Skjerf

Skjerf er greie julegaver. Man behøver ikke bekymre seg for om de passer.

Derimot bekymrer jeg meg for om fargen er riktig, så da jeg var igang med dette:

Oppskrift: Irish Hiking Scarf

Garn: Kasjmirgarn fra Colourmart

tok jeg et bilde av det og sendte søsteren min for å høre om hun trodde fargen var noe for svogeren min. Selv tror jeg den ville kledd ham veldig godt, men hun mente at den ikke var konservativ nok.

Verst for ham. Dette er verdens deiligste, mykeste kasjmir-skjerf, og det matcher vinterkåpen min perfekt. Jeg beholder det selv.

Etter at jeg var ferdig med Kauni-genseren satt jeg igjen med 80 gram garn, og nokså nøyaktig én hel fargerapport. Det ble også et skjerf:

Oppskrift: Montego Bay fra Interweave Knits

Vi får se hvem som får det. Foreløbig har jeg flere kandidater, men det skal også strikkes flere skjerf.

I've made a couple of scarves as Christmas presents, but I'm keeping the Irish Hiking Scarf for myself, as it matches my winter coat perfectly.

I'm blue, baby...

Julegaveproduksjonen er igang, og nå er det som skal strikkes til "familien blå" ferdig. Noen farger er man vant til å bruke, andre ikke. Jeg vet hva mottagerne vil ha her, så det er greit. Men jeg vil for all del ikke bli sittende med restegarn i de fargene - hva skal jeg vel bruke det til?

Først strikket jeg en bolero til storesøster:

Oppskrift: Anthropologie capelet

Garn: Bulky merino fra Handpaintedyarn.com

Fikk mer garn igjen, og strikket en lue til mellombror:

Oppskrift: An Unoriginal Hat av Stephanie Pearl-McPhee

Så var det bare noen meter igjen av det garnet.

Mor i det blå huset skal få sokker:

Oppskrift: Improvisert

Garn: Regia Kaffe Fassett

Og jammen satt jeg ikke igjen med 23 gram garn her også. Da ble det babysokker til minstemann:

Resten av garnet får de få som stoppegarn.

One of my friends, and her family, really loves blue. So now I've finished their Christmas gifts.

You make me smile

Jeg er blitt nominert av amylin (takk!).

Jeg skal nominere 5 andre, og velger Galadriel, Tekopp, Silja og Pinneguri, og så sender jeg en over Atlanteren til Ruth.

I've been given a "You make me smile" by amylin, and I'm passing it on to five other bloggers.

Små belønningsprosjekter

Etter å ha brukt så lang tid på ett prosjekt som jeg brukte på Kauni-genseren, er det godt å lage noe som blir fort ferdig.

I vinter kjøpte jeg 450 gram kasjmir-garn fra Colourmart. Det ble en genser til meg selv, en bolero til jentungen, og fortsatt hadde jeg garn igjen. Så da lagde jeg et Bainbridge Scarf, for å bli kvitt restene:


Ble jeg kvitt restene? Nei, da... dette er visst et lite skjerf. 20 gram veier det. Og jeg har fortsatt 60 gram garn igjen. Urk. Nå begynner jeg å bli lei av den fargen.

I London kjøpte jeg meg ny, blågrønn vinterkåpe. Så da måtte jeg ha et matchende hodeplagg. Heldigvis hadde jeg garn liggende, en farge jeg bare måtte ha, uten at jeg ante hva jeg skulle ha den til da jeg kjøpte det fra handpaintedyarn:

Mønsteret er Last Minute Purled Beret av Wendy Bernard, men siden jeg ikke er særlig glad i utseendet til vrangmasker, og spesielt ikke når garnet skifter farge, har jeg valgt å ha rettmaskene ut. Jeg dro den over skrivebordslampen til jentungen for å ta bildet. Vurderte å dra til foreldrene mine og fotografere på bysten av min oldefar, men det får være grenser for hvor langt man skal gå for å få gode blogg-bilder, ikke sant?

Og nå har jeg faktisk ingen prosjekter på pinnene. Det er vel på tide å starte på julegaver, tror jeg.

I've celebrated the finish of the Kauni sweater by making a couple of quick projects. Bainbridge scarf for my daughter, and a beret for myself. Winter is coming.

Kauni-genser

Det kjennes som jeg har strikket på denne i evigheter, men jeg begynte jo på den i september. Jeg tror jeg hadde glemt hvor kjedelig ribbestrikk er.

Ikke fant jeg det perfekte mønsteret heller, så jeg satte igang med et Garnstudio-mønster som guide, og improviserte ivei. Først fant jeg ut at her måtte jeg strikke rundt opp til ermene, ellers ville det bli stygt i sidesømmene, siden fargene neppe ville passe. Da jeg nådde ermefellingen, kom jeg på at dette var ikke så greit som jeg trodde, for hvordan skulle jeg finne det rette punktet på garnet til å starte på ryggen, når fronten var ferdig? Og ville jeg få nok garn, hvis jeg delte opp på den måten?

Så jeg fortsatte å strikke rundt, med klippemasker til ermeåpningen. Det gikk forsåvidt greit.


Tid for ermer. Jeg hadde en sterk mistanke om at det ville bli vanskelig å finne det riktige punktet på garnet til å få erme nummer to likt som det første. Prøvde å måle meg frem til hvor jeg var i fargerapporten, men det resulterte mest i garnkaos i sofaen. Så jeg tenkte at pytt, pytt, de må vel ikke være helt like? Og strikket ivei, til jeg så at et erme som kun var orange, rødt og lilla neppe ville se særlig bra ut sammen med resten av genseren.

Tid for å gå i tenkeboksen.

Hva om jeg strikket begge ermene samtidig? Med klippemasker mellom? Jeg luftet idéen for en strikkende venninne, og vi mente det burde gå.

Opprekking, ny strikking.



Og visst gikk det! Fellingene for ermetopp bød på diverse utfordringer, men ingen som ikke lot seg løse. Jeg kan ikke merke at sømmen under ermet er noe stivere eller mer klumpete enn den ellers ville vært (jeg hater å strikke ermer på strømpepinner, så de ville blitt strikket frem og tilbake uansett).

Jeg skulle ha tatt et bilde av badekaret mitt etter at jeg hadde vasket genseren. Det så ut som jeg hadde vasket en parkdress... Jeg hadde litt balsam i siste skyllevann, og genseren er blitt mye mykere.

210 gram garn gikk med, og den er stor nok til å passe snart-syvåringen en god stund.

The Kauni sweater for my daughter is finally finished, after a lot of ripping and steeking. I think this yarn looks so good on its own, it doesn't need a fancy pattern.