Jeg fant dem!

De Perfekte Knappene. Og her er de:

Sett dem før? Ja, det er de samme som i jentungens FLS. De var kjøpt på Panduro, og ingen av Pandurobutikkene jeg var innom hadde dem lenger, så til slutt måtte jeg bite i det sure eplet og bestille. Det tok litt tid. I mellomtiden kunne jeg berolige meg med at ingen knappebutikker jeg var innom hadde noen som var like fine. Bortsett fra Sømsenteret i Akersgaten, da. De hadde noen kjempefine knapper til den nette sum av 160 kroner pr. stykk. Det ble litt i overkant.

Her er resten av jakken:

Den er nesten perfekt. Jeg har som vanlig overvurdert størrelsen min og strikket den litt for vid. Neste gang (ja, for jeg tror det blir en neste gang, i bourettesilke til sommerbruk), skal jeg strikke litt kortere før hullradomgangen, og jeg skal ikke legge opp ekstra masker under armene.

Garnet er kasjmir fra Colourmart. Noe som førte til enda en forsinkelse i ferdigstillelsen, for det skal vaskes og tromles når plagget er ferdig. Og selvfølgelig gikk tørketrommelen min istykker samme dag som jeg felte av den siste masken.

Men nå er den ferdig. Varm, myk og deilig. Den perfekte jobb-jakken tror jeg.

Så nå er jeg i gang med et nytt prosjekt til meg selv. Jeg fryyyyser, og falt for et par ull-tights. Siden vinter-utebuksen min er en uforet Bergans-bukse, blir det gjerne for kaldt med kun ullundertøy under, og jeg blir så elektrisk av fleece.



I finally found the right buttons for my February Lady Sweater, so now I've finished it. It's in cashmere from Colourmart, and I love it. So now I've started a pair of woollen tights for myself.

Ny sokkestrikketeknikk

Det var forresten et morsomt ord.

Siden jeg ikke får vært med på SnB Oslos strikkekurs for tiden, bestemte jeg meg for å lære meg selv å strikke to sokker samtidig med magic loop i julen. Jeg satte i gang etter Pinneguris anvisninger. Begynnelsen var litt fiklete, men det gikk fort over. Helt til jeg kom til hælen, og oppdaget at her var det noe som ikke stemte. Eller noe jeg har misforstått. Hvem vet. Uansett, for å kunne strikke hælene samtidig måtte jeg strikke en halv omgang mindre på den ene sokken, og jeg ser på andre tutorials at det foreslås å legge opp litt annerledes, da unngår man muligens det problemet.

Nåja. En halv omgang på så tynt garn og pinne 2,25 synes ikke på den ferdige sokken uansett. Hælene gikk ganske greit, de første omgangene på kilen var litt trege, men enklere enn jeg hadde ventet.

Men det jeg mistenkte underveis viste seg å stemme. Jeg strikker strammere på denne måten. Det er bare såvidt jeg får på meg sokkene, og da har jeg brukt akkurat samme garn og akkurat samme maskeantall som det forrige paret jeg strikket, og de passer fint.

Siden det var en ny teknikk, strikket jeg bare et par vanlige sokker uten noen fiksfakserier. Improviserte underveis. Garnet er Trekking XXL.

Så hva er konklusjonen? På pluss-siden gikk det raskere å strikke skaftet og foten når jeg bare kom i gang. Og resultatet ble jevnere, og tettere. Dessuten kunne jeg strikke begge samtidig, viktig når man improviserer, og selvfølgelig ikke husker på sokk nummer to hvor mange omganger man egentlig strikket på hælen.

På minus-siden? Det var fryktelig plundrete å komme i gang. Jeg måtte tvinne opp nøstet hele tiden (muligens hjelper det med to nøster, men jeg er ikke sikker). Da jeg kom til hælen, stemte det ikke. Og jeg strikker sokker på toget fordi det er et lite, portabelt prosjekt. Når jeg satt og dro ut loopen hele tiden, veivet jeg mye mer borti sidemannen.

Summa summarum er juryen fortsatt ute.

I've knitted my first pair of socks on magic loop and both socks at the same time. Interesting technique, but I'm not sure it's something I'll stick with.

Årets første fullførte prosjekt

Vel, strengt tatt er February Lady Sweater også ferdig strikket, men jeg leter desperat etter De Perfekte Knappene.

I mellomtiden har jeg strikket ferdig et sjal av det fine Wollmeise-garnet. Så da passet det jo bra at det var nytt salg på torsdag, og jeg fikk tak i et nøste til, for dette gav mersmak. Etter leting blant diverse mønstre, falt jeg for Heartland Lace av Evelyn Clark. Ikke det enkleste jeg har strikket, men ikke spesielt vanskelig heller. Og resultatet er veldig "meg".

Spesielt kanten:
Sjalet veier nøyaktig 150 gram. Jeg veide og beregnet underveis, og fant ut at det var mulig å strikke én ekstra mønsterrapport. Her skulle mest mulig av garnet utnyttes! Heldigvis var det for mye på nøstet, for jeg har fortsatt 15 gram igjen. Noe annet ville gjort meg nokså nervøs på de siste omgangene. Fargen heter Simply Pink, men jeg synes den er mest bringebærrød.

I've made Heartland Lace shawl from my Wollmeise-yarn.