Vi går på veien, bare 6-åringen og jeg. Det er mørkt ute. Vintermørkt uten snø. Kaldt og litt skummelt. Bak oss kommer en flokk med mørke skygger. Høye og ruvende. 3 stykker. Og de nærmer seg. Fort.
Licensed from: diy13 / yayimages.com
Vi lunter av gårde i rolig tempo, de tar oss igjen med hvert eneste skritt. Jeg snur meg halvveis og ser hettene henge tungt over hodene på mørke silhuetter. 6-åringen snur seg og ser det han også. Kryper seg innpå oss som skygger fra mørket.
Slentrende skritt og luntende gange. Dype stemmer, men sekk på ryggen. Ungdommer. Store, skumle ungdommer.
Jeg hører stemmene deres, men ikke hva de prater om. Sikkert noe ulovlig. Smugrøyking og trimming av mopeder. Triksekniver og tægging. Typisk ungdommer. Enda nærmere nå og stemmene begynner å bli tydelige, men ikke helt.
Vi stopper i et veikryss for å knyte en skolisse. Skyggene vifter forbi oss. Blir der ikke lenge, men akkurat lenge nok til at jeg rekker å høre en av stemmene bjeffe irritert til en av de andre:
– “HÆ? Vanærer du landet ditt?! Rømmegrøt er jo tradisjonsmat!”
/ Og vips så var de ikke fullt så skumle likevel 😂
Herlig 😅😂👍🏻🥣 Apropos ungdommer …. så var det omsider min tur i kassa i matbutikken i dag og bak meg stod noen høylytte ungdommer med én bollepose i hånda . Jeg hadde full handlekurv og sa at de kunne få gå foran meg . De ble helt paffe og trodde jeg tullet . Det var første gang de hadde opplevd at noen hadde vært høflige mot de i storefri (!) De smilte , takket , vinket hadet …. og 50 meter borti veien ropte han ene : « god carma, ass « 😂👌🏻
Ungdommen kler som regel den skumle voksenverden ute, men de fleste er nok myke som teddybjørner og enhjørninger på innsiden. 😉 Og veldig, veldig glad i rømmegrøt tydeligvis. hihi