feminister er en egalit ær og ikkediskriminerende samfunnsorden (se Turner 2021 for det t e). Selve begrepet int erseksjonalit et t ilskrives som regel en svært innflyt elsesrik art ikkel i t idsskrift et Chicago Legal Forum av den afrikanskamerikanske jusprofessoren Kimberlé Crenshaw fra 1989 (Crenshaw 1989). 9 Begrepet int erseksjonalitet har med andre ord også en bakgrunn i det som oft e omt ales som Crit ical Race Theory (CTR), som det sist e året har blit t omst ridt blant en del norske akademikere. 10 I norsk akademisk forskning har begrepet ett er hvert blit t t at t i ut st rakt bruk, ikke minst innen norsk kjønns- og likest illingsforskning. Net t opp det t e fakt um representerer også noen spesifikke ut fordringer, git t at det særlig er diskriminering knyt t et t il kjønn som har st ått i fokus for anvendelsen av begrepet i en norsk kont ekst , og det medfører en risiko for at andre diskrimineringsgrunnlag forsvinner ut av syne. Det er heller ikke git t at kvinner snarere enn menn med minorit et sbakgrunn er de som fakt isk opplever mest negat iv forskjellsbehandling i en samfunnsmessig kont ekst som den norske i vår t id. Cecilie Thun definerer begrepet int erseksjonalit et som et begrep som «viser t il hvordan kat egorier som kjønn, rase, et nisit et , religion, sosial klasse, seksuell orient ering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår» (Thun 2019). Her ser vi for øvrig også at (ant at t eller reell) religiøs t ilhørighet inkluderes i definisjonen av begrepet s empiriske virke- og anvendelsesområde. Når denne 9 En god innføring t il begrepet s hist orie gis i Hancock (2016). 10 Angrepene på CTR eller krit isk raset eori har også i Norge i det st ore og det hele kommet fra høyreorient ert e hvit e mannlige akademikere og int ellekt uelle, og må derfor sees i sammenheng med t ilsvarende angrep fra konservat ive kreft er i land som USA, St orbrit annia, Frankrike og Aust ralia det sist e året , og som en respons på de globale mobiliseringene ut løst av polit idrapet på George Floyd i M inneapolis i USA i 2020, og t il st øt t e for Black Lives M at t er (BLM )-bevegelsen. En av de ret oriske st rat egiene som brukes i disse angrepene, og som også er kommet t il anvendelse i en norsk kont ekst , er å fremst ille det som om CTR eller krit isk raset eori, som i likhet med enhver annen akademisk t eorit radisjon er et sammensat t og mangfoldig fenomen, er sympt omat isk for ant irasist isk forskning og t eori i sin helhet . Goldberg (2021) gir en god oppsummering av disse angrepene i global kont ekst . 19 inkluderingen opplagt gir mening er det selvsagt fordi ant at t eller reell religiøs t ilhørighet også kan ha st or bet ydning for en persons leve- og livsvilkår. Vi vet fra en norsk så vel som en europeisk kont ekst at muslimer ant akeligvis er den minorit et en som blir møt t med st ørst grad av generelle negat ive fordommer, og at det t e også omset t es i rasisme og diskriminering på arbeids- og boligmarkedet , og i form av hat kriminalit et som spesifikt ret ter seg mot personer med muslimsk bakgrunn. 20 5 . H V A V ET V I O M O M FA N GET A V STRU KTU RELL RA SI SM E I N O RGE? Et av de fundament ale problemene i debat t er om st rukt urell rasisme i Norge er at vi har ut ilst rekkelige dat a på fenomenet , det s ut bredelse og ut vikling over t id i Norge. En av de vikt igere årsakene t il det t e er ganske enkelt at det i Norge hist orisk set t har vært ut ført særdeles lit e kvant it at iv og kvalit at iv forskning på rasisme. Det har mange og sammensat t e grunner at det er blit t slik, men blant de faktorer som ut vilsomt har hat t betydning for hvorfor det er blit t slik er det : (1) At det har vært invest ert svært lit e forskningsmidler i det t e felt et fra offent lige myndighet er og også Norges Forskningsråd (NFR) t il empirisk forskning på rasisme i samt idens Norge. (2) At empirisk forskning på rasisme har hat t relat ivt lav st at us blant norske forskere. (3) At norsk forskning også har vært karakt erisert av en t endens t il å t enke om rasisme som noe som først og fremst angår andre t ider og andre st eder. Dert il kommer at empirisk og særlig kvant it at iv forskning på et fenomen som rasisme innebærer et helt set t av met odologiske og undersøkelsesmessige ut fordringer. Som vi t idligere har nevnt er begreper som rasisme og st rukt urell rasisme i sin nat ur både deskript ive og normat ive begreper. Vi vet at holdninger på et felt som det t e er not orisk vanskelige å måle gjennom kvant it at ive surveyundersøkelser. For spesielt i befolkninger og befolkningsut valg med høyt ut danningsnivå vet vi at det ligger bet ydelige feilkilder i det enkle fakt um at respondent er eller informanter som blir spurt om spørsmål knyt t et t il egne holdninger på et så sensit ivt felt , ut merket godt vil forst å hva det er de blir spurt om, og at det knyt t er seg en grad av moralsk fordømmelse t il å avgi moralsk « gale» svar. I st ore int ernasjonale komparat ive surveyst udier hvor det er anvendt st ore dat aset t på makro-nivå – som st udier fra PEW Research i USA - blir Norge som regel rangert lavt med hensyn t il forekomst og ut bredelse av rasisme. Det ser da også ut t il at forekomst en av rasisme er noe mindre i mer et nisk og kult urelt homogene land enn i land som er et nisk og kult urelt sammensat te, og i mindre i land med mindre grad av sosial og økonomisk ulikhet enn i land med st or grad av sosial og økonomisk ulikhet . M en ser man nærmere på disse st udiene vil man også let t kunne ident ifisere mange feilkilder knyt tet t il de t idligere nevnt e forholdene, og dessut en t il den manglende grad av lokal og kont ekst uell forst åelse av undersøkelseskont eksten i disse st udiene. For å ident ifisere funn som er relevante for å kunne si noe mer konkret om ut bredelsen av rasisme og/ eller st rukt urell rasisme i et land som Norge, må man som oft est t a omveien om den et t er hvert så omfat t ende norske empiriske forskningslit t erat uren på diskriminering. Det foreligger et t er hvert en hel rekke st udier, forskningsrapport er og vit enskapelige art ikler som t ar for seg forekomst en av diskriminering av ulike minorit et er på ulike felt i det norske samfunn. St udier og rapport er som t ar for seg ut bredelsen av negat ive fordommer mot spesifikke minorit et er, og st udier og rapport er knyt t et t il hat kriminalit et er også anvendbare i denne sammenhengen. Samt idig må vi nødvendigvis knyt te adskillige forbehold t il alle disse kat egoriene av st udier og rapport er. For det er ganske enkelt ikke slik at diskriminering, negat ive fordommer og hat kriminalit et nødvendigvis sier oss noe om forekomst en av rasisme og/ eller st rukt urell rasisme i et samfunn. Rasism ebegrepet forut set t er en st erkere grad av individuell int ensjonalit et knyt t et t il ideer om hierarkisering eller over/ underordning av best emt e kat egorier av mennesker som vi eksempelvis ikke finner i st udier av diskriminering. Negat ive fordommer mot minorit et er kan ut merket godt være foranlediget av rasisme, men t renger heller ikke 21 være det . Regist rert hat kriminalit et gir oss et t er alt å dømme en forholdsvis god pekepinn om hvilke grupper av minorit et er – inklusive rasialisert e minorit et er - som er m est ut sat te for hat kriminalit et t il enhver t id, men gir oss dessverre ikke noen pekepinn om forekomst og ut bredelse av rasisme generelt i samfunnet . Det foreligger i Norge også en rekke st udier av diskriminering basert på selvrapport ert diskriminering fra et niske minorit et er (se for eksempel SSB 2007). Den met odologiske svakhet en knyt tet t il disse st udiene er ut vilsomt at selvrapport ert diskriminering opplagt vil være et ut ilst rekkelig mål på diskriminering all den t id vi dessverre ikke kan vit e noe om det konkret e hendelsesforløpet bak en eller flere handlinger/ praksiser som fremst år/ har fremst åt t for respondent ene som diskriminerende. Det kan også være en feilkilde i det fakt um at det demonst rerbart vil være slik i de flest e kont ekst er at blant individer som opplever diskriminering er det særlig individer med høyere ut danning og en høy grad av bevisst het om diskriminerende mekanismer i samfunnslivet som vil rapport ere at det er ut sat t for diskriminering i store surveyundersøkelser (se bla M idt bøen og Kit t erød 2019 for det t e). Det vi med st or grad av sikkerhet kan fast slå på grunnlag av foreliggende forskning om diskriminering, negat ive fordommer og hat kriminalit et i Norge de sist e t i årene er imidlert id følgende: 1. De individer som i Norge som i de flest e andre sammenliknbare vest -europeiske land er mest ut sat t for diskriminering, negat ive fordommer og/ eller hat kriminalit et er individer som er – eller ant as av andre – å være muslimer. Eksempelvis finner både Hoffmann og M oe (2018) og Tyldum (2019) at respondent er i represent at ive nasjonale ut valg eller mest skeptiske har mest negat ive fordommer t il muslimer. Andelen som oppgir at de ikke vil synes det er greit om et familiemedlem blir gift med en prakt iserende muslim er i Tyldums st udie (2019) hele 38% (Tyldum 2019: 36). Hele 44% av respondent ene oppgir at de ikke vil synes det er greit om en prakt iserende muslim skulle bli st at sminist er (ibid.) Ifølge Hoffmann og M oes st udie (2018) har så mye som 34% av de spurt e i et represent at ivt ut valg av den norske befolkningen ut pregede negat ive holdninger mot muslimer. Det er også verdt å merke seg at de negat ive holdningene mot norsk-somaliere, som i t illegg t il å ha muslimsk bakgrunn også vil ha mørk hudfarge, og er overrepresent ert på st at ist ikk knyt t et t il arbeidsledighet , t rygdeytelser og kriminalit et , er enda mer negat ive enn mot muslimer generelt ifølge Hoffmann og M oes undersøkelse (2018). I Tyldums st udie oppgir respondent ene i st ørre grad å ha aksept for ideen om at et familiemedlem skulle bli gift med en person med det islamske hodet ørklet hijab (29% ville ikke synes det var greit ) enn ideen om at en prakt iserende muslim kunne bli det (38% ville ikke synes det var greit ). Samt idig som respondent ene finner det mindre greit at en person med hijab skulle bli st at sminist er (46% ikke greit ) enn at en prakt iserende muslim skulle bli det (44% ville ikke synes det var greit ). Det er vanskelig å lese det t e på annen måt e enn at int erseksjonelle perspekt iver knyt tet t il kjønn her er svært relevante for t olkningen av disse dat aene. Herunder at st ereot ype forest illinger knyt t et t il muslimske menn som undert rykkende og muslimske kvinner som undert rykt e bevirker en st ørre aksept for inngifte av kvinner med hijab i egen familie enn av prakt iserende muslimer generelt . Samt idig som st ereot ype forest illinger knyt t et t il at muslimske kvinner som bærer hijab må være undert rykt e (se Bøe 2019 for det t e) gir en lavere grad av aksept for en ide om at en muslimsk kvinne med hijab kan bli st at sminist er enn at en prakt iserende muslim kan bli det . Tilgjengelig st at ist ikk på diskriminering på bolig- og arbeidsmarkedet t ilsier også at individer med muslimsk bakgrunn er spesielt ut sat t e for det te. Vi har ikke klare og ent ydige dat a på hvordan det te fordeler seg 22 på kjønn, men enkelte st udier peker i ret ning av at menn med muslimsk bakgrunn kan være mer ut sat t e for arbeidsmarkedsdiskriminering enn kvinner med muslimsk bakgrunn (Rogst ad og M idt bøen 2012). Det er lit e som t yder på at arbeidssøkere med muslimsk bakgrunn i Norge er mindre ut sat te for diskriminerende praksiser fra arbeidsgiveres side enn i andre sammenliknbare land (Larsen og Di St asio 2018.) Fra hat krimst at ist ikken t il Oslo Polit ikammer, som hit t il ikke har vært gjenst and for uavhengig forskning, har vi st erke indisier på at kvinner med synlig ident it et som prakt iserende muslimer, og da spesielt i form av hijab – er mer ut sat t for hat kriminalitet enn menn med muslimsk bakgrunn (Oslopolit iet 2020). Overgriperne i anmeldt e og pådømt e hat krimssaker der ofrene er muslimske kvinner med hijab er da også både ikke-muslimske kvinner og menn. 2. Den andre gruppen som ut merker seg ved å være mest ut sat t for negat ive fordommer i Norge er rom - eller romani-t alende folk. I Tyldums undersøkelse oppgir eksempelvis 37% at det ikke ville være greit om en person med slik bakgrunn ble inngift et i egen familie, og 45% at det ikke ville være greit om en person med en slik bakgrunn ble st at sminist er (Tyldum 2019: 36). Vi vet imidlert id bet ydelig mindre om forekomst og ut bredelse av diskriminering mot rom- eller romani-t alende folk på ulike samfunnsområder enn hva t ilfellet er for muslimer i Norge. Det t e skyldes også at det t e er en gruppe som det er adskillig mer krevende å forske på enn bofast e og i st or grad norskt alende muslimer i Norge, og at det for deler av denne gruppen som best år av lavt ut dannede migrant er fra land som Romania og Bulgaria som under EØS-regulat iver har adgang t il opphold i Norge begrenset t il 92 dager i forbindelse med hvert besøk og som i st or grad livnærer seg ved t igging, gir lit en mening å skulle innhent e dat a på event uell arbeidsmarkeds- og boligmarkedsdiskriminering av dem. Hva angår hat kriminalit et ret t et mot denne gruppen er det all mulig grunn t il å t ro at det er bet ydelige mørket all, blant annet knyt t et t il manglende kunnskaper om norsk lov- og ret t spraksis på det t e felt et blant rom- og romanit alende grupper fra andre land, og manglende t illit t il norsk polit i blant dem. Til slut t kan vi også fast slå klart og ut vet ydig at rasisme og/ eller st rukt urell rasisme på bakgrunn av de dat a vi t ross alt har, også må sies å forekomme i Norge. Den empiriske ut fordringen best år i å kart legge omfang og ut bredelse, og hvordan den rammer ulike minorit et sgrupper ulikt . Git t de overordnede ut fordringene i empirisk forskning på rasisme, som blant annet handler om at en forskningsmessig t ilgang t il individuelle erfaringer med rasisme og diskriminering krever st or grad av t illit mellom forsker og informant / respondent , fremst år det som nødvendig at en slik forskning anvender seg av et bredt og t verrfaglig spekt er av met oder – både kvalit at ive og kvant it at ive. 11 Samt idig er det vikt ig at dreiningen fra individuelle og holdningsorient ert e rammeforst åelser av rasismen, dens ut bredelse, omfang og konsekvenser t il mer st rukt urelle og systemiske rammeforst åelser ikke innebærer at vi kast er et dynamisk og prosessuelt perspekt iv helt på båt en. For som Orupabo bet imelig nok påpeker er makt st rukt urer «variable og relasjonelle – ikke absolut t e» og «å erst at t e et individorient ert rasismebegrep er ikke nok hvis vi skal ident ifisere rasismens omfang og konsekvenser» (Orupabo 2021). 11 Det er med andre ord grunn t il å st ille seg grunnleggende skept isk t il Wigs forsøk på å fremst ille posit ivist iske t ilnærminger og kvant it at ive met oder som det enest e saliggjørende i empirisk forskning på rasisme (Wig 2021). 23 LI TTERATU RLI STE Andersson, Lisa, Jakobsson, Niklas og Kot sadam, Andreas (2012). ‘A Field Experiment in Discriminat ion in t he Norw egian Housing M arket ’, Land Economics 86 (2): 233-240. Arbeids- og inkluderingsdepart ment et (2002). Handlingsplan mot rasisme og diskriminering 2002- 2006 . Oslo: Arbeids- og Inkluderingsdepart ment et . Tilgjengelig på: ht t ps:/ / w w w .regjeringen.no/ cont ent asset s/ 589aa9f4e14540b5a5a6144aaea7b518/ handlingspla n-mot -rasisme_uu_des-2019.pdf Balibar, Et ienne og Wallerst ein, Immanuel (1991). Is There Are «Neo-racism?» I Balibar, Et ienne og Wallerst ein, Immanuel (red.) Race, Nat ion, Class: Ambiguous Ident it ies. London og New York: Verso. Bangst ad, Sindre (2014). Anders Breivik And The Rise of Islamophobia . London og New YorK: Zed Books. Bangst ad, Sindre (2016). ‘Islamophobia: What ’s in a Name? Analysing t he Discourses of St opp Islamiseringen av Norge (St op The Islamisat ion of Norw ay, SIAN)’, Journal of M uslims in Europe 5 (1): 1-25. Bangst ad, Sindre (2017). ‘Rasebegrepet s fort id og nåt id’, Norsk Sosiologisk Tidsskrift 3 (1). Bangst ad, Sindre (2020). ‘A Boy Named Benjamin’, New Frame 22.07.20. Tilgjengelig på: ht t ps:/ / w w w .new frame.com/ long-read-a-boy-named-benjamin/ Bangst ad, Sindre og Døving, Cora Alexa (2015). Hva er rasisme. Oslo: Universit et sforlaget . Bangst ad, Sindre og Helland, Frode (2019). ‘The Rhet oric of Islamophobia: an analysis of t he means of persuasion in Hege St orhaug’s w rit ings on Islam and M uslims’, Et hnic and Racial St udies 42 (13). Bar-On, Tamir (2016). Where Have All The Fascist s Gone? London og New York: Rout ledge. Barst ad, Andreas (2019). ‘Er religiøse innvandrere mindre int egrert ?’, SSB Analyse 22/ 2019. Tilgjengelig på: ht t ps:/ / w w w .ssb.no/ befolkning/ art ikler-og-publikasjoner/ er-religiose- innvandrere-mindre-int egrert Bart h, Fredrik (red.) (1969). Et hnic Groups And Boundaries. Oslo: Universit et sforlaget . Bet hencourt , Francisco (2013). Racisms: From The Crusades t o t he Tw ent iet h Cent ury. Princeton, New Jersey og London, St orbrit annia: Princeton University Press. Birkelund, Gunn E. (2021). ‘Skal europeere begynne å snakke om «raser» igjen?», Tidsskrift for Samfunnsforskning 62 (1): 80-86. Bonilla-Silva, Eduardo (1997). ‘Ret hinking Racism: Tow ard a St ruct ural Int erpret at ion’, American Sociological Review 62 (3): 465-480. Bonilla-Silva, Eduardo (2018). Racism w it hout racist s: Color-blind racism and t he persist ence of racial inequalit y in America . 5. utgave. London og New York: Row man og Lit t lefield. Brekke, Torkel (2021). ‘St rukt urell rasisme og andre alt -i-et t -begreper’ Tidsskrift for Samfunnsforskning 62 (1): 94-98. Brust ad, Jan A. S., Lien, Lars, Rosvoll, M aria, Vogt , Carl Emil (2017). Et uønsket folk: Ut viklingen av en «sigøynerpolit ikk» og ut ryddelsen av norske rom 1915-1956 . Oslo: Cappelen Damm. Bøe, M arianne H. (2019). Feminisme i islam . Oslo: Universit et sforlaget . Carmichael, St okely og Hamilt on, Charles (1967). Black Pow er: The Polit ics of Liberat ion. New York: Vint age. Coat es, Ta-Nehisi (2016). M ellom verden og meg . Oversat t fra engelsk av Bodil Engen. Oslo: Heinesen Forlag. Collins, Pat ricia H. (2009). Black Feminism: Know ledge, consciousness, and t he polit ics of empow erment . London og New York: Rout ledge Classics. 25 Combahee River Collect ive (1982). A Black Feminist St at ement . I Hull, Gloria T., Scot t , Pat ricia B., og Smit h, Barbara (red.) But Some of Us Are Brave, 13-22. Old West bury, New York: Feminist Press. Crenshaw , Kimberle (1989). ‘Demarginalizing The Int ersect ion of Race And Sex: A Black Feminist Crit ique of Ant idiscrimination Doct rine, Feminist Theory and Ant iracist Policies’, Universit y of Chicago Legal Forum 1989: 139-167. Davis, Angela (2019) [1981]. Women, Race & Class. London og New York: Penguin Classics. Eidheim, Harald (1969). When Et hnic Ident it y Is A Social St igma. I Bart h, Fredrik (red.) Et hnic Groups And Boundaries. Oslo: Universit et sforlaget . Elgvin, Olav (2021). ‘St rukt urell rasisme i Norge: en funksjonalist isk t ilnærming t il rasisme ut en raser ’, Tidsskrift for Samfunnsforskning 62 (1): 99-105. Emberland, Terje og Kot t , M at t hew (2013). Himmlers Norge: nordmenn i det st orgermanske prosjekt . Oslo: Aschehoug. Emirbayer, M ust afa og Desmond, M at t hew (2015). The Racial Order . Chicago og London: Chicago Universit y Press. Erdal, M art a B. (2021). ‘Om å få høre t il: en noe lavmælt og avvent ende t ilnærming t il rasialisering’, Tidsskrift for Samfunnsforskning 62 (1): 87-93. Eriksen, Trond B., Harket , Håkon og Lorenz, Einhart (2005). Jødehat : Ant isemitt ismens hist orie fra ant ikken t il i dag . Oslo: Cappelen Damm. Est es, Nick (2019). Our Hist ory Is The Fut ure: St anding Rock Versus t he Dakot a Access Pipeline, and t he Long Tradit ion of Indigenous Resist ance. London og New York: Verso. Fangen, Kat rine M . (2001). En bok om nynazist er . Oslo: Universit et sforlaget . Fields, Karen E. og Fields, Barbara J. (2014). Racecraft : The Soul of Inequalit y in American Life. London og New York: Verso. Fredrickson, George M . (2015). Racism: A Short Hist ory. Princet on, New Jersey og London, St orbrit annia: Princeton University Press. Gilroy, Paul (2000). Against Race: Imagining Polit ical Cult ure Beyond The Color Line. Cambridge, M assachuset t s og London, England: Harvard Universit y Press. Gilroy, Paul (2021). Ant iracism as Polit ics. Upublisert t ilt redelsesforelesning. 06.05.21. London: Sarah Parker Remond Cent re/ Universit y College London. Goldberg, David T. (2021). ‘The War on Crit ical Race Theory’, Bost on Review 07.05.21. Tlgjengelig på: ht t p:/ / bost onreview .net / race-polit ics/ david-t heo-goldberg-w ar-crit ical-race-t heory Hall, St uart (2020). Rase, Et nisit et , Nasjon: Et ulykksalig t riangel . Oversat t av Inger Sverreson Holmes. Oslo: Cappelens Upopulære Skrift er/ Cappelen Damm. Hall, St uart (2021 [1980]). Race, Art iculat ion and Societ ies St ruct ured in Dominance. I Gilroy, Paul og Wilson Gilmore, Rut h (red.) St uart Hall: Select ed Writ ings on Race And Difference, s. 195-246. Durham og London: Duke Universit y Press. Hancock, Ange-M arie (2016). Int ersect ionalit y: An Int ellect ual Hist ory. Oxford: Oxford Universit y Press. Helland, Frode (2014). ‘Rasisme ut en rasist er i Norge’, Agora 3-4 2014. Haave, Per (2000). St erilisering av t at ere 1934-1977: En hist orisk undersøkelse av lov og praksis 1934- 1977 . Oslo: Norges Forskningsråd. Hoffmann, Christ hard og M oe, Vibeke (2018). Holdninger t il jøder og muslimer i Norge: Befolkningsundersøkelse og minorit et sst udie. Oslo: HL-Sent eret . Tilgjengelig ht t ps:/ / w w w .hlsent eret .no/ akt uelt / publikasjoner/ hl-rapport _29mai-w eb-%282%29.pdf 26 på: M idt bøen, Arnfinn H. og Kit t erød, Ragni H. (2019). ‘Beskyt t er diskriminering mot assimilering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og et t erkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet ’, Norsk Sosiologisk Tidsskrift 36 (5): 353-371. M idt bøen, Arnfinn H. (2021). ‘St rukt urell rasisme i en st rukt urelt inkluderende velferdsst at ?’, Tidsskrift for Samfunnsforskning 62 (1): 106-115. Kyllingst ad, Jon Røyne (2007). Kort skaller og langskaller: fysisk antropologi i Norge og st riden om det nordiske herremennesket . Oslo: Scandinavian Academic Press. Larsen, Edvard N. og Di St asio, Valent ina (2019). ‘Pakist ani in t he UK and Norw ay: different cont ext s, similar disadvant age: Result s from a comparat ive field experiment on hiring discriminat ion’, Journal of Et hnic And M igrat ion St udies Lent in, Alana (2020). Why Race St ill M at t ers. London og New York: Polit y Press. Lourde, Audre (2007) [1984]. Sist er Out sider: Essays and Speeches. New York og London: Penguin Random House. M amdani, M ahmood (2020). Neit her Set t ler Nor Native: The M aking and Unmaking of Permanent M inorit ies. Cambridge, M assachuset t s og London, England: Harvard Universit y Press. M bembe, Achille (2017). Crit ique of Black Reason . Oversat t fra fransk av Laurent Dubois. Durham og London: Duke Universit y Press. M cInt osh, Laurie (2015) ‘Impossible presence: race, nat ion and t he cult ural polit ics of ‘being Norw egian’, Et hnic and Racial St udies 38 (2): 309-325. M erriam-Webst er (2020). ‘Racism.’ Tilgjengelig på ht t ps:/ / w w w .merriam- w ebst er.com/ dict ionary/ racism M idt bøen, Arnfinn H. og Rogst ad, Jon (2012). Diskrimineringens omfang og årsaker: Et niske minorit et ers t ilgang t il norsk arbeidsliv. Rapport 1/ 2012. Oslo: Inst it ut t for Samfunnsforskning. Tilgjengelig ht t ps:/ / samfunnsforskning.brage.unit .no/ samfunnsforskning- på: xmlui/ bit st ream/ handle/ 11250/ 177445/ R_2012_1_web.pdf?sequence=3& isAllow ed=y M eer, Nasar og M odood, Tariq (2009). ‘Refut at ions of racism in t he ‘M uslim quest ion’, Pat t erns of Prejudice 43 (3-4): 335-354. M urji, Karim og Solomos, John (red.) (2005). Racializat ion: St udies in Theory And Pract ice. Oxford og New York: Oxford Universit y Press. Orupabo, Julia (2021). ‘Spranget fra hvem som er rasist t il når, hvor og hvordan ’, Tidsskrift for Samfunnsforskning 62 (1): 116-120. Omi, M ichael og Winant , How ard (2014). Racial Format ion in t he Unit ed St at es: From t he 1960s t o t he 1990s. 3. ut gave. New York: Rout ledge. Oslopolit iet (2020). Hat kriminalit et : Anmeldt hat kriminalit et 2019 . Oslo: Oslo Polit idist rikt . Tilgjengelig på: ht t ps:/ / w w w .polit iet .no/ globalasset s/ dokument er/ oslo/ rapport er/ anmeldt-hat kriminalit etoslo/ Anmeldt -hat kriminalit et -i-Oslo-2019 Regjeringen (2019). Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av et nisit et og religion. Oslo: Regjeringens Informasjonssent er. Tilgjengelig på: ht t ps:/ / w w w .regjeringen.no/ cont ent asset s/ 589aa9f4e14540b5a5a6144aaea7b518/ handlingspla n-mot -rasisme_uu_des-2019.pdf Regjeringen (2020). Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer 2020-2023. Oslo: Regjeringens Informasjonssent er. Tilgjengelig på: ht t ps:/ / w w w .regjeringen.no/ cont ent asset s/ b2a6fd21c6a94bae83d5a3425593da30/ handlingspl an-mot -diskriminering-av-og-hat -mot -muslimer-2020-2023.pdf 27 Rogst ad, Jon og M idt bøen, Arnfinn H. (2009). Rasisme og diskriminering: Begreper, kont roverser og nye perspekt iver . Rapport ut arbeidet for IM ER-Programmet t il Norges Forskningsråd. Oslo: Norges Forskningsråd. Tilgjengelig på: file:/ / / F:/ STRUKTURELLRASISM EBERGEN/ ROGSTAD_M IDTBØEN.pdf Rut herford, Adam (2021). Hvordan snakke med en rasist : hva genene våre kan (og ikke kan) fort elle oss om forskjellen på folk. Oversat t fra engelsk av Einar Blomgren. Oslo: Cappelen Damm. Saini, Angela (2019). Superior: The Ret urn of Race Science. London: 4t h Est at e. Simenst ad, Lene M . (2011). ‘Ant irasist ene er de enest e som oppret t holder rasebegrepet ’, Klassekampen 25. 08.11. Skorgen, Torgeir, Ikdahl, Ingunn og Berg-Nordlie, M ikkel (2021). ‘Rasisme’, St ore Norske Leksikon. Oppdat ert 5. mai 2021. Tilgjengelig på: ht t ps:/ / snl.no/ rasisme St at ist isk Sent ralbyrå (SSB) (2008). Levekår blant innvandrere 2005-06. Rapport 5/ 2008. Oslo og Kongsvinger: St at ist isk Sent ralbyrå. Tilgjengelig på: ht t ps:/ / w w w .ssb.no/ sosiale-forhold-ogkriminalit et / art ikler-og-publikasjoner/ levekar-blant -innvandrere-i-norge-2005-2006 St rat igakos, Despina (2020). Hit ler’s Nort hern Ut opia: Building The New Order in Occupied Norw ay. Princet on, New Jersey og London, St orbrit annia: Princet on Universit y Press. St olcke, Verena (1995). ‘Talking Cult ure: New Boundaries, New Rhetorics of Exclusion in Europe’, Current Ant hropology 36 (1): 1-24. Sussman, Robert W. (2014). The M yt h of Race: The Troubling Persist ence of an Unscient ific Idea . Cambridge, M assachuset ts og London, England: Harvard Universit y Press. Terry, Brandon M . (2021). St okely Carmichael and t he Longing for Black Liberat ion: Black Pow er and Beyond. I Rogers, M elvin L. og Turner, Jack (red.) African-American Polit ical Thought : A Collect ed Hist ory, s. 593-630. Chicago og London: Chicago Universit y Press. Tit ley, Gavan (2019). Racism and M edia . London og Thousand Oaks, California: Sage Publicat ions. Tit ley, Gavan (2020). Is Free Speech Racist ? London og New York: Polit y Press. Thun, Cecilie (2019). ‘Int erseksjonalit et ’, St ore Norske Leksikon 20.12.19. Tilgjengelig på: ht t ps:/ / snl.no/ int erseksjonalit et Turner, Jack (2021). Audre Lorde’s Polit ics of Difference. I Rogers, M elvin L. og Turner, Jack (red.) African-American Polit ical Thought : A Collect ed Hist ory, s. 563-593. Chicago og London: Chicago Universit y Press. Tyldum, Guri (2019). Holdninger t il diskriminering, likest illing og hat prat i Norge. 2. redigerte ut gave. FAFO-rapport 2019:26. Tilgjengelig på: ht t ps:/ / fafo.no/ images/ pub/ 2019/ 20723.pdf Yamaht t a-Taylor, Keeanga (2017). How We Get Free: Black Feminism and t he Combahee River Collect ive. London og New York: Haymarket Books. Zimmer, Ben (2020). ‘The Evolut ion of Racism ’, The At lant ic M ont hly 4. sept ember 2020. Tilgjengelig på: ht t ps:/ / w w w .t heat lant ic.com/ cult ure/ archive/ 2020/ 09/ how -racism-made-it s-w ay-int o- dict ionary-merriam-w ebst er/ 615334/ Zuquet e, Jose Pedro (2018). The Ident it arians: The M ovement Against Islam and Globalism in Europe. Not re Dame og London: Not re Dame Universit y Press. Wig, Tore (2021). ‘St rukt urell rasisme: et stat svit enskapelig perspekt iv’, Tidsskrift for Samfunnsforskning 62 (1): 121-127. Wimmer, Andreas og Glick Schiller, Nina (2003). ‘M et hodological Nat ionalism, t he Social Sciences, And The St udy of M igrat ion: An Essay in Hist orical Epist emology’, The Int ernat ional M igrat ion Review 37 (3): 576-610. 28 I denne KIFO-rapporten presenteres en omarbeidet og oppdatert utgave av et forskningsnotat utarbeidet for Bergen kommune som en del av rapporten ‘Strukturell rasisme i Bergen’, utarbeidet av KIFO og Vista Analyse for Bergen kommune i 2021. Dette forskningsnotatet presenterer en kortfattet innføring til det omdiskuterte begrepet strukturell rasisme, og introduserer relevant faglitteratur som anvender seg av begrepet og de analytiske perspektivene på rasisme som ligger til grunn for begrepet. Notat drøfter også begrepets anvendelse på, og gyldighet i, en norsk samfunnsmessig kontekst. KIFO Rapport 2021:1 Rapporten er utgitt av: KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo www.kifo.no [email protected] © KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, 2021 ISBN 978-82-92972-57-1 ISSN 0807-7517