I går kom jeg helt tilfeldigvis over tidenes kanskje beste tips for å bli kvitt søtsuget!

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Det skjedde mens jeg var ute for å lufte både unger og hund. Vi suste rundt i nabolaget og prøvde å brenne av så mye tid som mulig. Og etter en stund kjente jeg et sug i magen. Og akkurat da, på det verst tenkelige tidspunktet kjente jeg en lukt. En lukt jeg kjenner så altfor godt, en lukt som kan trollbinde selv den sureste nese: Lukten av nystekte vafler.

Og jeg snudde meg etter lukten og prøvde å finne ut hvor den kom fra, men da fikk jeg bare solen i ansiktet, og det gjorde det bare enda verre! Sol, vafler og påskestemning – tennene løp i vann!

Jeg er inne i en ganske sunn periode akkurat nå og hadde ingen planer om å la de gode vanene ryke i dag, men når vaffellukten først har inntatt nesen er det lite man kan gjøre. Gode minner kommer dansende foran øynene og hårene i nakken reiser seg for stående ovasjoner.

Det er noe nærmest nasjonalromantisk over lukten av nystekte vafler. Plutselig ser man for seg både fjord og fjell og budeier som serverer vafler rett fra solveggen på en gård høyt oppi en fjellside der man ikke skulle tru at nokon kunne bu. En klatt rømme, en sleiv med syltetøy, kanskje et par drag med brunosthøvelen. Himmel.

Jeg skjønte fort at dette kom til å gå ut over kaloriinntaket for dagen, for så snart vi kom hjem skulle far finne frem vaffelpressa!

Mens jeg sto der og dro nedpå med orgasmiske sniff, fant Teo ut at tiden var moden for å gjøre sitt fornødne i veikanten. Men da jeg gikk for å plukke opp “visittkortet”, ble jeg litt stresset over å ha kontroll på både sykler og unger og hunder og alt. Én unge her, en annen der og brått måtte jeg organisere både sparkesykler og barn som en løvetemmer.

Og det ble litt for mye for den stakkars hjernen, som ganske raskt glemte hva den holdt på med og heller fokuserte på barna. Men det tok ikke mange sekunder før den atter igjen ønsket å kjenne den fortryllende lukten av vafler, bare én siste gang før vi gikk videre.

Så med et voldsomt magedrag dro jeg inn alt jeg maktet.

Helt uten å tenke på at bare 20 centimeter under nesen fiklet hendene med en vidåpen hundepose…

Og sånn blir man raskt og effektivt kvitt søtsuget.

Og lysten på vafler.

Kanskje for alltid.

Is it too late now to say sorry?

/ Takk skarru ha, Teo! (# sommerkroppen2016)

Les også: “Allergisk mot alt som er rørende”

For mer fjas og moro –> * Følg Vaffelhjerte på Facebook *

For litt over en uke siden sparket jeg i gang mitt 12-ukers program for å gjøre noe med de ekstra kosekiloene som har sneket seg på meg i løpet av høsten. Og nå er det på tide med en oppdatering 🙂

Jeg er så utrolig glad for at jeg klok av skade satt i gang med dette prosjektet med realistisk lave forventninger, for ting går aldri helt som planlagt. Når man bestemmer seg for å gjøre en endring som dette, er det lett å se for seg bare oppturene. Hvor lett det vil bli å få tid til å trene og hvor greit alt vil gå. Men så blir det jo aldri helt sånn. Man lover dyrt og hellig at man SKAL rekke å trene minst så og så mange ganger, og man skal ikke spise en eneste kakebit.

Så plutselig rekker man ikke en trening, så blir man syk. Så blir barna syke, så må man jobbe overtid noen dager og brått har fire planlagte treninger blitt til 0 treninger og en kakebit. Så får man dårlig samvittighet og tenker på hvor flink man skulle være, hvor langt man er bak skjema og plutselig er man fanget i en slags negativ spiral av selvforakt. Og da er det lett å falle av. Tro meg, jeg har vært der før 😉

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg har alltid tenkt at store, hårete mål og vanvittige ambisjoner er veien å gå, men legger man lista for høyt kan det også være en god oppskrift på nederlag. Derfor satt jeg i gang dette prosjektet med realistiske forventninger. Jeg skal ikke delta i triatlon, få kroppen til Brad Pitt eller løfte en hest. Jeg vil bare ned noen kilo, bli litt kvikkere og føle meg bedre. That´s it. Joda, jeg har et vektmål for motivasjon, men det er ikke noen krise om jeg ikke når det, for har man for store mål og tanker er det så lett å falle av!

Akkurat derfor har jeg ikke satt meg noe stort hårete mål på slutten av disse 12 ukene. Dette er ikke en slankekur eller kortvarig tortur, det er egentlig bare en god start på noe langvarig. Jeg ønsker ikke egentlig å prikke inn sommerkroppen 2016, men kvitte meg med noen kosekilo og finne en livsstil jeg kan leve godt med lenge, så kommer resultatene på sikt. Planen er egentlig bare å ikke se gravid ut til sommeren, så peiler vi ny kurs da 😉

Planen for disse ukene er å trene 4 økter à 15 minutter hjemme + 2 joggeturer pr uke, samt spise mindre og kutte drastisk ned på sukker og den slags. Men fortsatt ingen slankekur, bare en fornuftskur 😉

Men det krever disiplin og jobben må tross alt gjøres, så derfor er det på høy tid å takke for i kveld og komme seg ned i stua for å kjøre gjennom dagens øvelse: Statisk kvarter! 5 øvelser som trener statisk styrke, og ut ifra hva jeg har lest, kan det komme til å bli et helvete. Takk og lov for at det bare er 15 minutter.

Skulle gjerne skrevet mer om hjemmetrening og kakebiter og alt det der, men skriver jeg mer nå, er det bare en unnskyldning for å slippe å trene 😉 Så da setter jeg heller strek nå, finner frem shortsen og gjør meg klar for 15 minutter med blodslit, 90-tallstechno og svettebonanza.

OBS! Følg hele treningsøkten der en voksen mann pines til det patetiske på Snapchat –> Pappahjerte

Les også:

– Kom i form på 12 uker

– Hjemmetrening – første video!

– Sunn, asiatisk gryte

/ Up up and away!

* Følg Svettehjerte på Facebook *

Vel vel, kjære leser, jeg antar at det siste du ville trodd at du skulle se i dag, var meg i treningstights, men nå er du bare ett lite klikk unna å se hvordan det gikk da undertegnede prøvde seg på 15 minutters hjemmetrening i dag. I ført herlig frekk treningstights. Jeg er ganske sikker på at det vil få meg i form fortere 😉

Og det må jeg bare få si: Jeg har alltid vært skeptisk til hjemmetrening, det føles jo liksom ikke nok. Trening må foregå i et rådyrt treningsstudio med jernstenger og scooter og folk som brøler: “KOM IGJEN, GI MEG EN TIL!!!!”. Det skal da ikke være mulig å komme seg i form i sin egen stue? Eller?

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Jeg la merke til en som kommenterte her på bloggen at hun slet så veldig med den klassiske dørstokkmila, og det tror jeg de fleste kan kjenne seg igjen i. Det er SÅ vanskelig å komme seg over dørstokken og ut på trening, og det er jo nettopp det som gjør hjemmetrening så genialt! Ingen dørstokk, bare på med treningstøy, så er du i gang. Ingen tid brukt på å kjøre til treningssenter eller stå og vente på apparater. Easy, peasy, japanesy! 🙂

I dag trente jeg i stua mens lillesnupp lå oppe og sov. Jeg startet ca. 12.30 og 12.45 var jeg ferdig.

Og resultatet? Vel, la oss bare si at videoen under ganske effektivt besvarer spørsmålet: “Hvor svett rekker en pappablogger å bli på 15 minutter?”

Klar for en spicy middagsrett med freske smaker fra det orientalske kjøkken? Da må du prøve denne oppskriften!

Her er det brukt villris og kylling, men retten smaker og helt uuuutsøkt med f.eks laks og jasminris.

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Tidligere i dag skrev jeg om mitt nye opplegg der 12 uker med hjemmetrening og kosthold forhåpentligvis skal resultere i en kropp som tåler dagens lys. Jeg har valgt å kalle prosjektet #krympendebukser

Men uten mat og drikke duger helten ikke, og derfor tenkte jeg å by dere på en helt fantastisk oppskrift på en av mine store favorittretter.

Opprinnelsen til retten stammer faktisk fra tiden da Christina og jeg var nyforelskede turtelduer i hovedstaden. Vi bodde på Sagene og når vi skulle kose oss skikkelig, bestilte vi mat fra favorittrestauranten: Bamboo! De hadde en rett vi ble helt forelsket i, og den går fortsatt bare under navnet “Nummer 19”.

Etter hvert begynte vi å eksperimentere på kjøkkenet for å prøve å kopiere retten så godt som mulig, for så glad var vi i den at vi gjerne kunne spist den hele tiden. Så vi prøvde og kokkelerte, la til og trakk fra. Etter mange forsøk med prøving og feiling, kom vi frem til noe som smakte overraskende likt. Og helt nyyyyydelig!

Og den oppskriften ønsker jeg å dele med dere 🙂 Det beste med retten er kanskje at den funker akkurat like bra med kylling som med laks, og den kan varieres i det uendelige, så da kan man prøve seg frem, mikse og trikse så mye man vil.

Retten kan lages med masse grønnsaker og serveres som gryte, eller gjøres litt enklere og heller serveres som suppe. Mulighetene er mange, men smaken er uansett helt magisk.

Planen var egentlig å legge ut oppskriften her, men så fant jeg tilfeldigvis ut at jeg faktisk la ut nøyaktig samme oppskrift på bloggen allerede for to år siden, så da kan jeg jo like gjerne dele det innlegget 🙂

–> Klikk her og gå til oppskriften på “Nr. 19 à la Pappahjerte”

/ Itadakimasu!

* Følg Mathjerte på Facebook *

Det er vel like greit å bare kalle en spade for en spade: Jeg har lagt på meg. Ganske mye. Så nå starter kampen mot krympende bukser!

For jeg hadde egentlig tenkt til å ta det ganske piano i år, men for en ukes tid siden fikk jeg en skikkelig “reality check”. Det kom da jeg så et promoklipp fra den kommende sesongen av Bloggerne. For der så jeg et klipp av meg selv fra i sommer. Solbrun, trent og glisende.

For problemet var at han kisen på skjermen ligner veldig lite på han fyren i speilet. Og da jeg senere på dagen hoppet opp på baderomsvekta, lyste det horrible tallet mot meg.

Jeg har rett og slett lagt på meg 7 kilo siden i sommer! What. Da. Fudgecake?!

Jeg burde vel kanskje skjønt det da en etter en av buksene krympet i skapet. Brått gikk tankene tilbake høsten, med stress, jobbing og mat. Joggeturene som ble nedprioritert og erstattet med en liten godbit for ekstra energi. Og nå har det altså kommet til det kritiske punktet der buksa som i fjor var litt for stor, har blitt litt for liten.

Da er det på høy tid å stikke fingern i jorda og derfor har jeg bestemt meg for at nå må noe gjøres. Jeg sjekket kalenderen og ved en herlig tilfeldighet er det nøyaktig tre måneder til vi reiser til Spania. 12 uker til avreise!

12 uker er ikke så altfor lenge. Lenge nok til å gjøre en forskjell, lenge nok til å prøve noe nytt, men ikke for lenge til at det går på dunken. Og det var da det slo meg: 12 uker er jo helt perfekt! Det gir meg akkurat nok tid til å piske kroppen i form til sommeren, det er lenge nok til at nye rutiner for resten av året kan jobbes på plass, men ikke så lenge at jeg ikke ser målet i distansen. Så derfor: Spania, Peter, 12 uker – Here we go!

#high5

Og planen er enkel, for klok av skade skal jeg ikke hive meg over noe overambisiøst. Mange av dere vil kanskje huske “Sofagrisprosjektet”, mitt treningsprosjekt fra i fjor som var dømt til å gå på dunken 😉

Jeg har egentlig bare tenkt til å fokusere på TO nøkkelord: Kosthold og hjemmetrening. Kosthold sier seg selv, det blir mindre snop og mindre mengder mat (jeg spiser som en hest). Og hva gjelder trening har jeg altså tenkt til å prøve meg på hjemmetrening! Jeg har vel aldri hatt stor tro på det før, men nå har jeg fått tak i en bok jeg har ståltrua på!

Paolos treningsbibel inneholder korte, eksplosive økter på 15 minutter, og det skal bli min bibel de neste 12 ukene. Jeg innser nemlig at jeg ikke har tid til å henge ut på et treningssenter flere timer i uka, men et lite kvarter fire ganger i uka, det skal jeg få til. For som Paolo skriver:

-” Hvis du ikke har en time å bruke på å ta vare på kroppen din i løpet av en uke, lurer jeg på hvordan du prioriterer”

Kloke ord, Paolo. Kloke ord.

I tillegg til dette blir det to joggeturer per uke, og i kombinasjon med et skjerpet kosthold, håper jeg dette holder for å gi kroppen et sårt etterlengtet løft før ferien i Spania. Og bare så det er sagt: Dette er ikke noe slankekur eller hysterisk fokus på å slanke seg til sommerkroppen. Jeg kommer til å spise vanlig, bare kutte ned på sukker og tullball, og holde meg til treningsopplegget. Så får vi se.

Jeg ønsker ikke å bidra til kroppspresset der ute, bare skrive om mitt eget opplegg et par ganger i uka, for å holde dere oppdatert og kanskje få med noen på lasset. For dette skal være enkelt og hyggelig, ikke noe kjipt naziopplegg. Jeg gidder ikke å stå opp kl. 05.00 for å jogge eller leve på tunfisk, jeg ønsker bare å gi meg selv en liten boost før sommeren og få litt mer rumleplass i buksene 😉

Hvis du også sliter med bukser som krymper, er du hjertelig velkommen til å henge deg på. Jeg kommer til å legge ut bilder/videoer av øvelser i blant, samt oppskrifter på god mat som ikke nødvendigvis er kjempeusunn. Allerede i kveld kommer første oppskrift på en improvisert asiatisk gryte som som smaker helt magisk og funker like bra med laks som med kylling, og den anbefales varmt å sjekke ut.

Men nå må jeg løpe, 15 minutter med intens trening venter og i dag skal det trenes overkropp og kjerne 🙂

Here we go – første hjemmetrening unnagjort!

Så håper jeg dette er noe dere kan tenke dere å følge med på, for nå er det slutt på moroa. Nei, vent, det er nå det begynner. Æsj, stryk det, jeg skal ikke begynne med sånne cheezy sitater, for det er det første tegnet på at man er i ferd med å miste bakkekontakten. Og der er jeg ikke nå, jeg så bare et halvt år gammelt bilde av meg selv og ingenting kunne inspirert meg mer 😉

/ Go go gorilla!

* Følg Krympendebuksehjerte på Facebook *