Det har jeg ikke prøvd før. Jo forresten, en gang for mange år siden, da jeg var ung og slank. Nå er jeg bare og. Og jeg orker ikke å ta bilde av det på meg i dag, det er for varmt og fuktig ute.
Lanesplitter skal egentlig strikkes i Noro Kureyon, men det er dyrt, og så hadde jeg lyst til å prøve det nye Drops-garnet Big Delight, som er omtrent like tykt og med lange fargeskift. På tilbud var det også. Siden oppskriften sa at jeg trengte 6-7 nøster, safet jeg og kjøpte 8. Det var en tabbe, for det viste seg etter hvert at garnmengden minket veldig sakte, og først da falt det meg inn å sjekke vekten på nøstene. 100 gram, ja. Jeg har litt restegarn kan man si.
Og hvordan er så garnet? Mykere enn Noro-garnet. Mindre oppsop fra stallgulvet. Og det er ren ull, i motsetning til vanlig Delight, som jeg synes er ekkelt. Fargene er selvsagt ikke like fine, og hvordan det tåler bruk vil vise seg. Lizard Ridge teppet mitt i Kureyon har holdt seg veldig fint, men det er gjerne sånn at jo mykere desto mer nupping, så vi får se.
Linningen er i et bomullsgarn jeg hadde liggende.
I've finished knitting a skirt for myself, for the first time in many years.
Saturday, August 18, 2012
Subscribe to:
Posts (Atom)