Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck

Åh, som jeg har brukt tid på å komme meg gjennom denne boka. I går leste jeg den ferdig. Jeg tror det er en fordel å lese den nogenlunde sammenhengende, ikke som meg med leseøkter med mange dagers mellomrom. Det er også en fordel å lese den når man er motivert og konsentrert. Det er nok derfor jeg har lest den såpass stykkevis og delt over tid- det er en krevende bok å lese, ikke en bok for trøtte hoder på sengekanten eller ukonsentrerte perioder forøvrig. I går bestemte jeg meg bare for å lese den ferdig.

Mektig og massiv krønike fra Gabi Gleichmann: Udødelighetens elixir

Jeg vet sanneligen ikke hva jeg skal si, hva jeg skal skrive, hvor jeg skal starte, når det gjelder denne storslagne romanen Udødelighetens elixir.

For det første er det en roman jeg har brukt ganske lang tid på. Jeg leste først halve boka (ca 350 sider) , så tok jeg en pause. Leste andre ting. Leste nå og da. Pause. Leste resten. Husk, det er flere hundre år med europeisk historie man skal gjennom her, og det tar man ikke i et jafs sånn uten videre.