Alle plantene lever. Og de har fått farge, kommer med nye skudd og blader og i det hele tatt.
Dagens innsats i drivhuset. Sådd en del:
Til kjøkkenhagen; mat eller samplanting:
Sist jul hadde lefsedealeren vår bytta ut osten med PRIM!!! De var ikke gode - det smakte nærmest som om bakverket var smurt med bare smør.......
Det var på tide å gjøre noe. Så - i dag har jeg vært på et privat lite lefsekurs hos mannfolkets tante.
Oppskriften var overlevert på forhånd, så deigen lagde jeg i går - den skal hvile i kjøleskap ei natt.
Jeg kjevlet og hun stekte.
Hun lærte meg at det er lurt å kjevle i to omganger; kjevle halv-veis og la hvile litt. Da blir det enklere når emnene skal kjevles helt ut og stekes. Jeg fikk tips om teknikk når man kjevler, ble forklart og vist når lefsene var passe tykke, og lærte hvordan jeg får lefsene tynne nok uten å lage hull i deigen.
Og - jeg fikk kjenne på hvordan deigen kjennes når den er "passe" fast til å være grei å jobbe med. Bedre å få rådgivning og kjenne på det under veiledning enn å bruke prøve-og-feile-metoden på egen hånd.
Resultatet: 20 velsmakende myke og helt perfekte lefser med hjem. Nammenam!
Det er viktig å ta vare på mat-tradisjoner. Syns nå jeg, da. Så jeg håper noen av mine har interesse nok til å ville lære å lage lefser etterhvert. Ellers ender det med at tradisjonsmaten forsvinner og vi sitter igjen med ultraprosesserte fabrikk-bakverk med ei e-stoff-liste lengre enn armen min og veldig mye mindre smak enn det vi får når vi lager "på gammelmåten".
Jeg har sendt tilbakemelding til Spanne og anbefalt dem å pakke litt plast rundt røttene ved seinere forsendelser, og fått svar fra dem at de skal endre på rutinene. Så det var jo bra!
Fire-fem sekker har blitt brukt allerede, til stiklinger, ompottinger og prikling. Siste priklejobb måtte jeg ta en ny sekk. Jord fra denne sekken ble brukt til å prikle flere sorter stauder, og til å potte opp et par brett med stiklinger som trengte større potter.
Et par dager etter så det sånn her ut i alle pottene. Jorda var mer eller mindre dekket av mugg. Og i den kassen jeg tømmer sekkene i og som jeg forsyner meg fra når jeg bruker av jorda var hele overflaten dekket av dette hvite stoffet.
De fleste av de nypriklede takket for seg. Et brett med prikleplanter var satt i jord fra en annen sekk, av disse har alle som en greid seg. Men de som ble satt i denne mugne jorda har vært utsatt for massedød.
Resten av jorda ble tømt i kompostbingen. Og de siste par dagene har vært brukt på ompotting av alle som hadde denne hvite muggen på seg.
Normalt skal vel ikke mugg være spesielt skadelig for plantene, mycelet i jorda skal såvidt jeg vet være NYTTIG! Så det må nesten være noe mer som var galt med den jordsekken, uten at jeg vet hva. Uansett, det ser heldigvis ut som det kun var denne sekken som var "dårlig", og ikke alle jord-sekkene jeg kjøpte.
Plantelisten:
Yuzawa pakker godt. Røttene var pakket i fuktig papir. Så var hele planten surret i fuktig avispapir, og utenpå der plast. Det har berget plantene gjennom fire uker i pakke. De var riktignok helt tørre ved ankomst, og de som hadde prøvd seg på å spire hadde tynne, slappe og bleke spirer. Men det ser ut som alle lever!
Nå er alle pottet opp, vannet godt og satt under plantelys i drivhuset. Så får vi håpe de kommer seg, og vil vokse og trives i Nord-Norge.
Jeg forstår så godt Jürgen Peters som for noen år siden meddelte meg i en e-post at han vurderte å slutte å sende planter til Norge på grunn av mye tap i fortollings-kø.
Så; altså. Plantene ble sendt fra Japan 30. januar, og ankom Norge 3. februar. Så starta moroa.
5. februar stod det på postens app at det manglet dokumenter og at mottaker ble kontaktet. Det ble jeg ikke, men dagen ettere stod det at pakken var under importbehandling. Så da tenkte jeg at de hadde greid å finne de dokumentene som er tapet på UTSIDEN av pakken. Har friskt i minne forrige gang jeg importerte, og hadde en større diskusjon på tlf med en av de ansatte der, som endte med at han tilslutt fant det......og måtte innrømme at feilen lå hos dem.....
Ei uke seinere kom det en konvolutt i postkassa, der det stod at de manglet sunnhets-sertifikatet og også ville ha fakturaen. Dette sender de med SNAIL-MAIL - som virkelig lever opp til navnet. Nuvel - jeg lastet opp de etterspurte dokumentene på toll-siden, og så på post-appen at de ble registrert der samme dag.
Så skjedde det ikke noe mer. Før jeg fikk en PURRING pr. e-post, der frigivelse fra mattilsynet ble etterlyst. De purrer altså på noe de ikke har bedt meg om i utgangspunktet. Det var også oppgitt en e-post-adresse jeg skulle sende dette til.
Jeg ringte mattilsynet, som hevdet at de hadde sendt dette fire dager tidligere, og at det blir gjort automatisk. Og de lovet å sjekke det opp. Hvilket de ikke gjorde.
Så jeg logget inn på mattilsynet, fant frigivelsesdokumentet, lagret det på egen maskin, og sendte det både til de adressen oppgitt i e-posten, og i et svar på e-posten jeg hadde fått. Tre dager seinere var det fremdeles ikke registrert mottatt. Så - da fant jeg ut at jeg skulle gjøre det på den måten som for meg høres mest riktig ut - jeg logget meg inn på post-toll-siden og lastet det opp der. Og nå kunne jeg se på post-appen at dokumentet ble registrert mottatt.
For sikkerhets skyld ringte jeg så til posten-toll for å sjekke om det var mer som manglet. De påstod at de hadde purret mat-tilsynet flere ganger for å få det frigivelsesdokumentet som var etterspurt. Når jeg sa at mattilsynet hevdet å ha sendt det svarte vedkommende at "da lyver mattilsynet til deg"! Hvorpå jeg svarte at hvem som lyver vet jeg ikke, men jeg er den som sitter her med begge beina i dritt og venter på planter som sannsynligvis dauer på grunn av seindrektighet i deres systemer. Det hjelper lite med sympati pr. tlf når ingenting annet fungerer.
Til tross for at alle dokumenter var på plass og i orden, lot de pakken ligge enda tre dager på lager før de sendte den videre.
Nå har det gått fire uker siden plantene ble sendt fra avsender, og i dag ser jeg på post-appen at den endelig er på vei hit. Og jeg forbereder meg mentalt på en haug med døde planter..........
Noe prematurt, denne spiringen. Hadde de stått under snø så kunne jeg spadd dem fram når det passet FOR MEG at de stakk blader opp av jorda.
Nuvel - de har spirt. Da må de også tas vare på. Etterhvert som jeg har funnet potter med spirer, har jeg tatt dem inn i den oppvarmede delen av drivhuset. De ivrigste har nå blitt såpass store at det var på tide med egne potter.
Siden dette er veldig små planter, ble de satt i pluggbrett, eller i yoghurtbegrene jeg har samlet på i vinter. Jorda er sekkejord (Gartnerjord) iblandet ganske mye grus og sand, litt kokosfiber, og litt langtidsgjødsel.
De som er priklet nå er Aethionema iberidium, Centaura drabifolia ssp drabifolia og Saussurea quercifolia.
Det er forsåvidt en grei nok jobb, men etthundreogfemti potter er ganske mange, og man er temmelig lei når man er ferdig. Det er likevel en jobb jeg gjerne gjør hvis det innebærer at jeg slipper å KJØPE det samme antall potter når prikletiden starter for alvor.
Jeg tørker dem ikke, de stables opp på kjøkkenbenken og får stå der til de har luft-tørket. Det er grenser for hvor mye arbeid man skal legge i det.
Alle har fått dreneringshuller i bunnen nå. Jeg har kjøpt meg en billig loddebolt på Biltema til det bruk. Da tar det bare noen få sekunder å lage fire hull i hvert beger. God lufting er viktig, den plast-gassen tviler jeg på er spesielt helsebringende å puste inn.
Da er det bare å få frøene i jord og vente på spiring. Sommerblomster og grønnsaker vel og merke. Noen av staudepottene har spirt allerede. Og noen urter som har lang utviklingstid er sådd tidligere, og er prikleklare nå.
Turen gikk til et lite vann i Dividalen, ikke så langt å kjøre med scooter fra bilparkeringen. To snescootere med slede fraktet både folk og utstyr dit vi skulle.
Teltet er vinterisolert og har ovn. I tillegg tykt isopor-gulv som gjør det varmt og godt på beina innendørs. Gode feltsenger og varme soveposer gjorde det enkelt å sove godt på tur.
