Så var det Louise Bugnet som var først ute i år! Jeg oppdaget henne plutselig i kontorhagen i går. Regnvåt og pjuskete, stakkar, men hun takler faktisk vått vær bedre enn de fleste lyse roser. Og hun var fullt utsprunget, så hun hadde garantert åpnet seg allerede mandag.
Louise ble innkjøpt som Louis, det var hard debatt om kjønnsidentiteten for noen år sia. Nå er det fastslått at hun er jente, oppkalt etter en av foredlerens døtre, så vidt jeg husker. Hun har taklet både kjønnsskiftet og de siste par beinharde vintrene med glans og er ei rose man bare må bli glad i .
Hun er blitt ei storvokst rose hos meg. Over 150 cm høy, relativt smal og opprett, men tett og frodig likevel. Jeg har tenkt å prøve å stiklingsformere damen for å se om hun da holder seg lavere og mer kompakt. Bladverket er mørkegrønt og læraktig, penere enn på andre rugosahybrider etter min smak. Hun blomstrer nokså kontinuerlig, ikke det helt overveldende floret, men det kommer seg med alderen på rosa, ser det ut til.
Jeg har tatt med et bilde til av Louise, et som viser henne mer slik hun pleier framstå. Lekker, ikke sant? Til overmål dufter hun deilig også.