Vilma for alltid av Gudrun Skretting. Nydelig feelgood.

 Jeg så nettopp Tre menn for Vilma på kino, og kastet meg over tredje bok i serien; Vilma for alltid, da jeg kom hjem.  For en fornøyelig film, og for en fornøyelig bok. Vilma for alltid inneholder en del nye elementer, og følelsesmessig hadde den mer å by på. Les mer under bildet: 

Kong Durek og faraoens forbannelse av Anonym

 Kong Durek og faraoens forbannelse ble lansert med mystikk, brask og bram med to anmeldelser i våre største anmeldelser sist uke. Både Sindre Hovdenakk (VG) og Cathrine Krøger (Dagbladet) ga hver sin firer. Det er ikke så verst, så strenge som de kan være. Begge mener imidlertid at forfatteren kunne smurt mer på, vært litt slemmere. Aftenposten har også anmeldt, men bak betalingsmur. Overskriften og ingressen sa likevel sitt.  De har sikkert rett når de mener at det som har skjedd i kongehuset det siste halvåret, kan ingen satireforfatter overgå.  Eller kan de? Ikke vet jeg, men at boka var fornøyelig, det er i alle fall sikkert. Nettavisen var heller ikke helt fornøyd, og synes mer kunne vært avslørt. Kanskje det. Ingen store hemmeligheter finnes i denne boka, det er i alle fall helt sikkert.

Syv armer av Atle Nielsen. Skikkelig røverhistorie fra vakre Italia.

De som følger og kjenner meg vet at jeg elsker bøker med handling fra Italia. Derfor føk den nye kriminalromanen av Atle Nielsen forbi alle de andre uleste bøkene som venter tålmodig i ulest-stablene mine. I tillegg kokte varmen her i Trondheim, og hva var vel mer perfekt enn en spennende og lettlest krim i sola, enn denne. Følelsen av å være i Italia og ikke her hjemme lot seg enkelt forene med varmen i maidagene og denne fornøyelige boka fra Roma , Napoli og en liten by i Sør-Italia. Vi er så heldige å få være med på en reise gjennom vakre og historisk spennende byer. Jeg hadde ingen problemer med å forflytte med dit gjennom lesingen av Syv armer.