Mine antikke påskeliljer

Jeg har omsider fått lagt inn bilder fra det nye kameret på macen, behandla dem en lille smule i Photoshop og tatt ned størrelsen til albumbruk. Mange bilder gikk rett i søpla - mye å venne seg til, mye å lære!
Her viser jeg fram noen av de gamle påskeliljene som bodde i sunnmørshagen lenge før vi kom dit. De er litt spesielle med de grønne stripene på ytre kronblad og den tettfylte trompeten som sprekker opp med alderen så blomsten ser bustete ut. Det varierer en del hvor mye de sprekker opp og hvor mye grønt det er på blomsten. Noen er bustete helt fra starten av.

Veldig glad for innspill på hva slags påskeliljer dette er!

Det ligger noen flere bilder fra påskehagen i albumet Våren 09.

Musører

Lørdag så jeg den første grønne bjørka her, og i dag er hele dalbunnen slørete lysegrønn. Det er uvanlig tidlig, tror bare jeg har opplevd grønne bjørker i april en to-tre ganger på alle de åra vi har bodd her. Vakkert med de ulike nyansene av grønt og gyllent, og dessuten det offisielle startskuddet for roseklipping.

Og det har jeg gjort. Starta. Faktisk er jeg bortimot to tredjedels ferdig med klippen, nå står bare de sarteste og seineste sortene igjen. Jeg liker at roseskudda har begynt å utvikle seg litt før jeg klipper, musører eller ei. Så nå har armene mine vært i krigen igjen, mens musikeren på hjemmebesøk fikk traktere rive og grasklipper i stedet for piano og slagverk.

Herlig vær hele helga for en gangs skyld, og styrtregn i formiddag mens jeg var på jobb. Meget passende!
I ettermiddag planleggingsmøte for årets innsats i prestegardshagen, da var det såpass opphold at vi fikk en tur ut for å studere terrenget. Her skal plantes roser, må vite. Duftende, historiske roser. Mange! Trodde ikke i høst at vi kom så langt i år, så vi har ikke bestilt noe. Men nå blir det! Hvis vi altså får tak i de sortene vi vil ha.Vi skal også plante gamle stauder vi har samla inn på bygda i et digert staudebed. Mye jobb og mye moro!
Fjorårets plantinger står fint. Aurikkelkanten har såvidt starta blomstringa, og det er flotte knopper på påskeliljene i teppebedet.

Så ankom en tust julerosespirer før helga, 18 potensielle Helleborus i eventyrblanding står nå i hver sine potter i skyggen. Fiberduk på når nattefrosten truer. Spennende, tusen takk Inger Karin!

Sol ute, jobb inne

Steike ergerlig å måtte gå på jobb om dagen.
Kanskje jeg skulle omskolert meg til skilærer, de har vel fri nå?
Omlag 30 år for seint til et slikt yrkesvalg, bare.

I stedet legger jeg ut et nytt sitat fra veslegullet som runda 2 år og 8 mnd her om dagen, gjenfortalt av barnets mor:

Hun står i stua med kosekua si, pappa er på verandaen. Plutselig kaster hun tøykua ut på pappa, men bommer, og kua forsvinner utfor kanten.
- Se, hun hoppet i døden! sier møfrøet alvorlig.

Har vært i krig

Jeg ser i alle fall slik ut! Armene mine er fulle av røde risp i uregelmessig siksakmønster etter gårsdagens nærkamp med Hansaland og Frühlingsduft. Det var nemlig tid for å ruske vekk stauderester og ugras i det store kontorbedet, og det var så varmt i sola at t-skjorte var eneste fornuftige påkledning. Det fikk armene svi for, bokstavelig talt. Og jeg så naturligvis ikke hvor ille det var før etterpå.
Jaja, godt jeg ikke skal iføre meg ballkjole med det første.

I alla fulla fall er første gjennomrusking av kontorbedet gjennomført, og det uten at jeg har tråkka ned så verst mange spirende tulipaner. Nå kan jeg betrakte krokusen der uten sjenerende mye rusk og rask i synsfeltet. Dessuten fikk jeg med hjelp av husbonden rakt to plenlapper der oppe, så nå er den halvoffentlige delen av Ringebuhagen nesten ship shape. Gjenstår stripa bak kontoret, men der ligger det skitne snøskavler enda. Hjemme har jeg ikke begynt, men der jukseraker vi med grasklipper, det får være bra nok.

Bortsett fra de oppskrapte armene var det en deilig dag, det er så herlig å endelig sette i gang ute! Smilte ned mot graset, jorda, krokusen og spirene, smilet ble bare avbrutt under angrep fra de nevnte buskene.
Like fint hagevær lørdag, men dagen gikk med til å feire svigermors 90-årsdag. Denslags må jo markeres, hagevær eller ikke!

Yrkesutsikter

Tidlig, tidlig morgen hos datter mi en dag i påskeferien.
Veslejenta har sovet mest oppå dyna og ligger i senga hos mor si og varmer seg.
Veldig, veldig våken, prater i vei:
- Mamma, når jeg blir stor, da skal jeg kjøre stor skogsmaskin. En sånn som knekker trær!
- Og du, mamma, du skal kjøre gaffeltruck!

Hvor tar de det fra?

Påskeslutt

Hjemme igjen etter en deilig påskeferie. På et eller annet forunderlig vis rekker jeg aldri mer enn halvparten av det jeg har planlagt. Det er gjerne så mye annet som bare plutselig skjer eller bare må gjøres! F. eks. hadde jeg aldeles glømt den store vedhaugen som måtte kløyves og stables. Riktignok med elektrisk vedkløyver, men det er ingen enmannsjobb likevel. Etter den sjauen var vi så slitne at høgeøkta forsvant i det blå til fordel for badstu og påfølgende hvitvin i naustveggen. (Ikke noe dårlig bytte, forsåvidt!) En annen dag var flyndregarna atskillig fullere av krabber, tang og rusk enn av flyndre, så rensking av garn tok sine timer. (Husbondens tradisjonelle flyndre i baier ga en viss kompensasjon for den jobben, mmm!) Flere båtturer ble det også, og hyggelig besøk.

Men jeg er da ferdig med første runde i beda, og grasbakken er så måtelig fri for pinner og rusk. Skulle bare ha gjort det og det og det i tillegg! Flytta noen liljegrupper vekk fra rosebeda, f. eks. Neste gang vi kommer er det muligens for seint, de kommer som et uvær nå. Akkurat det var litt ergerlig å reise fra. Hadde sjansen 2. dags formiddag, men da var det påskas våteste vær omtrent, og litt for klinete til at det var fristende å grave. Kan nok hende de må stå feilplassert en sesong til. Fikk ikke klipt rosene heller, men det kan jeg ta neste gang.

Rart så fort våren utvikler seg på ei ukes tid. Måtte gå myserunder flere ganger daglig for å følge med! Krokusbakken min var fortsatt fin i palmehelga, nå er det over for i år. Da vi kom fredag blomstra bare de tidligste påskeliljene, de i Maximakrattet, men etter noen dager bare kom stadig flere sorter, også de gamle bustete og de hvite Mount Hood som jeg er så glad i. De danske ville lerkesporene blomstrer plutselig blåfiolett i kirsebærlunden i fredelig sameksistens med den høyst stedegne hvitveisen. De hvite chionodoxaene under Namdalsrosa blomstrer og har tydeligvis sådd seg kraftig også. Det må de hjertens gjerne! Sjømannshjertene fra Asker i høst dukker opp, hurra! Ruteliljene skyter seg opp med ryggen først, og nå står de allerede blygt bøyd med store knopper. En kunne bli lyrisk av mindre!

På hjemturen i går kveld var bjørkene plutselig grønne, og veiskråningene hadde hvitveistepper på. Ingen framtredende hjemlengsel, nei, skulle gjerne blitt ei uke til!

Ja, og så kameraet: Det svarer til forventningene og mere til. Mange flere muligheter enn på det gamle! Formedelst fint vær har jeg ikke studert så mange av dem. Det kommer tider etter disse, regner jeg med! Jeg har knipsa en del likevel, men ikke lasta ned noe enda. Legger nok ut noe her så småningom, enten det ser slik eller sånn ut.

Oss har gjort kva gjerast skulle

Nesten. Ikke ysta ost og kinna smør, og ikke tatt inn den fortsatt fastfrosne lysslynga. Men det får greie seg, når bare arbeidsdagen er over er vi klar for sunnmørspåske.
Har skrevet ut bruksanvisning til Coolpixen (192 sider), satt i perm, men ikke lest noe i den (flink pike!). Derimot er den pakka ned sammen med kamera, stativ, stikketøy, ferielektyre av det mer (men kanskje ikke så veldig) skjønnlitterære slaget og et og anna klesplagget. Deretter kveldsjobben: føt bilag, sørga for utbetalinger og skjemavelde for mannfolkets reklamestudio. Vi har høvla huset til sånn noenlunde brukbart nivå, smurt niste, tømt søpla.

Gleder meg til å plukke påskeliljer i egen hage, teste kamera, gå turer, grave og pusle i hagen, fråtse i alskens sjømat, sladre med naboen, fundere ut roseplasseringer, få besøk av gode venner, nyte en hvithvin i naustveggen. Frykter ikke dårlig vær en gang, da kan vi jo sitte inne og lese bruksanvisninger!

Hermed avsluttes (tror jeg) vinterens hippeføljetong. Dagens kapittel presenterer Blushing Bride. Bruden er fra Hadeco, kjøpt på Mega 2007. Den gangen hadde hun særdeles dårlig rotsystem og en dvergstilk på 10 cm med noen pjuskete blomster. Hun ble potta om og vokste fint, nå har hun prestert en tvillingknopp med åtte digre blomster på en flat, brei stengel. Jeg var for seint ute igjen, så på bildet er bare de par-tre siste. Men nå skulle det være dagslysfoto, hadde jeg bestemt meg for. Så her er hun, meget rødmende. Skulle tro hun var en av Gunnar Reiss-Andersens gammeldagse piker:

De gammeldagse piker
de hadde ikke ben
de hadde bare kjoleskjørt
og elsket bare en

God påske folkens, nå skal jeg fotografere vårblomster med Coopixen, om det bare blir oppholdsvær og noenlunde stille!

Og jula varer helt til påske

Eller kanskje enda lenger?

Ute smelter ledningen til lysslynga sakte fram under den oppstamma trådsypressen. Muligvis er det håp om at jeg får berga inn lysslynge og ledning før vi reiser på påskeferie.

Og inne er det fremdeles rødt og hvitt i alle karmer, skikkelig julestemning! Hadde tenkt å avslutte hippepresentasjonene før påske, men det skal holde hardt. Me fær sjå, det er ikke sikkert det er noe vits i å vise fram de navnløse, sjøl om et par av dem er skikkelig flotte. Kanskje jeg skal drive dem litt tidlig neste sesong så de passer som julegaver? Ikke veldig mange i omgangskretsen som bryr seg om plantenavn, i særdeleshet ikke hippenavn. På bildet ses Red Lion, v/siste gjenlevende blomst, kanskje den mest typiske røde julehippen.

I går var det imidlertid noe ganske annet som forårsaket den største julestemningen:

Fotografen hadde henta kamerautstyret vårt. Så der satt vi da, ved hvert vårt bord, han med sin digre kasse med Nikon D3X og ymse objektiver, jeg med en mindre eske og Nikon Coolpix P90. Febrilsk gransking, gjentatte Næh, se!! fra begge. Lading av batterier, montering av reimer og stash. Stillheten senka seg i heimen mens vi leste bruksanvisninger og utforska funksjoner. De første bildene, av mobiltelefon, av emballasje, av løperen på bordet.

Det ser uhyre lovende ut, for å si det mildt. Han hadde kjøpt med veske, stativ (gorilla pod) og to minnebrikker til meg. Eneste minus så langt er at den utførlige bruksanvisningen ligger på CD og må printes ut, og at det ikke står noen printer i heimen. Litt snyt i går bare å ha hurtigutgaven. Men om to dager er det påskefri!

Oransje?

Denne storblomstra hippen ble kjøpt under navnet Souvereign høsten 2007. På Rimi, ikke nødvendigvis stedet med høyest grad av korrekt navnegjengivelse. Så fåglarna vet om det er en egen sort eller om det er mer velkjente Orange Souvereign. Tror helst det siste, men i lista mi holder jeg meg til kjøpenavnet.

Den kom igjen med to kraftige blomsterstengler i år, og den er definitivt mer oransje enn de andre røde jeg har. Det er særlig tydelig når den står i vinduet og lyset skinner gjennom, som her. Egentlig er det en farge jeg ikke er speselt begeistra for, liksom helt utafor fargeskalaen min. Men den er jo fin lell!