Kantarell – skogens gull. Skogbunnens gullkledde dronning. Det er ikke til å stikke under en stol at kantarell er noe av det aller gjeveste man kan finne i de norske skoger, kanskje med unntak av nedgravd ransutbytte, en tam bjørn eller Lars Monsen.

Men etter at jeg flyttet til Vestfold for et par år siden har jeg av en eller annen grunn ikke kommet meg noe særlig ut på jakt. Jeg har rett og slett ikke hatt trua på Larvik som godt jaktterreng. Men siden mitt beste kantarellsted til nå ligger i nærheten av hytta, ca. 25 mil unna, og det har klødd noe veldig i soppfingeren i det siste (æsj), tok jeg et lite rådslagningsmøte med lillesnupp i dag tidlig.

Solen skinner, været er på topp, soppsesongen er her og skogen ligger ikke mer enn to halvhjertede steinkast unna. Dessuten har jeg pappaperm. La gå, vi prøver. Kanskje er det gull å finne?

Ååå soppi soppi sopp – hvor eeeer du?

Men hvor begynner man? Hvor går man? Hva leter man etter? Jeg prøver bevisst å ikke lese meg opp så altfor mye på kantarellens vandringer, for jeg synes alltid at jo mer man vet, dess mindre oppnår man. Også er det noe helt eget med å skyte gullfuglen mens man vaser rundt i blinde 😉

På med bæresele, oppi med seg, smoothie i sekken, gode sko på tottelotten – her skal det jaktes!

Ikke kantarell, men sopp i hvert fall. Det er et godt tegn 😉

Og her kommer et stalltips: Støvler. Det innså jeg etter ganske nøyaktig 5 minutter. Høst = ruskevær = våt skogbunn = ikke spesielt joggesko-vennlig. Nå vet jeg det 😉 #våtesokkær

Men kanskje var det skjebnens måte å geleide meg ut fra de våte sumper opp til litt barere skog? Kanskje var det en slags spirituell inngripen for å vise vei, for ikke lenge etter at jeg hadde staket ut ny kurs…

BLÆM!

JADDA!! 🙂 (P.S. Det ække størrelsen det kommer an på)

We´ve struck gold!

Og derfra og ut var det bare en eneste stor triumfferd. Vi løp rundt som sporhunder og fant sopp både her og der. Først sleit jeg litt med å se forskjell på soppen, men så innså jeg fort: Har du først sett en kantarell, så vet du. Den gylne, deilige lille soppetoppen skiller seg fra alt annet og plutselig står den ut på skogbunnen som en gullfugl i en dueflokk.

En liten time senere var vi tilbake på kjøkkenet med en pen liten samling sopp. Alle fikk de lide samme skjebne: Rense, steke, løk, fløte, soya, pepper, brødskive ? farvel. Faaaaantastisk! Og til helgen er det pluttens tur, for nå har pappa fått sopp på tann og jeg gir meg ikke før hele skogen er tom for i år 😉

Men hvor vi var? Nei, det får ingen vite 😉

Nå snakker vi! 🙂 (Okei da, størrelsen teller)

Vel vel vel, ser man det. Urmannen som vet å forsørge familien sin det!

Takk for at du leverte varene, du deilige skog. Vi sees igjen snart. Veldig snart.

/ Hysj hysj, ingen kantareller her 😉

* Følg Sopphjerte på Facebook *

Skulle bare rydde litt i gamle barneklær i dag. Det var ikke så lett som jeg først trodde…

For det føles som i går at jeg sto i butikken og lurte på om størrelse 68 ble litt vakent eller om det var greit å ha noe å vokse inn i. Hun er jo liten, men man må jo tenke på sesongen også. Ikke noe poeng å kjøpe kortermet som passer først i desember. Jeg trodde du kom til å vokse sakte og rolig, men du er som en perfekt temperert bolledeig med doble mengder gjær.

Og vipps så satt man her. Midt på gulvet, omringet av store stabler med klær. Klær som ikke lenger passer.

Hælledussen, husker du denne bamsegenseren?

Blomsterbukser og piratskjorter, for broren din er ikke noe særlig bedre. Etter en lang periode med litt hvilepause i leddene har plutselig alle langbuksene hans blitt til kortbukser, og livvidden eser som hos en gjest i et bryllup. Og nå har det tårnet seg opp med små kleskolonier både her og der, på tide å ta et røsk.

Men det er noe sørgmodig over å brette ned gamle klær. I hvert fall når man er to, for enten det er mamma eller pappa, én av oss har alltid en historie vi knytter til plagget.

– “Ååååh, husker du denne filtjakka? Det var jo den han hadde på seg det året vi feiret jul på Kolbotn og dro på lekeplassen 1. Juledag.”

– “Ja, og hva med denne søte bamsegenseren da? Herregud, er den så liten! Han var jo så utrolig søt i den.”

– “Oh looord, bamsedressen, husker du den? Det var jo den plutten hadde på seg på vei hjem fra sykehuset!”

– “Også denne søte lille kjolen da. Brukte hun den egentlig? Hihi, ja det var jo på hytta i sommer det. Tnåååh”

– “Også denne pysjen da! Den hadde jeg helt glemt! Åh, jeg blir helt kvalm jeg..”

En sekk med gamle følelser, klar for avreise.

Så strømmer minnene på og man blir sittende med en litt ambivalent bi-smak i munnen. Det er kanskje bare gamle klær, men det som om følelsene sitter fast i fibrene. Det er jo fantastisk at barna vokser opp og bli større, og det er utrolig deilig å få ryddet unna gamle filler som tar opp plass, men likevel… kan de ikke ta det bare bittelitt rolig da?

Trenger vi å ha så forferdelig dårlig tid med å bli voksne? Det er ikke noe morsomt å bli voksen uansett. Ingen som lirer av seg hjertesmeltende gullkorn eller spiser blåbæryoghurt med hele ansiktet.

Jeg sier ikke at dere ikke skal vokse opp altså, jeg sier bare…

Ta det litt piano.

No time to chill.

/ Glad og trist av gammel pysj

* Følg Ryddehjerte på Facebook *

Hver dag, litt tøffere. Ikke helt der, men stadig modigere.

Det er så fantastisk, så rart og så skremmende å se hvor fort ting fyker av sted. Var det ikke i går jeg hadde deg i armene og så på deg med uforstående øyne?

Du kan ikke ha veid mer enn en pakke salami og jeg kjente deg ikke. Du var bare en klump med trolldeig som sov, gråt og spiste. Nå ser du på meg med lure blikk før du stabber usikkert i vei langs bordet med et smil så stort og stolt at det kunne dekket to hoder. Du har din egen humor, dine preferanser. Du får meg til å smile, får meg til å le. Du peker på vannet når du er tørst og dytter vekk maten når pappa ikke forstår. Du elsker å leke med storebror og dra hunden i halen. Du er i ferd med å bli deg selv.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Du er snart et år, lille du. Ett år! Det er jo ikke lenge, det er bare én runde med jul, påske, vannmelon og solkrem, høststøvler, bursdag og jul igjen. Men for deg er det hele livet. Og tenk så mye som har skjedd! Det ser jeg først nå, for det er så vanskelig å se fremover i tid med en liten en. Man tralter bare rundt i nå-tidens gleder og bekymringer, klarer ikke å skimte morgendagen. Men så ser man tilbake..

Helt underbevisst er det fortsatt en del av meg som tror jeg må holde hodet ditt oppe fordi nakken din er myk som gelé. Når jeg legger deg ned tenker jeg i blant at du blir liggende der. I hvert fall et sekund eller to. Men det gjør du jo ikke. Aldri. For du har dårlig tid, du. Bare noen uker igjen til bursdagen og da skal du gå på egne ben. Det er ikke sånn at jeg presser deg til det, du presser deg selv.

Du som i går var bare en komisk liten kladd med bollekinn, nå gjør du kvantesprang! Du reiser deg på usikre bein og holder deg til bordkanten mens du smiler. Hver dag, litt tøffere. Ikke helt der, men stadig modigere. Nysgjerrig på livet, du vil opp og frem – nå! Og det er så fantastisk å se.

Om du går til denne bursdagen eller den neste er det samme for meg, bare jeg får se det herlige lille smilet ditt hver eneste dag 🙂

/ Go go girl power 🙂

* Følg Ferskenhjerte på Facebook*

Det er høst – hjemmekosens høytid, og det må selvfølgelig nytes til fulle. Enda er høsten så vidt i gang, men det er absolutt ingen grunn til å vente med kosen, så i kveld har vi laget en av høstens store slagere: Ovnsbakte epler med krem!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Dette er det perfekte tilbehøret til en tv-kveld i sofaen med ullpledd og hva som helst annet enn barne-tv på boksen. Før jeg fikk barn var jeg alltid veldig selektiv på hva jeg så på tv, men i disse dager tar jeg alt som ikke inneholder Fantorangen, Dora eller andre syngende bamser. Før ville jeg kjempet med nebb og klør mot å se Jakten på Kjærligheten, men nå er jeg fornøyd bare jeg får ligge i fred en halvtimes tid og mumse bakte epler med krem.

Enkelt er det også! Nå er jo ikke dette en typisk oppskriftsblogg, men når man kan lage noe så digg og mumsete på 1-2-3, ja da er det verdt en rask gjennomgang.

Kortreiste, sjælplukka, norske høstepler – mums!

Men husk å ta ut kjernen 😉

Oppskriften er improvisert og kan vel egentlig inneholde hva som helst, så lenge du har epler. Her er hvordan vi lager dem:

Ovnsbakte epler à la Mumsehjerte

4 epler

En neve mandler

En neve rosiner

Kanel

Et par klatter smør

Fløte

Stevia

Vaniljepulver

Slik gjør du:

1. Sett ovnen på 180 grader.
2. Hul ut eplene med en sånn eplekjernefjerner. Har du ikke en sånn kan du gå på med kniv også. Profftips: Kjernen kommer ut som en lang kolbe. Kutt av en bit av bunnen og bruk den som propp i bunnen av eplet, så renner ikke alt fyllet ut igjen.
3. Sett de kjerneløse eplene i en ildfast form.
4. Hakk opp mandler, bland med rosin og et dryss kanel og hell blandingen ned i eplene. Fyll nesten helt til toppen.
5. Stapp en god klatt smør i toppen av hver eple, som et lokk over rosin/kanel/eple-blandingen.
6. Profftips: Hvis det er igjen litt av fyllet, gnikk litt smør langs topplokket av eplet og dryss deretter gjenværende blanding over eplene, slik at det setter seg fast litt ekstra fyll her og der. Ekstra mumsete 😉
7. Et lite kaneldryss nå, så er du i mål.
8. Inn i ovnen i 20-25 minutter.
9. Når eplene er ferdig skal de være bakt, men ikke overkokt og kollapset. Hvordan vet du at de er ferdig? Det vet du ikke, men ta det på øyemål. Skallet skal ha sprukket opp, men om du titter inn i ovnen og ser en stør grøt av kaos ? da har det gått for langt. Det skal så vidt piple ut litt saft fra gjennom skallet ? oh lord, da snakker vi epletid!
10. Pisk krem av kremfløte, et liiiite dryss vaniljepulver (ev. vaniljeessens) og et liiiite dryss stevia, typ en knivsegg.
11. Sett eple på tallerken, klask på krem, ta på joggebukse, deis ned i sofaen, skru på tv-en og nyt høsten 🙂

Ferdig preppet, klare for en tur i solarium 🙂

/ Værsågod 😉

* Følg Eplehjerte på Facebook *

Diva eller medmenneske – hvem er jeg egentlig?

Kom over testen “Hvilken norsk blogger er du?” på facebook i går og ble selvfølgelig umiddelbart nysgjerrig. Hvilken norsk blogger er jeg?

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Hadde ikke regnet med at jeg selv skulle dukke opp som et alternativ og riktignok, etter flere besvarte spørsmål og en dypere analyse kom testen frem til følgende:

Du er: Kristin Gjelsvik aka Styleconnection!

Du er ærlig, direkte og åpenhjertig. Du tør å si det du mener og stå for det du tror på. Du bryr deg om mote og sminke, men er ikke overfladisk. Du er opptatt av å kjempe for likestilling og for at alle kvinner skal føle seg komfortabel i egen kropp!

styleconnection.blogg.no

Haha! Nei dæven. Lite visste jeg at bak dette litt slitte, mannlige ytre, gjemmer det seg en brautende bergenser med sans for fashion og farger. Ja ja, helt greit det, Kristin er cool som katten, meeeen det fikk meg til å lure: Hvis hun tar testen… får hun opp meg da? I så fall vet jeg ikke hvem som blir mest overrasket 😉

Skulle likt å sett ansiktet hennes når dommen ble klar…

Du er: Pappahjerte!

Du er rufsete, myk og gubbete. Du snakker veldig (strek under veldig) mye om barna dine og fint lite annet. Du bryr deg mest om varme bad og bleiepriser. Du er opptatt av å kjempe for lovpålagt tacofredag og for at alle skal føle seg komfortabel i joggebukse.

/ Hvilken norsk blogger er du?

* Følg Kristinhjerte på Facebook *

Høstsesongen kan være en klesmessing utfordring, men å være godt skodd for høsten er heldigvis enkelt.

/ sponset innlegg

“Jeg tror vi er ved toppen” #badumtss

Jeg gruer meg alltid litt til høsten, men når den først kommer er den alltid så fin. Overraskende fin faktisk. Kanskje finere enn sommeren, for det er noe antiklimaks over den sommeren. Man går og forventer godt vær hele tiden og blir sur og grinete hvis det blir dårlig vær. Og er det først godt vær blir man alltid tvunget ut i badeshorts og sandaler, mens man kanskje heller ville ligget inne og mumset bamsemums.

Men om høsten er det motsatt! For om høsten setter man så utrolig pris på godt vær og hver eneste solstråle tas i mot med trampeklapp. Det er noe utrolig forfriskende over å gå morgenturer i gnistrende godt vær med et lite kuldedrag i luften og et skjerf om halsen. Når solen varmer i kinnene mens vinden flørter friskt med håret, da nytes naturen best. I tillegg går man kakaokoppens halvår i møte, og det er aldri feil. Ved i peisen, høstepleslang, kakao i koppen og et pledd i sofaen – hello høstmys!

Næmmen hei du, fremtidige eplekake 🙂

Men høst er høst tross alt og viser seg i blant fra sin kjipeste side, slik som når det blåser sidelengs og innland blir til innsjø. For selv om det er lunt og deilig nå er det ingen hemmelighet at milde sensommerdager fort blir til sure høstmorgener og kalde vinterdager. Da er det viktig å være godt skodd, spesielt for barna, for varme og vanntette overgangssko er viktig for små føtter som leker ute i all slags vær.

På høstdager med vekslende vær har vi funnet ut at det er helt knall med såkalte overgangssko, altså sko som passer perfekt for høsten og overgangen til vinter. Med en overgangssko får barnet en sko som både dekker høstens lekenhet og vinterens kravstorhet. Og det kan komme godt med, for er det én ting som er sikkert med høsten, så er det at man aldri vet hva slags vær man har i vente 😉

Eurosko har mange knallfine overgangssko for høsten, slik som denne fritidsskoen fra Ponny:

Ponny Sympatex fritidssko

Dette er en sporty fritidssko med Sympatex, en tynn og vanntett membran som holder aktive barneføtter tørre samtidig som de får puste. Skoen føles lett og stabil, samtidig som at den er varm og god. En perfekt sko for å ta små tasseladder fra sensommer til vinter 🙂

Kan også benyttes som eplefotballstøvler 😉

Stalltips: Husk å kjøpe med impregneringsspray og gi skoene en skikkelig dusj før barna tar dem i bruk, så holder skoene seg lenger og får de beste forutsetninger for å beskytte tottelottene fra fukt og kulde.

Aaaah, digg med en skikkelig dusj!

Og vipps var skoene ferdig impregnert og klare for fuktig gress og høstrabalder 🙂

Og bare sånn apropos: Har man kjempesmå tottelotter i familien som er i ferd med å lære seg å gå og gjerne skulle prøvd å vakle seg frem utendørs for aller første gang, så har Eurosko passende sko til dette også 🙂

Eurosko har selvfølgelig alt man trenger til frosne vinterføtter også, men akkurat nå er det høsten som står for tur, så enten du leter etter den perfekte overgangsskoen, varme thermostøvler eller skotøy til mor, far, søster eller bror:

–> Finn sko til hele familien hos Eurosko!

/ God høst!

Les mer på Eurosko.no

Noen ganger hører man ting som kan få ørene til å krympe…

Slik som da jeg satt på toget med pluttisen på vei til Oslo forrige helg. Ikke langt unna oss satt et godt voksent fire-spann, utvilsomt på vei til ferie utenlands. Estimert alder: 70-ish. Stemningen var på topp, latteren sto i taket og jaggu så jeg også et par snapsglass bli tømt underveis på ferden.

Og det var greit, alt var fint, flott og topp, men så plutselig hører jeg fra den ene tuppa, overraskende høyt, helt uten blygsel og med et klart hint av snaps i stemmen:

– “Jeg har shavet meg, dratt på strømper og tatt blodfortynnende, så her skal det nok bli fest ja!”

Det kan jo ha vært snakk om blodpropp og det kan jo ha vært beina som var blitt barbert, men en halvtimes tid der sleit jeg veldig med hudfargen i ansiktet.

Kjeven er fortsatt ute av ledd da.

/ God ferie 😉

* Følg Blodfortynnendehjerte på Facebook *

Damer er noen slue svin, men denne gangen har jeg avslørt deg, lille rev!

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Høsten har kommet til Larvik og i den anledning har vi fått levert halvannen favn ved for fyring og glede utover vinteren.

Og når man bor på landet har man selvfølgelig en vedkis som leverer ved rett fra traktoren, rett på gårdsplassen. Og plutselig står man der med en helsikes jobb foran seg.

For jeg vet ikke om du vet hvor mye halvannen favn med ved er? Det er dritmye. Ca. 60 sånne 60-literssekker man kjøper på bensinstasjon. Ganske nøyaktig så mye:

Vi har lenge visst av ved var på vei, vi bestilte den for flere måneder siden. Vi har ventet på godt vær og endelig fikk vi avtalt levering i går. Da hadde vi resten av helgen på oss til å jobbe, værmeldingene var perfekte, alt så bra ut.

Men så da… plutselig. Hupps, nei jøss, hvem er det som helt sånn tilfeldigvis har bestilt seg time hos frisøren midt på lørdags formiddag, mon tro? Sånn helt tilfeldigvis akkurat den dagen veden skulle bæres inn…!

Men “heldigvis” hadde frua tenkt på alt, slik at familien kunne ta barna de 3 timene… TRE timene (180 minuttene) det tok å få klipt seg. Jeg har vært hos frisøren før og jeg vet at det kan ta tid, på det meste opp mot en hel halvtime hvis jeg skulle være så uheldig å sovne i den shampostolen, men tre timer? Midt i den beste vedbæringstiden? Selv ikke jeg er så dum at jeg går på den der.

“Eneste ledige timen hun hadde på flere uker”, du liksom. Kjøss mæ.

Og det verste av alt vettu, kvinner er så sneaky at de har tenkt på alt. For hun må jo ha visst at jeg kom til å få snusen i dette, men hva hjelper det meg? Jeg kan jo ikke slå tilbake med samme mynt i morgen, for det er ingenting som er åpent på en søndag! Eller jo, Plantasjen, men ikke søtten om jeg løper hennes ærender der i tillegg. Det var sikkert en del av planen det også 😉

Men det er greit, jeg bærer inn veden jeg. Skal til og med stable alt på plass og få det så fint.

Bare vit at dette lukter hevnaksjon.

Hvem vet.. det kan jo være at bilen trenger bensin i morgen. Og at jeg må reise sånn akkurat når vi skal starte på middagen, og jeg må ha med noen poser til UFF, så det ikke blir plass til barna. Og etter noen minutter kanskje jeg hører noe på radio og må ringe hjem for å fortelle nyheten:

– “Hei, det er meg. Du, jeg hørte på radioen at det er sånn supertilbud på bensin nå, så jeg må bare kjøre til den bensinstasjonen og fylle der. Den ligger riktignok i Grimstad, men sånn kan det gå. Oj, hører deg visst litt dårlig her nå. Tunnel. Oj. Shit. Ha det!”

Men jeg skal ikke til noe Grimstad vettu. Jeg bare bare sitte på nærmeste bensinstasjon og spise grillpølser i tre timer før jeg kommer hjem og later som ingenting.

Så får vi se hvem som er idioten da!

… innser allerede nå at det er meg. Æsj, jeg kan ikke vinne.

Kvinner er som Magnus Carlsen, ligger alltid et par trekk foran.

/ Her skarre bæres!

* Følg Vedhjerte på Facebook *

Lurer du på hvordan tacofredag ser ut i de tusen hjem? Bli med da vel!

Shoppingtips

Julegavene som gir vann i munnen

Hver fredag er tacofredag og hver tacofredag går snapchaten min bananas med folk som sender meg snaps fra tacolaug over hele landet. Jeg er litt usikker på når det skjedde, men jeg tror kanskje jeg har blitt tacobevegelsens talsmann, og det er helt greit for meg, for taco er som alle vet selve essensen i livet.

Vann? Tamt. Luft? Oppskrytt. Tyngdekraften? Pøh. Hjulet? Kunne funnet på noe bedre sjæl. Taco? Aha, nå snakker vi!

Det er ikke bare artig å se hvordan Norges nasjonalrett fyller landet med glede og prikker inn helgeformen akkurat i tide til gullrekka, men også å se hvor forskjellig en tacofest kan se ut fra heim til heim. Kort fortalt: Så. Mye. Rart! Noen kjører tradisjonelt opplegg med hele kjernefamilien rundt et pent dekket bord, mens andre ligger på sofaen i bare undertøyet og kjører taco for én med magen som bord. Noen bruker fisk i lefsa, andre kjører vin i stooore glass. Ingen tacofester er like, men alle er like awesome 😉

Så da jeg forrige fredag oppfordret min herlig merkverdige skare med tacofrelste snappefølgere å sende meg bilder av deres tacofest, så kan man trygt si at responsen ikke lot vente på seg. Mobilen gikk både glovarm og tom for batteri lenge før Thomas og Harald 😉

Og nå som det jaggu meg har blitt tacofredag igjen, ønsker jeg å dele noen av høydepunktene fra sist fredag og ta dere med inn i de tusen stuer for å se hvordan folk der ute feirer tacofredag 😉

Ain´t no party like a tacoparty!

Tusen takk til alle som sendte bilder. Håper det gikk greit at jeg brukte det på bloggen, jeg sa jo at det kunne skje 😉

Hvis ikke, send klagemail til: [email protected]

/ Gooood tacofreddan!

* Følg Tacohjerte på Facebook *

Du vet du er småbarnsfattern når du blir supergiret over innovasjoner på bleiefronten 😉

/sponset innlegg

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Er det ikke herlig ironisk hvordan en mann kan gå fra å tenke at han aldri i livet skal skifte en bleie, til å bli han fyren som oppspilt klapper i hendene og sier “Uuuuh!” når det dukker opp en ny bleie på markedet? For det har skjedd nå!

Etter mange år uten noe nytt og revolusjonerende på bleiefronten, har Libero endelig tatt ansvar og lansert sin største bleieinnovasjon på over 20 år!

Libero Touch heter nyheten og vi har vært tidlig på´n for å prøve. Libero lover at bleien skal være supermyk, behagelig, holde høy kvalitet og ha en skreddersydd passform. Vi får se da.. Kjør test!

Bleien har blitt testet og utviklet over flere år ved Liberos innovasjonssenter i Gøteborg, og resultatet er en bleie som tar bleiekomfort til nye høyder. Bleien er utviklet i et helt nytt materiale som er mykt som bomull. og det første man legger merke til er hvor utrolig myk bleien er. Den føles betydelig mykere enn noen bleie jeg noensinne har kjent på og hadde de laget en jakke eller dyne av dette stoffet hadde jeg stått først i køen 😉

Det andre man legger merke til er passformen. Libero Touch er utviklet i tett dialog med småbarnsforeldre og skreddersydd for perfekt passform. Jeg klarte faktisk å kjøpe bleien i feil størrelse, men selv om den er en størrelse for liten sitter den fortsatt som støpt. Jeg liker spesielt hvordan den ikke føles trang verken rundt midjen, hofta eller beina. Libero tuller visst ikke når de sier at de har jobbet med skreddersydd passform 🙂

Bleien kommer dessuten med en smart fuktighetsindikator som viser når det er på tide å skifte bleie. Smart!

Når den gule linjen lyser opp er det på tide å skifte.

Resultatet? Vi er knallfornøyd!

Libero Touch er en knallfin, supermyk og skreddersydd bleie som absolutt må prøves! Og som en bonus, hvis barnet plutselig skulle vokse seg ut av bleiestørrelsen og man blir sittende igjen med et par bleier til overs, er den så myk og god at den alltids kan brukes som noe annet. For eksempel pute.

Hopp i tidsmaskinen – Bleier før vs nå!

Libero har laget bleier i over 50 år, og i anledning lanseringen av nye Libero Touch, har de laget en veldig artig nettside som viser hvordan ting forandrer seg med tiden. Legg inn ditt eget og babyens navn og fødselsår, så får du en morsom sammenligning av hvordan ting så ut før vs nå. Selv er jeg fra 1981 og man kan vel trygt si at det er en del som har endret seg siden da 😉

–> Prøv tidsmaskinen nå!

/ Nå skarre skiftes!

Les mer om Libero Touch